David opplevde mye vanskelig som fikk ham til å gråte. Det var mange som motarbeidet og hatet ham, og han ble til og med sviktet av venner og familie. (1. Sam 19:10, 11; 2. Sam 15:10–14, 30) På et tidspunkt skrev han: «Jeg er blitt utmattet av å sukke. Hele natten er min seng gjennomvåt av tårer, min divan oversvømmes av gråt.» (Sal 6:6) Selv om David hadde et vanskelig liv, var han sikker på at Jehova elsket ham. Han skrev: «Jehova vil høre min gråt.» (Sal 6:8) Dagens vers viser at Jehova elsker oss veldig høyt, og at han bryr seg om følelsene våre. David følte det som om Jehova samlet tårene hans i en flaske eller skrev dem ned i en bok. Han var sikker på at Jehova la merke til hvor vondt han hadde det, og at Jehova aldri kom til å glemme det. David var overbevist om at hans kjærlige himmelske Far ikke bare var klar over hva han gikk igjennom, men også hvordan det preget ham. w24.12 22 avsn. 11–12

Vi må gjøre det vi kan for å bli modne, men vi må også fortsette å være det. Det betyr at vi må unngå å bli for selvsikre. (1. Kor 10:12) Vi bør ‘fortsette å prøve’ oss selv for å være helt sikre på at vi ikke slutter å gjøre framskritt. I brevet til kolosserne understreker Paulus igjen hvor viktig det er å fortsette å være moden. Selv om kolosserne hadde blitt voksne kristne, advarte Paulus dem mot å bli lurt av verdens tankegang. (Kol 2:6–10) Og Epafras, som tydeligvis kjente menigheten godt, ba hele tiden om at de måtte «fortsette å være modne». (Kol 4:12) Hva lærer vi? Både Paulus og Epafras forsto at for å fortsette å være moden må man både gjøre noe aktivt selv og få Jehovas hjelp. De ville at kolosserne skulle fortsette å være modne, eller voksne, kristne uansett hvilke prøvelser de møtte. w24.04 6 avsn. 16–17

Når vi har fått den rette respekten for Jehova, elsker vi ham så høyt at vi aldri vil gjøre noe som han ikke liker. Vi ønsker å lære forskjellen mellom rett og galt og mellom sannhet og løgn, slik at vi kan få hans godkjennelse. (Ordsp 2:3–6; Hebr 5:14) Hvis den frykten vi har for mennesker, blir større enn den respekten vi har for Jehova, kan vi begynne å tro på noe som ikke stemmer med sannheten. Tenk på de tolv høvdingene som utforsket det landet Jehova hadde lovt å gi israelittene. For ti av dem ble frykten for kanaaneerne sterkere enn kjærligheten til Jehova. Derfor sa de til de andre israelittene: «Vi kan ikke dra opp mot dette folket, for de er sterkere enn oss.» (4. Mos 13:27–31) Fra et menneskelig synspunkt var kanaaneerne sterkere. Men å si at israelittene ikke kunne vinne over fiendene sine, var feil, for Jehova var jo med dem. w24.07 9 avsn. 5–6