Musikkens plass i moderne tilbedelse

EVNEN til å synge er en gave fra Gud, og ved å bruke den kan vi glede oss selv og vår Skaper. Gjennom sang kan vi uttrykke våre følelser, både sorg og glede. Og hva mer er, vi kan uttrykke vår kjærlighet til Jehova og lovprise ham som er sangens Opphav.

De fleste av omtrent 300 henvisninger til musikk i Bibelen har med tilbedelsen av Jehova å gjøre. Sang knyttes også til glede — ikke bare hos dem som synger, men også hos Jehova. Salmisten skrev: «La dem spille for ham . . . For Jehova finner behag i sitt folk.» — Salme 149: 3, 4.

Men hvor viktig er sang i moderne tilbedelse? Hvordan kan Jehovas folk behage ham ved å synge? Hvilken plass bør musikk ha i den sanne tilbedelse? En undersøkelse av musikkens historie kan hjelpe oss til å finne svarene på disse spørsmålene.

Musikkens historiske plass i tilbedelsen

Første gang musikk blir nevnt i Bibelen, har det ingen direkte tilknytning til tilbedelsen av Jehova. I 1. Mosebok 4: 21 får Jubal æren for det som kan ha vært oppfinnelsen av de første musikkinstrumentene eller kanskje innføringen av et slags musikeryrke. Men musikken hadde sin plass i tilbedelsen av Jehova lenge før menneskene ble skapt. En rekke bibeloversettelser framstiller det slik at engler synger. Job 38: 7 forteller at englene ropte av glede og ’ropte ut sitt bifall’. Det finnes derfor bibelske grunner for å anta at Jehova ble tilbedt ved hjelp av sang lenge før menneskene dukket opp på arenaen.

Noen historikere har hevdet at hebraisk musikk bare bestod av melodier, uten ledsagende harmonier. Men det var mulig å spille flere toner samtidig på en harpe, et instrument som ofte blir nevnt i Bibelen. Harpespillerne må ha lagt merke til at det gikk an å frambringe harmonier ved å slå an flere strenger på instrumentet. I stedet for å være primitiv var musikken deres utvilsomt ganske avansert. Og hvis vi skal dømme etter poesien og prosaen i De hebraiske skrifter, kan vi trekke den konklusjon at israelittisk musikk var av høy kvalitet. Den hadde en langt mer opphøyd inspirasjonskilde enn musikken i omkringliggende nasjoner.

Organiseringen ved templet gjorde det mulig å lage komplekse arrangementer for den musikken som ble spilt og sunget i forbindelse med tilbedelsen av Jehova. (2. Krønikebok 29: 27, 28) Det fantes «dirigenter», «kyndige», menn «som lærte», og «overhoder for sangerne». (1. Krønikebok 15: 21; 25: 7, 8; Nehemja 12: 46) I en kommentar til deres høyt utviklede musikalske ferdigheter skrev historikeren Curt Sachs: «De korene og orkestrene som var knyttet til templet i Jerusalem, vitner om en høy standard med hensyn til utdannelse, ferdigheter og kunnskap innen musikk. . . . Selv om vi ikke vet hvordan denne musikken i fortiden lød, har vi rikelige vitnesbyrd om dens kraft, verdighet og overlegenhet.» (The Rise of Music in the Ancient World: East and West, 1943, sidene 48, 101, 102) Høysangen er et eksempel på den kreativitet og kvalitet som preger hebraiske komposisjoner. Den er en beretning som er formet som en sang, i likhet med librettoen, teksten, i en opera. Høysangen blir på hebraisk kalt «sangenes sang», det vil si den ypperste sang. Hos de gamle hebreere hadde sang sin naturlige plass i tilbedelsen. Ved å synge kunne de uttrykke sine følelser i lovprisningen av Jehova.

Sang blant de kristne i det første århundre

Musikk var også et fast innslag i tilbedelsen blant de første kristne. I tillegg til at de hadde de inspirerte salmene, ser det ut til at de komponerte nye melodier og tekster til bruk i tilbedelsen, noe som utgjør en presedens for at det komponeres kristne sanger i vår tid. (Efeserne 5: 19) Boken The History of Music av Waldo Selden Pratt sier: «Det var vanlig at de første kristne sang i forbindelse med offentlig og privat gudsdyrkelse. For døpte jøder var dette en fortsettelse av skikkene i synagogen . . . I tillegg til de hebraiske salmene . . . frambrakte den nye troen stadig nye hymner, til å begynne med tydeligvis i form av rapsodier.»a

Noe som framhever verdien av sang, er at Jesus og apostlene trolig sang hallel-salmene da Jesus innstiftet Herrens aftensmåltid. (Matteus 26: 26—30) Dette var lovprisningssanger til Jehova som var nedskrevet i Salmene, og som ble sunget i forbindelse med påskefeiringen. — Salmene 113 til 118.

