Jesaja
Jeg har latt min ånd komme over ham.+
Han skal bringe rettferdighet ut til nasjonene.+
I trofasthet skal han bringe ut rettferdighet.+
4 Han skal ikke bli svak og ikke knekkes. Han skal innføre rettferdighet på jorden,+
og øyene venter på hans lov.*
5 Dette sier den sanne Gud, Jehova,
himmelens Skaper, Den Store som har spent den ut,+
han som har bredt ut jorden og alt som vokser på den,+
han som gir pust til menneskene på den,+
6 «Jeg, Jehova, har kalt deg i rettferdighet,
jeg har grepet din hånd.
Jeg skal beskytte deg og gjøre deg til en pakt for folket,+
til et lys for nasjonene,+
7 for at du skal åpne blindes øyne+
og føre fanger ut av fangehullet,
dem som sitter i mørke, ut av fengselet.+
8 Jeg er Jehova, det er mitt navn.
Jeg gir ikke min herlighet til noen annen,*
og den lovprisningen som tilhører meg, gir jeg ikke til gudebilder.+
9 Det jeg tidligere har sagt, har gått i oppfyllelse,
og nå kunngjør jeg nye ting.
Før de spirer fram, forteller jeg dere om dem.»+
10 Syng en ny sang for Jehova,+
lovsyng ham fra jordens ender,+
dere som seiler på havet og blant alt som fyller det,
dere øyer og dere som bor på dem.+
La dem som bor på klippen, rope av glede,
la dem rope høyt fra fjelltoppene.
13 Jehova skal dra ut som en sterk kriger.+
Lik en kriger er han ivrig etter å gå til handling.*+
Han skal rope, ja, han skal sette i et krigsrop,
han skal vise at han er mektigere enn sine fiender.+
14 «Jeg har tidd i lang tid.
Jeg har vært taus og har behersket meg.
Men lik en fødende kvinne
skal jeg nå stønne, gispe og snappe etter luft, alt på en gang.
15 Jeg skal legge fjell og høyder øde
og tørke ut alt som vokser der.
Dette er det jeg skal gjøre for dem, og jeg skal ikke forlate dem.»
17 Med dyp skam må de trekke seg tilbake,
de som setter sin lit til gudebilder,
18 Hør, dere døve!
Løft blikket og se, dere blinde!+
19 Hvem er så blind som min tjener,
så døv som den budbringeren jeg sender?
Hvem er så blind som den som er blitt belønnet,
så blind som Jehovas tjener?+
20 Du ser mye, men bryr deg ikke om det.
Du har åpne ører, men hører ikke etter.+
22 Men dette er et folk som er blitt ranet og plyndret,+
de er alle fanget i huler og gjemt bort i fengsler.+
De er blitt ranet, og ingen redder dem.+
De er blitt plyndret, og ingen sier: «Før dem tilbake!»
23 Hvem blant dere vil lytte til dette?
Hvem vil høre etter og lære med tanke på framtiden?
24 Hvem har overgitt Jakob til plyndring
og Israel til ransmenn?
Er det ikke Jehova, han som vi har syndet mot?
Krigens flammer fortærte alt rundt dem, men de brydde seg ikke om det.+
Flammene blusset opp mot dem, men de la seg det ikke på hjertet.+