Kapittel 34

En hemmelighet som vekker undring, blir oppklart

 1. a) Hvordan reagerer Johannes når han får se den store skjøgen og det fryktinngytende dyret hun rir på, og hvorfor? b) Hvordan reagerer Johannes-klassen etter hvert som begivenhetene utvikler seg som en oppfyllelse av det profetiske synet?

HVORDAN reagerer Johannes når han får se den store skjøgen og det fryktinngytende dyret hun rir på? Han forteller: «Og da jeg fikk se henne, undret jeg meg med stor undring.» (Åpenbaringen 17: 6b) Et slikt syn kunne ikke være et produkt av menneskers fantasi. Men der er det — langt ute i en ødemark — en fordervet prostituert som sitter på et grotesk, skarlagenrødt villdyr! (Åpenbaringen 17: 3) Johannes-klassen i dag undrer seg også etter hvert som begivenhetene utvikler seg som en oppfyllelse av det profetiske synet. Hvis folk i verden kunne se det, ville de utbryte: Utrolig! Og verdens ledere ville slutte seg til dem og si: Utenkelig! Men synet er en forbløffende realitet i vår tid. Guds folk har allerede på en bemerkelsesverdig måte hatt en andel i oppfyllelsen av synet, og det gjør at de er forvisset om at profetien vil fortsette å bli oppfylt og nå sitt overraskende klimaks.

 2. a) Hva sier engelen når han ser Johannes’ undring? b) Hva er blitt åpenbart for Johannes-klassen, og hvordan?

² Engelen merker seg Johannes’ undring. Johannes forteller videre: «Og så sa engelen til meg: ’Hvorfor undret du deg? Jeg vil fortelle deg hemmeligheten med kvinnen og med villdyret som bærer henne, og som har de sju hoder og de ti horn.’» (Åpenbaringen 17: 7) Engelen vil nå oppklare hemmeligheten! Han forklarer den undrende Johannes de forskjellige trekkene ved synet og de dramatiske begivenhetene som er i ferd med å finne sted. Betydningen av profetien er også blitt åpenbart for den årvåkne Johannes-klassen, som tjener under englers ledelse. «Hører ikke tydninger Gud til?» Vi tror i likhet med den trofaste Josef at de gjør det. (1. Mosebok 40: 8; jevnfør Daniel 2: 29, 30.) Jehovas folk befinner seg på en måte i begivenhetenes sentrum etter hvert som Jehova gjør dem kjent med hva synet betyr, og hvilken innvirkning det har på deres liv. (Salme 25: 14) Akkurat i rette tid har han gitt dem forståelse av hemmeligheten med kvinnen og villdyret. — Salme 32: 8.

3, 4. a) Hvilket offentlig foredrag holdt N.H. Knorr i 1942, og hvordan viste det hva det skarlagenrøde villdyret var? b) Hvilke ord som engelen sa til Johannes, drøftet Knorr?

³ Fra 18. til 20. september 1942, midt under den annen verdenskrig, avviklet Jehovas vitner i De forente stater Den nye verdens teokratiske stevne. En del av programmet ble overført via telefon fra hovedbyen, Cleveland i Ohio, til over 50 andre stevnebyer, og det var alt i alt 129 699 som hørte det. Stevneprogrammet ble gjentatt jorden rundt der hvor forholdene gjorde det mulig. På den tiden var det mange blant Jehovas folk som regnet med at krigen ville gå over i Guds krig, Harmageddon. Tittelen på det offentlige foredraget, «Freden — blir den varig?», vakte derfor stor nysgjerrighet. Hvordan kunne Selskapet Vakttårnets nye president, N.H. Knorr, snakke om fred, når alt tydet på at nasjonene hadde det stikk motsatte i vente?a Grunnen var at Johannes-klassen viet Guds profetiske Ord «mer enn vanlig oppmerksomhet». — Hebreerne 2: 1; 2. Peter 1: 19.

⁴ Hvilket lys kastet foredraget «Freden — blir den varig?» over profetien? Knorr viste klart at det skarlagenrøde villdyret i Åpenbaringen 17: 3 var Folkeforbundet, og han redegjorde videre for dets stormfulle historie ved å ta utgangspunkt i det engelen deretter sa til Johannes: «Villdyret som du så, det var, men er ikke og skal likevel til å stige opp av avgrunnen, og det skal gå bort til tilintetgjørelse.» — Åpenbaringen 17: 8a.

 5. a) Hvordan kunne det sies at «villdyret . . . var» og så «er ikke»? b) Hvordan besvarte Knorr spørsmålet: «Vil Forbundet bli værende i avgrunnen?»

