«Anstreng dere kraftig»

«Kjemp [anstreng dere kraftig, NW], for å komme inn gjennom den trange dør! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.» — LUKAS 13: 24.

1. Hva ønsker de fleste mennesker?

HVIS du spør seks år gamle Robert om hvorfor han liker å gå i Rikets sal, så svarer han: «Der lærer jeg om Jehova og paradiset, hvor jeg kan få bo veldig, veldig lenge sammen med de snille dyrene.» Den tre år gamle fetteren hans, Dustin, skjønner når foreldrene hans begynner å gjøre seg klar til å gå på møte, og da roper han: «Jeg vil være med til Rikets sal!» Det Robert forteller om, og det Dustin lærer å fortelle om, er noe som appellerer til de aller fleste, nemlig liv — evig liv. Folk vil gjerne bli «frelst». Men hvordan kan de bli det? Ved bare å gå på religiøse møter?

2. a) Hvorfor kan ingen gjøre seg fortjent til å bli frelst? b) Hvordan viser Jesu ord i Lukas 13: 24 hva som kreves for å bli frelst?

² En kan ikke gjøre seg fortjent til å bli frelst ved å gå på møter eller på annen måte. Frelsen er gratis, den er en gave fra Gud. Men Jehova Gud krever likevel at vi gjør oss bestrebelser for å få del i hans gave, evig liv. (Romerne 6: 23) Hva er det vi må gjøre? Vi må blant annet anstrenge oss kraftig i hans tjeneste. Motivet for dette må være sann verdsettelse. Guds Sønn, Jesus Kristus, fikk en gang dette spørsmålet: «Herre, er det få som blir frelst?» Jesu svar omfattet ikke bare ham som stilte dette spørsmålet, men også alle andre som er interessert i å bli frelst, deriblant oss. Jesus svarte: «Kjemp [anstreng dere kraftig, NW] for å komme inn gjennom den trange dør! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.» — Lukas 13: 23, 24.

3. a) Hvorfor var denne mannens spørsmål uvanlig? b) Hvorfor angår Jesu svar også oss?

³ Den ikke navngitte mannen stilte et uvanlig spørsmål. Han spurte: «Er det få som blir frelst?», ikke: «Kommer jeg til å være blant de få som blir frelst?» eller: «Hvordan kan jeg bli frelst?» Kanskje stilte han dette spekulative spørsmålet på bakgrunn av den jødiske filosofi som gikk ut på at det bare er et begrenset antall mennesker som viser seg verdige til å bli frelst.a Hva som enn lå bak spørsmålet, gjorde Jesus straks det hele om fra teori til praksis. Han fikk mannen til å tenke over hva han selv måtte gjøre for å bli frelst. Men det er ikke alt. Ettersom Jesu oppfordring «anstreng dere kraftig» står i flertall, bør den også få oss til å tenke alvorlig over den måten vi utfører vår tilbedelse på.

4. Hva må vi gjøre for å oppnå evig liv?

⁴ Det er derfor ikke fullt så lett å oppnå evig liv som folk kanskje tror. Jesus holdt fram hardt arbeid og stadige anstrengelser som veien «inn gjennom den trange dør». Drivkraften bak slike utrettelige anstrengelser er en sterk tro, en tro som er bygd på lydighet mot Kristi lære. Skal vi bli frelst, må vi følgelig gjøre mer enn bare å ’høre hans ord’; vi må fortsette å ’gjøre etter dem’. — Lukas 6: 46—49; Jakob 1: 22—25.

Du må ’kjempe’ nå

5. a) Hva ligger det i Jesu ord «anstreng dere kraftig»? b) Hvordan bør disse ordene få deg til å betrakte den hellige tjeneste?

⁵ Hva betyr så uttrykket «anstreng dere kraftig»? Det uttrykket som er brukt i den greske grunnteksten, er agonízesthe, som er avledet av et ord (agón) som betyr «kampplass». Dette greske verbet kan også bety å delta i idrettskonkurranser. Se for deg et stadion i oldtiden og forestill deg en idrettsmann som anstrenger seg kraftig og setter inn alle krefter for å vinne seiersprisen. Dette greske verbet understreker følgelig Jesu formaning om å gjøre seg helhjertete anstrengelser. Halvhjertete anstrengelser er rett og slett ikke godt nok. — Lukas 10: 27; jevnfør 1. Korinter 9: 26, 27.

