6:2

For han sier: «I en tid da det var mulig å bli godkjent, hørte jeg deg»: Paulus siterer fra profetien i Jes 49:8. Uttalelsen der ble tydeligvis rettet til Jesaja, som representerte nasjonen Israel og personifiserte nasjonen som en «tjener». (Jes 49:3) Dette var en profeti om gjenopprettelse som fikk sin første oppfyllelse da Israel ble utfridd fra Babylon. Men Jesaja sier at denne Jehovas «tjener» skulle bli gitt «som en pakt for folket» (Jes 49:8) og bli gjort «til et lys for nasjoner for at [Guds] frelse skal nå ut til jordens ender». (Jes 49:6) Det viser at dette er en messiansk profeti, det vil si at den også gjelder Kristus Jesus som Guds «tjener». (Sammenlign Jes 42:1–4, 6, 7 med Mt 12:18–21.) «Velviljens tid» var den tiden da Jehova ville svare og hjelpe sin tjener. Så mens Jesus levde som menneske på jorden, «bar han fram anmodninger og inderlige bønner ... til Ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt på grunn av sin gudsfrykt». (He 5:7–9; se også Lu 22:41–44; 23:46; Joh 12:27, 28; 17:1–5.) Dette var derfor «en frelsens dag» og «en tid da det var mulig å bli godkjent [eller: «en velviljens tid»]» for Guds egen Sønn, den forutsagte ‘tjeneren’. – Se også studienote til Lu 4:19.

Nå er den spesielle tiden da det er mulig å bli godkjent! Nå er frelsens dag!: Profetien i Jes 49:8, som Paulus siterer, er både en profeti om gjenopprettelse og en profeti om Messias. Profetien fikk en oppfyllelse på Jesus Kristus, men den måten Paulus anvender profetien på, viser at den også gjelder de kristne. Paulus ber dem inntrengende om at de «ikke må ta imot Guds ufortjente godhet og overse hensikten med den». (2Kt 6:1) Fra og med pinsedagen i år 33 var disse kristne et åndelig Israel, «Guds Israel». (Ga 6:16) Men for at den «tid da det var mulig å bli godkjent», eller velviljens tid, skulle bli en «frelsens dag» for dem, måtte de vise seg verdige til Guds ufortjente godhet.