Innviet — til hvem?

«Vi vil være lydige og gjøre alt det [Jehova] har sagt.» — 2. MOSEBOK 24: 7.

 1, 2. a) Hvem er blitt gjenstand for dyrkelse? b) Er det å dyrke noe begrenset bare til religiøse mennesker?

I FEBRUAR 1945 ble alle piloter som var førere av jagerflyet Zero i Yatabe flykorps i Japan, kalt sammen i et auditorium. Hver av dem fikk utlevert et skjema hvor de kunne skrive hvorvidt de var villige til å bli med i en angrepsstyrke av kamikazeflygere. «Landet var inne i en nasjonal krise, så jeg tenkte at det var mitt kall å ofre meg selv,» forteller en offiser som var til stede den gangen. «Drevet av sterke følelser meldte jeg meg til oppdraget.» Han fikk opplæring i hvordan han skulle føre et Ohka (et rakettdrevet selvmordsfly) og krasje det i et av fiendens krigsskip. Krigen sluttet imidlertid før han fikk anledning til å gjøre det og dermed dø for landet og keiseren. Hans tillit til keiseren ble knust da Japan tapte krigen.

² En gang var det mange japanere som var hengitt til keiseren, som de trodde var en gud. I andre land er det andre som har vært og fremdeles er gjenstand for dyrkelse. Millioner dyrker Maria, Buddha eller andre guddommer — ofte representert ved gudebilder. Påvirket av følelsesladede taler er det noen som gir sine surt ervervede penger til TV-predikanter med en villighet som bærer preg av persondyrkelse. Etter krigen prøvde skuffede japanere å finne noe nytt å vie livet sitt til. Noen ofret seg for jobben. Både i øst og i vest er det mange som vier seg fullstendig til det å tjene penger. Ungdommer gjør bestemte musikere til midtpunktet i livet og etterligner deres livsstil. Mange i vår tid er blitt selvdyrkere og hengir seg til sine egne ønsker og begjær. (Filipperne 3: 19; 2. Timoteus 3: 2) Men fortjener virkelig noe av dette en persons uforbeholdne hengivelse?

 3. Hvordan har noen avguder vist seg å være uten verdi?

³ Avgudsdyrkere blir ofte desillusjonert når de blir konfrontert med virkeligheten. Deres hengivelse skaper frustrasjon når de oppdager at avgudene deres ikke er noe annet enn «et verk av menneskehender». (Salme 115: 4) Oppriktige mennesker blir nedslått over skandaleavsløringer av framstående predikanter. Mange arbeidere har fått psykiske problemer etter at «økonomiboblen» brast og de ble permittert. Nedgangstidene i det siste har vært et hardt slag for dem som dyrker mammon. Gjeld de har stiftet i håp om å tjene store penger, er blitt en byrde som de har små utsikter til å bli kvitt. (Matteus 6: 24, NO) Når forgudede rockesangere og andre underholdningsartister dør eller mister sin popularitet, blir deres beundrere overlatt til seg selv. Og de som har levd for å tilfredsstille sine egne lyster, høster ofte bitre frukter. — Galaterne 6: 7.

 4. Hva er det som får folk til å vie sitt liv til slikt som er uten verdi?

⁴ Hva er det som får folk til å vie seg til noe som er så nytteløst? Det er for en stor del verdens ånd, som er underlagt Satan Djevelen. (Efeserne 2: 2, 3) Virkningen av denne ånden kommer til uttrykk på forskjellige måter. Noen lar seg kanskje styre av en familietradisjon som er blitt overlevert fra deres forfedre. Utdannelse og oppdragelse kan i høy grad påvirke ens tankegang. Atmosfæren på arbeidsplassen kan drive karrierejegere til arbeidsnarkomani, som kan koste dem livet. Verdens materialistiske holdning fremmer ønsket om å skaffe seg mer. Moralsk forderv får mange til å hengi seg til sine egne selviske begjær. De vurderer ikke hvorvidt alt dette virkelig fortjener deres hengivelse.

En innviet nasjon

 5. Hvilken innvielse til Jehova fant sted for over 3500 år siden?

⁵ For over 3500 år siden fant en hel nasjon noe langt bedre å vise hengivenhet. De innviet seg til den suverene Gud, Jehova. Som et samlet folk kunngjorde nasjonen Israel sin innvielse til Gud i Sinai-ørkenen.

