En strøm av menneskelagde kjemikalier

VÅRT århundre kan godt omtales som kjemiens tidsalder. Menneskelagde kjemiske forbindelser har forandret livet vårt. Boligene, kontorene og fabrikkene våre er fylt av aerosoler, fargestoffer, kjølemidler, kosmetikk, kunstige søtningsmidler, legemidler, maling, pesticider, plast, syntetiske fibrer, trykksverte — listen kunne fylle mange bøker.

For å dekke den globale etterspørselen etter disse produktene blir det på verdensbasis framstilt kjemikalier til en verdi av omkring 11,5 billioner kroner årlig, melder Verdens helseorganisasjon (WHO). Ifølge WHO finnes det nå 100 000 kjemikalier på markedet, og det blir føyd til mellom 1000 og 2000 nye hvert år.

Det kan imidlertid være naturlig å spørre hvordan denne strømmen av kjemikalier påvirker miljøet og vår egen helse. Her beveger vi oss opplagt inn i ukjent farvann. «Vi tilhører alle en eksperimenterende generasjon, og den fulle virkningen av dette blir ikke kjent på flere tiår framover,» sa en lege.

Flere kjemikalier, flere farer?

De som ifølge WHO er mest utsatt for påvirkning fra forurensende kjemikalier, er «fattige mennesker som ikke kan lese og skrive, og som får liten eller ingen opplæring eller grunnleggende informasjon angående farene ved de kjemikaliene som de direkte eller indirekte kommer i kontakt med hver dag». Slik er det særlig med pesticider. Men kjemikalier er noe vi alle blir berørt av.

Omkring 20 prosent av Californias brønner er så sterkt forurenset, blant annet av pesticider, at nivået ligger over den sikkerhetsgrensen som er fastsatt av myndighetene, sier en bok om miljøspørsmål. (A Green History of the World) Boken tilføyer: «I Florida er over 1000 brønner blitt stengt på grunn av forurensning, i Ungarn har 773 byer og tettsteder vann som ikke kan drikkes, i Storbritannia har ti prosent av de vannførende lag et forurensningsnivå som ligger over den sikkerhetsgrensen som er fastsatt av Verdens helseorganisasjon, og i deler av både Storbritannia og USA kan ikke vann fra springen gis til nyfødte på grunn av høye konsentrasjoner av nitrat.»

Kvikksølv er et annet nyttig, men potensielt giftig kjemikalium. Det slipper ut i miljøet gjennom kilder som spenner fra fabrikkpiper til milliarder av lysstoffrør. På lignende måte finner man bly i mange produkter, fra drivstoff til maling. Men i likhet med kvikksølv kan bly være giftig, særlig for barn. Når et gjennomsnittsbarn blir utsatt for påvirkning fra blyholdige utslipp, kan det få opptil «fire poeng lavere IQ,» heter det i en rapport fra Kairo.

Ifølge FNs miljøvernprogram blir Middelhavet hvert år tilført omkring 100 tonn kvikksølv, 3800 tonn bly, 3600 tonn fosfater og 60 000 tonn vaskemidler som følge av menneskelig virksomhet. Forståelig nok er dette havet i krise. Men det er det ikke alene om. Derfor har FN utropt 1998 til Havets år. Verden over befinner alle havene seg i en utsatt stilling, særlig på grunn av forurensning.

Selv om kjemisk teknologi har gitt oss mange nyttige produkter, går det i mange tilfeller hardt ut over miljøet når vi bruker dem og kvitter oss med dem. Har vi, som en avisspaltist nylig skrev, gjort oss selv til «framskrittets gisler»?

Kjemikalier — venner og fiender?

