Utdanning i bibelsk tid

«La barna lære [mine ord].» — 5. MOSEBOK 11: 19.

1. Hva er det som viser at Jehova ønsker at hans tjenere skal være skolert?

JEHOVA er den store Lærer. Han har aldri latt sine tjenere leve i uvitenhet. Han har alltid vært villig til å meddele dem kunnskap. Han lærer dem sin vilje og sine veier. I utallige årtusener var hans enbårne Sønn ved hans side og fikk som Guds «bygningsmann» kontinuerlig opplæring. (Ordspråkene 8: 30) Da Jesus var på jorden, sa han: «Akkurat som Faderen har lært meg, sier jeg disse ting.» (Johannes 8: 28) Elihu siktet til Gud som den uforlignelige Lærer da han spurte: «Hvor fins en læremester som han?» (Job 36: 22) Profeten Jesaja omtalte Jehova som den «store Veileder» for sitt folk og profeterte: «Alle dine barn skal bli opplært av [Jehova], og stor blir freden for dine sønner.» (Jesaja 30: 20, NW; 54: 13) Jehova ønsker så avgjort at hans fornuftutstyrte skapninger skal være opplyst og vel skolert.

Patriarkalsk undervisning

2, 3. a) Hvordan så de trofaste patriarkene på undervisningen av barna, og hvilken befaling gav Jehova Abraham? b) Hvilken større hensikt lå bak befalingen om at Abraham skulle undervise sine etterkommere?

² En grunnleggende forrett som familieoverhodet i patriarkalsk tid hadde, var å undervise sine barn og sin husstand. For Guds tjenere var det en religiøs plikt å gi barna undervisning og opplæring — en utdannelse. Jehova sa om sin tjener Abraham: «Jeg har utvalgt ham for at han skal pålegge sine sønner og etterkommere å holde seg til [Jehovas] vei og gjøre det som er rett og riktig, så [Jehova] kan la Abraham få det han har lovt ham.» — 1. Mosebok 18: 19.

³ Denne guddommelige uttalelsen viser at Jehova regnet opplæring og utdanning for å være svært viktig. Gud påla Abraham, Isak og Jakob å undervise sin husstand i hans rettferdige veier, slik at framtidige generasjoner kunne være i stand til å holde seg til Jehovas vei. Da ville Jehova oppfylle løftene om Abrahams ætt og om at «alle folk på jorden» skulle bli velsignet. — 1. Mosebok 18: 18; 22: 17, 18.

Undervisningssystemet i Israel

4, 5. a) Hvordan skilte Israels undervisningssystem seg ut fra det andre nasjoner hadde? b) Hvilken annen viktig forskjell blir nevnt i et oppslagsverk, og hva bidrog uten tvil til denne forskjellen?

⁴ Et jødisk oppslagsverk sier: «Bibelen er den viktigste kilden til å forstå hvordan undervisningen foregikk i det gamle Israel.» (Encyclopaedia Judaica) Jehova brukte Moses som den første menneskelige lærer i Israel. (5. Mosebok 1: 3, 5; 4: 5) Moses brakte videre de ord som Jehova gav ham. (2. Mosebok 24: 3) Det var derfor Gud som var Israels virkelige lærer. Dette skapte i seg selv et skille mellom Israels undervisningssystem og det andre nasjoner hadde.

⁵ Det samme oppslagsverket sier: «Den høyere utdannelse eller boklige opplæring i Mesopotamia og Egypt var formell og var forbeholdt den skriftlærde klassen, noe som ikke ser ut til å ha vært tilfellet i Israel. Denne forskjellen skyldtes uten tvil det enklere, alfabetiske skriftsystemet som hebreerne brukte. . . . Man må ikke overse bokstavskriftens betydning for undervisningens historie. Den skapte et brudd med den tradisjonelle skriftkulturen i Egypt og Mesopotamia og i Kanaan i det andre årtusen [f.v.t.]. Å kunne lese og skrive var ikke lenger det spesielle kjennetegnet på en gruppe profesjonelle skriftlærde og prester, de som var bevandret i den vanskelige kileskriften og den hieroglyfiske skriften.»

6. Hvilket bibelsk bevis har vi for at israelittene helt fra begynnelsen av var et folk som kunne lese og skrive?

⁶ Bibelen viser at israelittene var et folk som kunne lese og skrive. Før de gikk inn i det lovte land, fikk de beskjed om å skrive Jehovas lover på dørstolpene og på portene sine. (5. Mosebok 6: 1, 9; 11: 20; 27: 1—3) Selv om dette budet utvilsomt var billedlig ment, ville det slett ikke ha hatt noen mening for en vanlig israelitt hvis han ikke kunne lese og skrive. Skriftsteder som Josva 18: 9 og Dommerne 8: 14 viser at det også var andre enn slike ledere som Moses og Josva som kunne skrive lenge før kongedømmet i Israel ble opprettet. — 2. Mosebok 34: 27; Josva 24: 26.

Undervisningsmetoder

7. a) Hvem gav ifølge Skriftene barna i Israel den grunnleggende undervisningen? b) Hvilke opplysninger kommer en fransk bibelforsker med?

