De siste dager

Definisjon: Bibelen bruker uttrykket «de siste dager» om den avsluttende tidsperioden før en domsfullbyrdelse som er bestemt av Gud, og som markerer enden for en tingenes ordning. Den jødiske ordning og dens gudsdyrkelse, som var bygd opp omkring templet i Jerusalem, opplevde sine siste dager i den perioden som kulminerte med at den ble ødelagt i år 70 evt. Det som skjedde da, var et bilde på noe som skulle skje på en mye voldsommere måte og i verdensmålestokk på et tidspunkt da alle nasjoner skulle stå overfor fullbyrdelsen av Guds dom. Den nåværende onde tingenes ordning, som omfatter hele verden, gikk inn i sine siste dager i 1914.

Hva er det som viser at vi i dag lever i «de siste dager»?

Bibelen beskriver begivenheter og forhold som kjennetegner denne viktige tidsperioden. «Tegnet» er sammensatt av flere trekk. Oppfyllelsen krever derfor at alle disse trekkene gjør seg tydelig gjeldende i løpet av én periode i historien. De forskjellige trekkene ved tegnet er nedtegnet i Matteus 24 og 25, Markus 13 og Lukas 21. Det blir gitt ytterligere detaljer i 2. Timoteus 3: 1—5, 2. Peter 3: 3, 4 og Åpenbaringen 6: 1—8. Vi skal her behandle noen iøynefallende deler av tegnet.

«Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike» (Matt. 24: 7)

Krig har hjemsøkt jorden i tusener av år. Det er blitt utkjempet internasjonale kriger og borgerkriger. Men i 1914 begynte den første verdenskrig. Den var ikke bare et sammenstøt mellom to hærer på slagmarken. For første gang var alle toneangivende land i krig. Hele nasjoner — også sivilbefolkningen — ble mobilisert for å støtte krigsinnsatsen. Det er blitt anslått at 93 prosent av verdens befolkning var berørt før krigen var over. (Om den historiske betydning av året 1914 — se side 82.)

’Freden ble tatt bort fra jorden’, slik det var forutsagt i Åpenbaringen 6: 4. Verden har fortsatt å være preget av omveltninger siden 1914. Den annen verdenskrig ble utkjempet fra 1939 til 1945. Ifølge Gene La Rocque, forhenværende admiral, hadde det i 1982 vært ytterligere 270 kriger siden 1945. Over 100 millioner mennesker er blitt drept i krig i dette århundre. Ifølge 1982-utgaven av publikasjonen World Military and Social Expenditures var det i det året 100 millioner mennesker som var direkte eller indirekte engasjert i militær virksomhet.

Er det nødvendig med noe mer for at dette trekket ved profetien skal være oppfylt? Titusener av atomvåpen er klare til øyeblikkelig bruk. Ledende vitenskapsmenn har sagt at hvis nasjonene bruker bare en brøkdel av sine atomvåpenlagre, vil sivilisasjonen og muligens hele menneskeslekten bli utslettet. Men Bibelens profetier peker ikke fram til et slikt utfall.

«Det skal være hungersnød . . . mange steder» (Matt. 24: 7)

Menneskenes historie forteller om mange tilfelle av hungersnød. I hvilken utstrekning har dette vært et problem i det 20. århundre? Verdenskrigene førte til sult i store deler av Europa og Asia. Afrika er blitt rammet av tørke, noe som har ført til alvorlig matmangel. I slutten av 1980 anslo FNs organisasjon for ernæring, landbruk, skogbruk og fiskeri (FAO) at 450 millioner mennesker levde på sultegrensen, og at bortimot en milliard ikke hadde nok å spise. Av disse er det omkring 40 millioner som dør hvert år — noen år så mange som 50 millioner — på grunn av matmangelen.

