Verdien av sang i den sanne tilbedelse

KAN du forestille deg en verden uten sang? At du aldri mer skal høre barns glade sang eller nattergalens klare triller? At du ikke mer skal høre skjærenes smittende skratting eller spurvenes muntre kvitring? Heldigvis kommer det aldri til å skje. Men en slik betraktning fremhever en av de mange gaver Gud har gitt menneskene: sangens gave.

Jehova er en sangens Gud

Hvorfor bringer sang oss glede? En av grunnene er at Jehova gleder seg over lovsanger som hans skapninger synger. Kan du se for deg alle englene som ropte av fryd da de så Jehovas storslåtte skaperverk på jorden? Eller kan du forestille deg at du står betatt blant gjeterne den høstnatten Jesus ble født som menneske, og fascinert hører en skare av engler som synger: «Ære være Gud i det høyeste»? — Lukas 2: 13, 14; Job 38: 7.

En måte som Jehova har vist at han er en sangens Gud på, var ved å gjøre sang til en del av den sanne tilbedelse i Israel. Senere åpenbarte han igjen hvilken nær forbindelse det er mellom sang og den sanne tilbedelse, i den åpenbaringen som ble gitt apostelen Johannes. I en profetisk scene synger et veldig kor — som består av 144 000 stykker — en praktfull, ny sang foran Guds trone. — Åpenbaringen 14: 3.

Sang i førkristen tid

Guds høyhet og hans ærefryktinngytende handlinger har også inspirert hans jordiske tjenere til å synge. Tenk deg hvor gripende det var for israelittene å synge like etter at de mirakuløst var blitt utfridd av slaveriet i Egypt! Moses og de andre israelittene var rørt da de sang seierssangen, som handlet om det Jehova hadde gjort med farao og hans hær. — 2. Mosebok 15: 1—21.

Senere i Israels historie kom den viktige dagen da paktkisten under kong Davids ledelse skulle settes i det teltet som spesielt var blitt reist for den. Det var en stor historisk begivenhet. Ikke bare fremragende sang, men også gripende orkesterakkompagnement gjorde dagen til en enda større dag. — 1. Krønikebok 16: 4—36.

David var glad i musikk og flink til å spille på harpe og ivrig etter å fremme musikk og sang i den sanne tilbedelse. I Salme 33: 1, 3 hører vi hans glødende oppfordring til Jehovas tilbedere til å synge høyt for Gud av hele sitt hjerte: «Rop av fryd for [Jehova], dere rettferdige! . . . spill vakkert og rop av glede!»

Sang i den kristne tid

Også i den første kristne tid spilte sang en fremtredende rolle i den sanne tilbedelse. Jesus og hans apostler sang sammen etter aftensmåltidet like før Jesus døde. (Markus 14: 26) Paulus og Silas sang høyt så alle kunne høre det, mens de satt i fengsel. (Apostlenes gjerninger 16: 25) Apostelen Paulus var i likhet med David begeistret for bruken av sang. Mer enn én gang oppfordret han sine medtroende til å synge lovsanger for Jehova. — Efeserne 5: 18, 19; Kolosserne 3: 16.

I den kristne tilbedelse i vår tid inntar sang en like fremtredende plass. I 1905 ble boken Hymns of the Millennial Dawn utgitt. Tittelbladet omtalte de 333 sangene som «Et utvalg av salmer og hymner og åndelige sanger som skal hjelpe Guds folk til å synge og lage melodier i sine hjerter for Herren». I Norge brukte man Daggry-Sange, som var en forkortet utgave av den engelske sangboken.

I 1928 kom det så en revidert sangbok på engelsk med 337 sanger. Den het «Songs of Praise to Jehovah». (Den forkortede utgaven på norsk het «Lovsanger til Jehova».) I forordet stod det: «Sangene vil bli funnet å være i harmoni med de guddommelige sannheter som tiden nu er inne til å forstå.» Men etter hvert som årene gikk og sannhetens lys økte, ble det klart at noen av disse sangene var påvirket av tenkning som var overført fra falsk religion. Dessuten ble det behov for Rikets sanger som oppmuntret til forkynnelse av det gode budskap, for den offentlige kunngjøring kom mer i forgrunnen. — Matteus 24: 14; Hebreerne 13: 15, NW.

I 1944 kom Kingdom Service Songbook med 62 sanger som fem år senere var oversatt til norsk i Sangbok for Rikets forkynnere. Omkring 20 år senere, i 1966, ble det frigitt en ny sangbok på engelsk, som i 1971 kom ut på norsk med tittelen «Syng og akkompagner dere selv med musikk i deres hjerter». Den inneholdt 119 Rikets sanger som dekket enhver side ved kristen livsførsel og tilbedelse, deriblant det å forkynne for andre og lovprise Jehova Gud og Kristus Jesus.

