Jehovas godhet i «de siste dager»

«Kom, la oss gå opp til [Jehovas] fjell.» — JESAJA 2: 3.

1, 2. a) Hvilken alvorlig fare truer nå menneskeheten? b) Hva sier noen av verdens ledere om Harmageddon?

«DE SISTE DAGER.» Hvorfor brukes dette uttrykket gjentatte ganger i Bibelens profetier? Betyr det at menneskehetens dager er talt, og at jorden og alt liv på den til slutt vil forgå i en global katastrofe? Verdens ledere snakker ofte med bekymring om denne muligheten. I et fjernsynsintervju den 13. januar i år advarte for eksempel Sovjetunionens utenriksminister, Andrej Gromyko, sine landsmenn om at «en alvorlig fare, en alvorlig trusel, henger illevarslende over hele menneskeheten». Han la til: «Alle mulige midler bør tas i bruk for å fjerne denne truselen, slik at det Harmageddon som folk har vært redd for i århundrer, ikke skal inntreffe.»

² De forente staters president, Ronald Reagan, har også snakket om Harmageddon ved flere anledninger. New York-avisen Daily News for 30. oktober 1983 gjengav denne uttalelsen av ham: «Jeg går tilbake til profetene i Det gamle testamente og de tegnene som forutsier Harmageddon, og jeg lurer på om vi er den generasjon som skal få se at alt dette blir oppfylt.» Senere, den 8. februar i år, meldte The Wall Street Journal: «President Reagan sier at han tenker på og snakker om Harmageddon, . . . men han planlegger ikke med tanke på det.»

3. a) Hva er Harmageddon egentlig? b) Hva menes med «de siste dager»?

³ Ja, verdens ledere snakker om Harmageddon. Men er de klar over hva dette ordet fra Bibelen betyr? Tydeligvis ikke, for Harmageddon er ikke en katastrofe iverksatt av mennesker. Harmageddon er Guds universelle krig, hvor han og hans medkonge, Jesus Kristus, skal fullbyrde dommen over de onde nasjonene og over onde mennesker. Denne krigen kommer som en klimaks på «de siste dager». (Daniel 10: 14; Åpenbaringen 16: 14, 16) Og hva forstår vi så med uttrykket «de siste dager»? New World Translation gjengir det med «dagenes siste del». De hebraiske ordene som blir gjengitt på denne måten, er ’acharithʹ hayyamimʹ. Ifølge en teologisk ordbok betyr disse ordene ofte «endetiden» og sikter ikke bare til framtiden i sin alminnelighet, men til «hvordan historien vil kulminere, og dermed til dens utfall». — Theological Dictionary of the Old Testament.

4. Hvordan vil «endetiden» kulminere, og hva vil utfallet bli?

⁴ I omkring 70 år har menneskeheten levd i «avslutningen på tingenes ordning», som Jesus forutsa i Matteus 24: 3 til 25: 46 (vers 3 fra NW). Denne tidsperioden, som begynte i 1914, er den «endetiden» da begivenhetene gradvis skrider fram mot sin kulminasjon. Det vil skje i den ’store trengsel’, da hele Satans onde organisasjon kommer til å bli ødelagt. (Matteus 24: 21, 22, EN) Utfallet av dette vil bli at Jehovas hellige navn blir opphøyet og herliggjort. — Esekiel 38: 16, 23.

Jehovas godhet

5. Hvilke oppmuntrende ord finner vi i Hosea 3: 5?

⁵ Jehova er en Gud som gir oppmuntring. Han har latt mange stimulerende uttalelser bli nedskrevet på forskjellige steder i sitt Ord, Bibelen. Vi finner en slik uttalelse i Hosea 3: 5, hvor det står: «Siden skal israelittene vende om og søke [Jehova] sin Gud, og David, sin konge; og skjelvende skal de komme til [Jehova] og hans gode gaver [hans godhet, NW], i de siste dager.»

6. Hvordan har det åndelige Israel skilt seg ut fra kristenhetens sekter?

⁶ En rest av Israel vendte tilbake fra fangenskap i Babylon i 537 f.Kr. for å gjenoppta tilbedelsen av Jehova i Jerusalem. I vår tid, i 1919, kom den salvede rest av det åndelige Israel på lignende måte tilbake fra fangenskap i Satans organisasjon mens den i oppriktighet ’søkte Jehova sin Gud’. Så forskjellig dette var fra kristenhetens frafalne sekter! Ingen av dem ønsker å ’søke Jehova’ og anerkjenne ham som «sin Gud». De bruker ikke engang navnet hans.

