Hva skylder vi Gud?
1, 2. a) Hvilke forhold som gjør seg gjeldende i kristenheten, viser hvilken oppfatning de fleste mennesker har av sine forpliktelser overfor Gud? b) Hva mener fremtredende personer i kommunistiske land om Gud?
ER MENNESKENE forpliktet til å gi Gud noe? Hva skylder vi Gud? En fornuftutstyrt skapning er naturligvis klar over at menneskene på en eller annen måte står i gjeld til sin Skaper, Jehova Gud. Men gir menneskene i sin alminnelighet i vår tid Gud det som tilkommer ham? En fremtredende religiøs leder i kristenhetens ledende nasjon har uttalt: «Hvordan arter livet seg i vår tid for en vanlig kristen i et vanlig kirkesamfunn? Det består i å gå i kirke en gang om søndagen, . . . å være medlem av en eller flere av kirkesamfunnets klubber for selskapelig samvær og dessuten tilhøre en eller annen losje, noe som ofte fører til at hans lojalitet overfor losjen kommer i konflikt med hans lojalitet overfor det kirkesamfunn han tilhører. Hvis han er et forholdsvis samvittighetsfullt medlem, forsøker han å oppfylle sine økonomiske forpliktelser overfor sitt kirkesamfunn. Han sender sine barn på søndagsskole. De eneste gangene han ber, er når han er til stede ved en gudstjeneste. Han leser meget sjelden i Bibelen, bortsett fra når han er i kirken. . . Medlemmene av hans familie kommer meget sjelden sammen for å be eller for å drøfte religiøse spørsmål. Han legger en sørgelig uvitenhet om sin kristne tro for dagen.» Hva den vestlige del av Europa angår, ble det i London-avisen News Chronicle meddelt følgende: «En Gallup-undersøkelse som ble foretatt for en tid siden, viste at det to søndager i august og september i Storbritannia bare var 12 prosent av mennene og 18 prosent av kvinnene som var i kirke.» I noen andre vesteuropeiske land blir det meldt at det er enda færre av innbyggerne som går i kirke.
2 Vanlige mennesker i kristenheten går således i kirke av og til eller til et tempel eller en synagoge nå og da, men de vet forholdsvis lite om sin religion og synes å være mest opptatt av sitt arbeid, av å søke atspredelser og fornøyelser og nyte livets goder. En hører ofte noen si: «Jeg går i kirken.» Med dette mener de at det er alt de er forpliktet til, og de viser liten eller ingen interesse for å lese og studere Bibelen. Noen sier at de følger De ti bud eller den såkalte gylne regel, men det er sjelden de ber til Gud eller takker ham for det de får. Mange mennesker bryr seg ikke om kirken eller om religion i det hele tatt. De ønsker å føle seg ’fri til å gjøre det de selv har lyst til’. I et forsøk på å rettferdiggjøre sin likegyldighet hva åndelige ting angår, drar de Guds eksistens i tvil. Noen hevder at det ikke finnes noen Gud i det hele tatt. I vårt århundre har kommunismen fått større og større innflytelse i mange land, og kommunistene gjør seg store anstrengelser for å fremme ateismen. Etter at Sovjetunionen hadde sendt satellitter og raketter et forholdsvis kort stykke ut i rommet, ga sovjetiske ateister uttrykk for den tanke at «hvis det virkelig fantes overnaturlige vesener, ville vitenskapen for lenge siden ha påvist det. Det faktum at satellitter og raketter ikke har oppdaget den Høyeste, engler eller noe slikt, motbeviser de religiøse forestillinger og styrker den oppfatning at det ikke finnes noen Gud». Men kan det sies å være fornuftige mennesker som kommer med slike uttalelser?