 6. Hva skulle Guds navn komme til å bety for israelittene?

⁶ Hva var det som fikk israelittene til å gjøre dette? Mens de var slaver i Egypt, gav Jehova Moses i oppdrag å føre dem til frihet. Moses spurte hvordan han skulle beskrive den Gud som hadde sendt ham, og Gud åpenbarte seg selv som «jeg skal vise meg å være hva jeg skal vise meg å være». Han gav Moses befaling om å si til israelittene: «Jeg skal vise meg å være har sendt meg til dere.» (2. Mosebok 3: 13, 14, NW) Denne tilkjennegivelsen viste at Jehova blir hva som enn er nødvendig for å gjennomføre sine hensikter. Han skulle åpenbare seg som den som oppfyller løfter, på en måte som israelittenes forfedre aldri hadde sett. — 2. Mosebok 6: 2, 3.

 7, 8. Hvilke vitnesbyrd hadde israelittene om at Jehova var en Gud som fortjente deres hengivenhet?

⁷ Israelittene var vitne til at Egypt ble rammet av de ti plager. (Salme 78: 44—51) Deretter brøt de opp, sannsynligvis over tre millioner mennesker iberegnet kvinner og barn, og drog ut av Gosen på én natt, noe som i seg selv var en bemerkelsesverdig prestasjon. (2. Mosebok 12: 37, 38) Så, ved Rødehavet, viste Jehova seg som «en stridsmann» da han reddet sitt folk fra faraos hærstyrker. Først delte han havet så israelittene kunne gå igjennom, og så lot han det vende tilbake og drukne de egypterne som forfulgte dem. Hvordan reagerte israelittene? «Da de så det storverk [Jehova] hadde gjort mot egypterne, fryktet de [Jehova], og de trodde på ham.» — 2. Mosebok 14: 31; 15: 3; Salme 136: 10—15.

⁸ Som om israelittene fremdeles manglet vitnesbyrd om hva Guds navn står for, murret de mot ham og hans representant Moses og sa at de hadde for lite mat og vann. Jehova sendte vaktler, lot det regne manna og fikk vann til å strømme fram fra klippen ved Meriba. (2. Mosebok 16: 2—5, 12—15, 31; 17: 2—7) Jehova utfridde også israelittene da de ble angrepet av amalekittene. (2. Mosebok 17: 8—13) Israelittene kunne ikke på noen måte benekte det Jehova senere sa til Moses: «[Jehova], [Jehova] er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet! Han lar sin miskunn vare i tusen slektledd; han tilgir synd og skyld og brott.» (2. Mosebok 34: 6, 7) Ja, Jehova viste seg virkelig å fortjene deres hengivenhet.

 9. Hvorfor gav Jehova israelittene mulighet til å velge om de ville tjene ham, og hvordan reagerte de?

⁹ Fordi Jehova hadde løskjøpt israelittene fra Egypt, hadde han eiendomsretten til dem. Men som en god og barmhjertig Gud gav han dem likevel anledning til selv å velge om de ville tjene ham. (5. Mosebok 7: 7, 8; 30: 15—20) Han forklarte også betingelsene for pakten mellom ham og israelittene. (2. Mosebok 19: 3—8; 20: 1 til 23: 33) Da Moses la fram disse betingelsene for israelittene, erklærte de: «Vi vil være lydige og gjøre alt det [Jehova] har sagt.» (2. Mosebok 24: 3—7) Av egen fri vilje ble de en nasjon som var innviet til den suverene Herre Jehova.

Verdsettelse fører til innvielse

10. Hva må vår innvielse til Jehova være basert på?

¹⁰ Jehova, Skaperen, er fremdeles verdig vår helhjertete hengivenhet. (Malaki 3: 6; Matteus 22: 37; Åpenbaringen 4: 11) Men vår innvielse til ham må ikke være basert på lettroenhet, forbigående følelser eller press fra andre — heller ikke fra foreldre. Den må være basert på nøyaktig kunnskap om sannheten om Jehova og på verdsettelse av det Jehova har gjort for oss. (Romerne 10: 2; Kolosserne 1: 9, 10; 1. Timoteus 2: 4) Akkurat som Jehova gav israelittene anledning til selv å gi uttrykk for hvorvidt de ønsket å innvie seg til ham, gir han oss mulighet til å velge å innvie oss til ham og tilkjennegi dette offentlig. — 1. Peter 3: 21.

