Jesus frelser — hvordan?

«Jesus frelser!» «Jesus er vår Frelser!» I mange land verden over står det slike budskaper på husvegger og andre offentlige steder. Millioner tror oppriktig at Jesus er deres Frelser. Hvis du spør dem: «Hvordan frelser Jesus oss?», vil de sannsynligvis svare: «Jesus døde for oss», eller: «Jesus døde for våre synder.» Ja, Jesu død gjør det mulig for oss å bli frelst. Men hvordan kan én manns død betale for mange menneskers synder? Hvis du ble spurt om på hvilken måte Jesu død frelser oss, hva ville du da svare?

DET svaret Bibelen gir på dette spørsmålet, er enkelt, men klart og svært viktig. Men for å forstå betydningen av det må vi først se på Jesu liv og død som løsningen på et komplisert problem. Bare da kan vi få en riktig forståelse av den enormt store verdien av Jesu død.

Da Gud ordnet det slik at Jesus gav sitt liv, gjorde han noe med den situasjonen som oppstod da Adam syndet. For en tragedie det var at Adam syndet! Det aller første menneske og hans kone, Eva, var fullkomne. Hjemmet deres var den vakre Edens hage. Gud hadde gitt dem et givende arbeid — de skulle ta seg av sitt paradisiske hjem. De skulle føre kjærlig tilsyn med de andre levende skapningene på jorden. Og etter hvert som menneskene ble mange og fylte jorden med millioner av sitt slag, skulle de utvide paradiset til jordens ender. (1. Mosebok 1: 28) For et trivelig og spennende arbeid de fikk! Dessuten hadde de det kjærlige forholdet seg imellom. (1. Mosebok 2: 18) De manglet ingenting. Et lykkelig, evig liv lå foran dem.

Det er vanskelig å forstå at Adam og Eva kunne synde. Men det første menneskeparet gjorde opprør mot ham som hadde skapt dem — Jehova Gud. Åndeskapningen Satan Djevelen brukte en slange og narret Eva til å være ulydig mot Jehova, og Adam gjorde felles sak med henne. — 1. Mosebok 3: 1—6.

Det var ingen tvil om hva Skaperen ville gjøre med Adam og Eva. Han hadde allerede sagt klart og tydelig hva som kom til å skje hvis de var ulydige. «Av hvert tre i hagen kan du spise deg mett. Men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke spise av, for på den dag du spiser av det, skal du visselig dø.» (1. Mosebok 2: 16, 17) Et meget viktig spørsmål krevde nå et svar.

Menneskene blir stilt overfor et vanskelig problem

Den første synden førte til et alvorlig problem for menneskene. Adam begynte livet som et fullkomment menneske. Barna hans kunne derfor ha fått fullkomment, evig liv. Men Adam syndet før han var blitt far. Hele menneskeslekten var fremdeles i hans lender da han fikk dommen: «I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den ble du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» (1. Mosebok 3: 19) Så da Adam syndet og begynte å dø, slik som Gud hadde sagt på forhånd, ble hele menneskeheten dømt til døden sammen med ham.

Apostelen Paulus skrev senere: «Synden kom inn i verden ved ett menneske [Adam], og døden ved synden, og døden . . . spredte seg [således] til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» (Romerne 5: 12) Ja, de barna som egentlig skulle ha blitt født fullkomne og med evig liv framfor seg, fikk som følge av den første synden isteden sykdom, alderdom og død som sine framtidsutsikter.

«Det er urettferdig,» sier kanskje noen. «Vi har ikke valgt å være ulydige mot Gud — det var det Adam som gjorde. Hvorfor skulle vi miste utsikten til å oppnå evig liv og lykke?» Hvis en domstol skulle sette en sønn i fengsel fordi faren hans hadde stjålet en bil, vet vi at sønnen med rette kunne protestere og si: «Det er ikke rettferdig! Jeg har ikke gjort noe galt.» — 5. Mosebok 24: 16.

Da Satan Djevelen forledet den første mann og kvinne til å synde, tenkte han kanskje at han stilte Gud i et håpløst dilemma. Djevelen slo til på et veldig tidlig tidspunkt i menneskenes historie — før det var blitt født noen barn. I det øyeblikk Adam syndet, oppstod et viktig spørsmål: Hva skulle Jehova gjøre med de barna som Adam og Eva ville få?