3. Hva har noen ledende vitenskapsmenn sagt om Gud?
3 Sann vitenskap støtter det faktum at Gud er til. Hans skaperverk vitner om det. Noen vitenskapsmenn erkjenner det. Den berømte vitenskapsmann Einstein viste for eksempel at han gjorde det, da han sa: «Det er nok for meg å studere mysteriet med det bevisste liv som forplanter seg i all evighet, å tenke på universets vidunderlige struktur, som vi bare kan få et svakt begrep om, og i ydmykhet prøve å forstå bare en uendelig liten del av den intelligens som åpenbarer seg i naturen.» «Jeg kan ikke tro at Gud spiller terninger med kosmos.» Den kjente amerikanske vitenskapsmann og Nobelprisvinner dr. Robert A. Millikan sa i en tale som han holdt i American Physical Society i Washington, D. C.: «Det finnes en Guddom som former vår skjebne. . . . Vi vet ikke akkurat hvordan vi passer inn i den store Arkitekts planer og hvor meget Han har bestemt at vi skal gjøre, . . . Men sikkert er det at vi passer inn på en eller annen måte, ellers ville vi ikke hatt en følelse av vårt personlige ansvar. En rent materialistisk filosofi står for meg som toppen av dumhet. Gjennom alle tider har tenkende mennesker alltid sett nok til at det i det minste har fylt dem med ærefrykt.»
4, 5. a) Hvordan kan alle mennesker bli klar over at Gud er til? b) Hvordan ble mennesket skapt?
4 At Gud er til, er ikke bare noe en kan bli klar over ved oppriktig å tenke nøye over tingene og trekke logiske slutninger, men det er også noe Bibelen slår fast. I Romerne 1: 20 sies det at Guds «usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger». Alle skaperverkets vidundere er Guds vitnesbyrd til menneskene om hans overhøyhet og makt. Enten menneskene betrakter vårt veldige solsystem og galaksene i universet eller et lite frø som spirer og frambringer et lite gresstrå som skyver til side tung muld for å nå sollyset, får de bevis for at Gud er til. Årstidene kommer og går regelmessig, slik Gud har ordnet det. Og hva med selve livets gåte? Den eneste fornuftige og tilfredsstillende forklaring på hvordan alt det vi ser omkring oss, er blitt til, er at det er Gud som har skapt det. «Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke noen Gud.» — Sl. 14: 1.
5 Den levende Gud, Jehova, har åpenbart sine hensikter for menneskene. I de to første kapitlene i Bibelen har han sørget for at det er blitt nedskrevet en nøyaktig skapelsesberetning, som også omfatter en beskrivelse av menneskets opprinnelse. Det sies der angående mennesket: «Og Gud [Jehova] dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket ble til en levende sjel.» (1 Mos. 2: 7) Hvordan ble mennesket skapt? Ble det skapt som en robot? Nei, slett ikke. Det ble skapt med et sinn og en fri vilje, slik at det selv kunne velge hvilken handlemåte det ville følge i livet. Bibelen viser at mennesket ble skapt i Guds bilde i den forstand at det fikk et visst mål av visdom, rettferdighet, kjærlighet og makt. Den frie vilje som mennesket hadde fått, var noe hellig som det var blitt betrodd, noe som det måtte bruke på en forstandig måte.
6. a) Er det noen forskjell på menneskenes og dyrenes stilling? b) Handler menneskene alltid forstandig?
6 Ble menneskene skapt for bare å leve, spise, le, gråte, sove, arbeide og formere seg etter sitt slag? Dyrene lever, tar til seg føde, formerer seg og sover. Guds hensikt med menneskene var noe mer. De ble utstyrt med forstand, med evne til å tenke og resonnere. Undertiden ser det imidlertid ut til at noen mennesker ikke er så bra som dyrene. På et tidspunkt i det gamle Israels historie sa Gud følgende angående menneskene: «Barn har jeg oppfødd og fostret; men de er falt fra meg. En okse kjenner sin eiermann, og et asen sin herres krybbe; Israel kjenner intet, mitt folk forstår intet. De har forlatt [Jehova], har foraktet Israels Hellige, er veket fra ham.» (Es. 1: 2—4) Ja, en mann kaller på sin hund, og hunden lystrer, men hvor mange mennesker er det som vender et hørende øre til Guds ord? Menneskene i det gamle Israel husket ikke sine forpliktelser overfor ham som hadde skapt dem. De var ikke forstandige nok til å adlyde Gud. Det er ingen av oss som lever i dag, som ønsker at Skaperen skal omtale oss som skapninger som ikke engang er så fornuftige som en okse eller et asen.