Påvirkning fra falsk religion

I den såkalte mørke middelalderen ble religiøs musikk redusert til sørgmodig messing. Omkring år 200 e.v.t. sa Clemens Alexandrinus: «Vi trenger ett instrument: tilbedelsens fredelige ord, ikke harper eller trommer eller fløyter eller trompeter.» Det ble innført restriksjoner som begrenset kirkemusikken til vokalmusikk. Denne stilen ble kjent som gregoriansk sang. «Mindre enn 40 år etter grunnleggelsen av Konstantinopel forbød kirkemøtet i Laodikea (AD 367) både instrumenters og menigheters deltagelse i liturgien. Ortodoks musikk har vært rent vokal,» sier boken Our Musical Heritage. (Uthevet av oss.) Disse restriksjonene hadde ikke noe grunnlag i den tidlige kristendom.

I den mørke middelalderen var Bibelen en lukket bok for vanlige folk. Kristne som våget å eie eller lese en bibel, ble forfulgt og til og med drept. Derfor er det ikke så rart at skikken med å synge lovprisningssanger til Gud stort sett forsvant under denne mørke epoken. For når vanlige folk ikke hadde tilgang til Skriften, hvordan kunne de da vite at en tiendedel av hele Bibelen består av sang? Hvem skulle fortelle dem at Gud befalte sine tilbedere å ’synge en ny sang for Jehova, hans pris i de lojales menighet’? — Salme 149: 1.

Musikk får på nytt sin rette plass i tilbedelsen

Jehovas organisasjon har gjort mye for å føre musikk og sang tilbake til deres rette plass i tilbedelsen. For eksempel bestod innholdet i Zion’s Watch Tower for 1. februar 1896 utelukkende av sanger. Nummeret het «Zion’s Glad Songs of the Morning» (Sions glade morgensanger).

I 1938 ble det stort sett slutt på at man sang på menighetens møter. Men visdommen i å følge apostlenes eksempel og veiledning kom snart i forgrunnen igjen. Under områdestevnet i 1944 holdt F. W. Franz talen «Sang i tjenesten for Riket». Han viste til at Guds himmelske skapninger lovpriste Jehova med sang lenge før menneskene ble skapt, og han sa videre: «Det er på sin plass og til glede for Gud at hans jordiske tjenere stemmer i med bokstavelig sang.» Etter at han hadde redegjort for sangens rettmessige plass i tilbedelsen, frigav han Sangbok for Rikets forkynnere på engelsk for at den skulle brukes på de ukentlige tjenestemøtene.b Siden opplyste Budbringer (nå Vår tjeneste for Riket) for desember 1944 at også andre møter skulle innledes og avsluttes med sang. Det å synge ble igjen en del av tilbedelsen av Jehova.

’Vi synger i våre hjerter for Jehova’

Verdien av dyptfølt sang blir godt illustrert i tilfellet med våre brødre i Øst-Europa og Afrika som har opplevd årelang motstand og forfølgelse. Lothar Wagner tilbrakte sju år i enecelle. Hvordan holdt han ut? Han forteller: «I flere uker konsentrerte jeg meg om å komplettere mitt skattkammer av Rikets sanger. Når jeg ikke husket teksten helt nøyaktig, laget jeg ganske enkelt en strofe eller to. . . . For en overflod av oppmuntrende og oppbyggende tanker det finnes i våre Rikets sanger!» — 1974 Yearbook of Jehovah’s Witnesses, sidene 226—228.

I løpet av de fem årene Harold King satt i enecelle på grunn av sitt trofaste standpunkt, fant han trøst i å komponere og synge lovprisningssanger til Jehova. Flere av sangene hans blir nå brukt av Jehovas vitner i deres gudsdyrkelse. Gleden ved å synge kan holde oss oppe. Men vi skulle ikke behøve å oppleve forfølgelse før vi forstår verdien av å lovprise Gud med sang.

Alle Jehovas tjenere kan finne glede i å synge. Selv om vi kanskje har visse hemninger med hensyn til å uttrykke oss verbalt, kan vi fritt uttrykke våre følelser overfor Jehova i sang. Apostelen Paulus viste hvordan vi kan finne glede i å synge lovsanger, da han formante de kristne til å fortsette å ’tale til hverandre med salmer og lovsanger til Gud og åndelige sanger, og synge og akkompagnere seg selv med musikk i sine hjerter for Jehova’. (Efeserne 5: 19) Når vårt hjerte er fylt av åndelige ting, blir sang et kraftfullt uttrykksmiddel. Nøkkelen til å synge bedre er derfor å ha den rette holdning.

