Dere foreldre, beskytt barna deres!

PÅ EN videregående skole i Nigeria var en jente som var kjent for å leve et utsvevende liv, nokså opptatt av å legge ut om seksuelle spørsmål for andre jenter. En av oppskriftene hennes på å få framkalt abort var å drikke sterkt øl blandet med store mengder av et stoff som finnes i tobakk. Historiene hennes, som hun hentet fra pornografisk litteratur, fengslet mange av jentene. Noen av dem begynte å eksperimentere med sex, og en av dem ble gravid. For å framkalle abort drakk hun den anbefalte drikken. Bare noen timer etterpå begynte hun å kaste opp blod. Noen dager senere døde hun på sykehuset.

I dagens verden er det mange ungdommer som snakker om sex i ett sett, til stor skade for lettroende tilhørere. Hvem bør de unge vende seg til for å få nøyaktig kunnskap som vil være til beskyttelse for dem? Så fint det er når de kan vende seg til sine gudfryktige foreldre, som har ansvaret for å oppdra dem «i Jehovas tukt og formaning»! — Efeserne 6: 4.

Afrikanske holdninger til seksualundervisning

Over hele verden er det mange foreldre som synes det er vanskelig å snakke med barna sine om det som har med det seksuelle å gjøre. Det gjelder særlig i Afrika. En far i Sierra Leone som heter Donald, sa: «Det blir nesten aldri gjort. Det hører ikke med til den afrikanske kultur å gjøre det.» En kvinne i Nigeria som heter Confident, er enig med ham: «Foreldrene mine betrakter seksuelle spørsmål som noe man aldri skal snakke åpent om; det er tabu i vår kultur.»

I noen afrikanske kulturer blir det betraktet som uanstendig å nevne slike ord som penis, sæd og menstruasjon. En kristen mor forbød til og med datteren sin å bruke ordet «sex», selv om hun sa at datteren kunne bruke ordet «utukt». Guds Ord, Bibelen, snakker derimot åpent om seksualitet og kjønnsorganene. (1. Mosebok 17: 11; 18: 11; 30: 16, 17; 3. Mosebok 15: 2) Hensikten med dette er ikke å sjokkere eller pirre, men å beskytte og undervise Guds folk. — 2. Timoteus 3: 16.

Kulturelle tabuer er altså én grunn til at noen foreldre lar være å snakke med barna sine om slike ting. En nigeriansk far sa om en annen grunn: «Hvis jeg snakker med barna mine om seksualitet, kan det få dem til å gjøre seg skyldig i seksuell umoral.» Men vil det at man på en verdig måte gir barna seksualopplysning basert på Bibelen, oppmuntre barna til å sette i gang med å eksperimentere? Nei, det vil det ikke. Det kan faktisk godt være motsatt, at jo mindre kunnskap de unge har, jo større sannsynlighet kan det være for at de kommer galt av sted. «Visdom [basert på nøyaktig kunnskap] er til beskyttelse,» sier Bibelen. — Forkynneren 7: 12.

Jesus fortalte en illustrasjon der en klok mann forutså muligheten for framtidige stormer og bygde huset sitt på en klippe, mens en uforstandig mann bygde på sand og måtte ta de katastrofale følgene av det. (Matteus 7: 24—27) Kloke kristne foreldre vet at barna deres kommer til å møte stormer i form av press fra denne verden til å følge dens slappe seksualmoral. De styrker derfor barna sine med nøyaktig kunnskap og forståelse, som vil hjelpe dem til å holde stand mot dette presset.

Enda en grunn til at mange foreldre ikke snakker med barna sine om seksualitet, er den grunnen som en afrikansk kvinne nevnte: «Foreldrene mine, som er Jehovas vitner, snakket ikke med meg om ting som hadde med det seksuelle å gjøre, da jeg var ung, så det at jeg skulle snakke med barna mine om det, er en tanke som ikke engang har streifet meg.» De som er unge i dag, blir imidlertid utsatt for et press som er mye større enn det press som de som var unge for 10—20 år siden, ble utsatt for. Dette er ikke overraskende. Guds Ord har forutsagt at «i de siste dager» skulle «onde mennesker og bedragere . . . gå fra vondt til verre, idet de leder vill og blir ledet vill». — 2. Timoteus 3: 1, 13.

