Matteus

26 Da Jesus hadde sagt alt dette, sa han til disiplene sine: 2 «Dere vet at det er påske om to dager,+ og da skal Menneskesønnen bli overgitt til å bli pælfestet.»+

3 Nå samlet overprestene og folkets eldste seg på gårdsplassen hos øverstepresten, som het Kaifas,+ 4 og de la planer+ om å gripe Jesus med list og få ham drept. 5 Men de sa: «Ikke på høytiden, for da kan det bli oppstyr blant folket.»

6 Mens Jesus var i Betạnia, hjemme hos Simon den spedalske,+ 7 kom en kvinne med en alabastkrukke som inneholdt kostbar velluktende olje, bort til ham. Hun begynte å helle oljen over hodet hans mens han spiste.* 8 Da disiplene så dette, ble de opprørt og sa: «Hva skal denne sløsingen være godt for? 9 Dette kunne jo ha vært solgt for et stort beløp og pengene gitt til de fattige.» 10 Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11 De fattige har dere jo alltid hos dere,+ men meg vil dere ikke alltid ha hos dere.+ 12 Da hun helte denne velluktende oljen over kroppen min, gjorde hun det som en forberedelse til min begravelse.+ 13 Jeg sier dere i sannhet: Overalt i hele verden hvor dette gode budskap blir forkynt, skal også det denne kvinnen gjorde, bli fortalt til minne om henne.»+

14 Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskạriot,+ til overprestene+ 15 og sa: «Hva vil dere gi meg for å forråde ham til dere?»+ De ble enige med ham om 30 sølvmynter.+ 16 Fra da av prøvde han derfor å finne en passende anledning til å forråde ham.

17 Den første dagen i de usyrede brøds høytid+ kom disiplene til Jesus og sa: «Hvor vil du at vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg?»+ 18 Han svarte: «Gå inn i byen, til den mannen jeg har i tankene, og si til ham: ‘Læreren sier: «Min fastsatte tid er nær. Jeg vil feire påsken sammen med disiplene mine hjemme hos deg.»’» 19 Disiplene gjorde som Jesus ga dem beskjed om, og de gjorde i stand til påsken.

20 Da det ble kveld,+ lå han til bords sammen med de tolv disiplene.+ 21 Mens de spiste, sa han: «Jeg sier dere i sannhet: En av dere kommer til å forråde meg.»+ 22 De ble fylt av sorg, og hver og en sa til ham: «Herre, det er vel ikke meg?» 23 Han svarte: «Den som dypper brødet i skålen sammen med meg, han kommer til å forråde meg.+ 24 Menneskesønnen skal riktignok gå bort, slik det står skrevet om ham, men ve+ det mennesket som forråder ham!+ Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.»+ 25 Judas, som snart skulle forråde ham, svarte: «Det er vel ikke meg, rabbi?» Jesus sa til ham: «Du har selv sagt det.»

26 Mens de fortsatte å spise, tok Jesus et brød og ba en bønn. Så brøt han det i biter+ og ga det til disiplene og sa: «Ta dette og spis det. Dette er et symbol på min kropp.»+ 27 Han tok også et beger og takket Gud. Så ga han det til dem og sa: «Drikk av det, alle sammen.+ 28 For dette er et symbol på mitt blod,+ ‘paktens blod’,+ som skal utøses for mange+ så de kan få sine synder tilgitt.+ 29 Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke mer drikke noe av vintreets frukt før den dagen da jeg drikker ny vin sammen med dere i min Fars rike.»+ 30 Etter at de hadde sunget lovsanger, gikk de ut til Oljeberget.+

31 Da sa Jesus til dem: «I natt kommer dere alle til å snuble og falle på grunn av det som skal skje med meg, for det står skrevet: ‘Jeg vil slå hyrden, og sauene i hjorden skal bli spredt omkring.’+ 32 Men etter at jeg er blitt oppreist, vil jeg gå i forveien for dere til Galilẹa.»+ 33 Peter sa da: «Selv om alle de andre snubler og faller på grunn av det som skal skje med deg, kommer jeg aldri til å gjøre det!»+ 34 Jesus svarte: «Jeg sier deg i sannhet: I natt, før en hane galer, kommer du tre ganger til å nekte for at du kjenner meg.»+ 35 Peter sa til ham: «Jeg kommer aldri til å nekte for at jeg kjenner deg, selv ikke om jeg måtte dø med deg.»+ Det samme sa alle de andre disiplene.