⁷ I Israel ble barna undervist av både faren og moren helt fra de var små. (5. Mosebok 11: 18, 19; Ordspråkene 1: 8; 31: 26) Bibelforskeren E. Mangenot skrev i et fransk bibelleksikon: «Så snart barna kunne snakke, lærte de noen avsnitt fra Loven. Moren framsa gjerne et vers flere ganger, og når de kunne det, kom hun med et til. Senere fikk barna stukket i hånden en skriftlig tekst med de versene de allerede kunne utenat. På den måten lærte de å lese, og når de ble store, kunne de fortsette sin religiøse opplæring ved å lese og meditere over Herrens lov.» — Dictionaire de la Bible.

8. a) Hvilken grunnleggende undervisningsmetode ble brukt i Israel, og hvilke viktige trekk hadde den? b) Hvilke hjelpemidler ble brukt for å lære utenat?

⁸ Dette viser at utenatlæring var en grunnleggende undervisningsmetode som ble brukt. Det de lærte om Jehovas lover og hans handlemåte overfor sitt folk, skulle trenge inn i hjertet. (5. Mosebok 6: 6, 7) De skulle meditere over det. (Salme 77: 12, 13; se NW.) Forskjellige hjelpemidler ble brukt for å hjelpe både unge og gamle til å lære utenat. Dette innbefattet alfabetiske akrostikon, hvor hvert vers i en salme begynte med forskjellig bokstav i alfabetisk rekkefølge (slik som i Ordspråkene 31: 10—31, NW); bokstavrim (hvor ordene begynner med samme bokstav eller lyd); og bruk av tall, slik som i siste halvdel av kapittel 30 i Ordspråkene. Noen forskere tror interessant nok at Geser-kalenderen, et av de eldste eksemplene på gammelhebraisk skrift, er noe en skoleelev har brukt under utenatlæring.

Pensumet

9. a) Hva var en viktig del av pensumet for barna i Israel? b) Hva sier et bibelleksikon om den undervisning som ble gitt i forbindelse med de årlige høytidene?

⁹ Utdanningen i Israel var ikke begrenset til å lære å lese og skrive. Ett viktig fag det ble undervist i, var historie. Å lære om Jehovas vidunderlige gjerninger til gagn for sitt folk var en grunnleggende del av pensumet. Slike historiske fakta måtte læres videre fra generasjon til generasjon. (5. Mosebok 4: 9, 10; Salme 78: 1—7) Feiringen av de årlige høytidene gav familieoverhodet en god anledning til å undervise barna. (2. Mosebok 13: 14; 3. Mosebok 23: 37—43) I denne forbindelse sier et bibelleksikon: «Faren underviste i hjemmet og forklarte betydningen av høytidene. På den måten lærte hebraiske barn hvordan Gud hadde gitt seg til kjenne i fortiden, hvordan de skulle leve, og hvilke løfter Gud hadde gitt vedrørende sitt folks framtid.» — The International Standard Bible Encyclopedia.

10. Hvilken praktisk opplæring fikk henholdsvis jenter og gutter?

¹⁰ Foreldrenes undervisning innbefattet praktisk opplæring. Jentene fikk opplæring i husholdningsfag. Det siste kapitlet i Ordspråkene viser at dette omfattet mange og varierte oppgaver, blant annet spinning, veving, matlaging, handel og vanlig husarbeid. Guttene fikk vanligvis opplæring i farens yrke, enten det var jordbruk eller et håndverk. Senere pleide jødiske rabbinere å si: «Den som ikke lærer sin sønn et nyttig håndverk, oppdrar ham til å bli tyv.»

11. Hva var den grunnleggende hensikten med undervisningen i Israel, og hva kan de unge i dag lære av det?

¹¹ Det åndelige perspektivet ved de undervisningsmetodene som ble brukt i Israel, kommer tydelig til uttrykk i Ordspråksboken. Den viser at hensikten var å lære de «uerfarne» opphøyde egenskaper som visdom, tukt, forstand, innsikt, dømmekraft, klokskap, kunnskap og tenkeevne — alt sammen i «frykt for [Jehova]». (Ordspråkene 1: 1—7; 2: 1—14) Ordspråkene framhever hvilke motiver som burde tilskynde en av Guds tjenere i dag til å forbedre sin utdannelse.

Prester, levitter og profeter

12. Hvem deltok foruten foreldrene i undervisningen av Israels folk, og hva er grunnbetydningen av det hebraiske ordet som er oversatt med «lov»?

¹² Foreldrene stod for den grunnleggende undervisningen, mens Jehova underviste sitt folk ytterligere ved hjelp av prestene, de ikke-prestelige levittene og profetene. Moses sa i sin avsluttende velsignelse over Levi stamme: «De skal lære Jakob dine bud og Israel din lov.» (5. Mosebok 33: 8, 10) Det er verdt å merke seg at ordet «lov» på hebraisk (toh·rahʹ) er avledet fra et rotord som i verbalformen betyr «å vise», «å undervise», «å veilede». Et jødisk oppslagsverk sier: «Betydningen av ordet [tora] er derfor ’undervisning’, ’lære’ eller ’veiledning’.» — Encyclopaedia Judaica.