⁵ «Villdyret . . . var.» Ja, som Folkeforbundet hadde det eksistert fra 10. januar 1920, og 63 nasjoner hadde på et tidspunkt vært medlemmer. Med tiden meldte Japan, Tyskland og Italia seg ut, og det daværende Sovjetunionen ble ekskludert. I september 1939 satte Tysklands nazistiske diktator i gang den annen verdenskrig.b Folkeforbundet hadde ikke maktet å bevare freden i verden og sank ned i uvirksomhetens avgrunn. I 1942 kunne det definitivt omtales som noe som hørte fortiden til. Verken før dette eller på noe senere tidspunkt — men nøyaktig på dette avgjørende tidspunkt — gav Jehova sitt folk den fulle forståelse av synet. På Den nye verdens teokratiske stevne kunne Knorr erklære, i samsvar med profetien, at «villdyret . . . er ikke». Han stilte så spørsmålet: «Vil Forbundet bli værende i avgrunnen?» Etter å ha sitert Åpenbaringen 17: 8 svarte han: «Sammenslutningen av verdens nasjoner vil stå fram igjen.» Og det var nøyaktig det som skjedde — som en oppfyllelse av Jehovas profetiske Ord!

Opp av avgrunnen

 6. a) Når kom det skarlagenrøde villdyret opp av avgrunnen, og under hvilket nytt navn? b) Hvorfor kan vi si at De forente nasjoner i virkeligheten er en gjenopplivning av det skarlagenrøde villdyret?

⁶ Det skarlagenrøde villdyret kom i sannhet opp av avgrunnen. Den 26. juni 1945 undertegnet 50 nasjoner under larmende fanfarer De forente nasjoners pakt i San Francisco. Organisasjonens formål var ifølge pakten «å opprettholde mellomfolkelig fred og sikkerhet». Det var mange likhetspunkter mellom Folkeforbundet og FN. Et oppslagsverk sier: «FN ligner på noen måter på Folkeforbundet, som ble organisert etter den første verdenskrig . . . Mange av de nasjonene som opprettet FN, hadde også opprettet Folkeforbundet. FN ble i likhet med Folkeforbundet opprettet for å bidra til å bevare freden mellom nasjonene. FNs hovedorganer er stort sett lik Folkeforbundets.» (The World Book Encyclopedia) FN er derfor i virkeligheten en gjenopplivning av det skarlagenrøde villdyret. FN har over 190 medlemsnasjoner, langt flere enn Folkeforbundet, som hadde 63; FN har også påtatt seg langt større forpliktelser enn sin forgjenger.

 7. a) På hvilken måte har de som bor på jorden, undret seg med beundring over det gjenopplivede skarlagenrøde villdyret? b) Hvilket mål har FN ikke nådd, og hva sa generalsekretæren i den forbindelse?

⁷ I begynnelsen ble det stilt store forventninger til FN. Det var i samsvar med engelens ord: «Og når de som bor på jorden, ser at villdyret var, men ikke er, og likevel kommer til å være nærværende, skal de undre seg med beundring, men deres navn er ikke fra verdens grunnleggelse blitt skrevet i livets bokrull.» (Åpenbaringen 17: 8b) De som bor på jorden, har beundret denne nye giganten, der den virker fra sitt imponerende hovedkvarter ved East River i New York. Men FN har ikke maktet å skape virkelig fred og sikkerhet. Gjennom store deler av det 20. århundre ble verdensfreden opprettholdt ved trusselen om «garantert gjensidig tilintetgjørelse» (på engelsk forkortet MAD — Mutual Assured Destruction). Rustningskappløpet antok astronomiske dimensjoner. Etter at FN hadde vært i virksomhet i nesten 40 år, utbrøt den daværende generalsekretæren, Javier Pérez de Cuéllar, i 1985: «Vi lever igjen i en fanatismens tidsalder, og vi vet ikke hva vi skal gjøre med det.»

8, 9. a) Hva er grunnen til at FN ikke har løsningen på verdens problemer, og hva vil om kort tid skje med denne organisasjonen, ifølge det Gud har sagt? b) Hvorfor vil ikke FNs grunnleggere og beundrere få sitt navn skrevet i livets bokrull? c) Hva kommer Jehovas rike til å utrette?

⁸ FN har ikke løsningen. Og hvorfor ikke? Fordi det ikke er Han som har gitt hele menneskeheten liv, som har gitt FN liv. Denne organisasjonens levetid blir kort, for Gud har sagt at den går «bort til tilintetgjørelse». De som har opprettet den og beundrer den, har ikke fått sitt navn skrevet i livets bokrull hos Gud. Hvordan kan syndige, dødelige mennesker, deriblant mange som spotter Guds navn, gjennom FN oppnå det som Gud har sagt at han skal utrette, ikke ved menneskelige midler, men ved Kristi rike? — Daniel 7: 27; Åpenbaringen 11: 15.

