Julen — hvorfor feires den også i Østen?

DET finnes en gammel orientalsk trosoppfatning som leder tanken hen på julenissen. Det er den koreanske trosoppfatningen som dreier seg om en som het Chowangshin, og lignende tanker er utbredt blant en del kinesere og japanere.

Chowangshin ble ansett for å være en gud som hadde oppsyn med kjøkkenet, en ildgud som hadde tilknytning til den gamle koreanske ilddyrkelsen. (I gammel tid fraktet koreanere med seg glødende kullstykker, og de passet på at disse aldri sloknet.) Man trodde at denne guden holdt øye med familiemedlemmenes oppførsel gjennom året, og at han deretter steg opp til himmelen gjennom komfyren og pipen.

Chowangshin avla etter sigende rapport for himmelkongen den 23. dagen i månemåneden desember. Man ventet at han kom tilbake ved slutten av året gjennom pipen og komfyren for å utdele belønning eller straff i henhold til den enkeltes oppførsel. Den dagen han vendte tilbake, skulle familiemedlemmene tenne lys på kjøkkenet og andre steder i huset. Framstillinger av denne kjøkkenguden på bilder viser at han også ligner på julenissen på en annen måte — han er kledd i rødt. Det var vanlig skikk at en svigerdatter laget et par tradisjonelle koreanske sokker og gav dem til svigermoren sin ved vintersolverv. Dette skulle symbolisere hennes ønske om at svigermoren måtte få et langt liv, siden dagene ble lengre etter den datoen.

Synes du ikke at det er en del likheter mellom de foregående punktene og det som skjer i julen? De samme historiene og skikkene går igjen: pipen, tenning av lys, gavegivning, sokker, en gammel mann i røde klær og datoen. Men slike likheter er likevel ikke hele forklaringen på at julen vant så lett innpass i Sør-Korea. Trosoppfatningen om Chowangshin var nesten forsvunnet da julen første gang ble introdusert i Sør-Korea. Ja, de fleste koreanere i dag er ikke engang klar over at det har eksistert en slik trosoppfatning.

Dette illustrerer ikke desto mindre hvordan skikker som har tilknytning til vintersolverv og årets slutt, spredte seg over hele verden på forskjellige måter. På 300-tallet forandret romerkirken navnet på Saturnalia, den hedenske romerske høytiden til ære for solgudens fødsel, og gjorde den til en del av julen. Feiringen av julen innebar at lokale skikker ble fornyet ved at de fikk en annen merkelapp. Hvordan var dette mulig?

Gavegivningens rolle

Gavegivning er en skikk som aldri har forsvunnet. Koreanerne har lenge funnet stor glede i å gi og motta gaver. Det var en av grunnene til at julefeiringen ble populær i Sør-Korea.

Etter den annen verdenskrig ønsket amerikanske soldater som var stasjonert i Sør-Korea, å styrke båndene til landets befolkning, og kirkene var steder der de kunne møte folk og distribuere gaver og hjelpeforsyninger. Dette skjedde særlig i julen. Mange barn besøkte kirkene av nysgjerrighet, og der opplevde de for første gang å få sjokolade i gave. Som du sikkert forstår, var det mange av dem som så fram til neste jul.

For slike barn var julenissen en amerikansk soldat med rød topplue. Ordspråkene 19: 6 sier: «Enhver er venn med den mann som gir gaver.» Ja, det å gi gaver viste seg å være svært virkningsfullt. Men som det framgår av dette verset, er ikke slike gaver noen garanti for et varig vennskap. Det var mange mennesker i Sør-Korea som ikke forbandt noe annet med kirken enn en smak av sjokolade i yngre år. Likevel ble ikke julen glemt. I takt med Sør-Koreas raske økonomiske utvikling vokste kommersialismen, og skikken med å gi julegaver var godt egnet til å få folk til å bruke penger. Forretningsstanden utnyttet julen for å øke fortjenesten.

Dette gir deg innsikt i dagens julefeiring i Østen. Med tanke på kjøpefesten i forbindelse med julen blir det utviklet nye produkter. Planer for reklamekampanjer blir lagt allerede midt på sommeren. Salgstallene når en topp ved årets slutt, takket være alle innkjøpene av julegaver, julekort og julemusikk. Ja, reklamen ville få en gjennomsnittsungdom til å bli lei seg hvis han eller hun holdt seg hjemme og ikke fikk noen presanger på julaften.

