Liv og lys går hånd i hånd
«For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.» — Sl. 36: 10.
1, 2. Hvordan kan kontraster øke vår verdsettelse av lyset, både som noe vi trenger, og som en kilde til glede?
LYS og mørke utgjør en av de største kontraster som finnes. Midt på lyse dagen vil du kunne gå på et sted som er ukjent for deg, og føle deg forholdsvis trygg. Du vil ikke bare kunne se de ting som er nærmest deg, eller ta noen skritt og så berøre dem, men du vil også kunne se det mer fjerntliggende landskapet og merke deg forskjellige detaljer, for eksempel noe som beveger seg i horisonten. I stummende mørke vil det imidlertid være dumdristig å ta et eneste skritt uten å ha en lykt eller en lampe. Du vil da bevege deg med den største varsomhet og forsiktighet.
2 Det er ikke bare det at alle livsformer må ha lys for å kunne leve og bevege seg, men lyset bidrar også i høy grad til å øke skjønnheten og gleden ved livet. Kanskje du har spasert en tur i den brennende solen midt på dagen og så gått inn mellom de skyggefulle trærne i skogen. For en behagelig kontrast! Hva er det som gjør det så behagelig? Lyset er nå mildt dempet og reflekteres i en mengde forskjellige fargenyanser som du legger merke til når du betrakter de forskjellige trærne og deres løvverk og kanskje noen blomster på marken. Når du løfter blikket, blir du ikke lenger blendet av solen, men du kan se at greinene og bladene har delt opp himmelen i utallige bitte små fargeklatter og lysflekker. Du ønsker ikke å forlate dette stedet, men vil gjerne bli værende der og nyte stillheten og skjønnheten, spesielt hvis du er sammen med en som forstår å glede seg over dette i stillhet.
3. Hvilken naturlig forbindelse kan vi se mellom lys og liv?
3 Du ville naturligvis ikke kunne sette pris på lysets enestående verdi, hverken på grunn av at det er så gagnlig, eller på grunn av at det er en kilde til så stor glede, hvis du ikke var i live og kunne se. Jo bedre helse du har, og jo bedre synet ditt er, desto større pris vil du i virkeligheten sette på lyset. Liv og lys går hånd i hånd.
4. a) Hvorfor og hvordan tar mange dette for gitt? b) Hvilken opplevelse er det passende å fortelle om i denne forbindelse?
4 Sørgelig nok er det mange som tar dette for gitt. De gleder seg over alle de velsignelser livet og lyset bringer, men de stopper ikke opp og tenker over hvor disse velsignelsene kommer fra. De tror at livet oppsto ved en tilfeldighet, ved en utviklingsprosess som ikke er blitt satt i gang eller ledet av noen. Hva lyset angår, sier de at vi her på jorden ikke behøver å gå lenger enn til solen for å finne kilden til det. Hvor overrasket, for ikke å si sjokkert, ville ikke slike mennesker bli hvis de fikk en slik opplevelse som den en mann en gang hadde. Han fortalte sin opplevelse for kong Agrippa II på følgende måte: «Midt på dagen så jeg på veien, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle omkring meg og dem som reiste med meg.» Hvem var denne mannen? Når var det han hadde denne opplevelsen, og hvilken betydning hadde den? — Ap. gj. 26: 13.
5. Av hvilke grunner kan vi godta Saulus’ opplevelse som førte til at han ble omvendt, som autentisk?
5 Mange, deriblant slike som hevder at de er kristne, tror at visse deler av Bibelen som blir betraktet som kjensgjerninger, hører hjemme i mytenes og legendenes verden. Men selv de som inntar et slikt standpunkt, benekter ikke at Paulus, som først var kjent som Saulus fra Tarsus, virkelig har levd og har skrevet mange brev som utgjør en del av de kristne greske skrifter. Det er heller ingen grunn til å tvile på detaljene i forbindelse med Saulus’ omvendelse, som vi finner i den pålitelige historieskriveren Lukas’ beretning i Apostlenes gjerninger 9: 1—30. Hele beretningen bærer preg av sannhet, også de ordene som Jesus talte til Saulus ved denne anledningen. Det som skjedde, var helt og holdent i strid med det Paulus kunne ha tenkt seg, i betraktning av hensikten med at han dro av sted til Damaskus den gangen. Han beskrev det intense hat han nærte til de kristne, da han sa til kong Agrippa: «I alle synagogene tvang jeg dem ofte ved straff til å spotte, og jeg raste enn mer mot dem og forfulgte dem like til de utenlandske byer.» Det var da han var på vei til byen Damaskus at han som nevnt fikk sitt livs største sjokk og overraskelse. Hvilken betydning hadde dette? — Ap. gj. 26: 8—11.