Er det noe ved matmangelen i vår tid som er annerledes? Åpenbaringen 6: 6 sa at en liten mengde av slike viktige varer som hvete og bygg skulle bli solgt for en daglønn (en denar; se Matteus 20: 2), og det ble der advart mot å bruke opp forrådene av olje og vin for raskt. Alle disse tingene ble betraktet som nødvendigheter i Midtøsten på den tiden, så dette var en forutsigelse av stor matmangel. En slik situasjon gjør seg ikke lenger gjeldende bare enkelte steder, men i hele verden. I 1981 skrev The New York Times: «Høyningen av levestandarden og den økende etterspørselen etter mat rundt om i verden har lagt press på matvareprisene og gjort det vanskeligere for de fattigste landene å importere det de trenger av matvarer.» I mange land har matvareproduksjonen ikke kunnet holde tritt med økningen i folkemengden, selv med den hjelp moderne vitenskap har gitt. Eksperter på området ser i dag ingen virkelig løsning på problemet.

«Det skal bli kraftige jordskjelv» (Luk. 21: 11)

Det har riktignok også vært store jordskjelv i tidligere århundrer. Vitenskapsmennene har dessuten så fintfølende utstyr nå at de oppdager mer enn en million jordskjelv i året. Men folk trenger ingen spesielle instrumenter for å merke at det inntreffer et kraftig jordskjelv.

Har det så vært et betydelig antall kraftige jordskjelv etter 1914? I 1984 ble det laget en jordskjelvoversikt som var bygd på data fra det amerikanske geofysiske datasenter i Boulder i Colorado og en rekke standardverk. Den omfattet bare jordskjelv som ble målt til 7,5 eller mer på richterskalaen, eller som førte til at eiendommer til en verdi av minst fem millioner dollar ble ødelagt, eller som resulterte i at minst 100 mennesker mistet livet. Man kom til at det hadde vært 856 slike jordskjelv i løpet av de 2000 årene som gikk forut for 1914. Den samme oversikten viste at det på bare 69 år etter 1914 var 605 slike jordskjelv. Det betyr at det årlige gjennomsnitt har vært 20 ganger så stort etter 1914 som i de 2000 foregående år.

«Mange steder pest» (Luk. 21: 11)

I kjølvannet av den første verdenskrig feide spanskesyken over jorden. Den krevde i overkant av 20 millioner menneskeliv og herjet i et tempo som savner sidestykke i sykdommenes historie. Til tross for legevitenskapens fremskritt er det mange sykdommer som hvert år krever sine offer, blant annet kreft, hjertesykdommer, forskjellige seksuelt overførte sykdommer, aids, multippel sklerose, malaria, elveblindhet og Chagas’ sykdom.

Økt lovløshet samtidig med at kjærligheten skulle bli kald hos de fleste (Matt. 24: 11, 12)

En ledende kriminolog sier: «Det som først og fremst slår deg når du ser på kriminaliteten i verdenssammenheng, er at den hårdnakket øker i omfang overalt. De unntak en finner, er temmelig beskjedne, og de kan snart være feid vekk av den flodbølgen som nå veller inn over oss.» (The Growth of Crime, New York 1977, sir Leon Radzinowicz og Joan King, s. 4, 5) Økningen er reell; det er ikke bare et spørsmål om bedre registrering. Tidligere generasjoner hadde riktignok også kriminelle, men aldri før har kriminaliteten vært så utbredt som den er nå. Det er noe de som er kommet litt opp i årene, selv har erfart.

Den lovløsheten som profetien omtaler, innbefatter forakt for Guds lover og at folk setter seg selv og ikke Gud i sentrum i sitt liv. Som følge av denne holdningen fyker skilsmisseratene i været, kjønnslige forbindelser utenfor ekteskapet og homoseksuelle handlinger godtas i mange kretser, og det blir foretatt millioner av abortinngrep hvert år. En slik lovløshet blir (i Matteus 24: 11, 12) satt i forbindelse med påvirkningen fra falske profeter, som setter Guds Ord til side til fordel for sin egen lære. Det at mange lar seg lede av deres filosofi istedenfor å holde seg til Bibelen, bidrar til en kjærlighetsløs verden. (1. Joh. 4: 8) Les beskrivelsen av den i 2. Timoteus 3: 1—5.