Forholdet mellom Gud og menneskene
7. Hvordan illustrerer Bibelen forholdet mellom Gud og mennesker?
7 Hva var og er fortsatt det rette forhold mellom menneskene og Gud? Bibelen illustrerer det på følgende måte: «Dette er det ord som kom til Jeremias fra [Jehova]: Stå opp og gå ned til pottemakerens hus, og der vil jeg la deg høre mine ord. Og jeg gikk ned til pottemakerens hus, og se, han gjorde sitt arbeid på skiven; og når det kar han gjorde, ble mislykket, som det kan gå med leiret i pottemakerens hånd, så gjorde han det om igjen til et annet kar, slik som han ville ha det. Og [Jehovas] ord kom til meg, og det lød så: Skulle jeg ikke kunne gjøre med eder, Israels hus, som denne pottemaker? sier [Jehova]; se, som leiret er i pottemakerens hånd, således er I i min hånd, Israels hus!» (Jer. 18: 1—6) «Men hvem er da du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Vil da verket si til virkeren: Hvorfor gjorde du meg slik? Eller har ikke pottemakeren makt over leiret, så han av samme deig kan arbeide det ene kar til ære, det andre til vanære?» (Rom. 9: 20, 21) Alle mennesker burde være fylt av takknemlighet til Gud for livet.
8. Hvorfor er det fornuftig av menneskene å lytte til Guds veiledning?
8 Gud hadde ikke bare rett til å danne mennesket slik han ønsket at det skulle være, men som dets Skaper hadde han også fullt ut rett til å fastsette regler for den handlemåte det ville være til gagn for menneskene å følge. Det er ingen som vil bestride en oppfinners eller en konstruktørs rett til å fastsette regler for bruken av det han har laget. Gir ikke en fabrikk som framstiller fly, veiledning i hvordan det skal manøvreres og vedlikeholdes, en veiledning som eieren av flyet omhyggelig må følge hvis flyet skal virke på en sikker og tilfredsstillende måte? Hvem vil påstå at fabrikken ikke vet hva den gjør når den gir en slik veiledning? Likevel forholder det seg slik at menneskene ikke ønsker å gi akt på den veiledning som deres Skaper har tilveiebrakt til gagn for dem. Adam var det første menneske som ble skapt. Han var et fullkomment menneske, men likevel ble han forledet til å handle i strid med de forskrifter menneskene hadde fått. Han unnlot å følge Skaperens veiledning, noe som førte til degenerasjon og død. Helt opp til vår tid har de fleste mennesker unnlatt å gi akt på den veiledning som deres Skaper har gitt dem. Det Gud fastsatte for menneskene i sitt Ord, var til gagn for dem, både fysisk og mentalt. Det at menneskene har misbrukt sin kropp og ignorert Gud, har ført til større lidelser, sykdom og utilfredshet blant dem. Det at de har unnlatt å følge Guds vei, forklarer delvis hvorfor det nå er så mange mennesker som lider av mentale og følelsesmessige forstyrrelser. — 1 Mos. 2: 16, 17; 3: 17—19.
9, 10. a) Hva ønsker Gud at menneskene skal gjøre i motsetning til det Adam og Eva gjorde? b) Hva er en plikt?
9 Det behaget Gud å skape mennesket fullkomment og med en fri vilje. Den sterkeste naturlige tilbøyelighet Gud har nedlagt i menneskene, er ønsket om å tilbe noe. Menneskene er forpliktet til alltid å forsøke å behage og tilbe sin Skaper og å leve i samsvar med de normer Gud har fastsatt. Adam og Eva mente at de visste bedre enn Skaperen hva som var godt for dem. Dette førte til at de syndet. Hele menneskeheten ble derfor underlagt døden. Trass i at dette er noe som er godt kjent, følger de fleste mennesker fortsatt ikke de normer Gud har fastsatt til gagn for menneskene.
10 Hva ventet Gud av Adam og Eva? Hva venter han av alle mennesker? Gud har ikke latt menneskene være i tvil om det, for han har selv sagt: «Jeg, Jehova din Gud, er en Gud som fordrer udelt hengivenhet.» (2 Mos. 20: 5, NW) Jehova ga menneskene evnen til å tenke og resonnere, og han venter at de bruker denne evnen på en rett måte. Et menneske som tenker klart og forstandig, vil frivillig innvie seg til Jehova Gud, Skaperen, og tilbe og tjene ham, fordi han vet at det er rett. Det er ethvert menneskes plikt å tilbe Jehova Gud, Skaperen, på en udelt måte. En plikt kan være ens skyldighet overfor en overordnet, noe som kan innbefatte å vise ham respekt og lydighet. De etiske normer viser at det er ens plikt å følge en bestemt handlemåte hvis det at en unnlater å gjøre det, er ondt. Moralsk sett er det et menneskes plikt å tjene Gud. Dette er derfor noe som berører ens samvittighet. En hører ofte folk snakke om farens eller barnas plikter innen familien, og om de plikter som påhviler tjenere, leger eller forkynnere. Men bør en ikke først og fremst tenke på menneskenes plikter overfor Gud?