13. Hvorfor var Israels lov forskjellig fra andre nasjoners lovsamlinger?

¹³ Dette skilte også Israel ut fra andre nasjoner og til og med fra nasjoner i vår tid. Dagens nasjoner har en lovsamling som folket i sin alminnelighet bare kjenner bruddstykker av. Når noen kommer på kant med loven, må de betale høye honorarer til advokater som kan forsvare dem. Jus er for ekspertene. I Israel var Loven imidlertid Guds middel til å fortelle sitt folk hvordan han ønsket at de skulle tilbe ham og leve i samsvar med hans vilje. Til forskjell fra andre lovsamlinger omfattet den kjærlighet til Gud og til ens neste. (3. Mosebok 19: 18; 5. Mosebok 6: 5) Loven var slett ikke en upersonlig forskriftsbok. Den gav dem en lære, og den gav dem undervisning og veiledning i en levemåte som måtte læres.

14. Hva var én grunn til at Jehova forkastet det levittiske presteskap? (Malaki 2: 7, 8, EN)

¹⁴ Så lenge prestene og levittene var trofaste, oppfylte de sin forpliktelse til å lære folket. Men for det meste forsømte prestene den plikt de hadde til å undervise nasjonen. Denne mangelen på undervisning i Guds lov skulle få fryktelige konsekvenser for både prestene og folket. I det åttende århundre før vår tidsregning profeterte Jehova: «Mitt folk skal gå til grunne fordi det ikke kjenner Gud. Siden du har vraket kjennskapen til ham, slår jeg vrak på deg som prest. Du glemte din Guds lov, derfor glemmer også jeg dine sønner.» — Hosea 4: 6.

15. a) Hvem oppreiste Jehova som lærere i Israel, i tillegg til prestene, og hva skrev en bibelforsker om deres rolle som lærere? b) Hva skjedde til slutt med Israel og Juda fordi de forkastet kunnskapen om Jehova og hans veier?

¹⁵ Jehova oppreiste også profeter som lærere, i tillegg til prestene. Vi leser: «[Jehova] advarte Israel og Juda gjennom alle sine profeter og seere. Han sa: ’Vend om fra deres onde ferd! Hold mine bud og forskrifter, i samsvar med hele den loven jeg gav deres fedre og sendte dere gjennom mine tjenere profetene.’» (2. Kongebok 17: 13) Den franske bibelforskeren Roland de Vaux skrev angående profetenes rolle som lærere: «Også profetene hadde det verv å undervise folket; dette var minst like mye deres oppgave som å forutsi framtiden. Og profetisk inspirasjon gav deres forkynnelse autoritet som Guds ord. Det er tydelig at profetene var folkets religiøse og moralske lærere i kongetiden; og — vi kan tilføye — de beste av alle deres lærere, om ikke alltid de mest påaktede.» Israelittene forlot Jehovas veier fordi de ikke ble skikkelig undervist av prestene og levittene, og fordi de unnlot å gi akt på Jehovas profeter. Samaria falt for assyrerne i 740 f.v.t., og Jerusalem og templet ble ødelagt av babylonerne i 607 f.v.t.

Utdanning under og etter fangenskapet

16, 17. a) Hvilket undervisningsprogram ble påtvunget Daniel og de tre vennene hans? b) Hva gjorde det mulig for dem å komme gjennom denne babylonske utdannelsen og likevel forbli trofaste mot Jehova?

¹⁶ Ti år før Jerusalem ble ødelagt, ble kong Jojakin og en rekke fyrster og fornemme ført til Babylon av kong Nebukadnesar. (2. Kongebok 24: 15) Blant dem var Daniel og tre andre ungdommer av høy byrd. (Daniel 1: 3, 6) Nebukadnesar gav ordre om at disse fire skulle gjennomgå en spesiell, treårig opplæring i «kaldeisk [kaldeernes, EN] skrift og språk». Dessuten bestemte kongen at de «hver dag skulle få spise av samme fine mat som han og drikke samme slags vin». (Daniel 1: 4, 5) Dette utgjorde av flere grunner en potensiell fare. Utdanningen var sannsynligvis ikke bare et treårig språkkurs. Noen mener at uttrykket ’kaldeerne’ i dette verset ikke sikter til «babylonerne som et folk, men til den lærde klasse». (The Soncino Books of the Bible) C. F. Keil sier i sin kommentar til Daniels bok: «Daniel og vennene hans skulle bli undervist i den visdom som de kaldeiske prester og lærde menn hadde, og som man lærte på skolene i Babylon.» Den kongelige maten utsatte dem også for faren for å bryte de strenge matforskriftene som Moseloven påla dem. Hvordan klarte de seg?