7. Hvordan har Jehovas folk æret hans navn?

⁷ I begynnelsen av «de siste dager» inneholdt Vagttaarnet for 1. februar 1926 den utfordrende artikkelen «Hvem vil ære Jehova?» Den gjeninnsamlede rest av det åndelige Israel gav lojalt akt på dette kallet, og i 1931 gledet de seg over å anta navnet Jehovas vitner. (Jesaja 43: 10, 12) Den dag i dag fortsetter de å gjøre Jehovas navn kjent for jordens innbyggere. Ja, i 1984 trykte de millioner av eksemplarer på mange språk av brosjyren Guds navn består til evig tid.

8, 9. a) Hva betyr det at ’de skal søke David, sin konge’? b) Når og hvor ble kongen innsatt på tronen? c) Hvordan fikk Jehovas folk forståelse av dette spørsmålet?

⁸ Men Hosea forutsa også at disse åndelige israelittene skulle «vende om og søke . . . David, sin konge». Det kjødelige Israel har ikke hatt noen konge siden den kongerekken som begynte med David, ble omstyrtet i 607 f.Kr. Da begynte 2520 år med gudløst styre — «nasjonenes fastsatte tider» eller hedningenes tider. (Lukas 21: 24, NW; Daniel 4: 16) Men i 1914 da «de siste dager» begynte, innsatte Gud ham som David var et forbilde på — Jesus Kristus — som konge på Sion, «det himmelske Jerusalem». — Hebreerne 12: 22; Salme 2: 6.

⁹ Jehovas folk på jorden forstod ikke alt dette med en gang. Men deres søking etter ’David, vår konge’ nådde et høydepunkt da Vagttaarnet for mai 1925 brakte artikkelen «Den nye Nations Fødsel». Den la fram avgjørende beviser for at Jehovas messianske rike ble født i himlene i 1914, og for at Kristus nå ’hersker blant sine fiender’. Disse bevisene var basert på Åpenbaringen, kapittel 12. — Salme 110: 1, 2; 2: 1—6.

10. a) Hvem ’kommer skjelvende til Jehova’, og hvordan? b) Hvorfor er det så viktig å «frykte [Jehova]» i dag?

¹⁰ Den salvede rest og alle andre som har innviet seg til Jehova, er seg fullstendig bevisst de synder de tidligere har begått. Ydmykt har de ’kommet skjelvende til Jehova’ og bedt om tilgivelse for sine tidligere synder. Og nå når «de siste dager» går mot sin klimaks, er alle som elsker Jehova, enda mer påpasselige med ikke å synde mot Gud og hans rettferdige lover. Vi må fortsette å ’komme skjelvende til Jehova’ og kjempe mot oss selv for å bli frelst og komme inn i Guds nye ordning. (1. Korinter 9: 27) Vi må alltid huske at «å frykte [Jehova] er begynnelsen til visdom». — Salme 111: 10, EN.

11. a) På hvilke måter kommer Jehovas godhet til uttrykk? b) Hvorfor må vi ’komme skjelvende til Jehovas godhet’?

¹¹ Hvordan kan vi så ’komme skjelvende til Jehovas godhet’? Jehova er helt igjennom god. Han er selve innbegrepet av moralsk fortreffelighet. Han er fullendt i den måten han dekker alle våre behov på. Derfor kan vi tillitsfullt si som David: «[Jehova] er min hyrde, jeg mangler ingen ting. . . . Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager.» (Salme 23: 1—6) Både nå og helt fram til enden på «de siste dager» må vi ’komme skjelvende til Jehovas godhet’ i tillit til at våre synder vil bli dekket over av hans Sønns, Jesu, dyrebare offer. (1. Johannes 2: 1, 2) Takknemlig sier vi: «[Jehova], hvor stor din godhet er som du har beredt for dem som frykter deg.» — Salme 31: 20.

12. a) Hvordan kan vi etterligne Jehovas godhet? b) Hvorfor er det så viktig at vi gjør det?

¹² Måtte vi, mens Satans verden synker stadig dypere ned i ondskapens hengemyr, etterligne Jehovas godhet ved å gjøre det gode budskap om Riket kjent for våre medmennesker og ved å la gudlignende egenskaper komme til uttrykk i vårt liv. Måtte vi virkelig framelske åndens frukter, deriblant godhet, under alle forhold — i familien, i menigheten og i vår kontakt med mennesker i verden. (Galaterne 5: 22, 23; Salme 119: 65—68, vers 66 fra NW) Det er viktig at vi gjør dette hvis vi skal kunne overleve «de siste dager».