Etter hvert som julen nærmer seg, stimler folk i Seoul sammen i butikker og kjøpesentre for å kjøpe gaver, og situasjonen er den samme i andre byer i Østen. Trafikken korker seg. Hoteller, forretningsdistrikter, restauranter og nattklubber får en mengde kunder. Man hører lyden av lystige kalaser der folk synger av full hals. På julaften ser man fulle menn og kvinner rave gjennom gater som flyter med søppel.

Slik er de faktiske forhold. Julen i Østen er ikke lenger en høytid som først og fremst holdes i hevd av bekjennende kristne. I Sør-Korea, som andre steder, er det tydelig at kommersielle krefter går i spissen for å få så mye som mulig ut av kristenhetens høytid. Men er det bare de kommersielle kreftene som er skyld i at julefeiringen er kommet i så stor utakt med Kristi lære? De sanne kristne trenger å skaffe seg grundigere kunnskap om dette viktige emnet.

Julens opprinnelse

Et villdyr som blir plassert i et bur i en dyrehage, er fremdeles et villdyr. Det ville være en alvorlig feil å tro at det er blitt temmet, bare fordi det har befunnet seg i et bur en tid og tilsynelatende lever et idyllisk liv sammen med ungene sine. Du har kanskje hørt beretninger om dyrepassere som er blitt angrepet.

I enkelte henseender kan mye av det samme sies om julefeiringen. Til å begynne med var den et «villdyr» som levde utenfor kristendommen. Under overskriften «Tilknytning til den romerske Saturnalia» sier oppslagsverket The Christian Encyclopedia (på koreansk)a angående julen:

«Den hedenske Saturnalia og Brumalia var altfor dypt rotfestet i folkekulturen til å kunne settes til side ved kristen påvirkning. Anerkjennelsen av søndag (Foibos’ og Mithras dag og dessuten Herrens dag) fra keiser Konstantins side . . . kan ha ført til at kristne på 300-tallet anså det som passende å la Guds Sønns fødselsdag falle sammen med den fysiske solens fødselsdag. Den hedenske høytiden med sin løsslupne festing var så populær at de kristne var glade for å ha en unnskyldning for å fortsette å feire den uten å forandre dens ånd eller vesen i særlig grad.»

Tror du at en slik utvikling kunne finne sted uten motstand? Det samme oppslagsverket sier: «Kristne predikanter i Vesten og Sørvest-Asia protesterte mot den upassende lettferdigheten som Kristi fødselsdag ble feiret med, mens kristne i Mesopotamia anklaget sine brødre i Vesten for avgudsdyrkelse og soltilbedelse fordi denne hedenske høytiden var blitt antatt som kristen.» Det er ingen tvil om at noe var galt helt fra begynnelsen av. Oppslagsverket tilføyer: «Likevel vant høytiden raskt innpass og ble til slutt så fast etablert at selv ikke den protestantiske revolusjonen på 1500-tallet var i stand til å avskaffe den.»

Ja, en høytid til ære for solguden, utenfor den sanne kristendom, ble brakt inn i kirken. Men dens hedenske karakter stod ved lag. Den bidrog derfor til at hedendom vant innpass i navnkristne kirkesamfunn, og til at menneskers åndelighet ble fordervet. Historien bekrefter at den opprinnelige elsk-din-fiende-innstillingen ble erstattet av moralsk forfall og blodige kriger etter hvert som kristenheten utviklet seg.

Med tiden ble det klart at selv om julen gikk for å være en kristen høytid, gjenspeilte den sin hedenske opprinnelse gjennom vill festing, drukkenskap, dansing, gavegivning og pynting av hjemmene med eviggrønne vekster. Av hensyn til de kommersielle kreftenes altoverskyggende mål — større salg — er julen blitt utnyttet på alle tenkelige måter. Massemediene berømmer dette; folk flest lar seg ganske enkelt underholde. En undertøysforretning i sentrum av Seoul kom med i TV-nyhetene da det ble laget en vindusutstilling som innbefattet et juletre som utelukkende var pyntet med undertøy. Julestemningen var til stede, men det samme kan ikke sies om den tanke å ønske Kristus velkommen.

