Finnes Peters grav i Vatikanet?

«GRAVEN til apostlenes fyrste er blitt funnet.» Den triumferende kunngjøringen som ble gitt av pave Pius XII, ble kringkastet av Vatikanets radio. Det var i desember 1950, og omfattende utgravninger under Peterskirken var nylig blitt fullført. Ifølge noen beviste disse arkeologiske utgravningene at Peter virkelig ble begravet i Vatikanet. Men det var ikke alle som var enig i det.

Peterskirken i Vatikanet har spesiell betydning for katolikkene. En katolsk reisehåndbok sier: «Det grunnleggende formålet med pilegrimsreisen til Roma er å møte Peters etterfølger og å motta hans velsignelse, for Peter kom til Roma og ble begravet der.» Men ble Peter virkelig begravet i Roma? Ligger hans grav i Vatikanet? Er knoklene hans blitt funnet?

Et arkeologisk mysterium

Utgravningene begynte omkring 1940 og varte i rundt ti år, og de har vært gjenstand for mye strid. Hva fant de arkeologene paven hadde utvalgt? For det første fant de en hedensk gravplass med en rekke graver. Midt iblant dem, under dagens pavelige alter, oppdaget de en aedicula, det vil si en nisje for en statue eller et bilde. Denne aediculaen var bygd inn i en vegg kledd med rød murpuss og hadde to sidevegger. Det sies at det var i en av disse sideveggene at arkeologene kom over noen mystiske levninger av mennesker.

Her har de forskjellige fortolkningene sitt utgangspunkt. Ifølge en rekke katolske autoriteter bekrefter dette funnet den tradisjonen som går ut på at Peter skal ha bodd i Roma og lidd martyrdøden der under keiser Neros styre, kanskje under forfølgelsene i år 64. Det er til og med blitt sagt at benrestene er relikvier etter apostelen og kan identifiseres ved hjelp av en innskrift som ifølge en tolkning lyder: «Peter ligger her.» Det ser ut til at pave Paul VI festet lit til denne hypotesen da han i 1968 kunngjorde oppdagelsen av «St. Peters jordiske levninger, som fortjener all vår hengivenhet og ærbødighet».

Det dukket imidlertid også opp visse motforestillinger til disse fortolkningene. Den katolske arkeologen Antonio Ferrua, som er jesuitt og deltok i utgravningene i Vatikanet, har ved mer enn én anledning bekreftet at han ’ikke har fått lov til å offentliggjøre’ alt han vet om emnet, stoff som tilsynelatende ville ha imøtegått påstanden om at Peters relikvier var blitt funnet. En reisehåndbok over Roma som var redigert av den katolske kardinalen Paul Poupard og ble utgitt i 1991, sa at «vitenskapelige undersøkelser av benrestene som ble funnet under den røde muren, ser ikke ut til å knytte dem til apostelen Peter på noen som helst måte». I den neste utgaven (som kom senere i 1991) var denne setningen pussig nok tatt ut, og et nytt kapittel med overskriften «Det er helt sikkert: Peter i Peterskirken» var satt inn.

Fortolkninger av funnene

Det er tydelig at funnene er gjenstand for fortolkninger, og at de gir forskjellige mennesker forskjellig inntrykk. Offisielle katolske historikere erkjenner faktisk at «de historiske problemene som er forbundet med Peters faktiske martyrium i Roma og hans grav, er gjenstand for debatt». Hva viser de funnene som er blitt gjort?

Aediculaen er ifølge dem som ønsker å verne om den katolske tradisjon, det «minnesmerke» som en viss Gaius, som var prest i begynnelsen av det tredje århundre, henviste til. I henhold til Evsebios fra Cæsarea, en kirkehistoriker i det fjerde århundre, sa Gaius at han kunne ’påvise hvor Peters minnesmerke på Vatikanhøyden var’. De som støtter tradisjonen, hevder at apostelen ble begravet der, under det gravmonumentet som senere ble kjent som «Gaius’ minnesmerke». Andre tolker imidlertid resultatene av utgravningene helt annerledes og påpeker at de første kristne ikke viet begravelsen av sine døde spesiell oppmerksomhet, og at det ville ha vært høyst usannsynlig at man kunne finne levningene etter Peter, selv om han var blitt gravlagt der. (Se rammen på side 29.)

