Hvorfor være interessert i religion?

I ALLE land på jorden finnes det interesse for religion. På den annen side er det også mange som sier rett ut at de ikke er interessert i religion. Men har de alltid hatt den innstillingen?

Menneskene er av natur slik innrettet at de ikke føler seg virkelig tilfreds med bare materielle ting. Menneskene har behov for åndelighet. Det å leve fra dag til dag og bare være opptatt av å skaffe til veie det nødvendige til livets opphold og unne seg enkelte fridager innimellom dekker ikke fullt ut menneskenes innerste behov. I motsetning til dyrene ønsker menneskene å vite svaret på slike spørsmål som: ’Hva er meningen med livet?’ ’Er en vanlig, kort levetid med mange skjønne, men også mange uhyggelige, opplevelser alt vi kan vente oss?’ Har ikke du også stilt slike spørsmål?

Millioner av mennesker som lever i vår tid, har vokst opp i et miljø som har undertrykt enhver meningsfylt interesse for religion. En slik påvirkning kan ha kommet fra foreldre, lærere, venner eller politiske myndigheter.

Skalabrino, en ung mann i Albania, forteller at under det kommunistiske styre ble folk opplært til å tro at det ikke finnes noen Gud. Det var dessuten farlig å snakke om religion. De som gjorde det, kunne havne i fengsel. Men i 1991, da denne mannen var flyktning i Sveits, fikk han anledning til å studere Bibelen. Han gikk med på det. Hvorfor?

Da han var i Albania, hadde han nok hørt om Bibelen, men han visste egentlig ikke noe om den. Til å begynne med var det derfor kanskje ikke først og fremst et ønske om å forstå Bibelen som var hans motiv. Han ble orientert om at det han skulle studere, var Guds hensikt med menneskene og jorden, men han betraktet også studiet som en anledning til å bli flinkere til å bruke det lokale språk. Han fant likevel snart ut at det han lærte, tilfredsstilte en åndelig lengsel han hadde hatt innerst inne. Han gledet seg over å bli kjent med Guds løfte om en fredelig, ny verden, en verden hvor folk skulle kunne leve evig og nyte en overflod av det som er nødvendig i livet. Hans interesse ble enda større da han lærte at han og hans familie kunne bli en del av denne nye verden. Han kunne ikke holde det gode budskap for seg selv, men ringte til familien sin i Albania og gjorde også den kjent med det.

Aleksej, som bor i Russland, ble også overrasket da han oppdaget hvilken virkning en nøyaktig kunnskap om Bibelen kan ha på et menneskes liv. Fordi han var nedtynget av problemer og ikke klarte å finne en tilfredsstillende forklaring på meningen med livet, planla han å begå selvmord. Men først reiste han til Finland for å besøke en venn. Da han satt på toget, snakket han med noen av medpassasjerene om problemene sine. Blant disse reisefellene var et av Jehovas vitner som oppfordret ham til å studere Bibelen fordi den viser oss hva som er løsningen på slike problemer. Aleksej var skeptisk. På tilbakereisen opplevde han noe lignende. Denne gangen var det et annet av Jehovas vitner han kom i snakk med. Hun sa at hun hadde hatt lignende problemer, men at Bibelen hadde hjulpet henne til å overvinne dem. Også hun oppfordret ham til å studere Bibelen. Da han kom hjem, ringte telefonen. Det var hans venninne, som studerte Bibelen sammen med Jehovas vitner, noe hun var svært glad for. Mannen begynte å forstå at Bibelen kanskje kunne gi ham det han trengte, men han var klar over at han ikke ville være i stand til å forstå den uten hjelp. Han gikk med på å ha et regelmessig bibelstudium i sitt hjem sammen med Jehovas vitner, og han begynte å gå på deres møter. Det varte ikke lenge før han forstod hvorfor de som innretter sitt liv i samsvar med Bibelens lære, er så lykkelige, selv om de også møter de problemer som er vanlige for mennesker.

Jesus Kristus, som kjenner menneskenes natur, sa: «Mennesket lever ikke bare av brød.» (Matteus 4: 4, NO) Han sa også: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov.» (Matteus 5: 3) De er lykkelige fordi de er våkne for sine behov og gjør det som må til for å få dekket dem, og fordi de erfarer Guds velsignelse. Men vårt åndelige behov blir ikke dekket bare ved at vi slutter oss til et kirkesamfunn eller er til stede ved enkelte gudstjenester. Religioner som stort sett er rituelle, kan nok ha en følelsesmessig appell, men kan de anvise realistiske løsninger på livets problemer? Vil en religion dekke ditt åndelige behov hvis den ikke gir deg en sann forståelse av det som egentlig er meningen med livet — selv om den bygger på visse sunne grunnsetninger? Og enda viktigere: Vil det å utøve en slik religion føre til et godt forhold til Gud? Hvis det ikke er tilfellet, vil den ikke gi sann tilfredshet.

I denne henseende er det mange mennesker som søker noe de ennå ikke har funnet.

[Bilde på side 3]

Vil dine åndelige behov bli virkelig dekket ved at du slutter deg til et kirkesamfunn?

[Bilde på side 4]

Mange har oppdaget at livet får en ny mening når de forstår Bibelen