¹⁷ Som talsmann for de fire unge judeerne gjorde Daniel det klart helt fra begynnelsen av at de ikke ville spise eller drikke noe som var i strid med deres samvittighet. (Daniel 1: 8, 11—13) Jehova velsignet dette faste standpunktet og gjorde den ansvarlige babylonske hoffmannen mildere stemt. (Daniel 1: 9, 14—16) Senere begivenheter i alle de fire unge hebreernes liv viser tydelig at deres treårige, ufrivillige studier i babylonsk kultur slett ikke fikk dem til å miste sin dype hengivenhet for Jehova og vike fra den rene tilbedelse. (Daniel, kapitlene 3 og 6) Jehova gjorde det mulig for dem å komme uskadd fra denne treårige høyere utdannelsen i Babylon, som de var tvunget til å fordype seg i. «Gud gav disse fire guttene kunnskap og forstand på allslags skrift og visdom. Og Daniel skjønte seg på alle slags syner og drømmer. Alltid når kongen spurte dem til råds i saker som krevde visdom og forstand, fant han at de var ti ganger så vise som alle spåmenn og åndemanere i riket.» — Daniel 1: 17, 20.

18. Hvilket undervisningsprogram ble gjennomført i Juda etter fangenskapet i Babylon?

¹⁸ Etter fangenskapet i Babylon ble et stort undervisningsarbeid utført av Esra, en prest som hadde «satt seg fore å granske [Jehovas] lov, å følge den og å lære folket i Israel lov og rett». (Esra 7: 10) Til dette fikk han hjelp av trofaste levitter, som «forklarte loven for folket». (Nehemja 8: 7) Esra var en datidens bibelforsker og «en skriftlærd mann», en dyktig avskriver. (Esra 7: 6; se også NW.) Det var på hans tid at de skriftlærde stod fram som en egen klasse.

Rabbinerskolene

19. Hvilke lærere hadde stått fram i Israel da Jesus kom til jorden, og av hvilke vektige grunner tok ikke han og hans disipler en høyere jødisk utdannelse?

¹⁹ Da Jesus kom til jorden, var de skriftlærde blitt en elite av lærere som la mer vekt på tradisjoner enn på den sanne lære i Guds Ord. De likte å bli kalt «rabbi», som var blitt en ærestittel som betydde «min store (ærede)». (Matteus 23: 6, 7; se fotnoten i NW, referanseutgaven.) I de kristne greske skrifter blir de skriftlærde ofte forbundet med fariseerne, som i noen tilfelle selv var lovlærere. (Apostlenes gjerninger 5: 34) Jesus anklaget begge gruppene for å gjøre Guds ord ugyldig på grunn av sin tradisjon og for å lære «menneskebud». (Matteus 15: 1, 6, 9) Det er derfor ikke så merkelig at Jesus og de fleste av disiplene hans ikke var utdannet ved rabbinerskolene. — Johannes 7: 14, 15; Apostlenes gjerninger 4: 13; 22: 3.

20. Hva har denne oversikten over utdanning i bibelsk tid vist oss, og hva er det som viser at Jehovas tjenere trenger utdanning?

²⁰ Denne oversikten over undervisning og utdanning i bibelsk tid har vist at Jehova er den store Lærer for sitt folk. Gjennom Moses organiserte Gud et effektivt undervisningssystem i Israel. Men etter lang tid utviklet det seg en jødisk ordning for høyere utdannelse hvor man lærte mye som var i strid med Guds Ord. Selv om Jesus ikke gikk på slike jødiske skoler, var han en uovertruffen lærer. (Matteus 7: 28, 29; 23: 8; Johannes 13: 13) Han gav også sine disipler i oppdrag å undervise helt inntil avslutningen på tingenes ordning. (Matteus 28: 19, 20) For å kunne gjøre det måtte de være gode lærere og følgelig trenge opplæring og utdanning. Så hvordan bør sanne kristne se på utdanning i dag? Det spørsmålet vil bli behandlet i den neste artikkelen.

Prøv hukommelsen

◻ Hvorfor kan vi være sikker på at Jehova ønsker at hans tjenere skal være skolert?

◻ På hvilke måter var Israels undervisningssystem forskjellig fra det andre nasjoner hadde?

◻ Hvilken utdanning fikk barna i Israel?

◻ Hvilke undervisningsmetoder ble brukt i Israel?

◻ Hvorfor gikk ikke Jesus og hans disipler på jødiske skoler for høyere utdannelse?

Utdanning med en hensikt

«Undervis den rettferdige, så øker han sin kunnskap.» — ORDSPRÅKENE 9: 9.

1. Hva venter Jehova av sine tjenere med hensyn til kunnskap?

JEHOVA er «en kunnskapens Gud». (1. Samuelsbok 2: 3, NW) Han underviser sine tjenere. Moses forutsa at datidens folk ville si om Israel: «Så klokt og forstandig det er, dette store folket!» (5. Mosebok 4: 6) Sanne kristne bør på samme måte være kunnskapsrike. De må utmerke seg som slike som studerer Guds Ord. Apostelen Paulus viste hva som var hensikten med et slikt studium, da han skrev: «Vi . . . [har ikke] holdt opp med å be for dere og anmode om at dere må bli fylt med den nøyaktige kunnskap om hans vilje i all visdom og åndelig forståelse, så dere kan vandre verdig for Jehova for fullt ut å behage ham, mens dere fortsetter å bære frukt i enhver god gjerning og vokser i den nøyaktige kunnskap om Gud.» — Kolosserne 1: 9, 10.