Det finnes de som ikke er enig i at «Gaius’ minnesmerke» (hvis det er det man har funnet) er en grav. De fastholder at det er et monument som ble reist til Peters ære i slutten av det andre århundre, og at det senere «ble betraktet som et gravmonument». Men ifølge teologen Oscar Cullmann «har ikke Vatikanets utgravninger på noen måte avdekket Peters grav».

Hva så med levningene? Det bør sies at deres opphav fremdeles er en gåte. Siden det i det første århundre lå en hedensk gravplass på det som nå er Vatikanhøyden, er det blitt begravet en rekke døde i dette området, og mange er allerede blitt avdekket. Den ufullstendige innskriften (som sannsynligvis skriver seg fra det fjerde århundre) som noen sier identifiserer det stedet der relikviene ble funnet, som apostelens grav, sikter kanskje i beste fall «til det antatte nærvær av Peters ben». Mange innskriftforskere er dessuten av den oppfatning at innskriften til og med kan bety «Peter ligger ikke her».

En ’upålitelig tradisjon’

«Tidligere og mer pålitelige kilder sier ingenting om stedet for Peters martyrium, men blant senere og mindre pålitelige kilder er det en generell enighet om at stedet er Vatikanområdet,» sier historikeren D. W. O’Connor. Letingen etter Peters grav i Vatikanet var derfor basert på upålitelige tradisjoner. O’Connor fastslår: «Da relikvier fikk større betydning, begynte de kristne faktisk å tro at Peters [minnesmerke] i virkeligheten antydet den nøyaktige beliggenheten av graven.»

Disse tradisjonene utviklet seg parallelt med den ubibelske ærefrykten for relikvier. Fra det tredje og fjerde århundre av var det forskjellige av kristenhetens sentre som — ikke uten økonomiske fordeler — brukte falske og ekte relikvier for å oppnå «åndelig» overlegenhet og fremme sin egen autoritet. Pilegrimene var overbevist om at Peters levninger hadde mirakuløse krefter, og drog derfor av sted til den antatte graven. Ved slutten av det sjette århundre pleide de troende å legge tøystykker som var blitt omhyggelig veid, på «graven». En samtidig kilde forteller: «Hvis man har en fast tro, vil tøyet bemerkelsesverdig nok bli fylt av guddommelig dyd og veie mer enn det tidligere gjorde, når det blir tatt vekk fra graven igjen.» Det viser hvor godtroende folk var på den tiden.

I århundrenes løp har legender som denne og tradisjoner som har vært blottet for ethvert virkelig grunnlag, i vesentlig grad bidratt til å øke Vatikanbasilikaens prestisje. Det hevet seg imidlertid enkelte kritiske røster. I det 12. og 13. århundre fordømte valdenserne disse overdrivelsene og viste ved hjelp av Bibelen at Peter aldri hadde vært i Roma. Flere hundre år senere argumenterte forkjempere for den protestantiske reformasjonen på lignende måte. I det 18. århundre kom berømte filosofer til at tradisjonen var uten historisk og bibelsk grunnlag. Det samme synet er blitt framholdt av dyktige forskere, både katolikker og andre, like fram til vår tid.

Døde Peter i Roma?

Peter var en ydmyk fisker fra Galilea og hadde så visst ingen forestillinger om at han stod over de eldste i den kristne menighet i det første århundre. Tvert imot betegnet han seg selv som «en medeldste». (1. Peter 5: 1—6) Dette ydmyke bildet av Peter står i skarp kontrast til all den pomp og prakt som omgir hans antatte grav, som alle som besøker Vatikanet, tydelig kan se.