Noe som gjør problemet større, er at mange barn ikke har særlig lyst til å betro seg til foreldrene sine eller ikke klarer å gjøre det. Til og med når det gjelder trivielle spørsmål, er det ofte vanskelig å ha en god toveiskommunikasjon. En 19-åring beklaget seg over det da han sa: «Jeg drøfter ikke ting med foreldrene mine. Det er ikke noen god kommunikasjon mellom meg og faren min. Han følger ikke med på det jeg sier.»

Kanskje de unge også er redd for hva det vil føre til, hvis de stiller spørsmål som har med seksualitet å gjøre. En 16 år gammel jente sa: «Jeg snakker ikke med foreldrene mine om problemer i forbindelse med det seksuelle, for jeg ser hvordan de reagerer på slike ting. For en tid siden spurte den eldre søsteren min mamma om noe som hadde med sex å gjøre. Istedenfor å hjelpe henne med problemet ble mamma mistenksom når det gjaldt motivet for å spørre. Det hendte ofte at mamma spurte meg ut om henne, og noen ganger insinuerte hun at søsteren min hadde dårlig moral. Jeg har ikke lyst til å risikere at jeg skal miste mammas kjærlighet, så jeg forteller henne ikke om problemene mine.»

Hvorfor undervise dem?

Å gi barna våre seksualundervisning i passende grad er ikke bare riktig av oss, men også kjærlig. Hvis foreldrene ikke lærer barna sine om det som har med det seksuelle å gjøre, kommer andre til å gjøre det — vanligvis tidligere enn foreldrene regner med, og nesten aldri i samsvar med gudgitte prinsipper. En 13 år gammel jente lå med en gutt fordi en skolevenninne hadde sagt til henne at hvis hun fortsatte å være jomfru, ville hun få forferdelige smerter i framtiden. «De kommer til å klippe opp jomfruhinnen med saks,» hadde hun fått vite. Da hun senere ble spurt om hvorfor hun ikke hadde fortalt sin kristne mor hva hun hadde hørt, svarte hun at man aldri snakket med voksne om sånt.

En jente i Nigeria sa: «De andre på skolen forsøkte å overbevise meg om at sex var noe som alle normale mennesker måtte ha. De sa at hvis jeg ikke hadde sex nå, ville jeg få en sykdom når jeg ble 21 år, som ville få katastrofale følger for meg som kvinne. De sa at det var bra å få seksuell erfaring før ekteskapet for å hindre en slik forferdelig fare.»

Fordi hun og foreldrene hadde snakket åpent med hverandre, skjønte hun straks at det de sa på skolen, ikke stemte med det hun hadde lært hjemme. «Som vanlig gikk jeg hjem og fortalte moren min hva de hadde sagt til meg på skolen.» Moren hennes fikk forklart hvorfor det hun hadde hørt, ikke var riktig. — Jevnfør Ordspråkene 14: 15.

Når foreldre gir barna sine den kunnskap de trenger for å få Guds syn på seksuelle spørsmål, hjelper de dem også til å oppdage farlige situasjoner og til å forstå når andre er ute etter å utnytte dem. Det hjelper dem til å bli beskyttet mot den hjertesorg som en seksuelt overført sykdom eller et uønsket svangerskap medfører. Det styrker deres selvrespekt, og andre får større respekt for dem. Det frir dem for feiloppfatninger og engstelse. Det gir dem et sunt og positivt syn på rett seksuell omgang, noe som bidrar til et lykkelig ekteskap hvis de senere gifter seg. Det kan hjelpe dem til å bevare et godkjent forhold til Gud. Og når barna ser den kjærlige omsorg som foreldrene viser dem, kan det få dem til å respektere og elske foreldrene sine enda mer.

God kommunikasjon

For at foreldrene skal kunne tilpasse veiledningen til barnas behov, må det være toveiskommunikasjon. Hvis foreldrene ikke vet hva som bor i barnas sinn og hjerte, kan det være at selv god veiledning er av liten verdi. Da kan foreldrene sammenlignes med en lege som skriver ut en resept på en medisin uten å vite hva slags sykdom pasienten har. For at foreldrene skal være gode veiledere, må de vite hva barna virkelig tenker og føler. De må forstå det press og de problemer barna blir utsatt for, og de spørsmålene som plager dem. Det er viktig å høre godt etter når barn snakker, å være «snar til å høre, sen til å tale». — Jakob 1: 19; Ordspråkene 12: 18; Forkynneren 7: 8.

