Paulus er i fangenskap i Roma for andre gang. Han vet at han snart skal dø. (2Ti 4:6) Og ikke nok med det, noen av vennene hans, deriblant Demas, har forlatt ham. (2Ti 1:15; 4:10) Men Paulus har god grunn til å føle glede. Flere modige brødre skammet seg ikke over å støtte ham. (2Ti 4:21) Onesiforos, for eksempel, lette overalt i Roma for å finne Paulus. (2Ti 1:16, 17) Til tross for fengselslenkene er ikke Paulus beseiret. Han fokuserer på den lønnen han skal få i Kristi «himmelske rike». (2Ti 4:8, 18) Selv i denne vanskelige tiden tenker ikke Paulus på seg selv, men på andre. I fengselet skriver han under inspirasjon sitt andre brev til Timoteus og oppmuntrer ham til å fortsette å være trofast. – 2Ti 1:7, 8; 2:3.