Veiledning fra en patriark

13. a) Hvem kan i dag ha utbytte av å tenke over den profetien Jakob kom med på dødsleiet? b) Hvilken veiledning inneholder denne profetien?

¹³ For omkring 3700 år siden kom patriarken Jakob (også kalt Israel) med en profeti på sitt dødsleie. Han snakket til sine 12 sønner, overhodene for Israels stammer, og sa: «Kom sammen, så vil jeg forkynne dere hva som skal hende dere i kommende tider [i de siste dager, EN].» Jakobs ord får i dag sin anvendelse på dem som er igjen av det åndelige Israel, og i utvidet forstand på deres medarbeidere, de «andre sauer». Ingen av disse kan ignorere Jehovas moralnormer, slik som Ruben gjorde, og komme godt fra det. De kan heller ikke gi rom for tilbøyeligheten til å gripe til vold, slik som Simeon og Levi. Nei, de må utvikle slike egenskaper som andre av Israels sønner hadde, og være modige, stole på Jehova og bære frukt. — 1. Mosebok 49: 1, 3—7, 9, 18, 22; Johannes 10: 16; jevnfør 2. Peter 1: 8—11.a

14. Hvilke to beslektede profetier om «endetiden» gir spesiell veiledning til de «andre sauer»?

¹⁴ Det gis imidlertid også spesiell veiledning til de «andre sauer», som har utsikt til å få overleve «endetiden». Viktigheten av denne veiledningen blir understreket av at vi finner den i to beslektede profetier i Bibelen, nemlig i Jesaja 2: 2—5 og Mika 4: 1—5.

Nasjonene strømmer til Guds hus

15. a) Hvordan er Jesaja 2: 2 blitt oppfylt? b) Hvilken kontrast ser ydmyke mennesker nå, og hvordan reagerer de?

¹⁵ Jesaja 2: 2 (EN) lyder: «Og det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der [Jehovas] hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder, og alle hedningefolk skal strømme til det.» I over 50 år, siden 1935, har disse ’folkeslagenes skatter’ kommet til ’Jehovas hus for tilbedelse’, og ’fylt dette hus med herlighet’. Og det ser ut til at ’strømmen’ øker stadig etter hvert som «de siste dager» nærmer seg sin kulminasjon. Det symbolske fjellet for den rene tilbedelse av Jehova blir mer fremtredende, slik at ydmyke mennesker kan se hvordan det skiller seg ut fra de sekteriske «høyder» og ’fjell’ i Satans normløse verden. De ’drar bort’ fra den falske religion og flykter i økende antall til Jehovas fjell for tilbedelse. — Haggai 2: 7; Åpenbaringen 18: 2, 4, 5; Salme 37: 10, 11.

16. a) Hvilken oppfordring gir de ydmyke nå akt på? b) Hvordan oppfyller Jehova sitt løfte om å «la dette skje i hast»?

¹⁶ Disse ydmyke menneskene gir akt på oppfordringen i Jesaja 2: 3: «’Kom, la oss gå opp til [Jehovas] fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi kan ferdes på hans stier!’ For Herrens lov skal gå ut fra Sion, [Jehovas] ord fra Jerusalem.» Jehova oppfyller allerede nå sitt løfte om å ’la dette skje i hast når tiden kommer’. (Jesaja 60: 22) En økende ’stor skare av alle nasjoner’ fylker seg om tilbedelsen av Jehova. Av disse ble 138 540 døpt i 1982, 161 896 i 1983 og 179 421 i 1984. De ønsker å bli frelst gjennom «de siste dager». — Åpenbaringen 7: 9, 14.

17. a) Hvordan kan nye vitner vise sin verdsettelse av Jehovas godhet? b) Hvilke positive bud må vi alle holde?

¹⁷ Disse nye vitnene setter pris på den godhet Jehova har vist dem ved å føre dem til sannhetens lys, og de ønsker oppriktig å vise godhet mot andre. De tar med glede imot den opplæring som Jehova gir gjennom sitt Ord og sin organisasjon. Moseloven inneholdt mange bud som begynte med «du skal ikke», og Israel måtte nøye overholde disse. (Se 2. Mosebok 20: 3—17.) Men de to store budene som de kristne er underlagt, og som Jesus formulerte, er positive bud som går ut på å ’elske Jehova vår Gud av hele vårt hjerte og hele vår sjel og av all vår forstand og all vår kraft og å elske vår neste som oss selv’. (Markus 12: 29—31) Jehovas vitner adlyder nå i forening den «lov» som Gud lar gå ut fra «det himmelske Jerusalem», og anvender de rettferdige prinsipper den inneholder.