I de etterfølgende årene fortsatte sannhetens lys å vokse. (Ordspråkene 4: 18) Det ble behov for enda en sangbok. I 1984 ble det derfor frigitt en ny, som i 1986 ble utgitt på norsk med tittelen «Syng lovsanger for Jehova». Den har 225 Rikets sanger. Alle tekstene og melodiene er komponert av innviede tjenere for Jehova fra alle deler av verden.

Bruk de teokratiske sangene fullt ut

Illustrasjonen helt bakerst i den siste sangboken ansporer oss til å bruke de teokratiske sangene fullt ut på de kristne møtene. Det er tydelig at de opplærte tempelsangerne på illustrasjonen, hever sin røst og synger for Gud av hele sitt hjerte. — 1. Krønikebok 25: 7.

Vi kan likeledes synge på kristne møter. Vi kan åpne munnen og synge av hele vårt hjerte. Men det er ikke alle av oss som gjør det. Kanskje stolthet får oss til å gå glipp av den glede det er å synge for Jehova uten forlegenhet, uansett hva slags stemme vi har. Eller det kan være at vi er for opptatt av hva slags inntrykk vi gjør på dem som står i nærheten av oss. Moses hadde et lignende problem, som ikke gjaldt det å synge, men det å snakke. Det Jehova sa til ham, kan være til hjelp for oss hvis vi har en tendens til å la være å synge fordi vi ikke er så flinke. Jehova spurte Moses: «Hvem er det som har gitt mennesket munn? . . . Er det ikke jeg, [Jehova]?» (2. Mosebok 4: 11) Jehova vil naturligvis med glede høre på oss, uansett hva slags evne han har gitt oss til å synge hans lovsanger høyt.

Tenk også på Paulus og Silas, som sang høyt mens de satt i fengsel. De var ikke flaue, enda de verken hadde akkompagnement eller sangbok. Se for deg situasjonen: «Ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet til dem.» (Apostlenes gjerninger 16: 25) Var det fordi Paulus eller Silas hadde god sangstemme? Ikke nødvendigvis. Det de var mest opptatt av, var å synge høyt og fra hjertet! Hva er det vi er mest opptatt av når vi synger lovsanger?

Vi kan alle forbedre oss

Komponisten Davids råd er passende her: «Spill vakkert [så godt dere kan, NW] og rop av glede.» (Salme 33: 3) Det er det Jehova venter av alle sine tjenere — at vi gjør ’så godt vi kan’ — verken mer eller mindre. Hvis vi gjør det, kan vi regne med at Jehova velsigner våre anstrengelser, og til vår glede — og kanskje til vår overraskelse — vil vi sannsynligvis bli flinkere.a

Her er noen praktiske forslag som kan hjelpe deg til å bli flinkere til å synge: Prøv å lytte ofte til de nye Rikets melodier. Bruk innspilte kassetter eller plater hvis det er mulig. Noen synes det hjelper å synge sangene hjemme eller i små selskaper sammen med medkristne, og det er dessuten noe som gir glede. På menighetsmøtene er det viktig at musikken blir spilt såpass høyt at alle som synger, hører den. Det gjør det lettere å følge melodien og får dem som synger, til å føle seg sikrere. Den som opplyser hvilken sang som skal synges, bør ikke bare nevne nummeret, men også sangens tema og kanskje si noe om hvor passende den er.

Dere foreldre, oppmuntrer dere barna deres til å synge Rikets sanger med begeistring og fra hjertet? Familier som har oppmuntret barna sine til å synge fra hjertet og med forståelse, har mange ganger oppdaget at slike sanger er en fin hjelp til åndelig vekst.

Fordelene er mange

Det er mange fordeler ved å synge høyt og av hele sitt hjerte. Vi blir personlig mer engasjert i den offentlige tilbedelse. De som står i nærheten av oss, blir oppmuntret til å synge høyere når de hører at vi ikke er flaue når vi synger. Hele menigheten har også gagn av det, for økt lydstyrke smitter.

Når vi synger kraftig, er det dessuten et godt vitnesbyrd for dem som er på møtene våre for første gang. Det at vi synger fint, gjør inntrykk på naboer og dem som går forbi Rikets sal, akkurat som sangene til Paulus og Silas utvilsomt gjorde inntrykk på de andre fangene som hørte dem. Det har til og med ført til at noen har fått lyst til å vite mer om sannheten.

Og det som er aller viktigst, er at når vi synger bedre, bringer vi større ære til Jehova, Opphavsmannen til sang og musikk, ham som framfor alle andre fortjener å bli lovprist med sang.

[Fotnote]