6. Hvorfor må vi anstrenge oss kraftig nå?

⁶ Når og hvor lenge må vi ’kjempe for å komme inn gjennom den trange dør’? Se nærmere på Jesu ord i Lukas 13: 24 og legg merke til hvordan han stiller det nåtidige, «anstreng dere kraftig», opp mot det framtidige, «skal forsøke». Det er derfor nå tiden er inne til å kjempe. De som ikke skulle få slippe igjennom, ville tydeligvis forsøke å komme inn på et tidspunkt som bare passet dem selv. Men da er det for sent; da er døren lukket og låst. Jesus sier videre i Lukas 13: 25 at når husbonden først har lukket døren, skal folk begynne å banke på og si: «Herre, lukk opp for oss!» Men «da skal han svare: ’Jeg vet ikke hvor dere er fra’». For en sørgelig skjebne som venter dem som ikke gjør tilbedelsen av Jehova til det viktigste i sitt liv nå! — Matteus 6: 33.

7. Hvordan fremgår det av Filipperne 3: 12—14 at vi må anstrenge oss hele tiden, og hvorfor må vi gjøre det?

⁷ Vår kamp pågår hele tiden. Det er ingen av oss som har kommet helt gjennom «den trange dør». Paulus var klar over dette. Han måtte anstrenge seg dag etter dag i sitt løp for livet. Han skrev: «Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. Brødre, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet og den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.» — Filipperne 3: 12—14.

8. a) Hva er det som hindrer de «mange» i å oppnå evig liv? b) Hvilken advarsel utgjør dette for oss?

⁸ Hvem er de «mange», og hvorfor klarer de ikke å komme inn? De «mange» tilsvarer kristenheten, og særlig dens prester. De foregir å ha et nært forhold til Jesus og å være en del av hans familie ved å hevde at de har ’spist og drukket sammen med ham’. Men ettersom de ønsker å bli frelst på sine egne betingelser, ikke på Guds betingelser, nekter Jesus å kjennes ved dem i det hele tatt. Han kaller dem «dere som gjør urett». (Lukas 13: 26, 27) De som ikke får slippe inn gjennom den trange dør som fører til evig liv, kan til og med omfatte slike som har begynt å ta det med ro i sin hellige tjeneste for Jehova og nå har en slapp holdning til den sanne tilbedelse. Deres nidkjærhet for Rikets interesser er blitt lunken. (Åpenbaringen 3: 15, 16) De kan riktignok ennå ’ha gudsfrykt i det ytre’ — ved at de utfører en symbolsk felttjeneste og av og til kommer på møtene — men de viser ikke at de har den slags tro som er den virkelige drivkraft bak ren tilbedelse. (Jevnfør 2. Timoteus 3: 5.) De innser ikke at det ikke er nok bare å «forsøke» å komme inn gjennom «den trange dør». Vi må kjempe for å komme igjennom.

Hvorfor vi må gjennom en ’trang dør’

9. Hvorfor må vi anstrenge oss kraftig for å komme inn gjennom den trange dør?

⁹ Den trange dør til frelse står åpen for alle. Men de «mange» har ikke lyst til å kjempe for å komme inn. Hva er noe av det det innebærer å anstrenge seg kraftig for å komme inn gjennom denne trange døren? Jo, først må en tilegne seg nøyaktig kunnskap om Bibelens sannheter og bli kjent med Jehova Gud og Jesus Kristus. (Johannes 17: 3, NW) Dette vil blant annet si å forkaste de verdslige religioners tradisjoner og skikker, også de kristenheten har. Det krever at en gjør Guds vilje, slik Jesus gjorde da han var på jorden. (1. Peter 2: 21) Når en er blitt en innviet, døpt kristen, må en også unngå verdens materialisme, umoral og urenhet. (1. Johannes 2: 15—17; Efeserne 5: 3—5) Dette er noe en må legge av og erstatte med slike egenskaper som Kristus har. — Kolosserne 3: 9, 10, 12.

10. Hvilken forbindelse er det mellom selvkontroll og våre muligheter til å oppnå evig liv?

¹⁰ De «få» vet hvor viktig det er å vise nidkjærhet i tjenesten og å legge åndens frukter for dagen, deriblant selvkontroll. (Galaterne 5: 23, NW) Med hjelp fra Jehovas hellige ånd kjemper de for å få kontroll over sin egen kropp og lede den mot målet, evig liv. — 1. Korinter 9: 24—27.

Hva betyr Jesu ord for deg?

11. a) På hvilke områder i livet trenger noen kanskje å anstrenge seg kraftig, og hvorfor? b) Hvilken virksomhet bør alle anstrenge seg kraftig i?