⁹ FN er i virkeligheten en bespottelig etterligning av Guds messianske rike med Guds Fredsfyrste, Jesus Kristus, som Konge. Det skal ikke være noen ende på hans fyrstelige herredømme. (Jesaja 9: 6, 7) Selv om FN skulle klare å få i stand en midlertidig fred, ville det snart bli krig igjen. Det ligger i syndige menneskers natur. «Deres navn er ikke fra verdens grunnleggelse blitt skrevet i livets bokrull.» Jehovas rike med Kristus som Konge skal ikke bare opprette evig fred på jorden, men også, på grunnlag av Kristi gjenløsningsoffer, oppreise de døde, både rettferdige og urettferdige, som er i Guds minne. (Johannes 5: 28, 29; Apostlenes gjerninger 24: 15) Det innbefatter alle som har stått fast under angrepene fra Satan og hans ætt, og andre, som ennå må vise at de er lydige. Det er innlysende at livets bokrull hos Gud aldri vil inneholde navnene på noen av Babylon den stores gjenstridige tilhengere eller på noen som har fortsatt å tilbe villdyret. — 2. Mosebok 32: 33; Salme 86: 8—10; Johannes 17: 3; Åpenbaringen 16: 2; 17: 5.

Fred og sikkerhet — et forgjeves håp

10, 11. a) Hva erklærte FN i 1986, og hvordan var reaksjonen på det? b) Hvor mange «religiøse familier» kom sammen i Assisi i Italia for å be om fred, og hvordan stiller Gud seg til slike bønner? Forklar.

¹⁰ I et forsøk på å styrke menneskenes forhåpninger erklærte De forente nasjoner 1986 som et internasjonalt fredsår med temaet «Å sikre freden og framtiden for menneskeheten». De krigførende nasjoner ble oppfordret til å legge ned våpnene, i hvert fall for et år. Hvordan reagerte de? Ifølge en rapport fra Det internasjonale fredsforskningsinstitutt ble så mange som fem millioner mennesker drept som følge av kriger bare i 1986! Det ble riktignok gitt ut noen spesielle mynter og minnefrimerker, men de fleste nasjoner gjorde lite for å fremme fredens idealer i 1986. Men verdens religioner, som alltid har vært ivrige etter å stå på god fot med FN, gav fredsåret publisitet på forskjellige måter. Den 1. januar 1986 lovpriste pave Johannes Paul II FNs arbeid og viet det nye året til fredens sak. Og 27. oktober samlet han lederne for mange av verdens religionssamfunn i Assisi i Italia for å be om fred.

¹¹ Besvarer Gud slike bønner om fred? Hvilken Gud var det egentlig disse religiøse lederne bad til? Hvis du spurte dem, ville hver gruppe svare forskjellig. Finnes det millioner av guder som kan høre og besvare bønner som blir bedt på mange forskjellige måter? Mange av dem som deltok i bønnemøtet, tilbad kristenhetens treenighet.c Buddhister, hinduer og andre framsa monotone bønner til utallige guder. Alt i alt var tolv «religiøse familier» samlet, representert ved slike notabiliteter som erkebiskopen av Canterbury fra den anglikanske kirke, buddhistenes Dalai Lama, en metropolitt fra den russisk-ortodokse kirke, en shintoleder fra Tokyo, afrikanske animister og to fjærprydede indianere. Det var mildest talt en fargerik forsamling, og møtet fikk stor TV-dekning. Én gruppe bad uten stans i tolv timer. (Jevnfør Lukas 20: 45—47.) Men nådde noen av disse bønnene høyere enn til de tunge regnskyene som hang over møtestedet? Nei, og det av følgende grunner:

12. Hvorfor besvarte ikke Gud de religiøse ledernes bønner om fred?

¹² I motsetning til dem som ’vandrer i Jehovas navn’, var det ikke en eneste av disse religionsutøverne som bad til Jehova, den levende Gud, hvis navn forekommer cirka 7000 ganger i Bibelens grunntekst. (Mika 4: 5; Jesaja 42: 8, 12)d Som gruppe betraktet vendte de seg ikke til Gud i Jesu navn; de fleste av dem tror ikke engang på Jesus Kristus. (Johannes 14: 13; 15: 16) Ingen av dem gjør det som er Guds vilje i vår tid, nemlig å forkynne verden over at Guds kommende rike — ikke FN — er menneskehetens eneste håp. (Matteus 7: 21—23; 24: 14; Markus 13: 10) De fleste av de religiøse organisasjonene som var representert, har vært innblandet i historiens blodige kriger, deriblant de to verdenskrigene. Til slike mennesker sier Gud: «Selv om dere ber mange bønner, lytter jeg ikke; deres hender er blitt fulle av blodsutgytelse.» — Jesaja 1: 15; 59: 1—3.