11. Hva har vi lært om Jehova ved å studere Bibelen?

¹¹ Ved å studere Bibelen blir vi kjent med Gud som person. Hans Ord hjelper oss til å se hvordan hans egenskaper blir gjenspeilt i skaperverket. (Salme 19: 2—5) Ut fra hans Ord forstår vi at han ikke er en mystisk treenighet som ikke kan forstås. Han taper ikke kriger og trenger derfor ikke å gi avkall på sin stilling som Gud. (2. Mosebok 15: 11; 1. Korinter 8: 5, 6; Åpenbaringen 11: 17, 18) Fordi han har oppfylt sine løfter, blir vi minnet om hva hans vakre navn, Jehova, står for. Han er den store Gud som har en hensikt, og som gjennomfører den. (1. Mosebok 2: 4; se fotnoten i NW, referanseutgaven; Salme 83: 19, NW; Jesaja 46: 9—11.) Ved å studere Bibelen får vi en klar forståelse av hvor trofast og pålitelig han er. — 5. Mosebok 7: 9; Salme 19: 8, 10; 111: 7.

12. a) Hva er det som drar oss til Jehova? b) Hvordan kan det som bibelske personer opplevde, få oss til å ønske å tjene Jehova? c) Hva føler du når det gjelder tjenesten for Jehova?

¹² Det er særlig Jehovas kjærlige personlighet som drar oss til ham. Bibelen viser hvor kjærlig, barmhjertig og rik på tilgivelse han er overfor menneskene. Tenk på hvordan han velsignet Job etter at Job trofast hadde bevart sin ulastelighet. Det Job opplevde, understreker at «Jehova er full av inderlig hengivenhet og er barmhjertig». (Jakob 5: 11; Job 42: 12—17) Tenk på hvordan Jehova behandlet David da David hadde gjort seg skyldig i ekteskapsbrudd og mord. Ja, Jehova er villig til å tilgi selv alvorlige synder når overtrederen vender seg til ham med «et hjerte som er brutt og knust». (Salme 51: 5—13, 19) Tenk på hvordan Jehova handlet med Saulus fra Tarsus, som til å begynne med innbitt forfulgte Guds folk. Disse eksemplene bekrefter at Gud er barmhjertig og i stor utstrekning er villig til å gjøre bruk av personer som angrer. (1. Korinter 15: 9; 1. Timoteus 1: 15, 16) Paulus følte at han kunne satse hele livet sitt på å tjene denne kjærlige Gud. (Romerne 14: 8) Føler du det på samme måte?

13. Hvilket stort uttrykk for kjærlighet fra Jehovas side driver rettsindige mennesker til å innvie seg til ham?

¹³ Jehova frelste israelittene fra trelldommen i Egypt. Han har også tilveiebrakt et middel til å utfri oss av trelldommen under synd og død — Jesu Kristi gjenløsningsoffer. (Johannes 3: 16) Paulus sier: «Gud anbefaler sin egen kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» (Romerne 5: 8) Dette kjærlige tiltaket driver rettsindige mennesker til å innvie seg til Jehova gjennom Jesus Kristus. «For den kjærlighet Kristus har, tvinger oss, for slik har vi dømt: at én døde for alle; altså hadde alle dødd; og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde for dem og ble oppreist.» — 2. Korinter 5: 14, 15; Romerne 8: 35—39.

14. Vil ren kunnskap om Jehovas handlemåte være nok til å tilskynde oss til å innvie vårt liv til ham? Forklar.

¹⁴ Men det er ikke nok å ha kunnskap om Jehovas personlighet og om hvordan han har handlet med menneskene. Hver enkelt må også framelske verdsettelse av ham. Hvordan kan vi gjøre det? Ved å anvende Guds Ord i vårt liv og selv erfare at dets prinsipper virker i praksis. (Jesaja 48: 17) Vi må føle at Jehova har reddet oss ut av denne onde verdens sump, som er underlagt Satans styre. (Jevnfør 1. Korinter 6: 11.) I vår kamp for å gjøre det som er rett, lærer vi å stole på Jehova, og vi erfarer personlig at Jehova er den levende Gud, «som hører bønner». (Salme 62: 9; 65: 3) Snart føler vi oss nær knyttet til ham og kan betro ham våre innerste tanker. Den varme følelsen av kjærlighet til Jehova vokser i oss. Dette vil få oss til å innvie vårt liv til ham.

