-
På reise i Afrika — med Sierra Leone som første stoppestedVakttårnet – 1953 | 15. mars
-
-
[Kart på side 105]
(Se den trykte publikasjonen)
SIERRA LEONE
Freetown
LIBERIA
Monrovia
Cape Palmas
IVORY COAST
GOLD COAST
Accra
FRENCH WEST AFRICA
GAMBIA B.W.A.
FRENCH TOGOLAND
Lomé
DAHOMEY
Porto Novo
NIGERIA
Oshogbo
Lagos
FERNANDO PO
CAMEROUN
Douala
ALGERIA
Algiers
LIBYA
EGYPT
Cairo
ANGLO-EGYPTIAN SUDAN
ETHIOPIA
Addis Ababa
KENYA
UGANDA
BELGIAN CONGO
Leopoldville
Elisabethville
TANGANYIKA TERR.
Dares Salaam
Beira
NYASALAND
Blantyre
FRENCH EQUATORIAL AFRICA
Bangui
ANGOLA
NORTHERN RHODESIA
Lusaka
SOUTHERN RHODESIA
Salisbury
Umtali
Que Que
Bulawayo
SOUTH-WEST AFRICA
Windhoek
BECHUANALAND
UNION OF SOUTH AFRICA
Kimberley
Vereeniging
Cape Town
SWAZILAND
BASUTOLAND
-
-
Guds vei er kjærlighetVakttårnet – 1953 | 1. april
-
-
en ting er varm eller kald, avgjøre tingenes form ved å berøre dem med fingrene, selv om vi ikke kan se dem. Gud har gitt oss en vidunderlig smakssans. Hva vi enn spiser, så kan vi kjenne hva det er, selv om det kan være aldri så liten forskjell i smaken på de forskjellige slags mat. Han har gitt oss hørselen, slik at vi kan innfange musikken i fuglenes sang, høre bølgenes brusen og oppfatte vindens forskjellige bevegelser, og slik at vi kan lytte til kjære stemmer, våre brødres og søstres, vår fars og mors og våre venners. Vi kan oppfatte hva de mener og hva de ønsker å gi uttrykk for overfor oss. Gud har også gitt oss luktesansen. Ved hjelp av den kan vi nyte duften av hele det blomsterflor han har skapt, den naturlige vellukt som fyller luften, og duften av den gode maten vi spiser.
23 Alle disse sansene har Gud gitt oss som en kostelig gave for å forøke vår glede ved å leve, ikke forat vi skal kunne føle pine nå eller hinsides. Det viser at han elsket sine skapninger fra begynnelsen av. Og tenk på hvordan hans skapninger kan gi uttrykk for liv på jorden! Mennesket kan gå, løpe, klyve, svømme, ja, fly, ikke med naturlige vinger som en fugl, men ved å bruke maskiner som hans forstand, også Guds gave, har satt ham i stand til å lage, slik at han kan komme opp i luften ved å benytte seg av Guds naturlover. Alt dette har Gud gitt oss. Vi har ikke utviklet oss selv ved en evolusjon. Vi framsto ikke på jorden ved et tilfelle. Vi ble laget, skapt ved Guds makt, og alt dette som vi har, er Hans gaver, velsignelser fra en kjærlig Gud. Enda menneskene er ufullkomne nå, gleder de seg over sine fem sanser og over sitt hjem, jorden. Hvis alt var fullkomment og fredelig, ville de være tilfredse ved å leve for evig på jorden. Ja, ville du ikke det?