18. a) Hva slags regler må vi overholde? b) Hvilken fordel er det å overholde sunne regler?

¹⁸ Dette betyr imidlertid ikke at Jehovas folk ikke trenger å overholde noen regler i det hele tatt. Apostelen Paulus gir oss denne påminnelsen: «La alt skje sømmelig og med orden!» (1. Korinter 14: 40, EN) Det kan være nødvendig med noen få regler i våre Rikets saler, for eksempel med tanke på å spare på elektrisiteten eller hindre små barn i å bruke Guds hus for tilbedelse som lekeplass etter møtene. Familieoverhoder må kanskje treffe enkelte tiltak for å holde orden på tingene, slik at for eksempel dagsteksten kan bli drøftet hver dag i hjemmet. I Betel-familiene verden over finnes det regler, som blant annet krever at familiemedlemmene bringer ære til det gode budskap ved å ha en sømmelig klesdrakt og moderat hårfrisyre. (1. Timoteus 2: 9) De «bøkene» som skal bli åpnet under Jesu tusenårige styre, vil uten tvil inneholde regler som kommer til å gagne menneskene. Det er bra allerede nå å bli vant til å adlyde sunne regler som er laget med tanke på god orden og av hensyn til andre. — Åpenbaringen 20: 12; 1. Korinter 10: 24; Filipperne 2: 3, 4.

I denne voldspregede verden

19, 20. a) Hvordan har Jehovas folk reagert på prinsippet i Mika 4: 3? b) Hvordan er dette til gagn for dem i «de siste dager»?

¹⁹ Vi nærmer oss hurtig den tiden da alle kommer til å ’løfte hånd mot hverandre’. (Sakarja 14: 13) Hvordan stiller Jehovas folk seg etter hvert som verden blir mer og mer lovløs og voldsom? De handler i samsvar med Mika 4: 3, hvor det står: «De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver.» Jehovas vitner tar avstand fra enhver form for vold. De skal «ikke lenger lære å føre krig». Dette vil uten tvil fortsette å være til fordel for dem gjennom resten av «de siste dager». Det har allerede vært det.

²⁰ Her er et eksempel på dette: Da Vakttårnet for 1. desember 1983 gjorde det klart at skytevåpen ikke er noe for de kristne, kvittet Jehovas vitner i Ny-Caledonia seg med skytevåpnene sine. Kort tid etter gjennomsøkte en lokal politisk gruppe en by og brente ned alle hus hvor de fant skytevåpen. Men ingen av vitnenes hus ble ødelagt. Det at en er kjent for å være nøytral, er ofte det beste forsvar, slik det har vist seg i Nord-Irland, Libanon, Zimbabwe og andre land.

21. a) Hvilken oppfordring bør vi gi akt på, og hvilken beslutning bør vi treffe hvis vi ønsker å bli virkelig lykkelige? b) Hvordan kan vi være sikre på å få del i Jehovas godhet?

²¹ Lykkelige er vi hvis vi gir akt på oppfordringen i Jesaja 2: 5: «Kom, . . . la oss vandre i [Jehovas] lys!» Lykkelige er også alle som treffer den samme faste beslutning som den som profeten Mika gav uttrykk for. Etter at profeten har beskrevet den paradisiske trygghet og fred som rår blant Guds eget folk, sier han: «Alle folkene vandrer, hvert i sin guds navn; men vi skal for evig og alltid vandre i [Jehova] vår Guds navn.» Ja, Jehova vil vise sin godhet mot alle som fortsetter å være fredelig forent i den sanne tilbedelse, slik at de kan få overleve «de siste dager».

[Fotnote]

Oppsummerende spørsmål

◻ Hva forstår du med uttrykket «de siste dager»?

◻ Hvordan kan vi ’komme skjelvende til Jehova og hans godhet’?

◻ Hvilken veiledning får vi gjennom Jakobs profeti på dødsleiet?

◻ Hvilke positive skritt må vi ta i samsvar med Jesaja 2: 2—5 og Mika 4: 1—5?

[Bilde på side 16]

Hosea oppfordrer oss til å etterligne Jehovas godhet

[Bilde på side 17]

Jakob omtaler gode og dårlige egenskaper

[Bilde på side 18]

Jesaja oppfordrer oss til å «vandre i [Jehovas] lys»

[Bilde på side 19]

Mika oppfordrer oss til å ’vandre i Jehovas navn for alltid’