Millioner som nå er døde, vil bli oppreist til liv

MILLIONER som nå er døde, vil bli oppreist til liv igjen — for et enestående håp! Men er det et realistisk håp? Hva må til for at du skal bli overbevist om at det er det? For at du skal tro på et løfte, må du være sikker på at den som gir løftet, både kan og vil holde det. Hvem er det så som lover at millioner som nå er døde, vil bli oppreist til liv?

Om våren i år 31 e.Kr. uttalte Jesus Kristus frimodig at han hadde fått makt av Jehova Gud til å oppreise døde. Jesus sa: «For likesom Faderen reiser opp de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil. Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans [Jesu] røst. De skal komme fram.» (Johannes 5: 21, 28, 29) Ja, Jesus Kristus lovte at millioner som nå er døde, vil bli oppreist til liv igjen her på jorden og ha utsikter til å leve her for bestandig. (Johannes 3: 16; 17: 3; jevnfør Salme 37: 29, NW, og Matteus 5: 5.)a Siden det var Jesus som gav dette løftet, kan vi trygt stole på at han også vil holde det. Men kan han det?

Ifølge Bibelens beretning hadde Jesus ennå ikke oppreist noen da han gav dette løftet. Men mindre enn to år senere viste han på en overbevisende måte at han både kan og vil oppreise døde.

«Lasarus, kom ut!»

Det var en gripende hendelse. Lasarus var alvorlig syk. De to søstrene hans, Marta og Maria, sendte beskjed til Jesus, som befant seg på den andre siden av Jordan-elven, og sa: «Herre, han som du er så glad i, er syk.» (Johannes 11: 3) Jesus var svært glad i denne familien. Han hadde bodd hos dem i Betania, kanskje en rekke ganger. (Lukas 10: 38—42; jevnfør Lukas 9: 58.) Men nå var Jesu nære venn svært syk.

Hva ventet så Marta og Maria at Jesus skulle gjøre? De bad ham ikke om å komme til Betania. Men de visste at Jesus var glad i Lasarus. Ville ikke Jesus besøke sin nære venn, som nå var syk? De håpet utvilsomt at Jesus ville helbrede ham på mirakuløst vis. Når alt kom til alt, hadde Jesus på det tidspunkt utført mange mirakuløse helbredelser, ja, selv ikke det at han befant seg et stykke unna den syke, var noen hindring for ham. (Jevnfør Matteus 8: 5—13.) Ville han da ikke gjøre det samme for sin nære venn? Merkelig nok drog ikke Jesus straks til Betania. Han ble isteden der han var, i enda to dager. — Johannes 11: 5, 6.

Lasarus døde kort tid etter at Marta og Maria hadde sendt beskjed til Jesus, kanskje før Jesus fikk den førnevnte beskjeden fra dem. (Jevnfør Johannes 11: 3, 6, 17.) Men det var ikke nødvendig å sende en ny beskjed om at Lasarus nå var død. Jesus visste når Lasarus døde, og han hadde til hensikt å gjøre noe med det. Overfor sine disipler omtalte han Lasarus’ død på denne måten: «Vår venn Lasarus er sovnet inn, men jeg skal gå og vekke ham.» (Johannes 11: 11) Jesus hadde tidligere oppreist to personer fra de døde kort tid etter at de hadde dødd.b Denne gangen var situasjonen imidlertid annerledes. Da Jesus til slutt kom til Betania, hadde hans nære venn vært død i fire dager. (Johannes 11: 17, 39) Var Jesus i stand til å oppreise en som hadde vært død så lenge? Kroppen hans hadde jo allerede begynt å gå i oppløsning!

Marta var en handlekraftig kvinne, og da hun hørte at Jesus kom, løp hun ut for å møte ham. (Jevnfør Lukas 10: 38—42.) Straks hun traff Jesus, utbrøt hun: «Herre, hadde du vært her, var min bror ikke død.» Hennes tro kom tydelig til uttrykk da hun sa: «Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.» Hennes sorg gjorde inntrykk på Jesus, og han forsikret henne: «Din bror skal stå opp.» Da hun viste at hun trodde at det ville finne sted en oppstandelse i framtiden, sa Jesus rett ut til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør.» — Johannes 11: 20—25.

Da Jesus kom fram til graven, bad han om at steinen som var lagt foran inngangen, måtte bli tatt bort. Marta protesterte til å begynne med. «Herre,» sa hun, «det lukter alt av ham; han har jo ligget i graven i fire dager.» Men Jesus forsikret henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?» Så, etter at han hadde bedt høyt, ropte han: «Lasarus, kom ut!» På Jesu befaling kom Lasarus ut, selv om han hadde vært død i fire dager! — Johannes 11: 38—44.

Har dette virkelig skjedd?

Beretningen om Lasarus som blir oppreist fra de døde, blir i Johannes’ evangelium presentert som en historisk kjensgjerning. Den detaljerte beretningen er for livaktig til at den bare skulle være en allegori. Hvis vi drar dens historiske ekthet i tvil, må vi dra i tvil alle mirakler som er omtalt i Bibelen, deriblant Jesu Kristi oppstandelse.c Og hvis vi fornekter Jesu oppstandelse, fornekter vi hele den kristne tro. — 1. Korinter 15: 13—15.

