De gjorde Jehovas vilje

Jesus brukte tid sammen med barn

JESU tjeneste, som hadde vart i tre og et halvt år, nærmet seg slutten. Snart skulle Jesus dra inn i Jerusalem og lide en smertefull død. Han var fullt ut klar over hva som ventet ham, for han hadde sagt til sine disipler: «Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender, og de skal drepe ham.» — Markus 9: 31.

Jesus ønsket naturligvis å bruke hver dag, hver time og hver stund som var igjen, på best mulig måte. Hans disipler måtte fremdeles vies oppmerksomhet. Jesus så at det fortsatt var nødvendig å formane dem til å være ydmyke og å advare dem om den stadige faren for å snuble. (Markus 9: 35—37, 42—48) De trengte også veiledning angående ekteskap, skilsmisse og den enslige stand. (Matteus 19: 3—12) Jesus, som visste at han snart skulle dø, talte utvilsomt til disiplene på en poengtert og inntrengende måte. Tiden var begrenset — et faktum som gjorde det Jesus deretter foretok seg, enda mer bemerkelsesverdig.

Jesus tar hjertelig imot barn

Den bibelske beretningen sier: «Folk [begynte] å komme med små barn til ham for at han skulle røre ved dem.» Da disiplene så dette, gav de straks uttrykk for misnøye. De resonnerte kanskje som så at Jesus var for betydningsfull eller hadde det for travelt til å ta seg av barn. Forestill deg hvor overrasket disiplene derfor ble da Jesus irettesatte dem! «La de små barna komme til meg,» sa han. «Forsøk ikke å hindre dem, for Guds rike hører slike til.» Så tilføyde han: «Jeg sier dere i sannhet: Den som ikke tar imot Guds rike liksom et lite barn, skal slett ikke komme inn i det.» — Markus 10: 13—15.

Jesus så beundringsverdige egenskaper hos barn. Barn er vanligvis vitebegjærlige og tillitsfulle. De godtar det foreldrene deres sier, og forsvarer dem overfor andre barn. Alle som ønsker å komme inn i Guds rike, bør etterligne barns mottagelige, lærevillige innstilling. Som Jesus sa, ’hører Guds rike slike til’. —  Jevnfør Matteus 18: 1—5.

Men Jesus var ikke sammen med disse barna bare for å kunne bruke dem i en illustrasjon. Beretningen viser tydelig at Jesus virkelig likte å være sammen med dem. Markus forteller at Jesus «tok barna i armene sine og begynte å velsigne dem, idet han la hendene på dem». (Markus 10: 16) Det er bare Markus’ beretning som inneholder den hjertevarmende detaljen at Jesus «tok barna i armene sine».a Jesus gjorde altså mer enn det som ble forventet av ham av de voksne, som førte barna til ham for at han ganske enkelt skulle «røre ved» dem.

Hva innebar det at Jesus «la hendene på dem»? Det er ingenting som tyder på at det dreide seg om en religiøs seremoni, for eksempel en dåp. I noen tilfeller var det å legge hendene på noen ensbetydende med å utnevne vedkommende til en stilling, men i andre tilfeller var det rett og slett ensbetydende med å velsigne. (1. Mosebok 48: 14; Apostlenes gjerninger 6: 6) Jesus kan derfor ganske enkelt ha velsignet barna.

Uansett benytter Markus et sterkere ord for «velsignelse» (kateulogẹo, som betegner intensitet. Dette antyder at Jesus velsignet barna på en oppriktig, ømhjertet og varm måte. Han betraktet tydeligvis ikke barn som en tidkrevende byrde.

Hva vi kan lære

Uansett om Jesus var sammen med barn eller voksne, opptrådte han verken truende eller nedlatende. «Han har sikkert hatt lett for å smile og le,» sier et oppslagsverk. Det er ikke så rart at mennesker i alle aldere følte seg vel sammen med ham. Med Jesu eksempel i tankene kan vi spørre oss selv: Synes andre at jeg er lett å komme inn på? Har andre inntrykk av at jeg har det så travelt at de ikke kan bry meg med sine anliggender? Hvis vi framelsker ekte interesse for mennesker, vil dette drive oss til å gi av oss selv, slik Jesus gjorde. Andre vil merke vår oppriktige interesse og føle seg tiltrukket av oss. — Ordspråkene 11: 25.

Som Markus’ beretning viser, likte Jesus å være sammen med barn. Han tok seg åpenbart tid til å se dem leke, for i en av sine illustrasjoner henviste han til lekene deres. (Matteus 11: 16—19) Noen av de barna Jesus velsignet, var kanskje for små til å skjønne hans lære og hvem han var. Men dette fikk ikke Jesus til å føle at han spilte tiden sin. Han brukte tid sammen med barn fordi han var glad i dem. Det er sannsynlig at mange av de barna som Jesus møtte i løpet av sin tjeneste, senere følte seg tilskyndt til å reagere positivt på hans kjærlighet ved å bli disipler av ham.

Når Jesus brukte tid sammen med barn i løpet av de avgjørende, siste ukene av sitt liv, bør også vi kunne ta oss tid til å være sammen med barn selv om vi har en stram timeplan. Vi bør være særlig oppmerksomme mot dem som har spesielle behov, for eksempel farløse gutter og jenter. I virkeligheten trives alle barn når de blir vist oppmerksomhet, og Jehova ønsker at vi skal vise dem all den kjærlighet og yte dem all den hjelp vi er i stand til. — Salme 10: 14.

[Fotnote]