Uken som forandret verden
«Velsignet er han som kommer i Jehovas navn!» — MATTEUS 21: 9.
1. Hvilke to forskjellige grupper ble berørt av begivenheter som fant sted i august i fjor?
«TRE OPPRIVENDE DAGER SOM RYSTET VERDEN.» I august i fjor understreket slike overskrifter i mediene at verden kan snus opp ned på bare noen dager. Ja, de siste dagene i august var svært begivenhetsrike, ikke bare for verden, men også for en gruppe som Jesus sa følgende om: «De [er] ikke . . . en del av verden.» Denne gruppen er i dag kjent som Jehovas vitner. — Johannes 17: 14.
2, 3. a) Hvordan ble temaet frihet framhevet i Zagreb til tross for krigstrusselen? b) Hvordan ble mange i Odessa belønnet for sin sterke tro?
2 Det første internasjonale stevnet som Jehovas vitner noen gang hadde planlagt skulle holdes i Jugoslavia, skulle gå av stabelen i dagene fra 16. til 18. august. Det skulle vise seg at det også ble det første store stevnet Jehovas folk holdt i et land som var på randen av borgerkrig. Jugoslaviske Jehovas vitner og andre vitner fra nabolandene hadde arbeidet i to måneder for å gi HAŠK Građanski fotballstadion i Zagreb en omfattende ansiktsløftning. Stadionet ble skinnende rent og var et ideelt sted for stevnet «Et folk som elsker sin gudgitte frihet». Flere tusen fra mange forskjellige land, deriblant 600 fra USA, planla å overvære stevnet. Da det så ut til å bli borgerkrig, var det en del som sa: «Amerikanerne kommer nok ikke.» Men det gjorde de. Det gjorde også stevnedeltagere fra mange andre land. Man hadde regnet med at det kom til å være omkring 10 000 til stede, men den siste dagen var det 14 684 på stadionet! Alle ble rikelig velsignet for at de ikke ’unnlot å komme sammen’. — Hebreerne 10: 25.
3 De første tre dagene etter stevnet i Zagreb fant det sted et mislykket kuppforsøk i Sovjetunionen. Samtidig gjorde mange som elsket sin gudgitte frihet, de siste forberedelsene til sitt stevne i Odessa i Ukraina. Kunne stevnet bli holdt? Med sterk tro fullførte brødrene finpussen på stadionet etter en fullstendig oppussing. Og stevnedeltagerne strømmet til. Som ved et mirakel var kuppet over. Et enestående stevne ble holdt den 24. og 25. august med 12 115 til stede. Hele 1943 ble døpt, det vil si 16 prosent av det høyeste antall til stede! Både disse nye Jehovas vitner og de som hadde bevart sin ulastelighet gjennom lang tid, var glad for at de hadde kommet til dette stevnet med full tillit til Jehova. — Ordspråkene 3: 5, 6.
4. Hvilket eksempel som Jesus foregikk med, har Jehovas vitner i Øst-Europa fulgt?
4 Disse trofaste vitnene fulgte vårt eksempel, Jesus Kristus. Han forsømte aldri de høytidene Jehova hadde befalt skulle holdes, ikke engang da jødene prøvde å drepe ham. Da han var på vei til Jerusalem for å feire påske for siste gang, stod jødene rundt om i templet og spurte hverandre: «Hva mener dere? At han slett ikke vil komme til høytiden?» (Johannes 11: 56) Men det gjorde han! Det dannet innledningen til en uke som nådde sitt klimaks ved at historiens gang ble fullstendig endret. La oss se på noen av høydepunktene i den uken — fra 8. til 14. nisan ifølge den jødiske kalender.
Den 8. nisan
5. Hva var Jesus klar over da han drog til Betania den 8. nisan i år 33?
5 Denne dagen kommer Jesus og disiplene til Betania. Her kommer Jesus til å overnatte seks netter hos sin nære venn Lasarus, som han nylig har oppreist fra de døde. Betania ligger i nærheten av Jerusalem. Jesus har allerede sagt til disiplene i fortrolighet: «Se, vi drar opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til overprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til mennesker av nasjonene til å bli gjort narr av og bli pisket og pælfestet, og den tredje dagen skal han bli oppreist.» (Matteus 20: 18, 19) Jesus er godt klar over at han nå må gjennomgå harde prøvelser. Men han sparer seg ikke i sin tjeneste for brødrene nå som denne tiden med de vanskeligste prøvelser nærmer seg. Måtte vi alltid ha «denne sinnsinnstilling . . . som også var i Kristus Jesus». — Filipperne 2: 1—5; 1. Johannes 3: 16.
