Store familier som er forent i tjenesten for Gud

«Sønner er en arv fra Jehova,» skrev salmisten. «Livsfrukt er en lønn. Som piler i en veldig manns hånd, slik er ungdoms sønner. Lykkelig er den sunne og sterke mann som har fylt sitt kogger med dem.» — Salme 127: 3—5.

JA, BARN kan være en velsignelse fra Jehova. Og akkurat som en bueskytter finner glede i å vite hvordan han skal skyte pilene i koggeret sitt dit han vil, oppnår foreldre glede når de leder barna sine inn på den veien som fører til evig liv. — Matteus 7: 14.

For lang tid siden var det vanlig blant Guds folk at ektepar ’fylte sitt kogger’ med mange barn. Tenk for eksempel på israelittenes fangenskap i Egypt: «Israels sønner ble fruktbare, og det begynte å vrimle av dem; og de ble stadig mer tallrike og mektige, usedvanlig hurtig, slik at landet ble fylt av dem.» (2. Mosebok 1: 7) En sammenligning av tallet på israelitter som kom til Egypt, og tallet på dem som drog ut derfra, viser at familier med ti barn må ha vært av gjennomsnittlig størrelse!

På et senere tidspunkt vokste Jesus opp i en familie som kan synes stor for mange i dag. Jesus var den førstefødte, men Josef og Maria fikk også fire andre sønner og noen døtre. (Matteus 13: 54—56) Det at de hadde så mange barn, er trolig forklaringen på at de kunne starte på en hjemreise fra Jerusalem uten å være klar over at Jesus ikke var med i gruppen. — Lukas 2: 42—46.

Store familier i dag

I dag er det mange kristne som bestemmer seg for å begrense størrelsen på familien av åndelige, økonomiske, sosiale eller andre grunner. Likevel er store familier fortsatt normen i mange samfunn. Ifølge en FN-rapport er det Afrika sør for Sahara som har de høyeste fruktbarhetstallene. Der føder gjennomsnittskvinnen seks barn. — The State of the World’s Children 1997.

For kristne foreldre med store familier er det ikke lett å oppdra barna slik at de får kjærlighet til Jehova, men mange oppnår likevel gode resultater. Dette er avhengig av at familien er forent i den rene tilbedelse. Apostelen Paulus’ ord til menigheten i Korint har like stor gyldighet for kristne familier i dag. Han skrev: «Nå formaner jeg dere, brødre, . . . at dere alle må vise enighet i tale, og at det ikke må være splittelser blant dere, men at dere må være fast forent i samme sinn og i samme tankegang.» (1. Korinter 1: 10) Hvordan kan man oppnå slik enhet?

Foreldrene må være åndelige mennesker

En nøkkelfaktor et at foreldrene må være fullstendig hengitt til Gud. Tenk på hva Moses sa til israelittene: «Hør, Israel: Jehova vår Gud er én Jehova. Og du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel og hele din virkekraft. Og disse ord som jeg gir deg befaling om i dag, skal være i ditt hjerte; og du skal innprente dem i dine sønner og tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» — 5. Mosebok 6: 4—7.

Legg merke til hvordan Moses understreket at Guds bud måtte være ’i foreldrenes hjerte’. Bare da ville foreldrene føle seg tilskyndt til å gi barna regelmessig åndelig undervisning. Ja, når foreldrene er åndelig sterke, er de ivrige etter å undervise barna i åndelige spørsmål.

For at man skal bli et åndelig menneske og elske Jehova av hele sitt hjerte, er det viktig å lese, meditere over og anvende Guds Ord regelmessig. Salmisten skrev at den som har sin lyst i Jehovas lov og leser i den «dag og natt», skal «bli som et tre, plantet ved strømmer av vann, som gir sin frukt i rette tid, og hvis løv ikke visner, og alt det han gjør, skal lykkes». — Salme 1: 2, 3.

På samme måte som et tre bærer god frukt hvis det får jevnlig tilførsel av vann, bærer åndelig velnærte familier gudgitt frukt, til pris for Jehova. Et godt eksempel er familien til Uwadiegwu, som bor i Vest-Afrika. Selv om Uwadiegwu og hans kone har åtte barn, tjener de begge som alminnelige pionerer, eller heltidstjenere blant Jehovas vitner. Han sier: «Familien vår har regelmessig studert Bibelen sammen i over 20 år. Vi har undervist barna i Guds Ord helt fra de var små, ikke bare under familiestudiet, men også når vi har deltatt i tjenesten, og til andre tider. Alle barna våre er forkynnere av det gode budskap om Riket, og det er bare den yngste, som er seks år, som ennå ikke er døpt.»