Jehova Gud gjorde det som var rettferdig. «Måtte det være fjernt fra den sanne Gud å handle ondt og fra Den Allmektige å handle urett!» sa den rettferdige mannen Elihu. (Job 34: 10) Og profeten Moses skrev om Jehova: «Klippen — fullkomment er hans verk, for alle hans veier er rettvishet. En trofasthetens Gud, hos hvem det ikke er urett; rettferdig og rettskaffen er han.» (5. Mosebok 32: 4) Den sanne Gud har løst det problemet som oppstod da Adam syndet, på en måte som ikke fratar oss muligheten til å oppnå evig liv på en paradisisk jord.

Gud sørger for en fullkommen løsning

Tenk over den løsningen som Jehova Gud beskrev da han uttalte dommen over Satan Djevelen. Jehova sa til Satan: «Jeg skal sette fiendskap mellom deg og kvinnen [Guds himmelske organisasjon] og mellom din ætt [den verden som ligger i Satans makt] og hennes ætt [Jesus Kristus]. Han skal knuse ditt [Satans] hode, og du skal knuse hans hæl [Jesu død].» (1. Mosebok 3: 15) I denne første profetien i Bibelen hentyder Jehova til sin hensikt — å la sin himmelske Åndesønn komme til jorden og leve som det fullkomne menneske Jesus og så dø, bli knust i hælen, i denne syndfrie tilstanden.

Hvorfor krevde Gud at et fullkomment menneske døde? Vel, hvilken straff skulle Jehova Gud gi Adam hvis han syndet? Var ikke det døden? (1. Mosebok 2: 16, 17) «Den lønn synden betaler, er døden,» skrev apostelen Paulus. (Romerne 6: 23) Adam betalte for sin synd da han døde. Han hadde fått livet, han hadde valgt å synde, og han døde som straff for sin synd. (1. Mosebok 3: 19) Hva med den fordømmelsen som hele menneskeslekten kom under på grunn av denne synden? Noen måtte dø til soning for deres synder. Men hvis død kunne juridisk sett dekke over hele menneskehetens overtredelser?

Guds lov til israelittene i gammel tid krevde «sjel for sjel», eller liv for liv. (2. Mosebok 21: 23) Dette juridiske prinsippet krevde at den som døde for å dekke over menneskenes overtredelser, i verdi tilsvarte det Adam hadde mistet. Bare et annet fullkomment menneskes død kunne betale syndens lønn. Jesus var et fullkomment menneske. Ja, Jesus var «en tilsvarende løsepenge» til frelse for alle de menneskene som nedstammer fra Adam, og som kan gjenløses. — 1. Timoteus 2: 6; Romerne 5: 16, 17.

Jesu død er av stor verdi

Adams død var verdiløs; han fortjente å dø fordi han hadde syndet. Men Jesu død var av stor verdi, for han døde som et syndfritt menneske. Jehova Gud kunne godta verdien av Jesu fullkomne liv som en løsepenge for lydige etterkommere av den syndige Adam. Og verdien av Jesu offer begrenser seg ikke til bare å betale for våre tidligere synder. Gjorde den det, hadde vi ikke hatt noen framtid. Fordi vi er unnfanget i synd, er vi dømt til å feile igjen. (Salme 51: 5) Vi har virkelig grunn til å være takknemlige for at Jesu død gjør det mulig for oss å oppnå den fullkommenheten som det var Guds opprinnelige hensikt at Adam og Evas etterkommere skulle ha.

Adam kan sammenlignes med en far som har dødd og etterlatt oss så stor økonomisk gjeld (synd) at vi ikke har noen mulighet til å bli gjeldfrie. Jesus er på den annen side som en god far som døde og etterlot seg en stor arv. Den ikke bare frigjør oss fra den enorme gjelden som Adam har belastet oss med, men gir oss også det vi trenger for å kunne leve evig. Jesu død gjør mer enn bare å slette tidligere synder — den er også en flott ordning med tanke på vår framtid.

Jesus er menneskenes frelser fordi han døde for oss. Og for en verdifull gave hans død er! Når vi ser på den som en del av Guds løsning på det kompliserte problemet som oppstod da Adam syndet, blir vår tro på Jehova og på hans måte å gjøre ting på styrket. Ja, Jesu død er et middel til å redde «enhver som viser tro på ham», fra synd, sykdom, alderdom og død. (Johannes 3: 16) Er du takknemlig mot Gud fordi han har truffet denne kjærlige ordningen for at vi skal kunne bli frelst?

[Bilde på side 5]

Adam brakte synd og død over menneskeheten

[Bilde på side 6]

Jehova sørget for en fullkommen løsning