Den 9. nisan
6. Hva gjorde Maria den 9. nisan, og hva sa Jesus til Judas?
6 Etter solnedgang, idet den 9. nisan begynner, nyter Jesus et måltid hjemme hos Simon, som før var spedalsk. Det er her Lasarus’ søster Maria heller verdifull parfymert olje på Jesu hode og føtter og ydmykt tørker føttene med håret sitt. Da Judas kommer med innvendinger, sier Jesus: «La henne være, så hun kan følge denne skikken med henblikk på min begravelsesdag.» Overprestene, som får høre at mange av jødene kommer til Betania og tror på Jesus, legger planer om å drepe ham og Lasarus. — Johannes 12: 1—7.
7. Hvordan ble Jehovas navn æret om morgenen den 9. nisan, og hva forutsa Jesus?
7 Tidlig om morgenen begynner Jesus på reisen til Jerusalem. Mange går ut for å møte ham. De vifter med palmegrener og roper: «Vi ber deg, frels! Velsignet er han som kommer i Jehovas navn, ja, Israels konge!» Jesus oppfyller så profetien i Sakarja 9: 9 ved å ri opp til byen på et esel. Da han nærmer seg Jerusalem, gråter han over byen og forutsier at romerne kommer til å omringe den med spisse pæler og fullstendig ødelegge den — en profeti som skulle få en slående oppfyllelse 37 år senere. (Dette lover også dårlig for kristenheten, som har falt fra i likhet med det gamle Jerusalem.) De jødiske herskerne vil ikke ha Jesus som konge. De utbryter i sinne: «Se, verden har fulgt etter ham.» — Johannes 12: 13, 19.
Den 10. nisan
8. Hvordan viste Jesus dyp respekt for Jehovas hus den 10. nisan, og hva skjedde deretter?
8 Jesus går igjen til templet. For andre gang kaster han ut griske kjøpmenn og pengevekslere. Kommersialisme — «kjærligheten til penger» — må ikke overta i Jehovas hus, bønnens hus! (1. Timoteus 6: 9, 10) Jesus skal snart dø. Han illustrerer det ved å snakke om det som skjer når en sår et korn. Det opprinnelige kornet dør, men det spirer og vokser til et aks som bærer mange korn. Jesu død vil på lignende måte føre til evig liv for de mange som viser tro på ham. Jesus er urolig ved tanken på at han snart skal dø, og ber om at hans Fars navn må bli herliggjort ved hans død. Som svar på denne bønnen tordner Guds røst fra himmelen, så alle som er der, hører det: «Jeg både har herliggjort det og vil herliggjøre det igjen.» — Johannes 12: 27, 28.
Den 11. nisan — en travel dag
9. a) Hvordan brukte Jesus illustrasjoner da han fordømte de frafalne jødene tidlig på dagen den 11. nisan? b) Hvem har ifølge Jesu lignelse gått glipp av en stor mulighet?
9 Jesus og disiplene drar igjen fra Betania. De har en dag full av virksomhet foran seg. Jesus bruker tre illustrasjoner for å vise hvorfor de frafalne jødene blir fordømt. Han hadde forbannet et ufruktbart fikentre, og det at det nå er vissent, illustrerer at den jødiske nasjon er troløs og ufruktbar. Da han er kommet inn i templet, forteller han om onde vindyrkere som til slutt går så langt at de slår i hjel husbondens sønn og arving — et bilde på at jødene har sviktet Jehovas tillit til dem, noe som når sitt klimaks ved at de dreper Jesus. Han beskriver en bryllupsfest som en konge — Jehova — arrangerer, og som de innbudte gjestene (jødene) av selviske grunner ikke vil være med på. Innbydelsen går derfor ut til utenforstående — hedningene — og noen av dem tar imot innbydelsen. Men en mann som ikke har på seg bryllupsklær, blir kastet ut. Han er et bilde på kristenhetens falske kristne. Mange jøder på Jesu tid ble innbudt til å være blant de 144 000 beseglede som skulle få arve det himmelske rike, «men få [ble] utvalgt». — Matteus 22: 14; Åpenbaringen 7: 4.
10—12. a) Hvorfor refset Jesus de jødiske prestene, og hvilken skarp fordømmelse uttalte han over disse hyklerne? b) Hvordan ble dommen til slutt fullbyrdet over de frafalne jødene?