¹¹ Enten vi nylig er blitt døpt eller har samarbeidet med Jehovas organisasjon i flere tiår, kan vi ikke begynne å ta det med ro i våre bestrebelser for å behage ham. Som det så klart fremgår av Jesu ord, må vi være helhjertet i vår hengivenhet for Jehova og være villig til å gå inn gjennom den trange dør uansett hva det måtte koste oss. Her drøfter Jesus riktignok ikke bare de forbedringer vi kan gjøre i vår tjeneste for Gud. Men enkelte trenger like fullt å forbedre sin oppførsel eller å kvitte seg med dårlige vaner, slik at de ’ikke i noe gir mennesker en grunn til å bli støtt bort’. (2. Korinter 6: 1—4) Andre trenger å legge opp et godt program for personlig studium, så deres «kjærlighet [kan] bli rikere og rikere på nøyaktig kunnskap og fullstendig innsikt». (Filipperne 1: 9—11, NW) Andre igjen må gjøre seg større anstrengelser for å komme regelmessig på menighetens møter, deriblant menighetsbokstudiet, og delta i dem. (Hebreerne 10: 23—25) Og noe vi alle bør gjøre, er å se på vår egen felttjeneste og finne ut om vi virkelig anstrenger oss kraftig for å gjøre ’vår gjerning som evangelist’. — 2. Timoteus 4: 5.

12. Hvilke spørsmål kan vi stille oss selv for å finne ut hvor kraftig vi anstrenger oss i åndelig henseende?

¹² Det er mange som gjør fremskritt når det gjelder å anstrenge seg kraftig for å behage Jehova, for stadig flere er blitt kvalifisert til å tjene som hjelpepioner, alminnelig pioner eller ved Betel. Men hva med deg? Hvis du er en forkynner av Riket, kan du da være hjelpepioner flere ganger om året eller kanskje bli alminnelig pioner? Hvis du allerede er hjelpepioner, streber du da etter å bli alminnelig pioner? Hvis ikke, hvorfor ikke da tenke på å gjøre det? På denne måten kan du bli velsignet med å få et enda nærere forhold til Jehova Gud og Jesus Kristus. — Salme 25: 14.

Kan du anstrenge deg for å bli pioner?

13. a) Hvilke to viktige faktorer kommer inn i bildet hvis du ønsker å bli pioner? b) Hvilke forandringer må du kanskje gjøre for å kunne bli pioner?

¹³ Hvis du har mulighet til å være alminnelig pioner, men ikke er det, kan du da ’kjempe’ for å gjøre de nødvendige forandringer? I denne forbindelse er det to ting som er viktig. For det første må du ha et ønske om å bli pioner. For det andre må forholdene ligge til rette. Hvis du mangler et slikt ønske, må du be Jehova om å få det. Snakk med pionerer. Øk din tjeneste som menighetsforkynner. Vær hjelpepioner så ofte som mulig. Og hvis forholdene ikke ligger til rette for at du kan ta opp denne tjenesten nå, bør du finne ut om det ikke går an å gjøre visse forandringer. En hustru som arbeider utenfor hjemmet, behøver kanskje ikke å gjøre det. En som er kommet opp i pensjonsalderen, behøver kanskje ikke å fortsette å arbeide. En høy levestandard, dyre ferier, de nyeste bilene og så videre er ikke livsnødvendigheter. — Lukas 12: 15; 1. Johannes 2: 15—17.

14. a) Hvorfor var et ektepar ikke tilfreds med å fortsette å være bare menighetsforkynnere? b) Hvilket mål holder de fram for barna sine?

¹⁴ En far til tre sønner, hvorav to ennå ikke var kommet i tenårene, begynte som pioner for seks år siden. Hvorfor gjorde han det? «Jeg ønsket å gjøre mer,» sier han. «Hvis jeg kunne være alminnelig pioner, men ikke var det, så levde jeg ikke i samsvar med min innvielse.» Hans kone begynte også som alminnelig pioner. Hvorfor? «Jeg hadde vært hjelpepioner regelmessig i fire år, og til slutt fant jeg ut at det var blitt lett,» forteller hun. «Jeg ville gjerne ha en større andel i dette arbeidet — det er jo noe som aldri vil bli gjentatt. Dessuten ønsket jeg å sette et godt eksempel for guttene våre.» Begge ektefellene lærte sannheten å kjenne etter å ha gått på universitetet. «Foreldrene våre krevde at vi skulle studere i fire år,» sier faren. Hvilke mål vil de så at sønnene deres skal sette seg? «Jeg lar guttene mine få vite at vi gjerne vil de skal være pionerer og være i det minste fire år på Betel.»

15. a) Av hvilke grunner har noen anstrengt seg for å bli alminnelig pioner? b) Av hvilken grunn vil du gjerne være opptatt i heltidstjenesten?

¹⁵ Her er noen grunner som andre har hatt for å begynne som alminnelig pioner:

«Jeg kom ikke videre åndelig sett, og det plaget meg.» (Robert H.)

«Jeg var aldri tilfreds som menighetsforkynner.» (Rhea H.)

