Fortsett å forkynne!
1 Gud vil at «alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». (1. Tim. 2: 4) Derfor har han gitt oss i oppdrag å forkynne det gode budskap. (Matt. 24: 14) Det kan være at ting kan virke distraherende på oss, eller at vi blir motløse iblant, men hvis vi har klart for oss hvorfor vi bør fortsette å forkynne, vil vi ikke la dette hindre oss i å forkynne.
2 Hvorfor bør vi fortsette? Det er mye i verden som avleder folks oppmerksomhet, slik at de glemmer det vi har sagt til dem, eller tar lett på det. Vi må derfor fortsette å minne dem om Guds frelsesbudskap. (Matt. 24: 38, 39) Dessuten skjer det alltid forandringer i folks liv. Til og med verdensforholdene kan forandre seg drastisk, over natten. (1. Kor. 7: 31) I morgen, neste uke eller neste måned kan det være at de vi forkynner for, står overfor nye problemer eller får nye bekymringer som gjør at de tenker alvorlig over det gode budskap vi kommer med. Er du ikke takknemlig for at de vitnene som kom til deg med sannheten, ikke gav opp med én gang?
3 For å etterligne Guds barmhjertighet: Jehova har tålmodig latt det gå tid før han fullbyrder dommen over de onde. Gjennom oss har han fortsatt å oppfordre rettskafne mennesker til å vende seg til ham, så de kan bli frelst. (2. Pet. 3: 9) Vi ville pådra oss blodskyld hvis vi ikke gjorde folk kjent med Guds gode budskap og advarte dem om at han skal dømme alle som ikke vender om fra sine onde veier. (Esek. 33: 1—11) Selv om vår forkynnelse ikke alltid blir godt mottatt, må vi aldri slutte med å gjøre vårt beste for å hjelpe oppriktige mennesker til å sette pris på Guds store barmhjertighet. — Apg. 20: 26, 27; Rom. 12: 11.
4 For å vise vår kjærlighet: Det er Jehova Gud, gjennom Jesus Kristus, som har gitt befaling om at det gode budskap skal forkynnes over hele jorden. (Matt. 28: 19, 20) Selv når folk ikke vil høre på oss, får vi vist vår kjærlighet til ham ved å fortsette å gjøre det som er rett. — 1. Joh. 5: 3.
5 Måtte vi være fast bestemt på å fortsette å forkynne! La oss gjøre det med iver, mens det fortsatt er «frelsens dag». — 2. Kor. 6: 2.