10 De hyklerske jødiske prestene søker en anledning til å ta Jesus, men han besvarer en rekke spørsmål de stiller for å fange ham i ord, og gjør dem målløse mens folket hører på. Å, disse frafalne religiøse jødene! Jesus refser dem uten omsvøp. De vil gjerne bli hedret, gå i spesielle drakter og ha prangende titler, som «rabbi» og «far», omtrent som mange prester i vår tid. Jesus kommer med denne regelen: «Enhver som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, og enhver som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.» — Matteus 23: 12.
11 Jesus fordømmer disse religiøse lederne skarpt. Sju ganger utbryter han: «Ve dere!» og kaller dem blinde veiledere og hyklere. Og hver gang forklarer han tydelig hvorfor han fordømmer dem. De stenger inngangen til himlenes rike. Når de fanger en proselytt i snaren, gjør de ham til en som er hjemfallen til Gehenna i dobbelt så høy grad som dem selv; trolig fortjener han allerede å bli tilintetgjort på grunn av tidligere alvorlige synder eller fanatisme. «Dårer og blinde!» sier Jesus, for fariseerne fokuserer på gullet i templet istedenfor på det å opprettholde den rene tilbedelse der. De ser bort fra rett, barmhjertighet og trofasthet når de betaler tiende av den ettertraktede mynten, dillen og spisskarven, men ignorerer de viktigere ting i Loven. Rituell vasking vil aldri fjerne deres indre urenhet — det er bare et hjerte som er renset gjennom tro på det offer Jesus straks skal frambære, som kan gjøre det. Deres «hvitkalkede» ytre gir et galt inntrykk av hvordan de er i sitt indre, for der er det hykleri og lovløshet. — Matteus 23: 13—29.
12 Ja, ve fariseerne, som virkelig er «sønner av dem som myrdet profetene» i gammel tid! Slanger, hoggormyngel er de, dømt til Gehenna, for de vil ikke bare drepe Jesus, men også dem han sender ut. Dette er en dom som skal fullbyrdes «over denne generasjon». Som en oppfyllelse av dette ble Jerusalem fullstendig ødelagt 37 år senere. — Matteus 23: 30—36.
13. Hvilke situasjoner i vår tid kan Jesu bemerkninger om bidragene til templet få sin anvendelse på?
13 Før Jesus forlater templet, snakker han rosende om en fattig enke som legger to småmynter — «alle de midler hun hadde å leve av» — i bidragsbøssen. For en kontrast til de griske rike, som bare legger symbolske bidrag i bøssen! I likhet med denne fattige enken er Jehovas vitner i vår tid villige til å ofre tid, krefter og penger for å støtte det verdensomfattende Rikets arbeid, så det skal ha framgang. De skiller seg sterkt ut fra de umoralske TV-predikantene som flår hjorden og beriker seg selv. — Lukas 20: 45 til 21: 4.
På slutten av den 11. nisan
14. Hvilken sorg gav Jesus uttrykk for, og hva svarte han på det disiplene spurte om?
14 Jesus gråter over Jerusalem og folket der og sier: «Dere skal slett ikke se meg fra nå av og inntil dere sier: ’Velsignet er han som kommer i Jehovas navn!’» (Matteus 23: 37—39) Senere, da Jesus og de nærmeste disiplene sitter på Oljeberget, spør disiplene om dette, og da Jesus svarer, beskriver han det tegnet som vil avmerke hans nærvær som konge i Riket og avslutningen på Satans onde tingenes ordning. — Matteus 24: 1 til 25: 46; Markus 13: 1—37; Lukas 21: 5—36.
15. Hva forutsa Jesus skulle være tegnet på at han var nærværende for å dømme, og siden når er det blitt oppfylt?
15 Da Jesus nevner at Jehovas dom snart skal fullbyrdes over templet, antyder han at dette er et forbilde på framtidige katastrofale begivenheter i avslutningen på hele tingenes ordning. Hans nærvær vil være en tid som er preget av krig i et omfang som savner sidestykke, og også av hungersnød, jordskjelv og pest, lovløshet og mangel på kjærlighet. Dette har virkelig kjennetegnet verden i vårt århundre siden 1914!
16, 17. Hva sa Jesus om hvordan verdensforholdene skulle utvikle seg, og hvordan bør de kristne reagere på profetien?
16 Et klimaks vil bli nådd i en «stor trengsel, en slik som det ikke har vært siden verdens begynnelse og inntil nå, nei, som det heller ikke mer skal bli». Siden denne trengselen vil være like ødeleggende som vannflommen på Noahs tid, advarer Jesus mot å bli oppslukt av verdslige gjøremål. «Hold dere derfor våkne, for dere vet ikke på hvilken dag deres Herre kommer.» Så glade vi kan være for at vår Herre har utnevnt en salvet ’tro og klok slave’ som skal la advarselen lyde og sørge for at det er rikelig med åndelig føde under hans nærvær! — Matteus 24: 21, 42, 45—47.
