Den «hellige kjortel i Trier»
TRIER, med en historie som strekker seg 2000 år tilbake i tiden, er Tysklands eldste by.a Den har i århundrer hatt en sterk tilknytning til den katolske kirke. I 1996 viste domkirken i Trier fram en relikvie som angivelig er nesten like gammel som byen. Den kalles den «hellige kjortel i Trier».
Kjortelen er 1,57 meter lang og 1,09 meter vid og har halvlange ermer. Den er laget av bomull og var antagelig en ytterkledning, ifølge det Hans-Joachim Kann sier i sin bok Wallfahrtsführer Trier und Umgebung (Pilegrimsguide til Trier og omegn). Noen anslår at den opprinnelige kjortelen — hvorav en stor del er blitt reparert og forsterket med andre tekstiler i århundrenes løp — skriver seg fra det andre eller til og med det første århundre etter vår tidsregning. Hvis dette er riktig, gjør det kjortelen til et sjeldent klesplagg, en interessant museumsgjenstand.
Det er imidlertid noen som hevder at kjortelen ikke bare er sjelden, men også hellig. Derfor har den fått navnet den hellige kjortel. Hvorfor noen mener at kjortelen er hellig, er at den er uten søm, slik Jesu Kristi underkledning var. (Johannes 19: 23, 24) Noen påstår at den «hellige kjortel» virkelig tilhørte Messias.
Hvordan kjortelen kom til Trier, er usikkert. Et oppslagsverk sier at den ble «gitt til byen av keiserinne Helena, mor til Konstantin den store». Hans-Joachim Kann påpeker at den første pålitelige meldingen om at kjortelen befant seg i Trier, skriver seg fra 1196.
Kjortelen, som oppbevares i domkirken, har vært utstilt fra tid til annen siden 1500-tallet. Den ble for eksempel utstilt i 1655, noen få år etter trettiårskrigen, som hadde vært svært kostbar for Trier. Salget av pilegrimssuvenirer har ved visse anledninger gitt store inntekter.
Tre ganger i dette århundre — i 1933, 1959 og 1996 — har det vært organisert pilegrimsreiser til Trier for folk som ville se den «hellige kjortel». I 1933 ble pilegrimsreisen kunngjort den samme dagen som Hitler ble utnevnt til rikskansler i Det tyske rike. Kann påpeker at det at disse to hendelsene inntraff på den samme dagen, henleder oppmerksomheten på arrangementet omkring pilegrimsreisen. Uniformerte nazistyrker dannet en æresvakt for pilegrimene utenfor domkirken. To og en halv million mennesker kom for å se kjortelen det året.
Herbert, som har bodd i Trier i mange år, sammenlignet pilegrimsreisen i 1959 med den i 1996. «I 1959 var gatene fylt til trengsel. På nesten hvert eneste gatehjørne var det stilt opp boder hvor det ble solgt suvenirer. I år er alt mye roligere.» Ja, bare 700 000 kom for å se kjortelen i 1996, en million færre enn i 1959.
Hvorfor kommer de for å se kjortelen?
Kirken understreker at kjortelen ikke skal oppfattes som en gjenstand for tilbedelse. Den sømløse kjortelen betraktes som et symbol på kirkens enhet. Avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung melder at da biskop Spital kunngjorde pilegrimsreisen, sa han: «Den usedvanlige situasjonen i verden krever at vi som kristne har usedvanlige løsninger. Vi må motstå den voksende bølgen av hat, brutalitet og vold.» Biskopen forklarte at det at folk så kjortelen, ville minne dem om enhet.
Men hvorfor trenger noen den «hellige kjortel» for å bli minnet om kirkens enhet? Sett at kjortelen ble ødelagt eller smuldret bort eller ble avslørt som et falskneri. Ville kirkens enhet da være i fare? Hva med folk som ikke er i stand til å foreta en pilegrimsreise til Trier? Er de seg kirkens enhet mindre bevisst?
Bibelen sier ikke noe om at de første kristne trengte gjenstander for å minne dem om behovet for kristen enhet. Apostelen Paulus oppmuntret de kristne med ordene: «Vi vandrer i samsvar med tro, ikke i samsvar med det vi ser.» (2. Korinter 5: 7) Den enheten de sanne kristne har, blir beskrevet som en «enhet i troen». — Efeserne 4: 11—13.
[Fotnote]