VI TREFFER mange avgjørelser i livet ved å veie fordelene og ulempene mot hverandre. Det er for eksempel mange som kjøper seg bil fordi det gjør livet mer bekvemt. Men mot denne fordelen må de veie kostnadene ved å eie en bil — forsikring, årsavgift, verdiforringelse — og kostnadene ved å holde den i trafikksikker stand. De må også vurdere risikoen for at de skal bli skadet eller drept i en ulykke. Situasjonen er omtrent den samme når det gjelder syntetiske kjemikalier — fordelene og ulempene må veies mot hverandre. Ta for eksempel det kjemikaliet som kalles MTBE (metyl-tertiær-butyl-eter), et tilsatsstoff til bensin som øker oktantallet og reduserer eksosutslippene.

Delvis takket være MTBE er luften i mange amerikanske byer renere enn den har vært på mange år. Men den renere luften «har kostet,» melder bladet New Scientist. Det er fordi MTBE er et potensielt kreftframkallende stoff, og det har lekket ut av titusenvis av underjordiske bensintanker og i mange tilfeller forurenset grunnvannet. Et resultat av det er at én by nå må kjøpe 82 prosent av vannet sitt utenfra, til en kostnad av 25 millioner kroner i året. New Scientist sier at denne katastrofen «kan komme til å bli en av USAs mest alvorlige kriser med hensyn til forurensning av grunnvannet i årevis framover».

Enkelte kjemikalier er blitt forbudt og fullstendig fjernet fra markedet på grunn av den skadelige innvirkningen de har på miljøet og på helsen. «Men hvorfor skjer dette?» spør du kanskje. «Blir ikke alle nye kjemikalier grundig testet med tanke på giftighet før de blir sluppet ut på markedet?»

Problemer med å fastslå graden av giftighet

I virkeligheten er testing av kjemikalier med tanke på giftighet en blanding av vitenskap og gjettverk. «De som skal vurdere risikoen, vet ikke hvordan de skal trekke en skarp grense mellom ’farlige’ og ’ufarlige’ doser av noe som helst kjemikalium,» sier Joseph V. Rodricks i boken Calculated Risks. Slik er det også med legemidler, som i mange tilfeller blir framstilt syntetisk. The World Book Encyclopedia sier: «Selv den mest omhyggelige testing kan ikke alltid avdekke risikoen for at et legemiddel skal ha en uventet skadelig virkning.»

Laboratorier har visse innebygde begrensninger. De kan for eksempel ikke fullt ut simulere hvordan et kjemikalium vil oppføre seg i virkelighetens uensartede og kompliserte verden. I verden utenfor laboratoriet finnes det hundrevis, ja tusenvis av forskjellige syntetiske kjemikalier, og mange av disse kan virke inn på hverandre og dessuten på levende organismer. Noen av dem er ufarlige i seg selv, men hvis de forenes, utenfor eller inni menneskekroppen, kan de danne nye, giftige forbindelser. Visse kjemikalier blir giftige, og til og med kreftframkallende, først etter at kroppens stoffskifte har bearbeidet dem.

Hvordan går forskerne fram for å prøve å fastslå hvor trygt et kjemikalium er, når de står overfor slike utfordringer? Den vanligste metoden har vært å gi en viss dose av kjemikaliet til forsøksdyr og så forsøke å overføre resultatene på mennesker. Er denne metoden alltid pålitelig?

Er dyreforsøk pålitelige?

Ved siden av at testing av giftstoffer på dyr reiser etiske spørsmål angående grusomhet mot forsøksdyrene, reiser det også andre spørsmål. For eksempel reagerer forskjellige dyr ofte helt forskjellig på kjemikalier. En liten dose av et svært giftig dioksin som tar livet av et hunnmarsvin, må økes 5000 ganger før den tar livet av en hamster. Selv nær beslektede arter som rotter og mus reagerer forskjellig på mange kjemikalier.

Hvis nå reaksjonen hos én dyreart ikke er noen pålitelig indikasjon på hvordan andre arter reagerer, hvor sikre kan da forskerne være på at et bestemt kjemikalium ikke er helsefarlig for mennesker? Faktum er at de ikke kan være virkelig sikre.

