Et sikkert håp for de døde

EN 25 år gammel kvinne skrev: «I 1981 døde min adoptivmor av kreft. Det var et hardt slag for meg og adoptivbroren min. Jeg var 17 år gammel, og broren min var 11. Jeg savnet mor veldig. Siden jeg hadde lært at hun nå var kommet til himmelen, ønsket jeg å ta mitt eget liv, så jeg kunne være sammen med henne. Hun var min beste venn.»

Det virker så urettferdig at døden skal ha makt til å rive bort en som en er glad i. Når det skjer, vil tanken på at en aldri mer vil kunne snakke med, le sammen med eller omfavne den som er borte, være vanskelig å bære. Denne smerten blir ikke nødvendigvis mindre om en blir fortalt at den døde er i himmelen.

Men Bibelen holder fram et helt annet håp. Som vi har vært inne på, viser Bibelen at det i den nærmeste framtid vil være mulig å bli gjenforent med dem som har dødd — ikke i en ukjent himmel, men her på jorden under fredelige, rettferdige forhold. Og da vil menneskene ha utsikter til å oppnå fullkommen helse, og de vil aldri behøve å dø igjen. ’Ren ønsketenkning!’ sier noen kanskje.

Hva må til for at du skal bli overbevist om at dette er et sikkert håp? For at du skal kunne tro på et løfte, må du være sikker på at den som gir løftet, både kan og vil holde det. Hvem er det så som lover at de døde skal få leve igjen?

Om våren i år 31 lovte Jesus Kristus frimodig: «Liksom Faderen oppreiser de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil. Undre dere ikke over dette, for den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre hans [Jesu] røst og komme ut.» (Johannes 5: 21, 28, 29) Ja, Jesus Kristus lovte at millioner som nå er døde, vil bli oppreist til liv igjen her på jorden og ha utsikter til å leve på jorden i all evighet under fredelige, paradisiske forhold. (Lukas 23: 43; Johannes 3: 16; 17: 3; jevnfør Salme 37: 29 og Matteus 5: 5.) Siden det var Jesus som kom med dette løftet, kan vi trygt stole på at han også er villig til å holde det. Men er han i stand til det?

Mindre enn to år etter at Jesus hadde kommet med dette løftet, viste han på en overbevisende måte at han både kan og vil oppreise mennesker som har dødd.

Det var en gripende hendelse. Lasarus var alvorlig syk. De to søstrene hans, Marta og Maria, sendte beskjed til Jesus, som befant seg på den andre siden av Jordan-elven, og sa: «Herre, se, han som du nærer hengivenhet for, er syk.» (Johannes 11: 3) De visste at Jesus var glad i Lasarus. Ville ikke Jesus besøke sin nære venn, som nå var syk? Merkelig nok drog ikke Jesus straks til Betania. Han ble isteden der han var, i to dager til. — Johannes 11: 5, 6.

Lasarus døde kort tid etter at det var sendt bud om at han var syk. Jesus visste når Lasarus døde, og han tenkte å gjøre noe med det. Da Jesus endelig kom til Betania, hadde hans gode venn vært død i fire dager. (Johannes 11: 17, 39) Kunne Jesus oppreise en som hadde vært død så lenge?

Marta var en handlekraftig kvinne, og da hun hørte at Jesus kom, løp hun ham i møte. (Jevnfør Lukas 10: 38—42.) Hennes sorg gjorde inntrykk på Jesus, og han forsikret henne: «Din bror skal oppstå.» Da hun viste at hun trodde på en framtidig oppstandelse, sa Jesus rett ut til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som viser tro på meg, skal bli levende, selv om han dør.» — Johannes 11: 20—25.

Da Jesus kom fram til graven, bad han om at steinen som var lagt foran inngangen, måtte bli tatt bort. Så, etter at han hadde bedt høyt, ropte han: «Lasarus, kom ut!» — Johannes 11: 38—43.

Alles øyne var vendt mot graven. Så, ut av mørket, kom det en skikkelse. Han hadde tøystrimler om hendene og føttene, og det var bundet et klede om ansiktet hans. «Løs ham og la ham gå,» sa Jesus. Den siste tøystrimmelen falt til jorden. Ja, det var Lasarus, han som hadde vært død i fire dager! — Johannes 11: 44.

Beretningen om Lasarus som blir oppreist fra de døde, blir i Johannes’ evangelium presentert som en historisk kjensgjerning. Den detaljerte beretningen er for livaktig til at den bare skulle være en allegori. Hvis vi drar dens historiske ekthet i tvil, må vi dra i tvil alle miraklene som er omtalt i Bibelen, deriblant Jesu Kristi oppstandelse. Og hvis vi fornekter Jesu oppstandelse, fornekter vi hele den kristne tro. — 1. Korinter 15: 13—15.