«Det skal skje forferdelige ting» (Luk. 21: 11)

«Overalt på vår klode er menneskene engstelige for fremtiden,» skrev Aftenposten (19. juli 1982) i en lederartikkel. Avisen sa også: «Atomalderens redsler er til stede i alle menneskers bevissthet.» Det tyske bladet Hörzu (nr. 25, 20. juni 1980, s. 22) rapporterte: «Aldri før har menneskene vært så redde som nå.»

Det er mange faktorer som bidrar til denne globale atmosfæren av frykt: forbrytelser og voldshandlinger, arbeidsløshet, økonomisk usikkerhet på grunn av at mange land er håpløst nedsyltet i gjeld, verdensomfattende miljøforurensning, mangel på sterke og kjærlige familiebånd og en sterk følelse av at det er overhengende fare for at menneskeheten vil bli tilintetgjort i en atomkrig.

Kristi sanne etterfølgere skulle ’hates av alle folkeslag for hans navns skyld’ (Matt. 24: 9)

Denne forfølgelsen skyldes ikke at Jesu etterfølgere blander seg opp i politikk; de blir forfulgt ’for Jesu Kristi navns skyld’. De blir forfulgt fordi de holder fast ved Jesus som Jehovas messianske konge, fordi de adlyder Kristus framfor alle jordiske herskere, fordi de lojalt holder fast ved hans rike, og fordi de ikke engasjerer seg i menneskelige regjeringers anliggender. Den nyere tids historie viser at Jehovas vitner i alle deler av verden har erfart dette.

«Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd» (Matt. 24: 14, NV)

Det budskap som skulle forkynnes, går ut på at Guds rike med Jesus Kristus som konge har begynt å herske i himmelen, at det snart skal gjøre slutt på hele denne onde tingenes ordning, at menneskene under dets styre vil bli gjort fullkomne, og at jorden skal bli et paradis. Dette gode budskapet blir i dag forkynt i over 200 land og øygrupper, like til jordens ender. Jehovas vitner bruker flere hundre millioner timer i denne virksomheten hvert år og foretar gjentatte besøk fra hus til hus for at alle de kan komme i kontakt med, skal få anledning til å høre.

Hva forteller alle disse begivenhetene, som stemmer med profetien om «de siste dager»?

Luk. 21: 31, 32: «Når dere ser at dette skjer, [skal dere] vite at Guds rike er nær [det vil si: den tid er kommet da det skal ødelegge den nåværende, onde verden og selv overta styringen av alt som skjer på jorden]. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt [generasjon, NV] skal ikke forgå før alt dette skjer.» (Tegnet har vist seg siden 1914, så den tid som er igjen, må være svært kort. Alle trekk ved verdensforholdene viser at dette er tilfellet.)

Hvorfor sier Jehovas vitner at det var i 1914 «de siste dager» begynte?

Bibelens profetier peker fram til året 1914. Med hensyn til detaljer om kronologien — se sidene 379—381, under overskriften «Tidsangivelser». De verdensforholdene som skulle kjennetegne denne tidsperioden, har vært fremherskende siden 1914, nøyaktig som forutsagt. Det viser at dette årstallet er riktig. De kjensgjerningene som er omtalt ovenfor, illustrerer dette.

Hvordan ser verdslige historieskrivere på året 1914?

«Når vi ser oss tilbake fra vårt nåværende gunstige utsiktspunkt, ser vi tydelig at den første verdenskrigs utbrudd innvarslet en ’tid med store uroligheter’ i det 20. århundre, for å bruke den britiske historikeren Arnold Toynbees uttrykk — en tid som vår sivilisasjon på ingen måte har kommet ut av. Alle omveltninger i de siste 50 årene kan direkte eller indirekte spores tilbake til 1914.» — The Fall of the Dynasties: The Collapse of the Old Order (New York 1963), Edmond Taylor, s. 16.