Kjemikerne har utvilsomt en vanskelig oppgave. De må imøtekomme dem som gjerne vil ha produktene deres, berolige dem som er opptatt av dyrevern, og med god samvittighet kunne si til seg selv at stoffene er ufarlige. På grunn av disse faktorene eksperimenterer noen laboratorier nå med å teste kjemikalier på menneskelige celler som dyrkes i et egnet medium. Tiden vil vise om dette gjør det mulig å komme med noen pålitelige garantier.

Når laboratorietester slår feil

Pesticidet DDT, som fremdeles finnes i store mengder i miljøet, er et eksempel på et kjemikalium som med urette ble erklært som ufarlig da det ble lansert. Forskerne fant senere ut at DDT har en tendens til å bli værende lenge i levende organismer, noe som også er tilfellet med andre potensielle giftstoffer. Hvilke tragiske følger har dette fått? Jo, næringskjeden, som begynner med millioner av smådyr, fortsetter med fisk og slutter med fugler, bjørner, otrer, og så videre, blir en levende trakt som konsentrerer giftstoffene i de endelige konsumentene. I ett tilfelle var en koloni av lappedykkere ute av stand til å ruge ut en eneste unge i løpet av en periode på over ti år.

Disse biologiske traktene er så effektive at noen kjemikalier, som knapt kan påvises i vannet, blir konsentrert i forbløffende mengder i de endelige konsumentene. Hvithvalene i St. Lawrence-elven i Nord-Amerika er et godt eksempel. De får i seg så mye gift at de må behandles som farlig avfall når de dør.

Visse kjemikalier som er til stede i mange dyr, har vist seg å anta likhet med hormoner. Og det er først i det siste at forskerne har begynt å avdekke den lumske giftvirkningen disse kjemikaliene kan ha.

Kjemikalier som antar likhet med hormoner

Hormonene er viktige kjemiske budbringere i kroppen. De strømmer gjennom blodårene til andre deler av kroppen, der de enten stimulerer eller undertrykker en bestemt funksjon, for eksempel kroppens vekst eller forplantningssyklus. Det er interessant å lese hva en pressemelding av nyere dato fra Verdens helseorganisasjon (WHO) sier om følgene av at visse syntetiske kjemikalier føres inn i kroppen. Det hevdes der at «en raskt økende mengde forskningsresultater» viser at disse kjemikaliene griper forstyrrende inn i hormonenes virksomhet ved enten å etterligne dem på en skadelig måte eller ved å blokkere dem.

De kjemikaliene det er snakk om her, innbefatter PCBa, dioksiner, furaner og enkelte pesticider, deriblant rester av DDT. Disse kjemikaliene, som kalles endokrine hemmere, er i stand til å hemme den normale virksomheten til kroppens endokrine system, som produserer hormoner.

Et av de hormonene som disse kjemikaliene antar likhet med, er det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. En undersøkelse som er blitt offentliggjort i legetidsskriftet Pediatrics, viser at økt utbredelse av tidlig pubertet hos mange jenter kan knyttes til hårprodukter som inneholder østrogen, og til kjemikalier i miljøet som antar likhet med østrogen.

Når et dyr av hankjønn blir utsatt for påvirkning fra visse kjemikalier i en avgjørende fase av sin utvikling, kan virkningen være den motsatte. En artikkel i bladet Discover sier: «Eksperimenter har vist at når man tilfører PCB i en bestemt fase av utviklingen, kan hannene hos skilpadder og alligatorer forvandle seg til hunner eller til individer som er en mellomting av hanner og hunner.»

Kjemiske giftstoffer svekker dessuten immunsystemet, slik at dyrene blir mer utsatt for virusinfeksjoner. Ja, det ser ut til at virusinfeksjonene sprer seg lenger og raskere enn noen gang, særlig hos dyr som er høyt oppe i næringskjeden, for eksempel delfiner og sjøfugler.