Å vitne om lyset betyr liv
6. Hvilket oppdrag ga Jesus Saulus, og hvorfor bør vi være interessert i det?
6 Det vil være av stor interesse og til stort gagn for oss å lytte oppmerksomt til det Jesus sa til Saulus ved denne anledningen. Vi vil lære mye om det nære forholdet mellom liv og lys og om hvordan dette berører oss alle sammen, uansett hvordan vi reagerer. Da Jesus fortalte hvilket oppdrag han ville gi Saulus, sa han: «For derfor åpenbarte jeg meg for deg: for å utkåre deg til tjener og vitne både om det som du har sett, og om det for hvis skyld jeg vil åpenbare meg for deg, idet jeg frir deg ut fra folket og hedningene, som jeg sender deg til for å opplate deres øyne, så de kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få syndenes forlatelse og arvelodd blant dem som er helliget ved troen på meg.» — Ap. gj. 26: 16—18.
7. Hvordan viste Saulus, som senere ble kjent som Paulus, at han tok imot dette oppdraget?
7 Saulus påtok seg straks dette oppdraget, som gikk ut på at han skulle være et vitne, noe som framgår av det han videre sa til kong Agrippa: «Jeg [ble] ikke ulydig mot det himmelske syn; . . . til denne dag . . . vitner [jeg] både for liten og for stor . . . at Messias skulle lide, og at han som den første av de dødes oppstandelse skulle forkynne lys for folket [jødene] og for hedningene.» (Ap. gj. 26: 19—23) Saulus forsto det Jesus hadde sagt til ham; han oppfattet poenget. Spørsmålet er: Får du tak i poenget i Jesu ord, og forstår du hvordan de berører deg? Det er noe du bør tenke over.
8. a) Vis hvordan enkelte uttrykk kan ha både en bokstavelig og en symbolsk betydning. b) Hva er det som viser hvorvidt Bibelen bruker et symbolsk språk?
8 Jesus brukte tydeligvis et symbolsk språk da han talte til Saulus om det å se visse ting og om å opplate andres øyne, slik at de kunne vende seg fra mørke til lys. Det var ikke noe nytt eller uvanlig ved dette. Det fysiske syn og sinnet er nøye knyttet til hverandre, og vi bruker ofte uttrykk som kan ha enten en bokstavelig, fysisk betydning eller en billedlig og åndelig betydning i forbindelse med sinnet og hjertet. Sier du ikke av og til: «Så vidt jeg kan se», i den betydning at så vidt du kan forstå, må det være sånn eller slik? Vi har et godt eksempel på dette i et bestemt brev, hvor Paulus ba med tanke på dem han skrev til, om at Gud måtte ’gi deres hjerte opplyste øyne’. — Ef. 1: 17, 18.
9. Hva er henholdsvis lys og mørke et symbol på?
9 Av det foregående framgår det at lys blir brukt som et passende symbol på sannhet og lignende ting, ting som tåler en gransking, for eksempel rettferdighet. Som en kontrast til dette blir mørke brukt som et symbol på villfarelse og uvitenhet og lignende ting, ting som ikke tåler en gransking, for eksempel en skammelig oppførsel og onde gjerninger.
10. a) Var det sannhet i alminnelighet Paulus vitnet om? b) Hvilke velsignelser bringer det å godta Bibelens sannhet?
10 Paulus var tydeligvis klar over at han under den oppstandne Herren Jesu ledelse skulle vitne om lyset ved å «kunngjøre sannheten» for andre. (2 Kor. 4: 2) Dermed siktet han ikke til sannhet i sin alminnelighet, men til den sannhet som finnes i Guds Ord, Bibelen. (Joh. 17: 17; 1 Tim. 2: 4; 2 Tim. 2: 15) De som reagerte positivt, ville få sine mentale øyne åpnet og se hvilke skritt de måtte ta, ikke bare for å komme inn i lyset, men også for å oppnå liv. Og dette liv er i likhet med lyset noe mer, noe mye mer enn det nåværende fysiske og midlertidige livet i våre kjødelige legemer. At det er tale om en slik dypere betydning av ordet «liv», framgår av det Paulus videre sier til efeserne: «Også eder har han gjort levende, I som [tidligere] var døde ved eders overtredelser og synder.» Denne forklaringen er bare det første skritt mot en full forståelse av hva livet er ifølge Guds synspunkt. — Ef. 2: 1.