2. a) Hva er nødvendig for å tilegne seg nøyaktig kunnskap om Gud? b) Hvordan har Jehovas vitners styrende råd tatt hånd om dette?

² Et studium med det formål å tilegne seg nøyaktig kunnskap om Gud og hans hensikter krever i det minste et minimum av utdannelse. Men mange som er blitt kjent med sannheten i Guds Ord, bor i land hvor de har hatt liten eller ingen mulighet til å få en verdslig utdannelse. De har vært svært uheldig stilt. For å overvinne dette problemet har Jehovas vitners styrende råd i mange år gitt veiledning om å organisere lesegrupper i menigheter hvor det er nødvendig. For over 30 år siden trykte en brasiliansk avis en artikkel som het «Jehovas vitner fører krig mot analfabetisme». Der stod det: «En kvalifisert lærer begynner . . . tålmodig å lære andre å lese og skrive. . . . På grunn av de forhold som driver elevene til å være tjenere for Gud, må de utvikle sine språkkunnskaper for å kunne holde taler.» (Diário de Mogi) På denne måten er det blitt mulig for tusener av mennesker verden over å bli dyktige bibelstudenter. De tok fatt på denne grunnleggende utdanningen med en opphøyd hensikt i tankene.

Nødvendige ferdigheter for å kunne være effektive tjenere

3, 4. a) Hvorfor er sanne kristne interessert i utdanning? b) Hva var tilfellet i Israel, og hvilken grunnleggende utdanning er uunnværlig i våre menigheter i dag?

³ Sanne kristne er interessert i opplæring og utdanning, ikke bare fordi de liker å lære, men fordi de ønsker å bli mer effektive tjenere for Jehova. Kristus gav alle kristne dette oppdrag: «Gjør disipler av mennesker av alle nasjonene . . . og [lær] dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matteus 28: 19, 20) For å kunne undervise andre må de først lære selv, og det krever en god plan for studium. De må ha evne til å undersøke Skriftene nøye. (Apostlenes gjerninger 17: 11) For å fullføre sitt oppdrag må de også være i stand til å lese flytende. — Se Habakkuk 2: 2, NW; 1. Timoteus 4: 13.

⁴ Som vi så i den forrige artikkelen, er det god grunn til å tro at også barna i det gamle Israel vanligvis kunne lese og skrive. (Dommerne 8: 14; Jesaja 10: 19) Kristne Ordets tjenere i dag må føre nøyaktige notater når de forkynner fra hus til hus. De skriver brev, noterer på møtene og skriver merknader i den litteraturen de studerer. Alt dette krever at de har en leselig håndskrift. Og for å føre opptegnelser i menigheten må man i hvert fall ha grunnleggende kunnskaper i regning.

Fordeler med en viss utdanning

5. a) Hva er opprinnelsen til ordet «skole»? b) Hvilken mulighet bør de unge gripe?

⁵ Det er interessant å legge merke til at ordet «skole» kommer fra det greske ordet skho·leʹ, som opprinnelig betydde «fritid» eller bruk av fritiden til seriøs virksomhet, for eksempel til å lære noe. Senere kom det til å stå for det stedet hvor denne læringen foregikk. Dette viser at det i Hellas og i de fleste andre land en gang bare var de privilegerte som hadde tid til å lære. Arbeiderklassen i sin alminnelighet fortsatte å være uvitende. I de fleste land i dag har barn og unge tid til å lære. Unge Jehovas vitner bør så avgjort kjøpe den beleilige tid, slik at de blir kunnskapsrike og dyktige tjenere for Jehova. — Efeserne 5: 15, 16.

6, 7. a) Hva er noen av fordelene med å ha en viss utdanning? b) På hvilke måter kan det være nyttig å lære et fremmed språk? c) Hva er tilfellet blant mange unge som går ut av skolen i dag?

⁶ Grunnleggende kunnskaper i historie, geografi, naturfag og så videre vil gjøre det mulig for unge Jehovas vitner å bli likevektige Ordets tjenere. Skolegangen gir dem ikke bare opplæring i mange emner, men også i selve læreprosessen. Sanne kristne slutter ikke å lære og studere når de går ut av skolen. Men hvor mye de får ut av studiene, vil for en stor del avhenge av at de vet hvordan de skal studere. Og både skolegangen og undervisningen i menigheten kan hjelpe dem til å utvikle sin tenkeevne. (Ordspråkene 5: 1, 2, NW) Når de leser, vil de bedre kunne forstå hva som er viktig, hva som bør skrives ned og huskes.

⁷ De unge kan for eksempel lære seg et fremmed språk. Det vil ikke bare utvikle deres intellektuelle evner, men også sette dem i stand til å gjøre større nytte for seg i Jehovas organisasjon. Ved noen av Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer har en rekke unge brødre funnet at det er en fordel å kunne snakke og lese engelsk flytende. Dessuten bør alle kristne Ordets tjenere anstrenge seg for å kunne uttrykke seg godt på sitt eget morsmål. Det gode budskap om Riket fortjener å bli uttrykt klart og grammatikalsk riktig. Kjensgjerningene viser at mange tenåringer som går ut av skolen i dag, fremdeles har vanskelig for å skrive og snakke riktig og å utføre selv de enkleste regnestykker, og de har små kunnskaper i historie og geografi.