Hos mennesker er det barn som er mest utsatt for påvirkning fra kjemikalier som antar likhet med hormoner. Barn som ble født av japanske kvinner som for noen år siden fikk i seg PCB-forurenset risolje, «led av fysisk og mental utviklingshemming, atferdsproblemer, for eksempel hypoaktivitet og hyperaktivitet, abnormt små peniser og en IQ på fem poeng under gjennomsnittet,» melder bladet Discover. Tester som er foretatt på nederlandske og nordamerikanske barn som er blitt utsatt for påvirkning fra høye doser av PCB, har avdekket en lignende skadelig innvirkning på barnas fysiske og mentale utvikling.

Noe som ifølge WHO også kan knyttes til disse kjemikaliene, er økningen i «hormonelt påvirkelige» krefttyper hos menn og kvinner, for eksempel brystkreft, testikkelkreft og prostatakreft. I tillegg kan den vedvarende nedgangen i det gjennomsnittlige sædcelleantallet og den gjennomsnittlige sædkvaliteten hos menn i en rekke land knyttes til økningen i bruken av kjemikalier. I noen land er det gjennomsnittlige sædcelleantallet nesten blitt halvert på 50 år.

I den forrige artikkelen siterte vi en lege som sa at vi er «en eksperimenterende generasjon». Det ser ut til at hun har rett. Sant nok har mange kjemiske produkter vært til gagn for oss, men andre har ikke vært det. Vi gjør derfor klokt i å unngå å utsette oss for unødig stor påvirkning fra kjemikalier som er potensielt skadelige for oss. Overraskende nok kan vi finne mange av disse i hjemmet vårt. Den neste artikkelen tar for seg hva vi kan gjøre for å beskytte oss mot potensielt farlige kjemikalier.

[Fotnote]

[Bilde på side 7]

Disse hvalene får i seg så mye gift at de blir betraktet som farlig avfall når de dør

[Rettigheter]

©George Holton, The National Audubon Society Collection/PR

Hvor giftig er hjemmet ditt?

EN NYERE undersøkelse som omfattet over 3000 personer i USA og Canada, viste ifølge bladet Scientific American at «det er overveiende sannsynlig at de fleste kommer mest i kontakt med potensielt giftige forurensende stoffer . . . på de stedene som de vanligvis betrakter som praktisk talt uforurensede, for eksempel, boliger, kontorer og biler». De viktigste kildene til luftforurensning i hjemmene var de dunstene som kommer fra slike vanlige produkter som rengjøringsmidler, møllmidler, bygningsmaterialer, fyringsoljer, luktfjerningsmidler og desinfeksjonsmidler, og dessuten kjemikalier fra rensede klær og nye syntetiske møbelstoffer.

«Romfartsinfluensa», en sykdom som rammet astronauter inntil årsaken ble funnet, skyldtes slike dunster, eller «avgasser». Du merker disse dunstene når du sitter i en ny bil eller går forbi hyller med rengjøringsmidler i et supermarked, selv om disse midlene befinner seg i forseglede beholdere. Så hvis et hus er godt isolert for å holde vinterkulden ute, kan dunstene fra forskjellige kjemikalier bidra til et innendørs forurensningsnivå som ligger langt høyere enn nivået utendørs.

Barn, særlig smårollinger, er de som er mest sårbare for innendørs forurensning, sier den kanadiske avisen Medical Post. De befinner seg nærmere gulvet enn eldre personer, de puster raskere enn det voksne gjør, de tilbringer så mye som 90 prosent av tiden innendørs, og de har organer som ennå ikke er fullt utviklet, med den følge at kroppen er mer ømfintlig overfor giftstoffer. De absorberer omkring 40 prosent av det blyet de får i seg, mens voksne absorberer omkring 10 prosent.

Bevar en likevektig holdning

Fordi vår tids generasjon blir utsatt for påvirkning fra kjemikalier i et omfang som savner sidestykke, har vi fremdeles mye å lære om konsekvensene, og derfor må forskerne fortsatt ta visse forbehold. Selv om vi blir utsatt for påvirkning fra kjemikalier, behøver vi ikke automatisk å gå ut fra at vi får kreft eller kommer til å dø. De fleste ser faktisk ut til å greie seg riktig bra, noe Han som har skapt den fantastiske menneskekroppen, utvilsomt skal ha æren for. (Salme 139: 14) Men vi må likevel ta rimelige forholdsregler, særlig hvis vi regelmessig kommer i kontakt med potensielt giftige kjemikalier.