11. a) Hvordan kan vi vitne om lyset, og hvordan er lyset knyttet til livet? b) Hvilken holdning må vi unngå i denne forbindelse?
11 Vi kan således si at liv og lys går hånd i hånd, billedlig og åndelig talt, og også bokstavelig. Det å vitne om lyset, om sannheten, betydde liv for Paulus, og det betyr det samme for oss — for det første ved at vi selv mottar lyset, og deretter ved at vi lar andre få del i det. Ser du eller forstår du nå hvor og hvordan du kommer inn i bildet? La oss for å få en bedre forståelse av dette se litt mer på det Jesus sa til den mannen som var på vei til Damaskus. Til tross for at han paradoksalt nok fysisk sett ble blindet for en tid, begynte han nå i åndelig forstand å se alt fra et helt nytt synspunkt. Hans hjerte var også berørt. Han var ikke opprørsk eller ulydig. Vi håper at det samme kan sies om oss, idet vi har Jehovas ord til Esekiel i tankene: «Menneskesønn! Du bor midt iblant den gjenstridige ætt, som har øyne å se med, men ikke ser, og ører å høre med, men ikke hører; for en gjenstridig ætt er de.» — Esek. 12: 2.
Hvis makt er du underlagt?
12. Hvordan ble det vist hva som var hensikten med det oppdrag Saulus fikk, og hva vil vi vite i denne forbindelse?
12 Da Jesus talte til Saulus, sa han at hensikten med at menneskenes øyne skulle opplates, var at de skulle kunne «vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud». (Ap. gj. 26: 18) Her omtales således en kilde til og en styrende makt bak både mørket og lyset eller døden og livet. Vi vil naturligvis vite hvis makt vi er underlagt, og hvordan en forandring kan finne sted, hvis det skulle være ønskelig.
13. Hvordan viser Guds Ord at Jehova er Kilden til a) lys og b) liv?
13 Guds Ord viser klart og tydelig at Jehova er Kilden til både liv og lys. Han er den «som skapte himmelen, . . . som dannet jorden og gjorde den, . . . som . . . dannet den til bolig» for levende skapninger. Skapelsesberetningen i 1 Mosebok bekrefter dette. Vi leser der: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» Deretter sa Gud noe som berørte jorden. Han sa: «Det bli lys!» Beretningen nevner deretter det ’største lyset, som skulle råde om dagen’, det vil si solen, jordens viktigste lyskilde, og også energikilde, som er absolutt nødvendig for at livet på jorden skal kunne opprettholdes. Kronen på det jordiske skaperverk ble til da «Gud [Jehova] dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket ble til en levende sjel», som var skapt «i Guds bilde». Adam og Eva ble skapt fullkomne. De ble utrustet med fysiske og mentale sanser og evner som de fullt ut kunne gjøre bruk av, slik at de kunne glede seg over både livet og lyset. — Es. 45: 18; 1 Mos. 1: 1, 3, 16, 27; 2: 7.
14. På hvilket grunnlag kan det sies at Jehova er den høyeste Makt, og hvilke spørsmål oppstår i den forbindelse?
14 Av dette framgår det at Jehova Gud ikke bare er livets og lysets Kilde og Opphav, Skaperen og Livgiveren, men at han i denne egenskap også er den høyeste Makt, den høyeste Hersker. (Sl. 103: 19; Dan. 4: 17, 35; Åpb. 4: 11) Når vi godtar dette, ønsker vi naturligvis å vite hvordan det kan finnes en makt som er i opposisjon til Jehova. Hva er «Satans makt», som Jesus nevnte? Hvordan fikk Satan denne makt? Og hvordan kan vi bli utfridd av hans herredømme?
15. a) Hvordan forsøkte Satan på en listig måte å undergrave Guds makt? b) Hvordan kom Guds ord inn i bildet? c) Hva var det som fikk Adam og Eva til å handle slik som de gjorde?
