«Kvinner som arbeider hardt i Herren»
«Hils Tryfena og Tryfosa, kvinner som arbeider hardt i Herren.» — ROMERNE 16: 12, NW.
1. Hvordan var Jesu jordiske tjeneste til velsignelse for kvinner?
JESU jordiske tjeneste var virkelig til velsignelse for jødiske kvinner. Det arbeidet han påbegynte, skulle bringe trøst og håp og en ny verdighet til kvinner av alle raser. Han brydde seg ikke om jødedommens tradisjoner som ’satte Guds ord ut av kraft’. (Matteus 15: 6) Mange av disse tradisjonene var en hån mot kvinnenes grunnleggende, gudgitte rettigheter.
Jesu holdning til kvinner
2. Hvordan kan man si at Jesu holdning til kvinner var revolusjonerende på hans tid?
2 For en sterk kontrast det var mellom den holdningen Jesus hadde til kvinner, og den holdningen de jødiske religiøse lederne hadde! Ifølge et jødisk oppslagsverk mente disse lederne at kvinner var «griske, nysgjerrige, late og misunnelige». (Encyclopaedia Judaica) Det å føre en samtale med en kvinne ble ansett for å være forkastelig, og «det var upassende for en lærd person å snakke med en kvinne på gaten». (Jerusalem in the Time of Jesus av Joachim Jeremias; jevnfør Johannes 4: 27.) Det kunne sies mye mer om den kvinneforakten jødedommens ledere la for dagen. Men det som er sagt ovenfor, skulle være tilstrekkelig til å vise at Jesu holdning til kvinner var virkelig revolusjonerende på den tiden.
3. Hvilke episoder i løpet av Jesu tjeneste viser at han var villig til å lære kvinner dype åndelige sannheter?
3 Jesus viste med sitt fullkomne eksempel hvordan menn kan ha et varmt og likevel rent forhold til kvinner. I tillegg til at han samtalte med den, lærte han dem dype åndelige sannheter. Ja, det første menneske han åpenbarte sin stilling som Messias for, var faktisk en kvinne — til og med en samaritansk kvinne. (Johannes 4: 7, 25, 26) Episoden med Marta og Maria viser også tydelig at Jesus, i motsetning til de jødiske religiøse lederne, ikke mente at det var galt av en kvinne å forlate sine panner og gryter en stund for å øke sine åndelige kunnskaper. Det sies at Maria ved den anledningen ’valgte den gode del’ fordi hun lot åndelige verdier komme i første rekke. (Lukas 10: 38—42) Men noen måneder senere, da deres bror var død, var det Marta og ikke Maria som viste størst iver etter å møte Mesteren. Også vi som lever i dag, blir grepet når vi leser den helt igjennom åndelige samtalen mellom Jesus og Marta om oppstandelseshåpet. (Johannes 11: 20—27) For et privilegium dette var for Marta!
Kvinner som tjente Jesus
4, 5. Hvem foruten apostlene fulgte Jesus da han utførte sin tjeneste i Galilea, og hvordan tjente de ham?
4 Jesus godtok også at kvinner tjente ham da han reiste omkring i landet. Markus nevner i sin evangelieberetning «noen kvinner» som «hadde fulgt Jesus og tjent ham da han var i Galilea». (Markus 15: 40, 41) Hvem var disse kvinnene, og hvordan tjente de Jesus? Vi vet ikke hva alle het, men Lukas oppgir navnene på noen av dem og forklarer hvordan de tjente Jesus.
5 Lukas skriver: «I tiden som nå fulgte, drog Jesus omkring og forkynte i byer og landsbyer, og bar fram det glade budskap om Guds rike. De tolv var med ham, og likeså noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer. Det var Maria med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder var fart ut av, Johanna, som var gift med Kusa, en embetsmann hos Herodes, og Susanna og mange andre; med det de eide, hjalp [tjente, EN] de Jesus og de tolv.» (Lukas 8: 1—3) Jesus var villig til å ha disse kvinnene i sitt følge og til å la dem benytte sine eiendeler til å tjene med tanke på hans og apostlenes materielle behov.