Når vi har et godt forhold til Jehova, får vi en glad ånd og blir tilskyndt til å tale, synge og rope til Jehovas pris. (Salme 146: 2, 5) Vi synger med iver om ting vi gleder oss over. Og hvis vi liker sangen og dens innhold, synger vi høyst sannsynlig med ekte innlevelse.

Man trenger ikke å synge høyt for å synge med følelse. Høylytt sang er ikke nødvendigvis synonymt med god sang, og det samme kan sies om sang som knapt er hørlig. Noen har naturlig resonans i stemmen, og de kan gjøre mye av seg også når de synger dempet. Noe av utfordringen ved å synge godt i en gruppe er å lære seg å gå i ett med de andre. Enten dere synger flerstemt eller unisont, vil det at du tilpasser stemmestyrken til dem som står i nærheten av deg, føre til at sangen blir enhetlig og behagelig å høre på. Kristen beskjedenhet og et lyttende øre kan hjelpe deg til å finne den rette balansen, slik at du synger med glød, men likevel ikke tar i for mye. De som er flinke til å synge eller har en svært god stemme, bør aldri bli bedt om å legge bånd på seg. En vakker stemme kan være en god støtte for en menighet som synger lovsanger til Jehova.

Under sangen på møtene våre har vi også en fin anledning til å synge flerstemt. De som har øre for harmonier eller kan lese understemmene i sangboken og synge dem, oppmuntres til å bruke sine evner på dette området, for det bidrar til at musikken blir enda vakrere.c

Noen hevder kanskje: «Jeg klarer ikke å synge rent», eller: «Jeg har en forferdelig stemme; den sprekker på de høye tonene.» Av den grunn er de forlegne når de synger, selv i Rikets sal. Men sannheten er at ingen stemme som lovpriser Jehova i sang, er «forferdelig» fra hans synspunkt. Akkurat som det er mulig å forbedre talestemmen ved å øve og følge nyttige forslag som blir gitt på den teokratiske tjenesteskolen, er det også mulig å forbedre sangstemmen. Noen har klart å gjøre det ved ganske enkelt å nynne mens de har vært opptatt med daglige gjøremål. Nynning bidrar til at stemmen får en mykere klang. Og til passende tider, når vi er alene eller arbeider på et sted der det ikke er fare for at vi forstyrrer andre, kan det å synge Rikets sanger være utmerket trening for stemmen og sette oss i en glad, avslappet sinnsstemning.

Vi kan også ta initiativet til å synge Rikets sanger i private selskaper. Slik sang, som blir akkompagnert av et instrument, for eksempel en gitar eller et piano, eller av Selskapets innspilte pianomusikk, fører til at samværet får en åndelig karakter. På denne måten får vi også hjelp til å lære sangene, slik at vi kan synge dem godt på menighetens møter.

For å hjelpe menighetene til å synge med begeistring på møtene har Selskapet laget innspillinger med musikkakkompagnement. Når de brukes, må den som regulerer lyden, være oppmerksom på volumet. Hvis musikken ikke spilles høyt nok, nøler kanskje menigheten med å synge med kraft. Hvis den broren som tar hånd om høyttaleranlegget, synger sammen med menigheten, kan han finne ut om musikken gir tilstrekkelig støtte til sangen eller ikke.

Syng og spill for Jehova!

Når vi synger, har vi anledning til å uttrykke våre følelser overfor vår Skaper. (Salme 149: 1, 3) Da er det ikke bare snakk om et følelsesmessig utbrudd, men om et kontrollert, fornuftsmessig og gledefylt uttrykk for lovprisning. Ved å synge med liv og sjel i menigheten kan vi innrette vårt sinn og hjerte mot det etterfølgende programmet og bli ansporet til å ha en større andel i tilbedelsen av Jehova. Og ikke nok med at det å synge virker inn på følelsene, men teksten kan også tjene til å gi oss veiledning. Når vi på denne måten uttrykker oss i forening og harmoni, gjør vi ydmykt vårt hjerte beredt, slik at vi sammen kan tilegne oss lærdom som et forsamlet folk. — Jevnfør Salme 10: 17.

Sang vil alltid ha sin plass i tilbedelsen av Jehova. Vi kan derfor se fram til at vi for bestandig skal gjøre som salmisten skrev: «Jeg vil lovprise Jehova hele mitt liv. Jeg vil synge og spille for min Gud så lenge jeg er til.» — Salme 146: 2.

[Fotnoter]

[Ramme på side 27]

NOEN FORSLAG TIL HVORDAN DU KAN SYNGE BEDRE

1. Hold sangboken opp mens du synger. Det hjelper deg til å puste mer naturlig.

2. Pust dypt inn ved begynnelsen av hver strofe.

3. Ved å åpne munnen litt mer enn det som føles bekvemt til å begynne med, kan du på en naturlig måte øke stemmens volum og resonans.

4. Hold først og fremst oppmerksomheten rettet mot innholdet i den sangen du synger.