Evangeliene — debatten fortsetter

Er evangelieberetningene om Jesu Kristi fødsel sannferdige?

Holdt Jesus Bergprekenen?

Ble han virkelig oppreist fra de døde?

Stemmer det at han sa: «Jeg er veien og sannheten og livet»? — Johannes 14: 6.

SPØRSMÅL av denne typen er blitt drøftet av omkring 80 teologer på det såkalte Jesus-seminaret, som siden 1985 har vært holdt to ganger i året. Disse teologene har brukt en uvanlig framgangsmåte når de har tatt stilling til spørsmålene. Deltakerne på seminaret har stemt over de forskjellige uttalelsene i evangeliene som tilskrives Jesus, ved hjelp av fargede stemmesedler. En rød seddel indikerer at man mener at det virkelig er Jesus som er opphavsmann til uttalelsen. En rosa seddel betyr at en uttalelse ligner på noe Jesus kan ha sagt. En grå seddel viser at tanken ligger nær opptil Jesu tanker, men at det ikke er Jesus som er opphavsmann til uttalelsen. En svart seddel er fullstendig negativ og betyr at uttalelsen skriver seg fra senere tradisjon.

Ved hjelp av denne metoden har deltakerne på Jesus-seminaret gitt et negativt svar på alle de fire spørsmålene som er nevnt i begynnelsen av denne artikkelen. De har nemlig brukt svarte stemmesedler når det gjelder 82 prosent av de ordene som tilskrives Jesus i evangeliene. Ifølge deltakerne på seminaret er øyensynlig bare 16 prosent av beretningene om Jesus i evangeliene og andre deler av De kristne greske skrifter autentiske.

At evangeliene er gjenstand for kritikk, er ikke noe nytt. I 1774 ble det rettet et angrep mot evangeliene da et 1400 siders skrift forfattet av Hermann Reimarus, en professor i orientalske språk i Hamburg, ble utgitt etter hans død. I dette skriftet gav Reimarus uttrykk for sterk tvil om hvorvidt evangelieberetningene er historisk nøyaktige. Hans konklusjoner var basert på språkanalyse og på tilsynelatende motsigelser i de fire evangelieberetningene om Jesu liv. Siden den gang har kritikere ofte uttrykt tvil om evangelienes autentisitet, noe som til en viss grad har undergravd offentlighetens tillit til disse skriftene.

Kritikerne har det til felles at de betrakter evangelieberetningene som oppdiktede religiøse fortellinger som er blitt overlevert via en rekke personer. De vanlige spørsmålene fra kritikerhold er: Kan de fire evangelieskribentenes personlige oppfatninger ha fått dem til å pynte på kjensgjerningene? Fikk politiske krefter i det første kristne samfunn skribentene til å forandre på Jesu livshistorie eller føye noe til den? Hvilke deler av evangelieberetningene må anses som sannferdige, og hvilke som oppspinn?

Mennesker som er oppvokst i et miljø hvor man ikke tror på Gud, eller hvor man tar avstand fra religion, mener at Bibelen — evangeliene innbefattet — er en bok full av legender og myter. Andre er rystet over at kristenhetens historie er preget av blodsutgytelser, undertrykkelse, splittelse og gudløs oppførsel. Slike mennesker ser ingen grunn til å beskjeftige seg med skrifter som kristenheten betrakter som hellige. De mener at verker som har frambrakt en hyklersk religion, bare er diktverk uten praktisk verdi.

Hva mener du? Bør du la noen bibelkritikere som trekker evangelienes historiske nøyaktighet i tvil, få deg til også å tvile? Når du hører påstander om at evangelieskribentene diktet opp beretninger, bør du da la dette få svekke din tillit til skriftene deres? Bør kristenhetens gudløse historie få deg til å tvile på at evangeliene er pålitelige? Vi oppfordrer deg til å undersøke noen av kjensgjerningene.

[Bilde på side 4]

Inneholder evangeliene oppdiktede fortellinger eller fakta?

[Rettigheter]

Jesus kommer gående på sjøen/The Doré Bible Illustrations/Dover Publications

[Bilderettigheter på side 3]

Bakgrunn på sidene 3—5 og 8: Gjengitt med tillatelse av Freer Gallery of Art, Smithsonian Institution, Washington, D.C.