15 Som den inspirerte beretningen viser, forsøkte Satan å benytte sin innflytelse på en listig måte, og han hadde hell med seg i sitt forsøk. Hvordan klarte han det? Ved å gjøre bruk av insinuasjoner og bedrag. Under dekke av løgn erstattet han sannheten med en villfarelse. Han erstattet med andre ord lys med mørke. Det er interessant å merke seg at han gjorde dette i forbindelse med livet, idet han sa at Eva ikke skulle dø, men at hun skulle få fortsette å leve i kjødet på jorden hvis hun fulgte hans forslag. Han lovte henne at hun ville få større opplysning, da han sa til henne gjennom slangen: «På den dag I eter av det [treet med den forbudte frukt], skal eders øyne åpnes.» Han antydet så at hun ville bli fri til å utøve myndighet uavhengig av Gud, ved det han videre sa: «I skal bli liksom Gud og [selv] kjenne godt og ondt.» (1 Mos. 3: 1—5) Satan hevdet således at det Gud hadde sagt til Adam, og det han hadde gitt ham befaling om, ikke var til å stole på som et sant lys som kunne lede ham og hans hustru på den rette vei, den vei som fører til liv. Først bestemte Eva og deretter Adam seg for ikke å adlyde Guds enkle og direkte befaling, og de slo derved inn på den selviske uavhengighets vei, en vei som fører bort fra liv og lys i Guds gunst og til mørke og død. — Sl. 119: 105; se også 2 Korintierne 11: 14.
16. a) Hvorfor vil det være til hjelp for oss å tenke over hvilken framgangsmåte Satan benytter? b) Hvordan kaster Bibelen lys over dette?
16 Vi vil her stoppe opp et øyeblikk og tenke over en av de viktigste framgangsmåter Satan benytter seg av, og hvordan den virker. Ved listige midler, ved bedrag, forsøker han å få oss til å betrakte tingene ut fra et selvisk synspunkt, slik som han fikk Eva til å gjøre. Hvis vi lar selviskhet få innpass i vårt hjerte, kan vi lett falle i Satans snare og bli blindet og bedratt. Vi forsøker da å rettferdiggjøre oss selv og skyver gudsfrykten ut av vårt sinn. Dette blir på en klar og kraftfull måte beskrevet i Salme 36: 2—4: «Synden taler til den ugudelige i dypet av hans hjerte. Gudsfrykt har han ikke for øye. For han kjenner seg smigret ved å se på seg selv; han finner ikke noen synd å hate. De ord han taler, er løgn og svik. Han har holdt opp med å gjøre godt og bære seg forstandig at.» (Ny oversettelse av 1967) Guds dom over en slik innstilling blir på en treffende måte uttrykt av profeten Esaias: «Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke . . . ! Ve dem som er vise i egne øyne og forstandige i egne tanker!» Vi bør virkelig frykte for at vi «skal forherdes [og følgelig bli blindet] ved syndens svik». — Es. 5: 20, 21; Heb. 3: 13.
17. I hvilken utstrekning var mennesket selv ansvarlig for at det i stadig større utstrekning kom under Satans innflytelse?
17 Etter opprøret i Eden fikk Satan stadig større innflytelse og kontroll over menneskeheten i sin alminnelighet. Selv om Satan i første rekke var ansvarlig for dette, må menneskene selv bære en god del av skylden for det. La oss huske at Gud ikke unnlot å gi menneskeverdenen et vitnesbyrd om seg selv. Selv om han er usynlig, er «hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, . . . synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning». I tråd med Salme 36: 2—4 sa Paulus videre at menneskene, «enda de kjente Gud, . . . ikke æret eller takket ham som Gud, men ble dårlige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket». (Rom. 1: 19—23) Selv om det var Satan som erstattet lys med mørke, må det innrømmes at menneskene i sin alminnelighet har foretrukket mørket og ugudelighet framfor lyset. Enok bekrefter dette i sin inspirerte profeti ved fire ganger å understreke deres ugudelighet. (Jud. 14, 15, NW; LB) De tre unntagelsene som det fortelles om i tiden fram til vannflommen, nemlig Abel, Enok og Noah, tjente bare til å understreke at det store flertall var uten unnskyldning. Disse mennene «vandret med Gud». Om Noah ble det sagt at han ’i hellig frykt fordømte verden’. — 1 Mos. 5: 22; 6: 9; Heb. 11: 4—7.