Julen i lys av Bibelen

Hva lærer vi av denne historiske bakgrunnen og utviklingen? Hvis du knapper en skjorte eller en bluse skjevt fra starten av, er det ingen annen måte å korrigere dette på enn å begynne på nytt. Stemmer ikke det? Trass i denne kjensgjerningen argumenterer enkelte med at selv om julen har sine røtter i hedensk soltilbedelse, er den blitt akseptert av kristenheten. Av den grunn mener de at høytiden er blitt helliget som Kristi fødselsdag og har fått et nytt innhold.

Vi kan lære noe viktig av en historisk hendelse som fant sted i det gamle Juda. I 612 f.v.t. begynte judeerne å utøve hedensk soltilbedelse i templet i Jerusalem. Ble slik hedensk tilbedelse helliget ved at den ble utøvd på det stedet som var viet til den rene tilbedelse av Jehova Gud? Bibelskribenten Esekiel skrev om den soltilbedelsen som ble utøvd i templet i Jerusalem: «Se, ved inngangen til Jehovas tempel, mellom forhallen og alteret, var det omkring tjuefem menn som vendte . . . ansiktet mot øst, og de bøyde seg mot øst, for solen. Og han sa videre til meg: ’Har du sett dette, menneskesønn? Er det så lite for Judas hus å gjøre de vederstyggeligheter som de har gjort her, at de må fylle landet med vold, og at de igjen skulle krenke meg? Og se, de rekker skuddet fram for min nese.’» — Esekiel 8: 16, 17.

Ja, snarere enn å bli helliget, satte denne hedenske formen for tilbedelse hele templet i fare. Slike skikker gjennomsyret Juda og bidrog til at vold og moralsk forderv ble utbredt i dette landet. Det er på samme måte i kristenheten, der skikker som har sine røtter i den soltilbedelsen som var forbundet med Saturnalia, gjør seg sterkt gjeldende under julefeiringen. Det er verdt å merke seg at noen få år etter at Esekiel fikk dette synet, ble Jerusalem rammet av Guds dom — byen ble ødelagt av babylonerne. — 2. Krønikebok 36: 15—20.

Det kan være at du moret deg over det som stod i den foregående artikkelen om hvordan en lærd koreaner beskrev den unge Jesus. Men i betraktning av at denne reaksjonen kom fra en person som ikke hadde nøyaktig kunnskap om Kristus, er den fullt forståelig. Dette er noe folk som feirer jul, bør tenke alvorlig over. Hvorfor? Fordi julen på ingen måte framstiller Kristus på en korrekt måte. Den tilslører i virkeligheten hans nåværende stilling. Jesus er ikke lenger et spedbarn i en krybbe.

Om og om igjen understreker Bibelen at Jesus nå er Messias, den mektige Kongen i Guds himmelske rike. (Åpenbaringen 11: 15) Han er rede til å gjøre slutt på den fattigdommen og elendigheten som enkelte mennesker ikke har glemt ved juletider når de gir bidrag til veldedige formål.

For å si det som det er, har ikke julen vært til noe gagn verken for landene i kristenheten eller for andre land, heller ikke landene i Østen. Den har i stedet avledet oppmerksomheten fra det sanne kristne budskap om Guds rike og om enden for den nåværende, onde ordning. (Matteus 24: 14) Vi oppfordrer deg til å be Jehovas vitner om å forklare hvordan denne enden skal komme. De kan dessuten fortelle deg om de varige velsignelsene som deretter skal bli utøst over jorden, under ledelse av Guds rike og dets regjerende Konge, Jesus Kristus. — Åpenbaringen 21: 3, 4.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 6]

Julen bidrog til at hedendom vant innpass i navnkristne kirkesamfunn

[Bilde på side 5]

Mange barn besøkte kirker av nysgjerrighet og fikk sjokolade i gave. Etterpå så de fram til neste jul

[Bilde på side 7]

Julaften i sentrum av Seoul

[Bilde på side 8]

Kristus er ikke lenger et spedbarn, men den mektige Kongen i Guds rike