Lagarbeid

«Ved visdom bygges en husstand opp,» sier Bibelen. (Ordspråkene 24: 3) Innenfor familien frambringer slik visdom lagarbeid. «Kapteinen» på laget er faren; han er utnevnt av Gud til å være familiens overhode. (1. Korinter 11: 3) Apostelen Paulus understreket hvilket alvorlig ansvar dette medfører, da han skrev under inspirasjon: «Hvis noen ikke sørger for sine egne, og særlig for dem som er medlemmer av hans husstand, da har han fornektet troen og er verre enn en som er uten tro.» — 1. Timoteus 5: 8.

I tråd med denne veiledningen i Guds Ord må kristne ektemenn dra omsorg for sin kones åndelighet. Hvis hun er nedlesset med husarbeid, går det ut over hennes åndelighet. I et afrikansk land klaget en nylig døpt kristen til de eldste i menigheten over at hans kone så ut til å mangle interesse for åndelige spørsmål. De eldste sa at hun kanskje trengte praktisk hjelp. Ektemannen begynte derfor å hjelpe henne med husarbeidet. Han brukte også tid på å hjelpe henne til å bli flinkere til å lese og til å få bedre bibelkunnskap. Hun reagerte positivt, og nå er hele familien forent i tjenesten for Gud.

Fedre må også dra omsorg for barnas åndelighet. Paulus skrev: «Dere fedre, irriter ikke deres barn, men fortsett å oppdra dem i Jehovas tukt og formaning.» (Efeserne 6: 4) Når foreldrene følger formaningen om ikke å irritere barna og også instruksene om å gi dem opplæring, føler barna at de er en del av et lag. Resultatet er at barna får lyst til å hjelpe og oppmuntre hverandre til å nå åndelige mål.

Lagarbeid innbefatter å gi barna åndelige forpliktelser når de er rede til det. Én far, en kristen eldste med elleve barn, står tidlig opp om morgenen og leder studier med flere av barna før han går på arbeidet. Etter hvert som de eldste av dem er blitt døpt, har de begynt å hjelpe sine yngre søsken, blant annet ved å være med på å undervise dem i Bibelen. Faren fører tilsyn og roser dem for den innsatsen de gjør. Seks av barna er døpt, og de andre fortsetter å arbeide mot det målet.

God kommunikasjon, felles mål

Viktige forutsetninger for at familien skal være forent, er kjærlig kommunikasjon og felles åndelige mål. Gordon, en kristen eldste som bor i Nigeria, er far til sju barn i alderen 11 til 27 år. Seks av dem er pionerer, i likhet med foreldrene. Den yngste, som nylig er blitt døpt, deltar regelmessig i arbeidet med å gjøre disipler sammen med resten av familien. De to voksne sønnene er menighetstjenere.

Gordon har personlig ledet bibelstudier med hvert av barna. Ved siden av dette har familien et omfattende program for bibelsk opplæring. Hver morgen samles de for å drøfte et bibelsk skriftsted og deretter forberede seg til menighetsmøtene.

Et av de målene hvert familiemedlem er blitt bedt om å sette seg, er å lese alle artiklene i bladene Vakttårnet og Våkn opp! Nylig gjorde de også daglig bibellesning til en del av sin rutine. Ved å snakke om det de leser, oppmuntrer familiemedlemmene hverandre til å holde fast ved denne vanen.

Det ukentlige familiestudiet er så godt innarbeidet at ingen trenger å få en påminnelse — alle gleder seg til det. I årenes løp har studiets innhold, form og varighet endret seg med alderen og behovene til barna. Familien har fått et nært forhold til andre trofaste tjenere for Gud, og dette har hatt gagnlig innvirkning på barna.

Som familie gjør de ting sammen og setter av tid til avkobling. En gang i uken har de en «familiekveld», der de arrangerer spørreleker, forteller passende vitser, spiller piano, forteller historier og har en avslappende stund. Av og til drar de til stranden eller besøker interessante steder.