13. a) Hvorfor er det verdt å merke seg at verdens religiøse ledere går sammen med FN og roper om fred? b) Hva kommer ropene om fred til å kulminere i?

¹³ Det er i høy grad verdt å merke seg at verdens religiøse ledere går sammen med De forente nasjoner og roper om fred i denne tiden. De ønsker å påvirke FN til sin egen fordel, særlig nå, da så mange av deres tilhengere vender seg bort fra religionen. I likhet med de troløse lederne i det gamle Israel roper de: «’Det er fred! Det er fred!’, når det ikke er noen fred.» (Jeremia 6: 14) Deres rop om fred kommer uten tvil til å fortsette, og ropene vil kulminere i det klimaks som apostelen Paulus profeterte om: «Jehovas dag kommer akkurat som en tyv om natten. Når de sier: ’Fred og sikkerhet!’, da skal en plutselig tilintetgjørelse komme over dem på et øyeblikk, liksom veene over en gravid kvinne; og de skal slett ikke unnslippe.» — 1. Tessaloniker 5: 2, 3.

14. Hvorfor vet vi ikke nå hvilken form ropet om «fred og sikkerhet» kommer til å få, og hvordan kan vi unngå å bli villedet av det?

¹⁴ I de senere år har politikere brukt uttrykket «fred og sikkerhet» i forbindelse med en rekke menneskelige mål. Utgjør slike bestrebelser fra verdens lederes side begynnelsen til oppfyllelsen av 1. Tessaloniker 5: 3? Eller siktet Paulus til en bestemt hendelse som ville få et så bemerkelsesverdig omfang at hele verden kommer til å bli gjort oppmerksom på den? Ettersom vi ofte får den fulle forståelsen av bibelske profetier først etter at de er oppfylt, eller når de er i ferd med å bli oppfylt, må vi bare vente og se. De kristne vet at uansett hva slags fred og sikkerhet nasjonene kan synes å ha oppnådd, vil ingenting i bunn og grunn være forandret. Egoisme, hat, kriminalitet, sammenbrudd i familielivet, umoral, sykdom, sorg og død kommer fortsatt til å gjøre seg gjeldende. Det er derfor du ikke trenger å bli villedet av et rop om «fred og sikkerhet», forutsatt at du holder deg våken for hva det som skjer i verden, betyr, og gir akt på de profetiske advarslene i Guds Ord. — Markus 13: 32—37; Lukas 21: 34—36.

[Fotnoter]

[Ramme på side 250]

Fredsparadokset

Selv om FN erklærte 1986 som et internasjonalt fredsår, fortsatte nasjonenes selvmorderiske rustningskappløp. Publikasjonen World Military and Social Expenditures 1986 kom med disse tankevekkende opplysningene:

I 1986 kom verdens militære utgifter opp i 6,5 billioner kroner.

Én times militære utgifter på verdensbasis ville ha vært nok til å vaksinere de 3,5 millioner som døde årlig av smittsomme sykdommer som kunne forebygges.

Én av fem personer blant verdens befolkning levde i den ytterste fattigdom. Det som verden brukte til våpen i løpet av to dager, ville ha vært nok til å skaffe mat til alle disse sultende menneskene i et helt år.

Verdens atomvåpenlagre hadde en sprengkraft som var 160 millioner ganger større enn den som ble utløst ved eksplosjonen i Tsjernobyl.

Det kunne framstilles en atombombe med over 500 ganger så stor sprengkraft som den bomben som ble sluppet over Hiroshima i 1945.

Verdens atomvåpenlagre inneholdt våpen som tilsvarte over en million Hiroshima-bomber. De representerte 2700 ganger så stor sprengkraft som den som ble utløst under den annen verdenskrig, da 38 millioner mennesker ble drept.

Krigene var blitt hyppigere og mer dødbringende. I det 18. århundre var det til sammen 4,4 millioner som ble drept i krig, i det 19. århundre 8,3 millioner og i løpet av de første 86 årene av det 20. århundre 98,8 millioner. Siden det 18. århundre hadde tallet på dødsofre i krig økt over seks ganger hurtigere enn verdens befolkning. Det ble drept ti ganger så mange pr. krig i det 20. århundre som i det 19. århundre.

[Bilder på side 247]

I samsvar med profetien om det skarlagenrøde villdyret var Folkeforbundet i avgrunnen under den annen verdenskrig, men kom opp igjen som De forente nasjoner

[Bilder på side 249]

Representanter for verdens religioner støttet FNs fredsår og framsa en babelsk forvirring av bønner i Assisi i Italia, men ikke én av dem bad til den levende Gud, Jehova