«De som tilhører den annen verdenskrigs generasjon, min generasjon, vil alltid se på sin konflikt som det store vannskillet, den store forandringen. . . . Vi bør få lov til å være så forfengelige, til å ha vårt personlige møte med historien. Men vi bør være klar over at når det gjelder samfunnsforholdene, innebar den første verdenskrig en langt mer avgjørende forandring. Det var da politiske og sosiale systemer med århundrelange tradisjoner gikk i oppløsning — i noen tilfelle på bare noen uker. Andre systemer ble forandret og skulle aldri bli som før. Det var i den første verdenskrig at de eldgamle, faste holdepunktene gikk tapt. . . . Den annen verdenskrig videreførte, forsterket og stadfestet denne forandringen. Med hensyn til samfunnsforholdene var den annen verdenskrig det siste slaget i den første verdenskrig.» — The Age of Uncertainty (Boston 1977), John K. Galbraith, s. 133.

«Et halvt århundre er gått, men det merket som denne tragedien, Den store krigen [den første verdenskrig, som begynte i 1914], etterlot seg på nasjonenes kropp og sjel, har ikke forsvunnet . . . Denne ildprøven hadde et slikt fysisk og moralsk omfang at ingenting av det som ble tilbake, var det samme som før. Samfunnet i sin helhet — regjeringssystemene, landegrensene, lovene, de væpnede styrker, forholdet mellom statene og også ideologiene, familielivet, formuene, stillingene, de personlige forhold — alt ble forandret fra øverst til nederst. . . . Menneskeheten mistet til slutt likevekten og har ikke gjenvunnet den fram til denne dag.» — General Charles de Gaulle i en tale i 1968 (Le Monde, 12. nov. 1968, s. 9).

Kommer noen i det hele tatt til å være i live etter enden for den nåværende verdensordning?

Til det kan vi svare et definitivt ja. Den nåværende verdensordning vil ikke ende i en altomfattende kjernefysisk tilintetgjørelse, men i en stor trengsel som innbefatter «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag». (Åp. 16: 14, 16) Denne krigen vil ikke ødelegge jorden, og den vil heller ikke utslette alle mennesker.

Matt. 24: 21, 22: «Da skal det bli en nød så stor [så stor en trengsel, EN] som det aldri har vært fra verdens begynnelse til i dag, og som det heller aldri mer vil bli. Om den tiden ikke ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld skal den tiden forkortes.» (Noen mennesker vil altså overleve.)

Ordsp. 2: 21, 22: «De rettsindige skal bo i landet [på jorden, NV], de hederlige skal få være [bli tilbake, EN] der. Men de ugudelige skal ryddes ut og svikerne rives bort fra landet [jorden, NV].»

Sal. 37: 29, 34: «De rettferdige skal arve landet [jorden, NV] og alltid få bo i det. Vent på [Jehova] og følg hans vei! Han løfter deg opp, så du arver landet [jorden, NV]; du får se at de onde utryddes.» (Se også Matteus 5: 5.)

Hvorfor lar Gud det gå så lang tid før han tilintetgjør de onde?

2. Pet. 3: 9: «Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse.»

Mark. 13: 10: «Evangeliet må først forkynnes for alle folkeslag.»

Matt. 25: 31, 32, 46: «Når Menneskesønnen [Jesus Kristus] kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene . . . Og disse [de som ikke anerkjenner Kristi åndelige brødre som kongens representanter] skal gå bort til evig straff [avskjærelse, NV], men de rettferdige til evig liv.»

Se også sidene 87—89 og 341, 342.

Noen sier . . .

Forholdene er ikke noe verre i dag; det har alltid vært krig, hungersnød, jordskjelv, kriminalitet

Du kan svare: Jeg forstår godt at du føler det slik. Vi er blitt født inn i en verden hvor det meldes om slike ting hver dag. Men historikerne forteller at forholdene er blitt drastisk forandret i det 20. århundre. (Les sitatene på side 82.)