Stol på Jehova

Ingen av de ovennevnte bagatelliserer vanskelighetene ved å oppdra mange barn. «Det er en stor utfordring å være en god far for åtte barn,» sa én kristen. «Det kreves mye materiell og åndelig føde for å dekke behovene deres; jeg må arbeide hardt for å tjene nok penger til å forsørge dem. De eldste barna er i tenårene, og alle åtte går på skolen. Jeg vet hvor viktig det er å gi åndelig opplæring, men likevel er noen av barna mine gjenstridige og ulydige. De gjør meg bedrøvet, men jeg vet at jeg selv noen ganger gjør ting som bedrøver Jehovas hjerte, og han tilgir meg. Så jeg må tålmodig fortsette å tilrettevise barna til de kommer til fornuft.

Jeg prøver å følge det eksemplet Jehova foregår med når han er tålmodig med oss fordi han ønsker at alle skal nå fram til anger. Jeg studerer med familien, og noen av barna har satt seg som mål å bli døpt. Jeg stoler ikke på min egen styrke for å oppnå resultater; jeg kan ikke utrette særlig mye av egen kraft. Jeg prøver å nærme meg Jehova mer og mer i bønn og å anvende det ordspråket som sier: ’Sett din lit til Jehova av hele ditt hjerte, og støtt deg ikke til din egen forstand. Gi akt på ham på alle dine veier, og han skal gjøre dine stier rette.’ Jehova vil hjelpe meg til å gjennomføre oppdragelsen av barna.» — Ordspråkene 3: 5, 6.

Gi aldri opp!

Noen ganger kan det virke som en utakknemlig oppgave å oppdra barn, men gi aldri opp! Fortsett å anstrenge deg! Hvis barna dine ikke reagerer positivt på eller verdsetter bestrebelsene dine nå, kan det være at de gjør det senere. Det tar tid for et barn å vokse opp til å bli en kristen som bærer åndens frukt. — Galaterne 5: 22, 23.

Monica, som bor i Kenya, tilhører en søskenflokk på ti. Hun sier: «Foreldrene mine underviste oss i Bibelens sannhet helt fra vi var små. Pappa pleide å studere kristne publikasjoner med oss hver uke. På grunn av jobben hans ble ikke studiet alltid holdt på den samme ukedagen. Noen ganger når han kom hjem fra jobben, så han oss leke utenfor og sa til oss at vi alle måtte komme inn om fem minutter, for da skulle vi begynne bibelstudiet. Etter bibelstudiet oppfordret han oss til å stille spørsmål eller ta opp eventuelle problemer.

Han passet på at vi var sammen med gudfryktige barn. Han drog regelmessig innom skolen for å spørre lærerne om hvordan vi oppførte oss. En gang fikk han høre at de tre eldre brødrene mine hadde slåss med andre gutter, og at de av og til var uforskammete. Han straffet dem for den dårlige oppførselen, men han tok seg også tid til å forklare dem ut fra Bibelen hvorfor de måtte oppføre seg på en gudfryktig måte.

Foreldrene våre viste oss fordelene ved å gå på møtene ved å forberede seg til de forskjellige programpostene sammen med oss. Vi ble opplært til å bli forkynnere ved å øve oss hjemme. Helt fra vi var små, fulgte vi med foreldrene våre ut i felttjenesten.

I dag er to av de eldre brødrene mine spesialpionerer, én søster er alminnelig pioner, og en annen søster, som er gift og har barn, er en ivrig forkynner. De to yngre søstrene mine, som er 18 og 16 år, er døpte forkynnere. De to minste guttene er under opplæring. Selv har jeg tjent ved Jehovas vitners avdelingskontor i Kenya i tre år. Jeg er glad i og setter pris på foreldrene mine fordi de er åndelige mennesker; de er gode eksempler for oss.»

Uansett hvor mange barn du har, må du aldri gi opp å hjelpe dem til å gå på veien til evig liv. Når Jehova så velsigner de anstrengelsene du gjør deg, kan du samstemme i apostelen Johannes’ ord om sine åndelige barn: «Jeg har ingen større grunn til takknemlighet enn dette, at jeg får høre at mine barn fortsetter å vandre i sannheten.» — 3. Johannes 4.