Boken Chemical Alert! sier at «noen kjemikalier er giftige i den forstand at de forstyrrer balansen i [kroppens] prosesser og derved framkaller vage symptomer som gir seg utslag i at en rett og slett ikke føler seg bra». For å bli mindre utsatt for påvirkning fra potensielt skadelige kjemikalier må du ikke nødvendigvis legge om til en helt annen livsstil. Det kan være nok at du forandrer litt på den daglige rutinen. Tenk over de forslagene som blir gitt i rammen på side 8. Noen av dem kan kanskje være til hjelp for deg.

I tillegg til å ta rimelige forholdsregler i vår omgang med kjemikalier er det også til hjelp for oss at vi lar være å bekymre oss altfor mye, særlig når det gjelder ting som vi ikke har noen kontroll over. «Et rolig hjerte er legemets liv,» sier Bibelen i Ordspråkene 14: 30.

Det er likevel ikke til å komme bort fra at mange lider og blir syke, og noen ganger dødssyke, på grunn av kjemiske giftstoffer.a I likhet med de millioner av mennesker som lider av så mange andre grunner nå i vår tid, har de som er rammet av sykdommer som har sammenheng med kjemikalier, god grunn til å se framover, for jorden kommer snart til å være fri for alle giftstoffer som skader dens innbyggere. Selv giftige tanker, og de som nærer dem, vil være en saga blott, slik den avsluttende artikkelen i denne serien viser.

[Fotnote]

[Ramme på side 8]

Hvordan du kan få et sunnere og tryggere hjem

For å bli mindre utsatt for påvirkning fra potensielle giftstoffer behøver du kanskje bare å forandre litt på den daglige rutinen. Her følger noen forslag som kan være nyttige. (Hvis du er interessert i flere og mer konkrete detaljer, foreslår vi at du undersøker på ditt lokale bibliotek.)

1. Prøv å oppbevare flest mulig kjemikalier som avgir dunster, på et sted der de ikke forurenser luften i hjemmet. Slike kjemikalier innbefatter formaldehyd og produkter som inneholder flyktige løsemidler, for eksempel maling, ferniss, lim, pesticider og rengjøringsmidler. Flyktige petroleumsprodukter avgir giftige dunster. Blant disse er benzen, som i høye konsentrasjoner over lengre perioder kan framkalle kreft, medfødte misdannelser og andre skader som berører forplantningen.

2. Sørg for god ventilasjon i alle rom, også på badet. Dusjing frigjør visse tilsetningsstoffer, for eksempel klor, som kan finnes i vannet. Derved kan konsentrasjonen av klor og kloroform bygge seg opp.

3. Tørk godt av deg på bena før du går inn i huset. Ifølge Scientific American kan dette enkle tiltaket redusere mengden av bly i et vanlig teppe med en faktor på seks. Det reduserer også mengden av pesticider, som i noen tilfeller brytes raskt ned i sollyset utendørs, men kan holde seg i tepper i årevis. En annen mulighet, som er vanlig skikk i noen deler av verden, er å ta av seg skoene. En god støvsuger, helst en som har en roterende børste, kan også redusere forurensningen i tepper.

4. Hvis du behandler et rom med et pesticid, bør du passe på at det ikke kommer noen leker inn i dette rommet på minst to uker, selv om varedeklarasjonen kanskje sier at rommet trygt kan brukes noen timer etter behandlingen. Forskerne har nylig oppdaget at visse typer plast og skumgummi som finnes i leker, bokstavelig talt suger opp pesticider som en svamp. Barn får i seg giftstoffene gjennom huden og munnen.

