Vitenskapen og Bibelen

HAR vitenskapen gjort det umulig å tro på Bibelen? Noen er øyensynlig av den oppfatning. Men vi må huske at Bibelen ikke er skrevet som en vitenskapelig lærebok. Den åpenbarer en annen form for sannhet enn den som blir åpenbart ved vitenskapelige metoder. Det hender imidlertid at den berører slike emner som biologi, arkeologi og andre vitenskapsgrener. Er den da i harmoni med det vitenskapen sier? La oss se på et par eksempler.

I Salmenes bok leser vi: «Du grunnla jorden på dens søyler . . . Havdypet dekket den som en kappe, vannet stod over fjellene. . . . fjellene steg, og daler senket seg.» (Salme 104: 5—8, vers 8 fra norsk overs. av Salmene, 1967) Er det riktig at fjellene ’stiger’? Og synker de noen ganger i havet? The Book of Popular Science sier: «Fra [de tidligste] tider og fram til nå blir fjell uopphørlig bygd opp og ødelagt. . . . Fjell har ikke bare oppstått fra bunnen av forsvunne hav, men de er ofte blitt satt under vann lenge etter at de er blitt dannet, og har så hevet seg igjen.»

I det aller første verset i Bibelen leser vi: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» (1. Mosebok 1: 1) En gang i tiden diskuterte vitenskapsmennene heftig hvorvidt det i det hele tatt hadde vært en begynnelse, eller om materien alltid hadde eksistert. Men i 1979 uttalte bladet Time: «De fleste astronomer godtar nå den teori at det har vært et skapelsens øyeblikk i universet. . . . Big bang-teorien ligner svært på den historien som Det gamle testamente hele tiden har fortalt.»

Noen ganger har det imidlertid sett ut som om Bibelen sier én ting og vitenskapen noe annet. Tar Bibelen feil? Nei, men det har hendt at de som har hevdet at de framholdt Bibelens lære, har tatt feil.

Er det Bibelen som tar feil?

I det sjuende århundre hevdet den italienske vitenskapsmannen Galilei at jorden kretset rundt solen og ikke solen rundt jorden. Den katolske kirke gav ham befaling om å tilbakekalle denne uttalelsen. Hvorfor det? Fordi de mente at den var i strid med Bibelen. Vi vet at Galilei hadde rett, og at kirken tok feil. Men Bibelen tok ikke feil. Det står ingen steder i Bibelen at solen kretser rundt jorden. Det var en kjent astronom i oldtiden, Ptolemaios, som sa det.

Enkelte fundamentalister i vår tid tror at jorden ble skapt på seks dager, hver på 24 timer. Denne oppfatningen står i skarp kontrast til vitenskapens oppfatning. Men hvilken oppfatning er riktig?

Fundamentalistene mener at deres lære er basert på Bibelen, men når vi leser 1. Mosebok, kapittel 1, nøye, ser vi at de tar feil. Bibelen sier at jorden ble skapt på et ikke angitt tidspunkt i fortiden, og at de «seks dagene» var den tiden som gikk med til å berede jorden til et hjem for menneskene. — 1. Mosebok 1: 1—31.

Det er sant at beretningen sier at det skjedde store forandringer på jorden hver dag. Men i Bibelen kan ordet «dag» bety mye mer enn en periode på 24 timer. Det kan bety 1000 år eller enda mer! (1. Mosebok 2: 4, NW; Salme 90: 4) Den bibelske beretning og den del av historien som kan kontrolleres, antyder at den sjuende dag i skapelsesuken omspenner en periode på 7000 år. Hver av de seks foregående «dager» ville følgelig være like lange.

Når vi leser det første kapitlet i 1. Mosebok, ser vi således at i løpet av seks lange tidsperioder — på tusener av år, ikke bare på timer — steg land opp av havet, det ble mulig å skille mellom dag og natt (sannsynligvis fordi kosmisk støv rundt jorden ble fjernet), plantelivet oppstod, og så kom det fisk, fugler, landdyr og til slutt mennesker på jorden. Denne beretningen har mange likhetstrekk med det du kan lese i lærebøker som blir brukt i skolene.

Har den moderne vitenskap rett?

Men hvordan forholder det seg med de tilfellene da Bibelen sier noe som klart er i strid med en moderne vitenskapelig teori? Bør vi da trekke den slutning at Bibelen tar feil? Nei. Husk at vitenskap i beste fall er en vedvarende læringsprosess. Teorier som hadde mange tilhengere i går, kan være forkastet i morgen. Det kan derfor godt være at en vitenskapelig oppfatning som er i strid med Bibelen, en gang i framtiden vil vise seg å være avleggs.