Det kreves tro
11. a) Hvilken form for tilbedelse ønsker Gud? b) Hvem er det som virkelig har tro?
11 Gud venter at menneskene skal være fornuftige og tilbe ham i tro og ikke ved hjelp av bilder. Hele skaperverket viser at han er til. Dessuten har Gud tilveiebrakt sin skrevne veiledning, Bibelen, som inneholder tilstrekkelige opplysninger om ham. De mennesker som bruker bilder i tilbedelsen, er ifølge Romerne 1: 18—23 (NW) både tomme i sine tanker og uforstandige. Når en betrakter skaperverket og studerer Bibelen, vil en få tro, og det er en tilbedelse av Gud som er basert på en slik tro, Gud ønsker at menneskene skal utøve. «Uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.» (Heb. 11: 6) Men hvordan kan en vite om en har den tro som behager Skaperen? Tro er ikke noe som holdes skjult, men noe som blir lagt for dagen. En kan med letthet avgjøre hvor sterk tro en person har, ved å undersøke i hvor stor utstrekning han tjener Gud. Gjør han Guds vilje slik Gud har påbudt i sitt skrevne Ord? I forbindelse med en omtale av Abrahams og Rahabs gjerninger sies det i Jakob 2: 14, 24, 26: «Hva nytter det, mine brødre, om en sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? I ser at mennesket blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke ved tro alene. For liksom legemet er dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger.»
12, 13. a) Hvordan oppsummerer Bibelen menneskenes forpliktelser overfor Gud? b) Hvordan er det mulig for menneskene å oppfylle alle disse forpliktelser?
12 Jehova Gud lar ikke menneskene være i tvil om hva han ønsker de skal gjøre. Noen få skriftsteder vil hjelpe en til å forstå dette: «Hva krever [Jehova] din Gud av deg uten at du skal frykte [Jehova] din Gud og vandre på alle hans veier og elske ham og tjene [Jehova] din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel, så du tar vare på [Jehovas] bud og hans lover, som jeg byder deg i dag, for at det kan gå deg vel?» «Så skal du da elske [Jehova] din Gud og ta vare på det han vil ha varetatt, hans lover og hans forskrifter og hans bud, alle dager.» (5 Mos. 10: 12, 13; 11: 1) «Men gi nøye akt på å holde det bud og den lov Moses, [Jehovas] tjener, ga eder, å elske [Jehova] eders Gud og å vandre på alle hans veier og holde hans bud og holde fast ved ham og tjene ham av alt eders hjerte og av all eders sjel.» (Jos. 22: 5) «Han har åpenbart deg, menneske, hva godt er; og hva krever [Jehova] av deg uten at du skal gjøre rett og gjerne vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud?» (Mika 6: 8) «Min sønn! Gi meg ditt hjerte, og la dine Øyne har lyst til mine veier!» — Ordspr. 23: 26.
13 Men hvordan er det mulig for et menneske å gjøre alt dette? spør du kanskje. Det er klart at for å kunne holde Guds bud må en kjenne dem. Dette viser betydningen av omhyggelig å granske hans Ord, Bibelen. Kunnskap er selve grunnlaget for troen. Det er et menneskes plikt å vise tro på Gud. Troen vil hjelpe en til å gjøre gjerninger som behager Skaperen. I århundrenes løp har mennesker med tro ivaretatt sine forpliktelser overfor Gud, og vi kan derfor ha tillit til at også vi kan gjøre det, og således gi Gud det vi skylder ham. Guds første fornuftutstyrte skapning er et fremtredende eksempel på en som ga Gud det som tilkommer ham. Var denne skapning Adam? Nei, det var det ikke. Det var Ordet, som senere kom til jorden som et menneske. (Joh. 1: 1; Kol. 1: 15; Åpb. 3: 14) Jesus Kristus viste menneskene hvordan en gir Gud det som tilkommer ham. Les om dette i neste artikkel.