5. Bruk så lite pesticider som mulig. I boken Since Silent Spring skriver Frank Graham jr. at pesticider «har sin berettigelse i hus og hage, men reklamekampanjer har overbevist den gjennomsnittlige villaeier om at han må ha et så stort arsenal av kjemikalier til rådighet at det er nok til å avverge en invasjon av vandregresshopper».

6. Fjern all blyholdig maling som er i ferd med å flasse av, og gi overflaten et nytt strøk med blyfri maling. Pass på at barn ikke leker på et sted som er forurenset av blyholdig maling. Hvis det kan tenkes at det finnes bly i vannrørene, bør vannet fra kaldtvannskranen få renne en kort stund til det blir en merkbar forandring i vanntemperaturen, og vannet fra varmtvannskranen bør ikke drikkes. — Environmental Poisons in Our Food.

[Bilde på side 9]

Det er smårollinger som er mest sårbare for innendørs forurensning

Hvem skal rense jorden?

«JEG spår at i år 2025 vil ordet ’forurensning’ stort sett ha forsvunnet fra vårt lands vokabular i industriell sammenheng.» Dette ble nylig sagt av direktøren i en kjemisk bedrift. Tror du at det kommer til å gå slik? Hvordan skal det i så fall bli gjennomført?

Det er ofte ønsket om å oppnå profitt som fører til at farlige produkter havner i butikkhyllene. Lover som beskytter fabrikasjonshemmeligheter, gir produsenter av pesticider adgang til å hemmeligholde visse lønnsomme oppskrifter ved å omtale ingrediensene som «inaktive», en betegnelse som lett kan tolkes som «ufarlige». Likevel «er minst 394 inaktive ingredienser blitt brukt som aktive pesticider,» melder bladet Chemical Week. Blant disse ingrediensene finner man 209 farlige forurensende stoffer, 21 stoffer som er offisielt klassifisert som kreftframkallende, og 127 stoffer som er yrkesmessige risikofaktorer.

Myndighetenes sikkerhetsforskrifter har riktignok i mange tilfeller vært gagnlige. Men det myndighetene først og fremst er opptatt av, sier en skribent, er «økonomisk vekst og industriell lønnsomhet». Derfor står de hele tiden overfor en avveining — faremomenter kontra fordeler. Resultatet er i all hovedsak ’regulert forurensning’.

Så hvor skal vi vende oss for å finne en løsning? Et av Jehovas vitner stilte dette spørsmålet til en vennlig beboer. På grunn av sin tillit til menneskelige ledere og forskere svarte beboeren: «De kommer til å ordne opp i forholdene en dag.»

«Men hvem er de?» spurte vitnet. «Er de ikke mennesker som deg og meg? De har kanskje mer utdannelse, men de har sine begrensninger og sine svakheter. De gjør feil.» I tillegg kommer det enorme omfanget av de problemene de står overfor, og den griskheten og korrupsjonen som finnes i det menneskelige samfunn.

Tror du også at de kommer til å ordne opp i forholdene? Menneskenes manglende evne til å gjøre dette opp gjennom historien inngir ikke akkurat tillit. Bladet Outdoor Life sa: «Forskerne og deres institusjoner er uendelig mye flinkere til å studere forurensningsproblemene enn til å gjøre noe med dem.» Hvilke utsikter er det til at mennesker kan løse dette alvorlige problemet?

Kan mennesker klare det på egen hånd?

Å få kontroll over den kjemiske forurensningen er ikke et problem som bare angår de lokale myndighetene. Grunnen til det er at de kjemikaliene som blir brukt i ett land, også har innvirkning på folk i nabolandene, ja folk over hele verden. Og menneskene har ikke lykkes i å samarbeide for å løse slike globale problemer. Bibelen forklarer hvorfor når den sier: «Menneske har hersket over menneske til skade for ham.» (Forkynneren 8: 9) Hvorfor har ikke menneskene klart å styre seg selv på en vellykket måte? Igjen har Bibelen svaret: «Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.» (Jeremia 10: 23) Hva betyr dette?