6. a) Hvem fulgte Jesus på hans siste reise til Jerusalem? b) Hvem stod hos Jesus da han døde, og hvordan ble noen av dem belønnet? c) Hva er det som er så bemerkelsesverdig ved det som står i Johannes 20: 11—18, i betraktning av tradisjonene innen jødedommen?
6 Da Jesus ble henrettet, «var også mange kvinner der; de stod langt borte og så på. De hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham. Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Josef». (Matteus 27: 55, 56) Det var altså mange trofaste kvinner som stod hos Jesus da han døde. Det er også verdt å merke seg at de første som vitnet om hans oppstandelse, var kvinner. (Matteus 28: 1—10) Dette var i seg selv et slag mot en jødisk tradisjon, for innen jødedommen ble kvinner ansett for å være uverdige til å vitne i rettssaker. Med dette i tankene kan du lese Johannes 20: 11—18 og forsøke å forestille deg hvilket overveldende inntrykk det må ha gjort på Maria Magdalena at den oppstandne Herre viste seg for henne, kalte henne ved navn og benyttet henne som sitt vitne som skulle underrette hans disipler om at han virkelig var i live!
Trofaste kristne kvinner etter pinsedagen
7, 8. a) Hvordan vet vi at det var kvinner til stede da den hellige ånd ble utgytt på pinsedagen? b) Hvordan bidrog kristne kvinner til å utbre kristendommen til å begynne med?
7 Etter at Jesus hadde fart opp til himmelen, var gudfryktige kvinner til stede sammen med de trofaste apostlene i en sal i Jerusalem. (Apostlenes gjerninger 1: 12—14) Det er tydelig at det også var kvinner blant de personene som den hellige ånd ble utgytt over på pinsedagen. Hvorfor? Da Peter forklarte det som hadde skjedd, siterte han fra Joel 3: 1—3, hvor «døtre» og «trellkvinner» blir uttrykkelig nevnt. (Apostlenes gjerninger 2: 1, 4, 14—18) Åndsavlede, salvede kristne kvinner hørte altså med til den kristne menighet allerede da den ble opprettet.
8 Kvinner spilte en viktig om enn ikke dominerende rolle i utbredelsen av kristendommen. Maria, mor til Markus og en tante av Barnabas, som tydeligvis hadde et stort hus, stilte huset sitt til rådighet for menigheten i Jerusalem. (Apostlenes gjerninger 12: 12) Og hun var villig til å gjøre dette på et tidspunkt da de kristne på nytt ble utsatt for forfølgelse. (Apostlenes gjerninger 12: 1—5) De fire døtrene til evangelisten Filip hadde det privilegium å være kristne profetinner. — Apostlenes gjerninger 21: 9; 1. Korinter 12: 4, 10.
Paulus’ holdning til kvinner
9. Hvilken veiledning angående kristne kvinner gav Paulus i sitt første brev til korinterne, og hvilket guddommelig prinsipp oppfordret han kvinner til å respektere?
9 Det hender at apostelen Paulus blir anklaget for misogyni, for å ha vært en kvinnehater som nærte mistillit til kvinner. Det er riktig at Paulus understreket at kvinnene skulle holde seg på sin rette plass innen den kristne menighet. Under normale omstendigheter skulle de ikke undervise på menighetens møter. (1. Korinter 14: 33—35) Hvis en kristen kvinne talte på et kristent møte fordi det ikke var noen kristen mann til stede, eller hvis hun profeterte under påvirkning av den hellige ånd, skulle hun ha noe på hodet. Hodeplagget var «et myndighetstegn», et synlig bevis for at kvinnen anerkjente Guds lederskapsordning. — 1. Korinter 11: 3—6, 10.