17 Nå i det 20. århundre har vi sett «på jorden angst blant nasjonene, som ikke ser noen utvei . . . mens mennesker blir avmektige på grunn av frykt og venting på de ting som skal komme over den bebodde jord». Men Jesus sier: «Når disse ting begynner å skje, da rett dere opp og løft deres hoder, for deres utfrielse nærmer seg.» Og han kommer med denne advarselen: «Gi akt på dere selv, så deres hjerter aldri blir nedtynget av fråtsing og drukkenskap og livets bekymringer og den dagen plutselig, på et øyeblikk, kommer over dere som en snare.» Det er bare ved å holde oss våkne vi kan stå godkjent framfor Jesus, «Menneskesønnen», under hans nærvær. — Lukas 21: 25—28, 34—36.
18. Hvordan kan Jesu illustrasjoner om de ti jomfruene og om talentene være til oppmuntring for oss?
18 Jesus avslutter sin mesterlige forutsigelse av begivenheter som finner sted i vår tid, med å fortelle tre illustrasjoner. Først forteller han lignelsen om de ti jomfruene, hvor han igjen understreker behovet for å ’holde seg våken’. I illustrasjonen om slavene og talentene viser han hvordan arbeidsomhet blir belønnet med en innbydelse til å ’gå inn til herrens glede’. De salvede kristne, som er forbilledlig omtalt i disse lignelsene, og også de andre sauer kan finne stor oppmuntring i disse levende beskrivelsene. — Matteus 25: 1—30.
19, 20. Hvilket enestående forhold blir beskrevet i Jesu illustrasjon om sauene og geitene?
19 Den tredje illustrasjonen gjelder Jesu nærvær i Rikets makt etter at han har kommet for å sitte på sin herlige, himmelske trone. Det er en tid da nasjonene blir dømt og jordens folkeslag blir skilt i to grupper. Den ene gruppen består av saktmodige, sauelignende mennesker, og den andre av sta, geitlignende mennesker. Sauene anstrenger seg for å vise at de støtter kongens brødre — resten av de salvede på jorden nå ved verdens ende. Disse sauene blir belønnet med liv, mens de utakknemlige geitene går bort til evig tilintetgjørelse. — Matteus 25: 31—46.
20 For et enestående forhold vi ser mellom de andre sauer og kongens brødre nå i avslutningen på tingenes ordning! Ved begynnelsen av kongens nærvær var det den salvede rest som bar arbeidsbyrden, men nå finnes det millioner av ivrige andre sauer, som utgjør 99,8 prosent av Guds tjenere på jorden. (Johannes 10: 16) Og de har også vist at de er villige til å utholde ’sult, tørst, nakenhet, sykdom og fengsel’ som de ulastelige salvedes medarbeidere.a
Den 12. nisan
21. Hva skjedde den 12. nisan?
21 Den tiden nærmer seg da planene om å få Jesus drept vil bli satt ut i livet. Judas oppsøker overprestene i templet og blir enig med dem om å forråde Jesus for 30 sølvpenger. Til og med dette var forutsagt. — Sakarja 11: 12.
Den 13. nisan
22. Hvilke forberedelser ble gjort den 13. nisan?
22 Jesus er i Betania, hvor han trolig ber og mediterer. Han sender disiplene til Jerusalem for å finne en viss «den og den». Hos denne mannen, i et stort rom ovenpå, gjør de i stand til påsken. (Matteus 26: 17—19) Ved solnedgang den 13. nisan går Jesus dit for å feire historiens mest betydningsfulle høytid sammen med disiplene. Hva kommer nå til å skje den 14. nisan? Det får vi vite i den neste artikkelen.
[Fotnote]
a Den neste artikkelen vil hjelpe oss til å forstå enda bedre det nære og fortrolige forholdet mellom den salvede lille hjord og de andre sauer.
Hva vil du si som en oppsummering?
◻ Hvordan ble Jesus vist gjestfrihet og tatt imot fra 8. til 10. nisan?
◻ Hvordan avslørte Jesus det hyklerske presteskapet den 11. nisan?
◻ Hvilken stor profeti kom Jesus med, og hvordan blir den oppfylt i vår tid?
◻ Hvordan gikk det mot et klimaks den 12. og 13. nisan?
[Bilde på side 12]
Jesus roser den fattige enken som gav to småmynter — alt hun eide og hadde