En hensiktsmessig utdanning

8. Hvilke skriftsteder har forbindelse med verdslig utdanning og ens evne til å forsørge seg selv?

⁸ Det ser derfor ut til at tiden nå er inne til å drøfte de kristnes holdning til verdslig utdannelse. Hvilke bibelske prinsipper er inne i bildet? Kristne foreldre underordner seg under «keiseren», og det krever i de fleste land at de sender barna på skole. (Markus 12: 17; Titus 3: 1) Og unge Jehovas vitner bør i sitt skolearbeid huske Kolosserne 3: 23, som sier: «Hva dere enn gjør, så arbeid med det av hele deres sjel, som for Jehova og ikke for mennesker.» Et annet prinsipp som er berørt, er at de kristne bør være i stand til å forsørge seg selv, også hvis de er pionerer, heltidsforkynnere. (2. Tessaloniker 3: 10—12) En ektemann bør kunne forsørge sin kone og eventuelle barn, og dessuten ha litt til overs for å kunne gi til dem som er i nød, og for å støtte både det lokale og det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet. — Efeserne 4: 28; 1. Timoteus 5: 8.

9, 10. a) Hva ser ut til å være en tendens i mange land? b) Hva kan en pioner betrakte som en passelig lønn?

⁹ Hvor mye utdanning trenger en kristen ungdom for å følge disse bibelske prinsippene og oppfylle sine kristne forpliktelser? Det varierer fra land til land. Men det ser ut til at hovedtendensen i mange land er at det utdanningsnivået som kreves for å få en brukbar lønn, er høyere nå enn det var for noen år siden. Rapporter fra Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer i forskjellige deler av verden viser at det mange steder er vanskelig å få arbeid som er brukbart lønnet, hvis man bare har fullført det minimum av skolegang som loven krever. I noen land er dette også tilfellet selv om man er ferdig med videregående skole.

¹⁰ Hva menes med «brukbar lønn»? Det sikter ikke til høytlønnet arbeid. Ifølge Riksmålsordboken kan «brukbar» i denne sammenhengen bety «passelig». Hva kan betegnes som «passelig», for eksempel for dem som ønsker å være pionerer, heltidsforkynnere av det gode budskap? De må vanligvis ha en deltidsjobb for å unngå å legge «en dyr byrde» på sine brødre eller på familien. (1. Tessaloniker 2: 9) Lønnen kan betegnes som «passelig» hvis det de tjener, lar dem leve et verdig liv, samtidig som de har nok tid og styrke igjen til å fullføre sin kristne tjeneste.

11. Hvorfor har noen unge sluttet i pionertjenesten, og hvilket spørsmål blir reist?

¹¹ Hva er ofte tilfellet i dag? Det rapporteres at i noen land har mange velmenende ungdommer avbrutt skolegangen rett etter grunnskolen for å bli pionerer. De har ikke hatt noen yrkesmessige kvalifikasjoner. Hvis de ikke har fått hjelp av foreldrene, har de måttet finne seg et deltidsarbeid. Noen har vært nødt til å ta jobber hvor de har måttet arbeide svært lange dager for å få endene til å møtes. Dermed er de blitt utslitt og har sluttet i pionertjenesten. Hva kan disse gjøre for å bli i stand til å forsørge seg selv og vende tilbake til pionertjenesten?

Et likevektig syn på utdanning

12. a) Hvilke to ytterliggående syn på utdanning vil de kristne unngå? b) Hvilken hensikt bør utdanning tjene for innviede tjenere for Jehova og deres barn?

¹² Et likevektig syn på utdanning kan være til hjelp. For mange ungdommer i verden er utdannelsen et statussymbol, noe som hjelper dem til å klatre oppover den sosiale rangstigen, nøkkelen til en framgangsrik, materialistisk livsstil. For andre er skolegangen en kjedelig plikt man bør bli ferdig med så fort som mulig. Ingen av disse synspunktene er passende for sanne kristne. Hva kan så kalles «et likevektig syn»? De kristne bør betrakte utdanning som et middel til å nå et mål. Nå i de siste dager er målet deres å tjene Jehova så mye som mulig og så effektivt som mulig. Hvis de etter å ha fullført grunnskolen eller til og med videregående skole i det landet de bor i, bare vil kunne få arbeid som er for dårlig betalt til at de kan forsørge seg selv som pionerer, så kan de kanskje overveie å ta videre utdanning eller opplæring. Dette vil de gjøre med heltidstjenesten for øye.

13. a) Hvordan har en søster i Filippinene kunnet fortsette i pionertjenesten og samtidig oppfylle sine familieforpliktelser? b) Hvilken advarsel er på sin plass?