Eller du kan si: Det er ikke bare det at det har vært krig, hungersnød, jordskjelv og kriminalitet, som er av betydning. Visste du at det tegnet Jesus kom med, var et sammensatt tegn? Så kan du kanskje si: Han sa ikke at én ting i seg selv skulle bevise at vi befant oss i «de siste dager». Men ettersom vi kan se hele tegnet, har det stor betydning — spesielt ettersom det viser seg over hele jorden og det begynte i et år som Bibelens kronologi peker fram til. (Se sidene 77—81 og 379—381.)

Hvordan kan dere vite at det ikke vil komme en generasjon i framtiden som vil passe enda bedre til profetien enn vår tids generasjon?

Du kan svare: Det er et interessant spørsmål, og svaret understreker at vi virkelig lever i «de siste dager». Hvordan? Jo, en del av det tegnet Jesus kom med, gjaldt krig mellom folk og riker. Men hva ville skje i dag hvis vi måtte vente inntil det brøt ut en ny total krig mellom supermaktene før vi kunne si at profetien om tegnet var oppfylt? Det ville være få, om i det hele tatt noen, som ville overleve en slik krig. Guds hensikt, som går ut på at noen skal overleve, viser derfor at vi nå befinner oss svært nær enden for denne gamle ordning.

Eller du kan si: Å sammenligne det som skjer i verden, med denne profetien er omtrent det samme som å sammenligne et fingeravtrykk med den fingeren avtrykket er tatt av. Ingen annen person har det samme fingeravtrykket. Og de begivenhetene som begynte i 1914, danner et mønster som ikke kommer til å vise seg i noen framtidig generasjon. Så kan du kanskje si: 1) Alle trekk ved tegnet kan observeres tydelig. 2) Vi ønsker sikkert ikke å ligne menneskene på Noahs tid. — Matt. 24: 37—39.

Vi kommer ikke til å oppleve enden i vår levetid

Du kan svare: Men tror du ikke at Gud kommer til å gripe inn på et eller annet tidspunkt? Så kan du kanskje si: 1) Hvis vi skal kunne vite når det skal skje, må vi undersøke om han har gjort slike opplysninger tilgjengelig for oss. Nå sa Jesus rett ut at ikke noe menneske kjenner dagen eller timen, men han kom med en detaljert beskrivelse av hva som skulle skje i den generasjonen da dette skulle inntreffe. 2) Den beskrivelsen nevner begivenheter som du selv er godt kjent med. (Hvis det passer, kan du drøfte enkelttrekk ved tegnet ved å bruke de opplysningene som står på de foregående sidene.)

Jeg bekymrer meg ikke for den slags; jeg tar en dag om gangen

Du kan svare: Jeg er enig i at det ikke er forstandig å være overdrevent bekymret for framtiden. Men vi prøver alle å planlegge vårt liv på en slik måte at vi kan beskytte oss selv og våre kjære. Det er fornuftig å legge realistiske planer. Bibelen viser at det ligger vidunderlige ting foran oss, og det vil være forstandig av oss å planlegge med tanke på å leve under de forholdene som skal komme. — Ordsp. 1: 33; 2. Pet. 3: 13.

Jeg dveler ikke ved alle disse dårlige forholdene; jeg liker å ha et optimistisk syn på framtiden

Du kan svare: Det er interessant å merke seg at Jesus sa at hans etterfølgere skulle ha gode grunner for å være optimistiske i vår tid. (Luk. 21: 31) Så kan du kanskje si: Men legg merke til at han ikke sa at de skulle lukke øynene for det som skjedde i verden, og at de dermed kunne være glade. Han sa at deres optimisme ville være godt underbygd; de kunne være optimistiske fordi de forstod betydningen av verdensbegivenhetene og visste hva utfallet ville bli.