Vi presenterer det gode budskap — vær rimelig
1 I Titus 3: 2 (NW) blir vi oppfordret til «å være rimelige og vise all mildhet overfor alle mennesker». Dette er aktuelt enten vi har å gjøre med offentlige tjenestemenn — det er det Paulus taler om her i brevet til Titus — eller med mennesker som vi treffer i forkynnelsen fra hus til hus. The Kingdom Interlinear Translation hjelper oss til å forstå at å være rimelig vil si å være «ettergivende». Å være ettergivende vil si å være føyelig, fleksibel.
2 Å være rimelig eller ettergivende betyr ikke å gå på akkord med hensyn til hva som er sannhet, eller å oppgi alle forsøk på å overvinne hindringer. Nei, men hvis vi er rimelige, forsøker vi å ta hensyn til beboerens innvendinger i den utstrekning vi kan, samtidig som vi ikke insisterer på at beboeren skal lytte hvis han sier at han kjenner til vårt arbeid og ikke ønsker å høre hva vi har å si. — Jos. 24: 15.
3 Når noen sier at de har det travelt, kan vi si: «Jeg ville bare ganske kort fortelle om et bibelstudieprogram som kanskje kunne interessere Dem. Hvis De vil ta imot denne folderen, kan De jo lese igjennom den når De får bedre tid.» Hvis beboeren tar imot folderen, kan du si: «Når kunne det passe at jeg kom igjen og ganske kort fortalte Dem litt mer om hva det hele går ut på?» Hva har du oppnådd hvis du går fram på denne måten? For det første har du ganske kort fått fortalt hva som var hensikten med besøket. Du har dessuten vist beboeren at du tok hensyn til det han sa. Om ikke annet har sikkert din hensynsfullhet etterlatt et godt inntrykk. Beboeren sier kanskje at du kan komme igjen, men hvis ikke, kan det i hvert fall hende at han er mer villig til å lytte neste gang det kommer en forkynner på hans dør. Din «ettergivenhet» legger grunnlaget for bedre resultater på lengre sikt.
4 Sett nå at en person virkelig har det svært travelt. Vi kunne naturligvis på en vennlig måte foreslå at han tar seg tid til å lytte. Men er vi rimelige hvis vi bare overser hvilken situasjon han er i, og at han ber oss ha ham unnskyldt ved denne anledning? Vi vet at vi ikke ville sette pris på at noen kom hjem til oss når vi var travelt opptatt med å gjøre oss i stand til å gå på et møte, og forlangte å få snakke med oss om sin religion. Ville du synes om en slik person som ikke tok hensyn til dine forhold? Og hva ville du synes hvis du gikk med på å ha en kort samtale med ham, og han ble lenger enn han hadde sagt?
5 Mange ganger treffer vi mennesker som kjenner godt til vårt arbeid, og som absolutt ikke ønsker å snakke med oss. I slike tilfelle bør vi huske det som står i Matteus 10: 13. Og hvis vi er vennlige og forståelsesfulle selv om en beboer er avvisende, kan vi kanskje oppnå at han er litt mer velvillig stemt overfor Jehovas vitners arbeid når vi går, enn han var før vi kom. Det er et godt resultat, og hvem vet om ikke dette kan åpne muligheten for å få avlagt et vitnesbyrd for ham på et senere tidspunkt?
6 Ingen av oss setter pris på en person som forsøker å «presse» oss til å si noe, eller som ikke tar hensyn til våre følelser. Vi bør derfor huske at vi må være rimelige, ikke «harde». Vi må ikke forlange at et menneske øyeblikkelig skal anta vårt synspunkt. Hvis vi uttrykker oss klart og enkelt og forklarer det vi kan, benytter gode undervisningsmetoder og viser at vi er rimelige mennesker, kan vi imidlertid være sikre på at vi vil gjøre det lettere for rettsindige mennesker å forstå og reagere positivt på budskapet om Riket.
[Uthevet tekst på side 4]
Ta en ny forkynner med deg i bladarbeidet