¹³ Noen har gått på kurs som har gjort det mulig for dem å få jobb, slik at de har kunnet begynne i heltidstjenesten eller gjenoppta den. En søster i Filippinene var familiens forsørger, men hun ønsket å være pioner. Avdelingskontoret forteller: «Hun har kunnet være det fordi hun har tatt etterutdanning for å kvalifisere seg til å bli statsautorisert revisor.» Det samme avdelingskontoret skrev: «Her er det ganske mange som er under videre utdanning, og som samtidig har kunnet ordne sin timeplan slik at de kan være pionerer. Vanligvis blir de bedre forkynnere fordi de er mer leselystne, såfremt de ikke blir altfor engasjert i verdslige sysler.» Den siste bemerkningen bør gi grunn til ettertanke. Hensikten med en videre skolegang — der hvor det ser ut til å være nødvendig — må ikke tapes av syne eller forandres til et materialistisk mål.

14, 15. a) Hvorfor bør det ikke lages faste regler med hensyn til utdanning? b) Hva slags verdslig utdannelse har noen ansvarlige brødre, men hva har kompensert for dette?

¹⁴ I noen land finnes det yrkesskoler hvor det gis opplæring som kan sette en kristen ungdom i stand til å begynne i et håndverk eller yrke etter skolegangen. Selv når dette ikke er tilfellet, kan initiativrike ungdommer som bare har grunnskolen bak seg, noen steder få deltidsarbeid hvor de tjener nok til å være pionerer. Det bør derfor ikke lages faste regler verken for eller imot videre utdanning.

¹⁵ Mange som nå tjener i ansvarsfulle stillinger som reisende tilsynsmenn, ved Selskapets hovedkontor eller ved et av avdelingskontorene, har bare gått på grunnskolen. De var trofaste pionerer, sluttet aldri å lære, fikk opplæring og ble betrodd større ansvar. De angrer ikke. Noen av deres jevnaldrende valgte derimot å få en universitetsutdannelse og stoppet opp i sin åndelige framgang — fanget av nedbrytende filosofi og «denne verdens visdom». — 1. Korinter 1: 19—21; 3: 19, 20; Kolosserne 2: 8.

Å beregne omkostningene

16. a) Hvem avgjør om det er ønskelig med videre utdanning, og hva bør man ha først i tankene? b) Hva bør tas i betraktning?

¹⁶ Hvem er det som avgjør om en kristen ungdom skal ta videre utdanning eller opplæring? Her er det bibelske prinsippet om lederskap berørt. (1. Korinter 11: 3; Efeserne 6: 1) På grunnlag av dette ønsker foreldrene virkelig å veilede barna når det gjelder valg av yrke, og følgelig også når det gjelder hvor mye utdanning som er nødvendig. I mange land må man velge utdanning og yrke allerede på ungdomsskolen. Det er da kristne foreldre og ungdommer må søke Jehovas ledelse for å treffe et forstandig valg, med Rikets interesser først i tankene. De unge har forskjellige interesser og anlegg. Forstandige foreldre vil ta hensyn til dette. Alt ærlig arbeid er respektabelt, enten det er kroppsarbeid eller åndsarbeid. Selv om kanskje verden opphøyer kontorarbeid og snakker nedsettende om hardt kroppsarbeid, så gjør slett ikke Bibelen det. (Apostlenes gjerninger 18: 3) Når foreldre og kristne ungdommer i dag nøye og under bønn veier fordeler og ulemper mot hverandre, og så treffer en avgjørelse med hensyn til eventuell videre utdanning, bør ikke andre i menigheten kritisere dem.

17. Hvilket valg treffer noen Jehovas vitner for barna sine?

¹⁷ Kristne, ansvarsfulle foreldre som bestemmer seg for å la barna gå videre på skole, er i sin fulle rett. Lengden av disse studiene vil variere alt etter hvilket yrke man har valgt. Mange kristne foreldre har latt barna velge kortere kurs på yrkesskoler eller tekniske skoler, både av økonomiske grunner og for å gjøre det mulig for barna å begynne i heltidstjenesten så snart som mulig. For noen unge har det vært nødvendig å gå i lære i et håndverk, men også da med et rikt liv i tjenesten for Jehova som mål.

18. Hva bør man ha i tankene hvis man studerer videre?

¹⁸ Hvis man studerer videre, bør motivet absolutt ikke være å briljere med sine kunnskaper eller å strebe etter en prestisjefylt verdslig karriere. Skoler og fag bør velges med omhu. Dette bladet har gjort oppmerksom på farene ved høyere utdannelse, og det med rette, for mye av undervisningen er i strid med Bibelens ’sunne lære’. (Titus 2: 1; 1. Timoteus 6: 20, 21) Siden 1960-årene er dessuten mange høyere læreanstalter blitt et arnested for lovløshet og umoral. «Den tro og kloke slave» har advart sterkt mot å gå inn i den slags miljø. (Matteus 24: 12, 45) Det må imidlertid sies at de unge i dag møter de samme farene også på videregående skole og på arbeidsplassen. — 1. Johannes 5: 19.a

19. a) Hvilke forholdsregler bør tas av dem som bestemmer seg for å ta videre utdanning? b) Hvordan har noen med fordel brukt sin utdannelse?