«Pionertjenesten gir mitt liv innhold og mening.» (Hans K.)

«Jeg ønsket å tjene Jehova fullt ut, og pionertjenesten var den måten jeg kunne gjøre det på.» (Charanjit K.)

«Jeg ville angre på det hvis jeg ikke brukte mine krefter og min ungdom i dette store arbeidet.» (Gregory T.)

«Jehova velsigner bare anstrengelser. Jeg måtte gi ham noe han kunne velsigne.» (Graceann T.)

«Pionertjenesten hjelper meg til å gi uttrykk for mine følelser overfor Jehova.» (Marco P.)

«Mitt verdslige heltidsarbeid gav meg ikke den lykke som jeg så blant pionerene.» (Nancy P.)

Hvilke grunner kan du føre opp på denne listen?

Gjør du alt du kan?

16. Er pionerene de eneste som anstrenger seg kraftig? Forklar.

¹⁶ Mange Jehovas vitner har oppriktig og under bønn gransket sin situasjon og funnet ut at de gjør alt de kan under sine nåværende omstendigheter. Du er kanskje en av dem. Hvis du er det, så fatt mot. Jehova og hans Sønn bryr seg om dere og verdsetter virkelig deres helhjertete tjeneste. (Jevnfør Lukas 21: 1—4.) I enkelte land er det for eksempel så ugunstige politiske eller økonomiske forhold at brødrene må arbeide ni timer om dagen, fem eller seks dager i uken, bare for å skaffe det nødvendige til livets opphold. I et land hvor myndighetene har nedlagt forbud mot Jehovas vitners virksomhet, er pionerene som regel pensjonister, ungdommer som har nattarbeid, og småbarnsmødre som staten har fritatt for å utføre verdslig arbeid. Det må legges til at antall pionerer faktisk øker i slike land.

17. Hvordan viser tilfellet med Epafroditus at Jehova ikke bedømmer våre anstrengelser bare på grunnlag av hvor mye arbeid vi klarer å utføre i hans tjeneste?

¹⁷ Likevel sier du kanskje: «Jeg skulle ønske jeg var sterkere. Hvis jeg bare var ung igjen!» Men ikke mist motet. Våre anstrengelser blir ikke strengt bedømt etter hvor mye arbeid vi gjør i Guds hellige tjeneste. Husker du Epafroditus? Det han klarte å gjøre i «Herrens arbeid» da han var syk, kunne sikkert ikke måle seg med den energiske virksomhet han utførte når han var frisk. Likevel roste Paulus ham for hans anstrengelser. Ja, som Paulus viste, bør vi ’fortsette å sette pris på den slags menn og kvinner’. — Filipperne 2: 25—30, NW.

18. a) Hvordan kan de som har begrensede muligheter, støtte heltidstjenesten i menigheten? b) Hva kan du gjøre for å fremme pionerånden i din menighet?

¹⁸ Det er imidlertid noe du kan gjøre for å fremme heltidstjenesten i menigheten. Hva er det? Jo, du kan anstrenge deg kraftig for å legge pionerånd for dagen. Det kan være at det ikke lar seg gjøre for deg å være pioner nå på grunn av familieforpliktelser. Men kan du gjøre det mulig for andre i familien — din kone, barna, broren eller søsteren din — å være pioner? De som har dårlig helse eller har andre handikap, kan vise ekte interesse for dem som klarer å være pioner, og samarbeide med dem i felttjenesten når det er mulig. (Jevnfør 1. Korinter 12: 19—26.) På denne måten kan alle i menigheten anstrenge seg for å støtte opp om heltidstjenesten. Dette gir resultater som kan være svært oppmuntrende for alle.

19. Hva bør vi være fast besluttet på å gjøre?

¹⁹ Hva innebærer det for deg at du må anstrenge deg kraftig? Innebærer det å gjøre fremskritt med tanke på dåpen? Å overvinne en dårlig vane? Å styrke ditt forhold til Jehova på en eller annen måte? Kan det innebære å begynne som hjelpepioner eller som alminnelig pioner eller å begynne på Betel? Uansett hva det krever at du må gjøre for å gå framover åndelig sett, så er det de kraftige anstrengelsene vel verdt nå. La oss derfor alle fortsette kampen for å komme inn gjennom den trange dør som fører til evig liv!

[Fotnote]

Punkter vi bør tenke over

◻ Hva mente Jesus da han gav dette rådet: «Anstreng dere kraftig»?

◻ Når og hvordan angår Jesu ord deg?

◻ Hvorfor klarer ikke de «mange» å komme inn gjennom den trange dør?

◻ Hvordan kan de som har begrensede muligheter, anstrenge seg?

◻ Hvor lenge må vi kjempe for å komme inn gjennom den trange dør?