10. Hva har noen anklaget apostelen Paulus for, men hva er det som viser at anklagen er falsk?
10 Paulus fant det tydeligvis nødvendig å gi de første kristne en påminnelse om disse teokratiske prinsippene for at ’alt skulle gå sømmelig og ordentlig for seg’ på menighetsmøtene. (1. Korinter 14: 40) Men betyr dette at Paulus var imot kvinner, slik noen påstår? Nei, det gjør det ikke. Sendte ikke Paulus kjærlige hilsener til ni kristne kvinner i avslutningskapitlet i brevet til Romerne? Gav han ikke uttrykk for at han satte stor pris på Føbe, Priska (Priskilla), Tryfena og Tryfosa, og sa han ikke om de to sistnevnte at de var «kvinner som arbeider hardt i Herren»? (Romerne 16: 1—4, 6, 12, 13, 15, vers 12 fra NW) Det var også Paulus som skrev følgende under inspirasjon: «Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus.» (Galaterne 3: 27, 28) Det er tydelig at Paulus elsket og verdsatte sine kristne søstre, deriblant Lydia, som viste en eksemplarisk gjestfrihet i en tid med prøvelser. — Apostlenes gjerninger 16: 12—15, 40; Filipperne 4: 2, 3.
Kvinner som arbeider hardt i vår tid
11, 12. a) Hvordan blir Salme 68: 12 bokstavelig talt oppfylt i vår tid? b) Hvilken situasjon er mange av våre søstre i, og hvorfor trenger de at vi viser dem hengivenhet og ber for dem?
11 I den kristne menighet i vår tid finnes det mange kristne kvinner som «arbeider hardt i Herren». Statistikken viser at «skaren av kvinner som kommer med gledesbud», er stor, og at det er flere kvinner enn menn i den hærskare av vitner som Jehova gjør bruk av nå i endens tid. (Salme 68: 12) Disse hardt arbeidende kristne kvinnene har skapt seg et godt navn, idet de strever for å fylle sin rolle som hustruer, mødre, husmødre og forsørgere ved siden av sin oppgave som kristne forkynnere.
12 En del av disse trofaste søstrene har ikke-troende menn. De må innrette seg etter denne situasjonen 24 timer i døgnet. Noen har strevd hardt i årevis for å være gode hustruer og samtidig oppfylle kravene som lojale tjenere for Jehova. Det har ikke vært lett, men de har holdt ut og hele tiden håpet at deres menn kunne «bli vunnet, ikke ved ord», men ved deres fine kristne livsførsel. For en glede hele familien erfarer når en slik mann reagerer positivt! (1. Peter 3: 1, 2) I mellomtiden trenger virkelig disse trofaste søstrene at menighetens øvrige medlemmer viser dem broderlig hengivenhet og ber for dem. Akkurat som det «milde og rolige sinn» de forsøker å legge for dagen, er «dyrebart for Gud», så er også deres standhaftighet og ulastelighet dyrebar i våre øyne. — 1. Peter 3: 3—6.
13. Hvorfor kan vi si om våre pionersøstre at de er «kvinner som arbeider hardt i Herren», og hvordan bør deres respektive menigheter se på dem?
13 Om de søstrene som tjener som pionerer, kan det avgjort sies at de «arbeider hardt i Herren». Mange av dem har hus og hjem, mann og barn å ta seg av i tillegg til forkynnelsesarbeidet. Noen utfører deltidsarbeid for å dekke sine materielle behov. Alt dette krever god organisering, besluttsomhet, utholdenhet og mye hardt arbeid. Disse kristne kvinnene bør kunne føle at de blir elsket og støttet av dem som på grunn av omstendighetene ikke har anledning til å bruke like mange timer som pionerene i forkynnelsesarbeidet.
14. a) Hvilket fint eksempel på utholdenhet er nevnt her? b) Hvilke andre kvinner fortjener anerkjennelse, og hvorfor? Nevn eventuelle lokale eksempler.