Den katolske kirke har prøvd å få gjennomslag for den ’senere og mindre pålitelige’ tradisjon som sier at Peter bodde en tid i Roma, for å hevde sin overlegenhet i forhold til andre trosretninger innen kristenheten. Forunderlig nok finnes det andre gamle tradisjoner som hevder at Peters grav ikke er i Vatikanet, men andre steder i Roma. Men hvorfor ikke holde seg til de kjensgjerningene som står i Bibelen, som jo er den eneste kilden til førstehånds opplysninger om Peter? Guds Ord viser tydelig at Peter i lydighet mot de retningslinjer han fikk fra den kristne menighets styrende råd i Jerusalem, tjente i den østlige delen av datidens gamle verden, deriblant Babylon. — Galaterne 2: 1—9; 1. Peter 5: 13; jevnfør Apostlenes gjerninger 8: 14.

Da apostelen Paulus skrev til de kristne i Roma rundt år 56, hilste han til omkring 30 medlemmer av menigheten der uten en gang å nevne Peter. (Romerne 1: 1, 7; 16: 3—23) Mellom år 60 og år 65 skrev Paulus så seks brev fra Roma, men Peter blir ikke nevnt i noen av dem — dette er sterke indisier som tyder på at Peter ikke var der.a (Jevnfør 2. Timoteus 1: 15—17; 4: 11.) Paulus’ virksomhet i Roma blir beskrevet i slutten av Apostlenes gjerninger, men heller ikke der finnes det noen henvisning til Peter. (Apostlenes gjerninger 28: 16, 30, 31) En objektiv undersøkelse av Bibelens vitnesbyrd foretatt uten forutinntatte ideer vil følgelig munne ut i den konklusjon at Peter ikke forkynte i Roma.b

Pavens «forrang» er basert på upålitelige tradisjoner og en fordreid anvendelse av enkelte skriftsteder. Jesus, ikke Peter, er kristendommens grunnvoll. ’Kristus er menighetens hode,’ sier Paulus. (Efeserne 2: 20—22; 5: 23) Det var Jesus Kristus som ble sendt av Jehova for å velsigne og frelse alle som har tro. — Johannes 3: 16; Apostlenes gjerninger 4: 12; Romerne 15: 29; se også 1. Peter 2: 4—8.

Alle som begir seg av sted til det de oppriktig tror er Peters grav, for å ’møte hans etterfølger’, står overfor spørsmålet om de skal godta ’upålitelige tradisjoner’ eller stole på Guds troverdige Ord. Siden de kristne vil at deres tilbedelse skal være antagelig for Gud, ’ser de ufravendt på deres tros Fullender, Jesus’ og på det fullkomne eksempel han etterlot dem for at de skulle følge nøye i hans fotspor. — Hebreerne 12: 2; 1. Peter 2: 21.

[Fotnoter]

[Ramme på side 29]

«Utgravningen har ikke avdekket noen sikre spor etter en grav under aediculaen; og en har heller ingen visshet for at de som henrettet St. Peter, utleverte hans legeme, slik at det kristne samfunnet kunne begrave det. Vanligvis kunne liket av en innflytter (peregrinus) og en som dessuten i lovens øyne var en simpel forbryter, like gjerne ha blitt kastet i elven Tiber. . . . Det var heller ikke den samme interessen for å bevare kjødelige relikvier på dette tidlige tidspunkt som det ble senere, da troen på at verdens ende var nær forestående, hadde avtatt, og martyrdyrkelsen hadde begynt å gjøre seg gjeldende. Det er faktisk derfor en reell mulighet for at de kristne ikke hentet St. Peters legeme for å begrave det.» — The Shrine of St. Peter and the Vatican Excavations av Jocelyn Toynbee og John Ward Perkins.