1:7

Han gjør sine engler mektige: Bokstavelig: «Han gjør sine engler til ånder.» Paulus siterer Sl 104:4 (103:4, LXX) fra Septuaginta. Englene er jo åndeskapninger, men det var ikke det poenget salmisten og Paulus ville ha fram her. Formuleringen dreier seg i stedet om hvordan Gud bruker sine engler. Både det hebraiske og det greske ordet som bokstavelig betyr «ånder», kan også sikte til en mektig kraft, for eksempel en «vind». (Sl 1:4; 147:18; 148:8; se også Joh 3:8 og studienote.) Englene er som en mektig vind som slippes løs og styres av Gud. Den tanken gjenspeiles i den siste delen av verset, der englene blir kalt tjenere, bokstavelig: «offentlige tjenere». Jehova bruker englene til å støtte hans tjenere på jorden. Noen ganger får han også englene til å bli en flammende ild ved å bruke dem til å gjennomføre hans dommer over de onde. – Se også 2Kg 19:20, 34, 35; Mt 16:27; 2Te 1:7, 8.