Hvis du tror at det finnes en Gud, bør det ikke være vanskelig for deg å tro på oppstandelsen. Vi kan belyse det ved hjelp av en illustrasjon: En person kan ta opp på video sine siste ønsker og sitt testament, og etter at han er død, kan slektninger og venner se ham og høre ham forklare hvordan arven skal fordeles. For 100 år siden var noe slikt helt utenkelig. Og for enkelte folk som holder til i fjerntliggende strøk i verden, er det umulig å forstå et slikt «mirakel». Hvis menneskene kan gjøre bruk av vitenskapelige lover, som er fastsatt av Skaperen, til å frembringe lyd og bilde, skulle ikke da Skaperen være i stand til å gjøre mye mer? Er det ikke rimelig at Han som skapte livet, er i stand til å oppreise en person ved å gjenskape vedkommendes personlighet i en kropp han nettopp har dannet?

Miraklet som fant sted da Lasarus ble oppreist, tjente til å styrke troen på Jesus og oppstandelsen. (Johannes 11: 41, 42; 12: 9—11, 17—19) Det viser også at Jehova og hans Sønn er villige til og har et ønske om å oppreise mennesker.

’Gud lengter’

Jesu reaksjon på Lasarus’ død viser Guds Sønns ømme hjertelag. De sterke følelsene som han gav uttrykk for ved denne anledningen, viser tydelig at han har et inderlig ønske om å oppreise de døde. Vi leser: «Da nå Maria kom dit Jesus var, og fikk se ham, kastet hun seg ned for hans føtter og sa: ’Herre, hadde du vært her, var min bror ikke død.’ Da Jesus så at både hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet, og han sa: ’Hvor har dere lagt ham?’ ’Herre, kom og se,’ sa de. Jesus gråt [lot tårene strømme, NW]. ’Se, hvor han holdt av ham,’ sa jødene.» — Johannes 11: 32—36.

Jesu inderlige medfølelse er beskrevet med tre uttrykk, nemlig «opprørt», «rystet» og «lot tårene strømme». De ordene på det opprinnelige språket som apostelen Johannes brukte da han skrev ned denne gripende hendelsen, viser hvor sterkt engasjert Jesus var følelsesmessig.

Det greske ordet som er gjengitt med «opprørt», kommer fra et verb (em·bri·maʹo·mai) som betegner det å være sterkt beveget. Bibelkommentatoren William Barclay sier: «I vanlig klassisk gresk blir [em·bri·maʹo·mai] vanligvis brukt om en hest som pruster. I dette tilfellet kan det bare bety at Jesus var grepet av så sterke følelser at han gav fra seg et ufrivillig sukk som kom rett fra hjertet.»

Det uttrykket som er gjengitt med «rystet», kommer fra et gresk ord (ta·rasʹso) som uttrykker sinnsbevegelse. Ifølge The New Thayer’s Greek-English Lexicon of the New Testament betyr det «å forårsake indre uro hos en, . . . å være berørt av sterk smerte eller bedrøvelse». Uttrykket «lot tårene strømme» kommer fra et gresk verb (da·kryʹo) som betyr «å felle tårer, gråte stille». Det står i kontrast til Marias og jødenes «gråt», som er omtalt i Johannes 11: 33. Det greske ordet (klaiʹo) som der er brukt, betyr å gråte hørbart eller høylytt.d

Jesus ble altså sterkt beveget av sin nære venns død og av å se Lasarus’ søster gråte. Jesus var så følelsesmessig engasjert at øynene fyltes av tårer. Det bemerkelsesverdige er at Jesus tidligere hadde gitt to andre livet tilbake. Og når det gjaldt Lasarus, var han fast bestemt på å gjøre det samme. (Johannes 11: 11, 23, 25) Likevel lot han tårene strømme. Det å oppreise mennesker til liv er derfor ikke en triviell oppgave for Jesus. Hans ømme og inderlige følelser, slik de kom til uttrykk ved denne anledningen, viser tydelig hvilket sterkt ønske han har om å gjøre ende på døden og dens herjinger.

Siden Jesus er det nøyaktige «bildet av hans [Jehova Guds] vesen», kan vi med rette vente det samme av vår himmelske Far. (Hebreerne 1: 3) Den trofaste Job sa om Jehovas vilje til å oppreise mennesker fra de døde: «Kunne en som er død, få liv igjen . . . Da skulle du rope og få svar, du ville lengte etter din skapning.» (Job 14: 14, 15) På hebraisk, som Jobs bok opprinnelig ble skrevet på, beskriver det ordet som er gjengitt med «du ville lengte», en inderlig lengsel, et inderlig ønske. (1. Mosebok 31: 30; Salme 84: 3) Det er tydelig at Jehova ivrig ser fram til oppstandelsen.

Kan vi virkelig tro på løftet om at det vil finne sted en oppstandelse? Det er ingen tvil om at Jehova og hans Sønn både kan og vil holde dette løftet. Hva betyr det for deg? Det betyr at du kan se fram til å bli gjenforent med dem av dine kjære som har dødd, her på jorden under fredelige forhold!

Roberta, som er omtalt i den første artikkelen, har nå dette håpet. Noen år etter at moren hennes døde, begynte hun å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Hun sier: «Da jeg lærte om oppstandelseshåpet, gråt jeg. Det var fantastisk å få vite at jeg vil få se mor igjen.» Hvis du også har en inderlig lengsel etter å få se igjen en av dine kjære som er død, vil du ganske sikkert ønske å lære mer om disse fantastiske framtidsutsiktene. Grunnlaget for å kunne sette sin lit til dette håpet blir grundigere drøftet på sidene 18 til 28 i dette bladet.

[Fotnoter]

[Bilde på side 5]

Jesus oppreiste Jairus’ datter. Det gir oss grunn til å tro at de døde vil bli oppreist i framtiden

[Bilde på side 6]

Jesus var sterkt beveget på grunn av Lasarus’ død

[Bilde på side 7]

De som blir vitne til oppstandelsen, vil bli like glade som enken i Nain ble da Jesus oppreiste sønnen hennes