Rikets makt
18. Hvilken utvikling fant sted etter vannflommen hva Satans makt angår?
18 Etter vannflommen kom den tid da Satan begynte å utøve sin makt ved hjelp av et bestemt, synlig herredømme. For første gang leser vi om et rike. Satan fant et villig redskap for sin ærgjerrige hensikt i Nimrod, som vi leser følgende om: «Han var den første som ble mektig på jorden. Han viste seg å være en mektig jeger i opposisjon til Jehova. . . . Og begynnelsen til hans rike ble Babel . . . i landet Sinear. Fra dette land dro han [på erobringstokt] ut til Assyria og satte seg fore å bygge Ninive.» — 1 Mos. 10: 8—12, NW.
19. a) Hvordan kom motstanden mot Jehova til uttrykk, og hvordan reagerte Jehova? b) Hvordan utviklet denne motstanden seg, selv om det midlertidig ble satt en stopper for den?
19 Oppglødet av den samme ærgjerrige og opprørske ånd bestemte noen menn seg for å ta makten og beholde den ved å opprette sitt eget styre. De sa: «Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når opp til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden!» Dette var i samsvar med Satans hensikt, men det var direkte i strid med Jehovas, den suverene Herres, vilje og erklærte hensikt. Han lukket ikke øynene for det som fant sted. Gud «steg . . . ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge». Han kom så med denne uttalelsen: «Nå vil intet være umulig for dem, hva de så får i sinne å gjøre.» Gud gjorde imidlertid deres hensikt til intet ved å forvirre deres språk og få dem til å spre seg ut over hele jorden. (1 Mos. 9: 1; 11: 1—8; Ap. gj. 4: 24) De fleste foretrakk imidlertid fortsatt menneskenes herredømme, og det var alltid noen som hadde Satans ærgjerrige ånd og ønsket å oppnå makt og myndighet. Dette førte til at det ble opprettet menneskelagde riker, noen ganger bare en bystat, som så ble utvidet til å omfatte et helt område, slik som tilfellet var med Moabs rike og Ammons rike, og til slutt oppsto det store verdensriker eller verdensmakter.
20. a) Hvilken rolle har religionen spilt i de menneskelige riker? b) Hvilken unntagelse forteller den bibelske beretning om? c) Hvordan og i hvilken utstrekning har Satan hatt herredømme over størstedelen av menneskeheten?
20 Religionen spilte en fremtredende rolle i alle disse rikene, men herskerne og deres undersåtter anerkjente ikke Jehova som den høyeste Hersker som de skulle tilbe og underordne seg under. (Jer. 10: 10; Dan. 6: 27) Bibelen nevner bare én unntagelse, nemlig Melkisedek, kongen i Salem. Han tjente også som «prest for den høyeste Gud», og da han velsignet Abram, sa han: «Velsignet være Abram av den høyeste Gud, som eier himmel og jord!» Abram selv omtalte Gud på lignende måte da han talte til kongen i Sodoma. (1 Mos. 14: 18—23) Ved hjelp av falsk religion og bedrag hadde Satan og de onde englene som sluttet seg til ham, ellers herredømme over alle riker. Dette er noe de fleste ikke er klar over, ettersom Satan og hans demoner er usynlige for det menneskelige øye. Men selv om de er usynlige, er de meget virksomme. Ved tre anledninger omtalte Jesus Satan Djevelen som «denne verdens fyrste». Og da Paulus talte om de kristnes kamp mot Djevelen, omtalte han den som en kamp «mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens ånde-hær i himmelrommet». — Joh. 12: 31; 14: 30; 16: 11; Ef. 6: 11, 12; se også 2 Korintierne 4: 4.
21. a) Hva innbefatter det å bli utfridd av Satans makt? b) Hvordan har den spente situasjonen mellom de to parter nådd klimaks i vår tid?