14 Noen kristne kvinner har vist en makeløs utholdenhet i pionertjenesten. Grace Lounsbury i Canada begynte som pioner for første gang i 1914. Hun måtte slutte i pionertjenesten i 1918 på grunn av sykdom, men i 1924 var hun tilbake i heltidstjenesten. Når dette skrives, er hun fremdeles i pionerenes rekker til tross for at hun er 104 år gammel! Mange misjonærsøstre som fikk sin opplæring i 1940-årene blant de første kullene ved Selskapet Vakttårnets bibelskole, Gilead, tjener fremdeles trofast, enten på misjonsmarken eller som medlemmer av Betel-familien i Brooklyn eller ved et av Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer. Alle disse kristne kvinnene, og selvfølgelig alle søstre som bruker sine krefter i Betel-tjenesten, legger en selvoppofrende ånd for dagen og er gode eksempler. Lar vi dem få vite at vi setter pris på dem?
Reisende tilsynsmenns hustruer
15, 16. Hvilken gruppe kristne kvinner fortjener i høy grad vår anerkjennelse, og hvorfor?
15 Reisende tilsynsmenns hustruer utgjør også en gruppe kristne kvinner som i høy grad fortjener anerkjennelse og oppmuntring. Disse kjære søstrene er villige til å følge med sine menn, som reiser fra menighet til menighet eller fra krets til krets for å bygge opp sine brødre åndelig sett. De fleste av dem har gitt avkall på hyggen ved å ha sitt eget hjem. De sover i en ny seng hver uke, og ikke alltid i en god seng heller. Men de tar med glede imot et hvilket som helst losji brødrene kan tilby dem. De foregår sine åndelige søstre med et godt eksempel.
16 Disse kristne kvinnene er også til uvurderlig støtte for sine menn. De kan sammenlignes med de gudfryktige kvinnene som ’fulgte Jesus og tjente ham’. (Markus 15: 41) De får ikke anledning til å være så mye alene sammen med sin mann, som alltid «har rikelig å gjøre i Herrens gjerning». (1. Korinter 15: 58, NW) Noen av dem, for eksempel Rosa Szumiga i Frankrike som begynte i heltidstjenesten i 1948, har pakket kofferter og reist sammen med sin mann i både 30 og 40 år. De er villige til å ofre noe for Jehova og for sine brødre og søstre. De fortjener vår anerkjennelse og vår kjærlighet, og de fortjener at vi ber for dem.
De eldstes hustruer
17, 18. a) Hvilke egenskaper fordres av kvinner som er gift med brødre som blir utnevnt til å ha tjenestestillinger? b) Hvilke offer må de eldstes hustruer bringe for Jehovas og sine brødres skyld, og hvordan kan hustruer hjelpe sine menn?
17 Da Paulus regnet opp de kvalifikasjonene brødre må ha for å kunne bli utnevnt som eldste og menighetstjenere, omtalte han også kvinnene. Han skrev: «Likeså skal kvinner være alvorlige, ikke baktalende, måteholdne i sine vaner, trofaste i alt.» (1. Timoteus 3: 11, NW) Denne veiledningen gjelder selvfølgelig generelt for alle kristne kvinner. Men i betraktning av sammenhengen den står i, er det tydelig at den bør følges på en eksemplarisk måte av konene til brødre som er utnevnt til å ha tjenestestillinger.
18 Det er en glede å kunne si at dette kravet blir oppfylt av tusenvis av kvinner som er gift med kristne tilsynsmenn. De er måteholdne i sine vaner og sin måte å kle seg på, de går med alvor inn for å ha en kristen livsførsel, de er påpasselige med hva de sier, og de forsøker oppriktig å være trofaste i alle ting. De er også villige til å ofre noe og godtar at deres menn bruker tid på menighetens anliggender, tid som ellers kunne ha vært brukt sammen med dem. Disse trofaste kristne kvinnene fortjener vår inderlige kjærlighet, og de fortjener oppmuntring. Kanskje enda flere brødre kunne arbeide for å få tjenesteprivilegier innen våre mange menigheter hvis deres koner ydmykt ville gå med på å bringe slike offer til alles beste.