¹⁹ Hvis en kristen ungdom velger videre utdanning, vil han gjøre vel i å ta denne mens han bor hjemme, hvis det i det hele tatt er mulig. Da kan han opprettholde sine normale kristne studievaner og sin møtedeltagelse og forkynnervirksomhet. Helt fra begynnelsen av bør han også ta et klart standpunkt i samsvar med bibelske prinsipper. Husk at Daniel og de tre hebraiske vennene hans var fanger i eksil da de ble tvunget til å ta en høyere utdannelse i Babylon. Likevel bevarte de alltid sin ulastelighet. (Daniel, kapittel 1) I en rekke land har unge Jehovas vitner som setter åndelige interesser først, gått på skoler og kurs for å kunne få deltidsarbeid som regnskapsførere, håndverkere, lærere, oversettere eller tolker eller i andre yrker som har forsørget dem i tilstrekkelig grad i deres viktigste karriere — pionertjenesten. (Matteus 6: 33) Mange av disse ungdommene er senere blitt reisende tilsynsmenn eller har begynt å tjene på Betel.

Et forent, utdannet folk

20. Hvilket verdslig skille hører ikke hjemme blant Jehovas folk?

²⁰ De som tilhører Jehovas folk, må alle være flinke bibelstudenter og dyktige lærere, enten de arbeider på et kontor eller på et verksted, i jordbruket eller i servicenæringen. Ferdigheter som alle har tilegnet seg når det gjelder å lese, studere og undervise, bidrar til å oppheve det skille som verden har laget mellom kroppsarbeidere og kontorfolk. Det er med på å skape den enhet og gjensidige respekt som er spesielt synlig blant frivillige arbeidere ved Betel-hjem og på Selskapet Vakttårnets byggeplasser, hvor åndelige egenskaper har aller størst betydning og kreves av alle. Der arbeider erfarne kontorfolk med glede sammen med dyktige håndverkere, og alle viser hverandre oppriktig kjærlighet. — Johannes 13: 34, 35; Filipperne 2: 1—4.

21. Hva bør være målet for kristne ungdommer?

²¹ Dere foreldre, led barna mot det mål å bli nyttige medlemmer av den nye verdens samfunn! Kristne ungdommer, bruk deres utdanningsmuligheter som et hjelpemiddel til å kunne ta enda bedre hånd om deres privilegier i tjenesten for Jehova! Måtte alle dere som er blitt undervist, vise dere å være velutrustede medlemmer av det teokratiske samfunn både nå og i all evighet i Guds lovte, nye verden. — 2. Peter 3: 13; Jesaja 50: 4, NW; 54: 13; 1. Korinter 2: 13.

[Fotnote]

Prøv hukommelsen

◻ Hvorfor er sanne kristne interessert i utdanning?

◻ Hvilke ytterliggående syn på utdanning vil sanne kristne unngå?

◻ Hvilke farer ved videre utdanning bør man ta i betraktning, og hvilke forholdsregler bør bli tatt?

◻ Hvilket verdslig skille hører ikke hjemme blant Jehovas folk?

[Bilde på side 16]

Ved å studere flittig kan kristne ungdommer bli nyttigere medlemmer av den nye verdens samfunn

[Bilde på side 19]

Hvis man velger videre utdanning, bør motivet være ønsket om å tjene Jehova på en bedre måte

En velutdannet mann

«DERE ser hans kallelse av dere, brødre, at ikke mange vise i kjødelig forstand ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange av fornem byrd.» (1. Korinter 1: 26) Som disse ordene antyder, kan det å fordype seg i verdslig visdom eller å ha en høy sosial stilling være forbundet med fare. Slike ting kan hindre en person i å ta imot det gode budskap. — Ordspråkene 16: 5; Markus 10: 25.

Likevel var det på Paulus’ tid flere som var vise i kjødelig forstand, som tok imot sannheten, og én av dem var Paulus. Paulus hadde god utdannelse og kom etter alt å dømme fra en framstående familie. Likevel var han en nidkjær evangelist. Dermed viste han at de privilegerte i denne verden kan tjene Jehova hvis de har en rett hjertetilstand. De kan til og med bruke sine verdslige evner i tjenesten for Jehova. — Lukas 16: 9.

Født i Tarsus

Paulus ble født i Tarsus, «en ikke ukjent by,» som han senere kalte den. (Apostlenes gjerninger 21: 39) Det var trolig der han skaffet seg sine språkkunnskaper — spesielt i gresk — som var til uvurderlig hjelp for ham i det misjonsarbeidet han utførte. I Tarsus ble Paulus ikke bare kjent med jødiske skikker, men også med andre nasjoners kultur. Dette gav ham en erfaring som han gjorde bruk av senere, da han var apostel for nasjonene. Han visste hvordan han skulle uttrykke sannheten på en måte de kunne forstå. (1. Korinter 9: 21) Tenk for eksempel på den talen som han holdt for atenerne, og som er gjengitt i Apostlenes gjerninger, kapittel 17. Da han presenterte sannheten for dem, henviste han på en dyktig måte til atenernes religion og siterte til og med fra en av dikterne deres.

En romersk borger

Paulus hadde en annen verdslig fordel. Han var romersk borger, og han brukte også det for å fremme det gode budskap. I Filippi