21 Dette viser tydelig at da Jesus talte til Saulus om å hjelpe mennesker til å vende seg «fra Satans makt til Gud», siktet han til det å gå over fra ett herredømme til et annet. Som Paulus skrev: «Han [Jehova] . . . fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike.» (Kol. 1: 13) I dag har den spente situasjonen mellom de to motstanderne, Jehova Gud og Satan Djevelen, nådd klimaks. Ja, det forutsagte «fiendskap» mellom de to motstridende parter har virkelig nådd sitt høydepunkt. (1 Mos. 3: 15) Mørket under Satans herredømme er tykkere enn noen gang. Hverken herskerne eller deres undersåtter vet hvor de skal vende seg for å få løst sine mange problemer. Det er et «mørke så tykt at en kan ta på det». (2 Mos. 10: 21, 22) Men under det herredømme som blir utøvd av Jehova ved hans messianske Konge, Kristus Jesus, skinner sannhetens og rettferdighetens lys med større styrke enn noen gang tidligere, noe som fører til at hans undersåtter får klar og tydelig veiledning som styrker deres tillit til ham og bringer dem mange åndelige gleder og velsignelser. Det stridsspørsmål menneskeheten er stilt overfor, dreier seg således om et herredømme, om den makt som blir utøvd av et kongedømme.
22. Hvor og hvordan blir temaet makt og herredømme understreket i forbindelse med a) det messianske rike og b) Satans forsøk på å oppnå overhøyhet?
22 Legg merke til hvordan dette blir understreket i Åpenbaringen. I et syn som Johannes fikk, hørte han høye røster i himmelen si: «Kongedømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans salvede, og han skal være konge i all evighet.» Disse ordene ble oppfylt i 1914. ved slutten av det uavbrutte styre over verden som de hedenske makter med Guds tillatelse hadde fått utøve i 2520 år, fra år 607 f. Kr. Etter at Johannes så har fått se det messianske rikes fødsel, krigen i himmelen og dragens, Satan Djevelens, utkastelse av himmelen, hører han følgende kunngjøring: «Fra nå av tilhører frelsen og styrken og riket vår Gud, og makten hans salvede.» Som en kontrast til dette blir det i det neste synet vist hvordan dragen gir «dyret» (et symbol på Satans verdensomfattende, politiske system) ’dets kraft og dets trone og stor makt’, slik at alle jordens folk tilber det. En lignende makt og tilbedelse blir også nevnt i forbindelse med «dyrets bilde», som står som et symbol på De forente nasjoner i vår tid. Ja, Satans organisasjon «gjør at der blir gitt alle» et identifiserende merke som det er praktisk talt nødvendig å ha for å kunne leve. — Åpb. 11: 15; 12: 10; 13: 2, 15—17.
23. a) Hvilke spørsmål bør vi i betraktning av dette stille oss selv? b) Hvordan skal den siste delen av Salme 36: 10 forstås, og hvilken konklusjon vil det føre til?
23 Hvis makt er du underlagt? Er du tilfreds med å bli identifisert som en som støtter opp om Satans verdensordning? Eller er du oppriktig interessert i å bli utfridd av hans makt, men usikker på hvilke skritt du må ta, og redd for hva det kan komme til å innebære? Det vil være til oppmuntring for oss igjen å vende oss til Salme 36. Etter at salmisten har beskrevet den feilaktige holdning de inntar som alltid har rett i sine egne øyne og følgelig ikke kan se eller lære å hate sine feil, vender han seg til Jehova. Han priser hans miskunnhet, hans trofasthet og hans rettferdighet og gir uttrykk for sin takknemlighet over de velsignelser som blir dem til del som søker ly under hans vinger. Etter at han har sagt at Jehova er «livets kilde», sier han: «I ditt lys ser vi lys.» Det er med andre ord bare ved å lære hvordan vi kan se på tingene, oss selv innbefattet, fra hans synspunkt at vi kan vende oss fra mørke til lys og kan komme til å se og forstå hvilke skritt vi må ta for å oppnå evig liv under Guds makt. Vi vil være lykkelige hvis vi vandrer hånd i hånd med lyset, med sannhet og rettferdighet, for «de rettferdiges sti er lik et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag». Da kan vi sammen med David be: «La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner deg, og din rettferdighet for de oppriktige av hjertet.» — Sl. 36: 6—11; Ordspr. 4: 18.
[Bilde på side 419]
Adams og Evas selviske, uavhengige handlemåte førte dem bort fra lys og liv og inn i mørke og død
[Bilde på side 420]
Gud satte en stopper for byggingen av Babels tårn da han forvirret tårnbyggernes språk