Det betyr at det aldri har vært meningen at menneskene skulle styre seg selv uavhengig av Guds rettledning. Sant nok har menneskene utrettet bemerkelsesverdige ting — de har bygd flotte boliger, konstruert sinnrike innretninger og til og med reist til månen — men de er likevel ikke i stand til å styre seg selv uten å få veiledning fra Gud. Det er nettopp det Bibelen lærer, og historien viser at Bibelen har rett.

En renset jord — ved hvilke midler?

Vår Skaper, Jehova Gud, har alltid hatt omtanke for menneskene og jorden, som han har gjort i stand til bolig for menneskene. Etter at han hadde skapt menneskene, gav han dem i oppdrag å ta seg av jorden og livsformene på den. (1. Mosebok 1: 27, 28; 2: 15) Senere, etter at det første menneskepar hadde kastet vrak på hans rettledning, gav han Israels nasjon i gammel tid i oppdrag å ta seg av landet — han befalte blant annet at landet skulle ligge brakk et helt år hvert sjuende år. På den måten fikk landet muligheten til å fornye seg. (2. Mosebok 23: 11; 3. Mosebok 25: 4—6) Men innbyggerne ble grådige og var ulydige mot Gud. Det fikk dårlige følger både for dem selv og landet.

Slik kjemisk forurensning som vi har i dag, var selvfølgelig en umulighet på den tiden. Men landet ble likevel ødelagt fordi israelittene ikke lot det hvile slik Gud hadde bestemt, noe som gikk ut over uskyldige mennesker. Gud tillot derfor babylonerne å erobre Israel og føre en del av befolkningen i landflyktighet i Babylon i 70 år. Denne straffen innebar også at landet fikk hvile, så det kunne komme seg igjen. — 3. Mosebok 26: 27, 28, 34, 35, 43; 2. Krønikebok 36: 20, 21.

Denne beretningen lærer oss at Gud holder menneskene ansvarlige for hva de gjør med jorden. (Romerne 15: 4) Ja, Gud lover at han skal «ødelegge dem som ødelegger jorden». (Åpenbaringen 11: 18) Det er verdt å merke seg hvordan Bibelen beskriver den slags mennesker som bidrar til denne ’ødeleggelsen’. Deres mest fremtredende trekk, slik de blir regnet opp i 2. Timoteus 3: 1—5, er blant annet at de er så opptatt av penger og seg selv at de bryr seg lite om Gud, og dermed også om det han har skapt, innbefattet andre mennesker.

På grunnlag av disse to skriftstedene — 2. Timoteus 3: 1—5 og Åpenbaringen 11: 18 — kan vi altså trekke to konklusjoner. For det første: Forurensede sinn fører til en forurenset jord. Og for det andre: Gud kommer til å gripe inn for å redde jorden og gudfryktige mennesker, når begge disse formene for forurensning har satt inn for fullt. Hvordan skal Gud gripe inn?

Gjennom profeten Daniel har Gud forutsagt: «I de kongenes dager [et uttrykk som tydeligvis sikter til de nåværende styresmakter] skal himmelens Gud opprette et rike som . . . skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, og selv skal det bestå til uavgrensede tider.» (Daniel 2: 44) Dette riket er en virkelig verdensregjering. Jesus Kristus lærte sine etterfølgere å be om at denne regjeringen måtte komme, da han sa: «Slik skal dere da be: ’Vår Far i himlene . . . La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.’» — Matteus 6: 9, 10.

Under Guds rikes kjærlige tilsyn vil jordens innbyggere få del i det enestående privilegium å gjøre hele jorden til et paradis. Luften vil være frisk, bekker og elver vil være rene, og i jordsmonnet vil det myldre av uforurenset liv. (Salme 72: 16; Jesaja 35: 1—10; Lukas 23: 43) Bibelen lover videre: «De tidligere ting [sykdommene, lidelsene, forurensningen og de mange andre plagene i vår tid] skal ikke minnes, og de skal ikke stige opp i hjertet.» — Jesaja 65: 17.