Trofaste ’eldre kvinner’
19. Hvorfor nyter mange trofaste ’eldre kvinner’ stor anerkjennelse i sine menigheter, og hvilken holdning bør vi ha til dem?
19 Vårt tilbakeblikk på kvinner som er omtalt i Bibelen, har vist at høy alder ikke er til hinder for at troende kvinner kan tjene Jehova. Sara, Elisabet og Anna var slike gode eksempler. I vår tid finnes det mange kristne kvinner som er høyt oppe i årene, og som er gode eksempler når det gjelder å vise tro og utholdenhet. Dessuten kan de på en diskret måte støtte de eldste ved å hjelpe de yngre søstrene. På bakgrunn av sin lange erfaring kan de gi forstandig veiledning til yngre kvinner, slik Bibelen bemyndiger dem til å gjøre. (Titus 2: 3—5) Det kan forekomme at en eldre søster selv trenger veiledning. Hvis det er tilfellet, bør den eldste ’behandle henne som en mor’. De eldste skal ’hedre enker’ og om nødvendig ordne med materiell støtte til dem. (1. Timoteus 5: 1—3, 5, 9, 10) Våre kjære eldre søstre bør absolutt føle seg ønsket og forvisset om at vi setter pris på dem.
Herskere sammen med Kristus
20. Hvilket stort privilegium har mange kristne kvinner fått, og hvorfor kan de andre sauer glede seg over det?
20 Bibelen viser tydelig at ’Gud ikke gjør forskjell på folk’ med hensyn til rase eller kjønn. (Romerne 2: 10, 11; Galaterne 3: 28) Dette gjelder også i forbindelse med hvordan Jehova utvelger dem som skal få herske sammen med hans Sønn i Riket. (Johannes 6: 44) Den store skare kan virkelig være takknemlig for at trofaste kvinner som Maria, Jesu mor, Maria Magdalena, Priskilla, Tryfena og Tryfosa og en rekke andre kvinner i den første kristne menighet, nå deltar i Rikets styre og yter et positivt bidrag til denne regjeringen med sin inngående forståelse av kvinners følelser og erfaringer. Hvilken visdom og forutseenhet har ikke Jehova i sin kjærlighet lagt for dagen! — Romerne 11: 33—36.
21. Hvilken innstilling har vi som lever nå, til «kvinner som arbeider hardt i Herren»?
21 Vi som lever nå, kan godt forstå hvordan Paulus følte det da han snakket med kjærlighet og verdsettelse om to kvinner som ’hadde kjempet med ham for evangeliet’. (Filipperne 4: 3) Alle Jehovas vitner, både menn og kvinner, betrakter det som en glede og et privilegium å arbeide side om side med den ’store skaren av kvinner’ som forkynner det gode budskap, ja, med «kvinner som arbeider hardt i Herren». — Salme 68: 12; Romerne 16: 12, NW.
Repetisjonsspørsmål
◻ Hvordan viste Jesus at han ikke var farget av jødiske religiøse lederes fordommer mot kvinner?
◻ Hvordan tjente gudfryktige kvinner Jesus, og hvilket stort privilegium fikk noen av dem?
◻ Hva sa Paulus om hvordan kvinner skulle forholde seg på menighetens møter?
◻ Hvilke grupper av søstre fortjener vår spesielle hengivenhet og støtte, og hvorfor?
◻ Hvilken innstilling bør vi ha til alle de kvinner i vår tid «som arbeider hardt i Herren»?
[Bilde på sidene 16 og 17]
Kvinner tjente Jesus og hans apostler
[Bilder på side 18]
Selvoppofrende hustruer til reisende tilsynsmenn og andre eldste yter et verdifullt bidrag til Guds gjerning