Det krever tid, tålmodighet og anstrengelser fra foreldrenes side å få og bevare et nært forhold til barna, et forhold som gjør at barna føler seg fri til å fortelle om sine innerste følelser. Men så gledelig det er når det er et slikt forhold mellom dem! En vestafrikaner som er far til fem, sier: «Jeg er både far og fortrolig venn. Barna snakker fritt med meg om alt mulig, også om det som har med det seksuelle å gjøre. Også jentene betror seg til meg. Vi tar oss tid til å snakke om problemene deres. De deler også sine gleder med meg.»

Bola, en av døtrene hans, sier: «Jeg har ingen hemmelighet som ikke faren min vet om. Han er hensynsfull og medfølende. Han mobber oss ikke og er ikke hard mot oss, ikke engang når vi har gjort noe galt. Istedenfor å fare opp analyserer han saken og viser oss hva vi burde gjøre, eller hva vi ikke skulle ha gjort. Han viser ofte til ’Ungdomsboken’ og ’Familieboken’.»a

Når det er mulig, er det bra om foreldrene begynner å gi seksualundervisning mens barna er små. Det legger grunnlaget for fortsatte samtaler gjennom tenårene, som ofte er vanskelige år. Når disse samtalene ikke begynner i ung alder, kan det være vanskelig å komme inn på dette emnet senere, men det lar seg gjøre. En mor som har fem barn, sa: «Jeg tvang meg til å snakke om det, helt til verken jeg eller barnet syntes det var pinlig mer.» Ettersom det er så mye som står på spill, er slike anstrengelser så avgjort vel verd.

Beskyttet og lykkelige

Barn er glad i foreldre som kjærlig gir dem kunnskap som vil beskytte dem. Tenk over hva noen afrikanske Jehovas vitner har sagt:

Mojisola, 24 år, sa: «Jeg vil alltid være takknemlig mot moren min. Hun gav meg den seksualundervisning jeg trengte, i rette tid. Da hun tok opp disse spørsmålene med meg for lenge siden, syntes jeg det var flaut, men nå ser jeg hvor bra det var at hun gjorde det.»

Iniobong sa: «Jeg synes alltid det er fint å se tilbake og tenke på det mamma har gjort for meg ved å lære meg det jeg har trengt å vite om seksuelle spørsmål. Det har vært til stor nytte for meg på veien til å bli voksen kvinne. Jeg har bestemt meg for å gjøre det samme når jeg selv får barn.»

Nitten år gamle Kunle sa: «Foreldrene mine har hjulpet meg til å stå imot presset fra verdslige kvinner som har gjort seksuelle tilnærmelser. Hvis det ikke hadde vært for den opplæringen de har gitt meg, ville jeg ha syndet. Jeg kommer alltid til å være glad for det de har gjort.»

Christiana sa: «Jeg har mange fordeler av å kunne prate med moren min om sex. Jeg er blitt beskyttet mot dødelige sykdommer og uønsket svangerskap, og jeg har kunnet være et godt eksempel for de yngre søsknene mine. Jeg har også vunnet andres respekt, og min framtidige ektemann kommer også til å ha respekt for meg. Framfor alt står jeg i et godt forhold til Jehova Gud fordi jeg holder hans bud.»

Bola, som er nevnt tidligere, sa: «Det var en jente i klassen min som sa at man skal ha sex uten den forpliktelse som ekteskapet er. Hun hadde sex bare for moro skyld. Men hun fant ut at det ikke bare var moro, da hun ble gravid og ikke kunne ta avsluttende eksamen sammen med oss. Hvis jeg ikke hadde hatt en god far til å veilede meg, hadde jeg kanskje vært som henne og måttet lære av bitter erfaring.»

Det er virkelig en velsignelse når kristne foreldre hjelper barna sine til å bli ’vise til frelse’ i denne sexgale verden. (2. Timoteus 3: 15) Den bibelske undervisningen de gir dem, er som et kostbart halskjede som pryder barna og gjør dem vakre i Guds øyne. (Ordspråkene 1: 8, 9) Barna føler seg trygge, og foreldrene kan føle dyp tilfredshet. En afrikansk far som alltid bestreber seg på å holde kommunikasjonslinjene mellom seg og barna åpne, sier: «Vi har fred i sinnet. Vi har tillit til at barna våre vet hva som gleder Jehova; de kan ikke bli villedet av andre. Vi stoler på at de ikke vil gjøre noe som volder familien sorg. Jeg takker Jehova for at de har vist seg å være vår tillit verdig.»

[Fotnote]

[Bilde på side 10]

Kristne ungdommer som får undervisning av foreldrene sine basert på Bibelen, skjønner når andre ungdommer forteller ting som ikke er riktige