Vi skal nevne et eksempel på dette. I begynnelsen av vårt århundre var det mange som var enige med kritikeren Wellhausen, som sa at beretningene om Abraham, Isak og Jakob bare var myter. I dag er oppfatningene i ferd med å forandre seg. I en bok som nylig ble utgitt, heter det: «Siden Wellhausens tid har synspunktene i det store og hele forandret seg i konservativ retning, men denne tendensen blir altfor ofte overdrevet. Et ganske godt eksempel har vi i beretningene om patriarkene. Wellhausen betraktet patriarkene som ’en forherliget luftspeiling’ fra det første årtusen. Den senere tids forskning har kommet over vitnesbyrd som har overbevist mange om at patriarkene likevel var virkelige personer, og at de levde i den tidsperiode Bibelen angir, nemlig det annet årtusen før Kristus.» (Ebla, a Revelation in Archaeology av Chaim Bermant og Michael Weitzman) I dette tilfellet har således utviklingen på det arkeologiske området bidratt til at mange forskere har revidert sin oppfatning og brakt den mer i samsvar med det Bibelen sier.

Den best kjente uoverensstemmelsen mellom Bibelen og moderne vitenskap er kanskje den som har med utviklingslæren å gjøre. Denne læren går ut på at alle livsformer har utviklet seg gradvis fra et enkelt biologisk opphav. Dette er i strid med Bibelens fremstilling, som går ut på at Gud skapte alle livsformene hver for seg, og at hver av dem formerer seg «etter sitt slag». (1. Mosebok 1: 11, 12, 21, 24, 25) Vitenskapen har påvist at det er mulighet for stor variasjon innenfor dyreslagene. Men den tanke at for eksempel neshornet, ørnen og makrellen har felles opprinnelse når vi går langt nok tilbake, er klart i strid med det Bibelen sier. Betyr det at Bibelen tar feil?

Nei. Det er mange som ikke kan godta at de vitnesbyrd som er tilgjengelige, beviser at det har funnet sted en utvikling.a Og hvem vet hva framtiden vil bringe for denne teorien? Den oppfatning at alt liv kommer fra en enkelt livsform, er blitt gjenstand for hard kritikk fra enkelte hold. I 1978 sa professor dr. A. E. Wilder Smith, som har skrevet over 50 bøker om vitenskapelige emner: «En rekke, stort sett unge, autoriteter er i de senere år blitt overbevist om at biogenesis, livets opprinnelse, ikke var monofyletisk (at alle livsformer har utviklet seg fra en enkelt celle), men snarere polyfyletisk (fra mange kilder). Det finnes derfor autoriteter i vår tid som ikke lenger tror at alle arter er blitt til ved omdanning og skriver seg fra én opprinnelig celle. De tror ikke at alle artene har et felles biologisk stamtre med en enkelt rot for alle livsformer.»

Det er ikke akkurat dette Bibelen sier. Men det er i hvert fall nærmere det Bibelen sier, enn en ren darwinistisk evolusjonsteori. Og framtidig forskning og nye teorier kan bringe mange vitenskapsmenn enda nærmere det Bibelen sier. Men hvis de ikke kommer nærmere det Bibelen sier, bør vi da trekke den slutning at vitenskapen har rett, og at Bibelen tar feil?

Husk at vitenskapelige teorier er basert på de tilgjengelige vitnesbyrd, slik de blir fortolket av ufullkomne mennesker. Når det gjelder paleontologien (studiet av fossilene) — og arkeologien — er en god del av vitnesbyrdene ødelagt, gått tapt eller vanskelige å tyde. Og de vitenskapsmennene som tyder dem, har ofte på forhånd gjort seg opp en mening om hva vitnesbyrdet skal bevise. Vi bør derfor ikke være så snare til å forkaste Bibelen fordi den ikke stemmer med en eller annen vitenskapelig teori. Vi bør dessuten huske at Bibelen åpenbarer mange sannheter som ligger utenfor vitenskapens rekkevidde.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 7]

Bibelen sier mye som vitenskapen i vår tid bekrefter

[Uthevet tekst på side 8]

Hvis det på et eller annet punkt er en uoverenstemmelse mellom Bibelen og vitenskapen, bør vi ikke automatisk trekke den slutning at Bibelen tar feil

[Ramme på side 8]

VISSTE DU AT VITENSKAPEN EN GANG LÆRTE

● at varme var en væske som kaltes kalorikum?

● at atomet var den minste partikkel materien bestod av, og at det var udelelig?

● at en uoverstigelig barriére mellom materie og energi gjorde det umulig at det ene kunne bli forandret til det andre?

● at søvnen skyldtes at nervecellene krympet og følgelig ikke lenger sluttet kontakt med hverandre?

Vitenskapen har naturligvis for lengst forkastet disse teoriene og erstattet dem med andre, som er mer i samsvar med de faktiske forhold slik vi nå kjenner dem. Nye fakta som blir kjent i framtiden, eller en ny forståelse av de fakta som nå er kjent, kan føre til at de teorier vitenskapen nå framholder, blir modifisert eller til og med forlatt.