Hvis du tror at det finnes en Gud, bør det ikke være vanskelig for deg å tro på oppstandelsen. Vi kan belyse det ved hjelp av en illustrasjon: En person kan få laget et videoopptak av seg selv mens han leser opp sitt testament, og etter at han er død, kan slektninger og venner se ham og høre ham forklare hvordan arven skal fordeles. For hundre år siden var noe slikt helt utenkelig. Og for enkelte folk som bor i avsidesliggende strøk i verden, er videoteknikken fremdeles umulig å forstå og blir oppfattet som et mirakel. Når vi mennesker kan gjøre bruk av vitenskapelige prinsipper som Skaperen har fastsatt, til å rekonstruere lyd og bilde, skulle ikke da Skaperen være i stand til å gjøre mye mer? Er det ikke rimelig at han som har frambrakt liv, også er i stand til å gjenskape liv?

Det miraklet som fant sted da Lasarus ble oppreist, styrket folks tro på Jesus og oppstandelsen. (Johannes 11: 41, 42; 12: 9—11, 17—19) Det viser også at Jehova og hans Sønn er villige til å oppreise mennesker og ønsker å gjøre det.

Den måten som Jesus, Guds Sønn, reagerte på da Lasarus døde, viser hvilket ømt hjertelag han har. De dype følelsene som han gav uttrykk for ved denne anledningen, viser tydelig at han har et inderlig ønske om å oppreise de døde. Vi leser: «Da Maria så kom dit hvor Jesus var, og fikk se ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: ’Herre, hvis du hadde vært her, ville min bror ikke ha dødd.’ Da nå Jesus så at hun gråt, og at de jødene som kom sammen med henne, gråt, sukket han i ånden og ble opprørt; og han sa: ’Hvor har dere lagt ham?’ De sa til ham: ’Herre, kom og se.’ Jesus lot tårene strømme. Jødene begynte derfor å si: ’Se, hvilken hengivenhet han nærte for ham!’» — Johannes 11: 32—36.

Jesu inderlige medfølelse er her beskrevet med tre uttrykk: «sukket», «opprørt» og «lot tårene strømme». De ordene som ble brukt på grunnspråket til å beskrive denne gripende hendelsen, viser at det gikk sterkt inn på Jesus at hans nære venn var død, og at han så hans søster gråte.a

Det bemerkelsesverdige er at Jesus tidligere hadde gitt to andre livet tilbake. Og han var fast bestemt på å oppreise Lasarus også. (Johannes 11: 11, 23, 25) Likevel ’lot han tårene strømme’. Det å oppreise mennesker til liv igjen er derfor ikke en triviell oppgave for Jesus. Hans ømme og inderlige følelser, slik de kom til uttrykk ved denne anledningen, viser tydelig hvilket sterkt ønske han har om å gjøre ende på døden og dens herjinger.

Siden Jesus er ’det nøyaktige bilde av selve Jehova Guds vesen’, kan vi med rette vente det samme av vår himmelske Far. (Hebreerne 1: 3) Den trofaste Job sa om Jehovas vilje til å oppreise mennesker fra de døde: «Kunne en som er død, få liv igjen . . . Da skulle du rope og få svar, du ville lengte etter din skapning.» (Job 14: 14, 15) Det ordet på grunnspråket som er gjengitt med «du ville lengte», sikter til en inderlig lengsel, et inderlig ønske. (1. Mosebok 31: 30; Salme 84: 3) Det er tydelig at Jehova ser fram til oppstandelsen.

Kan vi virkelig tro på løftet om at det vil finne sted en oppstandelse? Ja, det er ingen tvil om at Jehova og hans Sønn både kan og vil holde dette løftet. Hva betyr det for deg? Det betyr at du kan se fram til å bli gjenforent med dem av dine kjære som har dødd, og det her på jorden, men under helt andre forhold!

Jehova Gud, som til å begynne med gav menneskene en vakker hage å bo i, har lovt å gjenopprette paradiset på jorden under sitt himmelske rikes styre, med sin nå herliggjorte Sønn, Jesus Kristus, som konge. (1. Mosebok 2: 7—9; Matteus 6: 10; Lukas 23: 42, 43) I dette gjenopprettede paradiset vil menneskeslekten ha utsikter til å leve i all evighet, uten å bli rammet av sykdom. (Åpenbaringen 21: 1—4; jevnfør Job 33: 25; Jesaja 35: 5—7.) Alt hat og alle rasefordommer vil være borte, og det vil også økonomisk undertrykkelse og vold som skyldes etniske motsetninger. Det er på en slik renset jord Jehova Gud skal oppreise de døde gjennom Jesus Kristus.

Den kristne kvinnen som er sitert til å begynne med i denne siste delen av brosjyren, har nå dette håpet. Noen år etter at moren hennes døde, hjalp Jehovas vitner henne med å foreta et grundig studium av Bibelen. Hun sier: «Da jeg fikk høre om oppstandelseshåpet, gråt jeg. Det var fantastisk å få vite at jeg vil få treffe mor igjen.»

Hvis du også har et inderlig ønske om å få treffe igjen en av dine kjære som er død, vil Jehovas vitner med glede hjelpe deg til å lære hvordan du kan få et sikkert håp om dette.