24. Hva kan hjernen utføre, og hva framgår av at Gud ga oss den?
24 Du ville ikke vite at du levde hvis det ikke var for hjernen som Gud har anbrakt inne i hodet ditt. For et fint organ det er! Slik som den kan gjøre opptegnelser! Hvor mange inntrykk fester seg ikke i den i løpet av vår nåværende korte levetid! Hvor mange ting kan vi ikke gjenkalle i erindringen ved dens hjelp! For en forestillingsevne den har, slik at den kan fatte tingene! Slik som den kan tenke! Det er en vilje i denne hjernen som driver oss til handling, får oss til å ta en bestemt kurs. Denne hjernen vår har en samvittighet som kan bli oppøvd i rettferdighet. Det ser ut som det ikke er noen grense for de områder der vår hjerne kan brukes. Den kan beordres til å studere vitenskapelige emner, astronomi, matematikk, ingeniørkunst. Den kan tenke ut hvordan man skal oppføre store byggverk og hus til boliger og arbeidsplasser for jordens folk. Den kan studere og oppfinne og utvikle språk. Vi kunne holde på i det uendelige med å tenke på alt det den menneskelige hjerne kan prestere, for det finnes mennesker over hele verden i dag som bruker sin hjerne på så mange forskjellige måter, noen til velsignelse for menneskene, og dessverre også noen til skade for menneskene. Gud ga oss hjernen, og uansett hvordan det falne menneske bruker den, er dette i seg selv et uttrykk for hans kjærlighet.
25. Hvilke egenskaper ga Gud mennesket?
25 Og så enda en viktig ting: Gud ga mennesket sine egne egenskaper. Guds egenskaper er kjærlighet og visdom, rettferdighet og makt. Gud nedla dem i det første menneske Adam da han skapte ham, for Gud skapte Adam i sitt eget bilde. «Gud er kjærlighet.» (1 Joh. 4: 8) «Hos ham er visdom og velde, ham hører råd og forstand til.» (Job 12: 13) «Rettferd og rett er hans trones grunnvoll.» (Sl. 97: 2) «Én gang har Gud talt, ja to ganger har jeg hørt det, at styrke [all makt, Knox] hører Gud til.» — Sl. 62: 12.
26. Hva ga Gud mennesket ansvar for, som et uttrykk for kjærlighet?
26 Disse skriftstedene slår fast at han er en Gud med kjærlighet, visdom, rettferdighet og makt. Hvis alle mennesker hadde tatt i bruk disse evnene som ble nedlagt i det første menneske i fullkommenhet, ville jorden nå vært et storartet sted å leve på. I sin kjærlige interesse for mennesket ga Gud ham lederevne, slik at han kunne ha ansvaret for å ta vare på dyrene og ta seg av hele den menneskelige familie: «Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår lignelse, og de skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over feet og over all jorden og over alt kryp som rører seg på jorden.» (1 Mos. 1: 26) Det var gavmildt og kjærlig av Gud å sette mennesket til å råde over alt dette.
27. Hvor satte Gud mennesket, og hvordan sørget han for at han ikke skulle leve alene?
27 «Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens hage til å dyrke og vokte den. Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i hagen; men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.» (1 Mos. 2: 15—17) Så ga Gud mennesket en fullkommen, elskelig hustru som hans medhjelp og for å befolke jorden: «Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører seg på jorden!» (1 Mos. 1: 28) Enda et uttrykk for Guds kjærlighet! Han skapte ikke bare en mann og en kvinne og satte dem der i et paradisisk hjem og lot dem leve alene der med dyrene. Nei, han ordnet med et lykkelig familieliv blant menneskene som sitt middel til å befolke jorden. Han sa: ’Bli nå mange, fyll jorden med deres eget slag og underlegg dere den. Fød barn og la dem vokse opp til å bli slike mennesker som dere selv er, og la så dem igjen formere seg, til hele jorden er fylt med mennesker. Gjør samtidig jorden til et fullkomment paradis. Dette er deres hjem.’ Skaperen viste sannelig kjærlighet ved å skape mennesket og sette ham i et jordisk paradis.
Kjærligheten prøves
28. Hva avhang menneskets lykke og tilfredshet av, som vist ved at Gud anbrakte det forbudte tre i paradiset?
28 Hvis mennesket hadde fortsatt i Guds kjærlighet, ville allting ha vært annerledes i dag. Men mennesket forlot Guds kjærlighet og gikk sin egen vei. Skjønt mennesket gjorde det, sviktet ikke Gud menneskeslekten. «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh. 3: 16) Men noen undrer seg og sier: ’Gud kunne da ikke ha vært så kjærlig når han satte treet til kunnskap om godt og ondt der i paradiset. Hvordan kunne dette treet,
-