15. Hva var det som fikk en som tidligere hadde viet seg fullstendig til jobben, til å tjene Jehova?

¹⁵ Mange er blitt kjent med denne kjærlige Gud, Jehova, og har viet sitt liv til tjenesten for ham. Ta for eksempel en elektriker som drev et blomstrende firma. Til tider kunne han begynne på jobb om morgenen, arbeide hele dagen og utover natten og ikke komme hjem før klokken fem neste morgen. Etter å ha sovet en times tid gikk han på jobb igjen. «Jeg viet meg fullstendig til arbeidet,» forteller han. Så begynte hans kone å studere Bibelen, og han ble med på bibelstudiet. Han sier: «Alle de gudene jeg hadde kjent inntil da, ventet bare på å bli tjent og gjorde ikke noe til beste for oss. Men Jehova tok initiativet og brakte et stort personlig offer ved å sende sin enbårne Sønn til jorden.» (1. Johannes 4: 10, 19) Etter ti måneder innviet denne mannen seg til Jehova. Fra da av konsentrerte han seg om å tjene den levende Gud. Han begynte i heltidstjenesten og flyttet for å tjene på et sted hvor behovet var større. I likhet med apostlene ’forlot han alt og fulgte Jesus’. (Matteus 19: 27) To måneder senere ble han og hans kone innbudt til å tjene ved Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i det landet de bodde i, for at han skulle hjelpe til med noe elektrisk arbeid. I over 20 år har han arbeidet på avdelingskontoret med det han er så glad i, ikke for seg selv, men for Jehova.

Gjør din innvielse kjent

16. Hvilke skritt tar en som vil innvie seg til Jehova?

¹⁶ Etter å ha studert Bibelen en tid vil både unge og eldre få verdsettelse av Jehova og det han har gjort for dem. Det bør tilskynde dem til å innvie seg til ham. Du er kanskje en av dem. Hvordan kan du så innvie deg til Jehova? Etter at du har tilegnet deg nøyaktig kunnskap ut fra Bibelen, må du handle i samsvar med denne kunnskapen og vise tro på Jehova og Jesus Kristus. (Johannes 17: 3) Vis anger og vend om fra enhver tidligere syndig handlemåte. (Apostlenes gjerninger 3: 19) Da kan du gå til det skritt å innvie deg, ved at du i bønn til Jehova høytidelig gir uttrykk for at du vier ditt liv til ham. Denne bønnen vil feste seg i ditt sinn for bestandig, for den vil være starten på et nytt forhold til Jehova.

17. a) Hvorfor gjennomgår de eldste noen spørsmål med dem som nettopp har innviet seg? b) Hvilket viktig skritt bør tas kort tid etter at en har innviet seg, og hvorfor?

¹⁷ Moses forklarte israelittene hvilke betingelser som var knyttet til det å tre inn i et paktsforhold til Jehova. De eldste i Jehovas vitners menigheter hjelper på lignende måte dem som nettopp har innviet seg, til å forstå hva dette egentlig innebærer. Ved hjelp av utarbeidede spørsmål forvisser de seg om at den enkelte fullt ut forstår Bibelens grunnleggende lære og er klar over hva det innebærer å være et vitne for Jehova. Deretter er det absolutt på sin plass å tilkjennegi innvielsen offentlig ved en enkel seremoni. En som nettopp har innviet seg, er naturligvis ivrig etter å la andre få vite at han er kommet inn i dette privilegerte forholdet til Jehova. (Jevnfør Jeremia 9: 24.) Den rette måten å gjøre det på, er å bli døpt i vann som et symbol på sin innvielse. Når han blir neddykket i vann og så reist opp igjen, symboliserer det at han dør med hensyn til sin tidligere, selviske livsførsel og blir oppreist til en ny levemåte, til å gjøre Guds vilje. Dåpen er ikke et sakrament, og den er heller ikke et ritual som kan sammenlignes med shintoistenes misogi, hvor en angivelig blir renset ved hjelp av vann.a Nei, dåpen er den offentlige tilkjennegivelsen av at en på forhånd har innviet seg til Gud i bønn.

18. Hvorfor kan vi være sikre på at vår innvielse ikke vil være forgjeves?

¹⁸ Denne høytidelige handlingen vil feste seg i sinnet og alltid minne den nye tjeneren for Gud om det varige forholdet han nå står i til Jehova Gud. Den kamikazeflygeren som viet seg selv til landet og keiseren, gjorde det forgjeves. Slik vil det ikke være med dem som innvier seg til Jehova, for han er den evige, allmektige Gud, som fullfører alt han setter seg fore. Han, og bare han, er verdig vår uforbeholdne hengivenhet. — Jesaja 55: 9—11.

19. Hva vil bli drøftet i den neste artikkelen?

¹⁹ Men å være innviet til Gud innebærer noe mer. Hvordan berører det for eksempel vårt daglige liv? Det vil bli drøftet i den neste artikkelen.

[Fotnote]

Husker du?

◻ Hvorfor vil det som folk i verden vier seg til, føre til skuffelse?

◻ Hva var det som fikk israelittene til å innvie seg til Jehova?

◻ Hva er det som får oss til å innvie oss til Jehova?

◻ Hvordan innvier vi oss til Gud?

◻ Hvilken betydning har vanndåpen?

[Bilde på side 10]

Israel innvier seg til Jehova ved Sinai