36 Så kom Jesus sammen med disiplene til det stedet som heter Getsẹmane,+ og han sa til dem: «Sett dere her mens jeg går dit bort og ber.»+ 37 Han tok med seg Peter og de to Sebedẹus-sønnene,+ og han ble fylt av sorg og ble svært urolig.+ 38 Så sa han til dem: «Jeg er tynget til døden av sorg. Bli her og hold dere våkne sammen med meg.»+ 39 Og han gikk et lite stykke fram, bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og ba:+ «Far, hvis det er mulig, så la meg slippe å drikke dette begeret.+ Likevel, la det ikke bli som jeg vil, men som du vil.»+

40 Da han kom tilbake til disiplene og så at de hadde sovnet, sa han til Peter: «Klarte dere ikke å holde dere våkne en eneste time sammen med meg?+ 41 Hold dere våkne+ og fortsett å be,+ så dere ikke gir etter for fristelser.+ Ånden er ivrig,* men kroppen er svak.»+ 42 Så gikk han bort og ba for andre gang: «Far, hvis det ikke er mulig for meg å slippe å drikke dette begeret, så la din vilje skje.»+ 43 Da han kom tilbake, hadde de sovnet igjen, for de var så trøtte at de ikke klarte å holde øynene åpne. 44 Så forlot han dem og gikk igjen bort og ba for tredje gang om det samme. 45 Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: «Hvordan kan dere sove og hvile på et tidspunkt som dette? Timen er nær da Menneskesønnen skal bli forrådt og overgitt til syndere. 46 Reis dere, og la oss gå. Han som forråder meg, nærmer seg.» 47 Mens han ennå snakket, kom Judas, en av de tolv, og en stor flokk som hadde med seg sverd og køller. De var sendt av overprestene og folkets eldste.+

48 Forræderen hadde gitt dem et tegn og sagt: «Den jeg kysser, han er det. Arrester ham.» 49 Han gikk rett bort til Jesus og sa: «Vær hilset, rabbi!» og ga ham et ømt kyss. 50 Men Jesus sa til ham: «Min venn, hvorfor er du her?»+ Så kom de andre fram og grep tak i Jesus og arresterte ham. 51 Men en av dem som var sammen med Jesus, dro sverdet sitt og slo til øversteprestens slave og kuttet øret av ham.+ 52 Da sa Jesus til ham: «Stikk sverdet på plass igjen,+ for alle som griper til sverd, skal bli drept med sverd.+ 53 Eller tror du ikke at jeg kan be min Far om å sende meg mer enn tolv legioner engler i dette øyeblikk?+ 54 Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt? De sier jo at det må skje på denne måten.» 55 Så sa Jesus til folkemengden: «Har dere kommet ut med sverd og køller for å arrestere meg, som om jeg var en forbryter? Dag etter dag satt jeg i templet og underviste,+ og likevel arresterte dere meg ikke.+ 56 Men alt dette har skjedd for at profetenes skrifter skulle bli oppfylt.»+ Da forlot alle disiplene ham og flyktet.+

57 De som hadde arrestert Jesus, førte ham til Kaifas,+ øverstepresten, der de skriftlærde og de eldste var samlet.+ 58 Peter fulgte etter ham på god avstand helt til gårdsplassen hos øverstepresten. Der gikk han inn og satte seg sammen med husets tjenere for å se hvordan det ville gå.+

59 Nå forsøkte overprestene og hele Sanhedrịnet å få noen til å vitne falskt mot Jesus for å kunne drepe ham.+ 60 Men de lyktes ikke, enda mange falske vitner sto fram.+ Til slutt kom det fram to menn 61 som sa: «Denne mannen har sagt: ‘Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.’»+ 62 Da reiste øverstepresten seg og sa til ham: «Svarer du ikke? Hører du ikke hva disse mennene anklager deg for?»+ 63 Men Jesus forholdt seg taus.+ Så sa øverstepresten til ham: «Jeg tar deg i ed ved den levende Gud: Si oss om du er Kristus, Guds Sønn!»+ 64 Jesus sa til ham: «Du har selv sagt det. Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen+ sitte ved kraftens høyre hånd+ og komme på himmelens skyer.»+ 65 Da flerret øverstepresten klærne sine og sa: «Dette er blasfemi!+ Har vi da behov for flere vitner? Dere har selv hørt at han har snakket blasfemisk. 66 Hva mener dere?» De svarte: «Han fortjener å dø.»+ 67 Så spyttet de ham i ansiktet+ og slo ham med knyttnevene.+ Andre slo ham i ansiktet med åpen hånd+ 68 og sa: «Vis at du er en profet, du Kristus. Hvem var det som slo deg?»

69 Peter satt utenfor på gårdsplassen, og en tjenestejente kom bort til ham og sa: «Du var også sammen med Jesus, denne galileeren!»+ 70 Men han nektet mens alle hørte det, og sa: «Jeg skjønner ikke hva du snakker om.» 71 Da han gikk ut til portbygningen, la en annen tjenestejente merke til ham og sa til dem som var der: «Denne mannen var sammen med Jesus, nasareeren.»+ 72 Han nektet igjen og sverget på det: «Jeg kjenner ikke det mennesket!» 73 Litt senere kom de som sto i nærheten, bort til Peter og sa: «Du er også en av dem! Dialekten din røper deg.» 74 Da begynte han å forbanne seg selv og sverge: «Jeg kjenner ikke det mennesket!» Og straks gol en hane. 75 Da husket Peter hva Jesus hadde sagt: «Før en hane galer, kommer du tre ganger til å nekte for at du kjenner meg.»+ Og han gikk ut og gråt bittert.