Hvordan vår tids «egyptere» plages av sannheten
’Utrop . . . en hevnens dag fra vår Gud.’ — Es. 61: 2.
1, 2. a) Hvem blir 2 Timoteus 4: 3, 4 oppfylt på, hvem blir det ikke oppfylt på, og hvorfor? b) Hvilket faktum overser de som finner feil ved de plagsomme budskaper som Jehovas tjenere forkynner?
APOSTELEN Paulus kom med følgende profeti med tanke på vår tid: «Det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster ta seg selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten.» Selv om disse ordene oppfylles på vår tids religiøse ledere og deres hjorder, noe som gang på gang er blitt påpekt i dette bladet, blir de ikke oppfylt på Jehovas innvigde, kristne Ordets tjenere. De tar imot sannheten med glede, selv om det undertiden kan svi å gjøre det. — 2 Tim. 4: 3, 4.
2 De som finner feil ved det likeframme og advarende budskap Jehovas tjenere forkynner, og som beskylder dem for å forkynne en kjærlighetsløs Gud og et hatets budskap, overser det faktum at det først og fremst er på seg selv disse Ordets tjenere anvender Guds advarselsbudskap angående hans hevn. De tre første plagene som kom over det gamle Egypt, og som ble drøftet i forrige nummer av dette bladet, berørte således ikke bare «egypterne», men også «israelittene», som var i trelldom der, det vil si Jehovas folk. Ved å gjøre seg kjent med hva som i vår tid svarer til disse plagene, og dra nytte av det er Jehovas folk i vår tid blitt spart for virkningen av de øvrige sju plagene, som de også er med på å utøse. Hva utgytelsen av plagene i vår tid angår, er Jehovas levning på jorden forbilledlig framstilt ved Moses’ bror, Aron, og Moses er et bilde på Jesus Kristus, som hersker med himmelsk herlighet og makt. (2 Mos. 6: 5, 6, 20; 9: 8) Aron handlet som talerør for Moses og brukte Moses’ stav.
Den fjerde plage — fluesvermer
3. Hva besto den fjerde plagen av, og hva førte den til?
3 Den fjerde plagen som kom over Egypt, var den første av de ti plager hvor Jehova gjorde forskjell mellom sitt folk, israel, og egypterne. Den besto av fluesvermer, og beretningen om den er nedtegnet i 2 Mosebok 8: 21—24. Det ser ut til at disse fluene var større enn den vanlige husfluen og mer lik kleggen. Noen arter av denne fluen angrep mennesker og dyr, og andre arter angrep bare vegetasjonen. De fylte også jorden med sine larver. De spredte seg til alle hus i Egypt, og den skade de forårsaket, var så stor at «landet ble herjet [ødelagt, NW] av fluesvermer», står det. Det kan sies at denne plagen førte vanære over snyltevepsens gudinne, Wadjet.a Den fikk Farao til å gi etter, men bare til den var slutt. — 2 Mos. 8: 28—32.
4. Hva er det åndelige Israels «land»?
4 Ettersom denne plagen hadde ødelagt Egypts land, er den et godt bilde på et plagsomt budskap fra Jehova som avslører den sterkt forfalne tilstand vår tids «Egypt», Satans organisasjon, befinner seg i. Og hvilket budskap er det? Vi finner en ledetråd i profetiene i Esaias 62: 4 og 66: 8 (NW), hvor det blant annet står: «Ditt land skal kalles ektehustru.» «Vil et land bli frambrakt med fødselsveer på én dag?» Disse profetiene sikter til det åndelige israels gjenopprettede tilstand i vår tid. Uttrykket «land» sikter til den jordiske stilling eller plass som den gjenreiste levning av Guds åndelige nasjon har, deres status, for å si det slik. Under den første verdenskrig, fra 1914—1918, så det ut som om de var blitt forkastet av Gud. Men i 1919 ble, som historien viser, deres begunstigede stilling innfor Gud fornyet, gjenfødt, «frambrakt med fødselsveer» som «på én dag». Dette innbefattet deres læresetninger, deres organisasjon og deres form for tilbedelse.
5, 6. På hva har vår tids «Egypt» basert sin stilling innfor Gud, men hva har den fjerde plagen avslørt, og på hvilken måte?
5 Ettersom det forholder seg slik, kan det sies at religionsdyrkerne i vår tids Egypt baserer sin stilling innfor Gud på sine menneskelagde læresetninger, organisasjoner og skikker. Blant disse læresetningene er læren om den treenige Gud, evig pine etter legemets død, skjærsilden, menneskesjelens udødelighet, kongenes guddommelige rett til å herske og så videre. De har også forsøkt å oppnå en god stilling innfor Gud ved askese, sølibat, munke- og nonnevesen, ved å gå i kirken om søndagen, skrifte for prester og bruke kors, vievann og bilder, ikke å forglemme den ortodokse kirkes ikoner, og ved å tilbe Maria og «helgener», vise ærbødighet for relikvier og så videre. De venter også å oppnå en god stilling innfor Gud ved hjelp av sine ’mektige gjerninger’, for eksempel ved å bygge kostbare kirker og templer, foreta helbredelse ved bønn, få i stand felleskirkelige bevegelser mellom katolikker, protestanter og jøder, innføre moralske reformer, øve innflytelse på lovgivningen og drive veldedighet, innbefattet suppekjøkkenet for de fattige i De forente stater og utdeling av ris til de fattige i Orienten.
6 Den fjerde plagen av sannhet avslører hvilken stilling religionsdyrkerne i vår tids Egypt i virkeligheten har i Guds øyne og i alle menneskets øyne som er opplyst av Guds sannhet. Denne plagen har avslørt hvor ubibelske kristenhetens læresetninger, organisasjoner, former for tilbedelse og gjerninger er. Et slående eksempel på denne plagen var det som skjedde i forbindelse med det stevnet, Jehovas vitner holdt i Columbus (Ohio) i 1924, hvor det ble utgitt en Anklage som viste at kristenhetens viktigste læresetninger og religiøse skikker er falske. Det ble dengang trykt over 13 millioner eksemplarer av den som skulle distribueres. En nyere publikasjon som har avslørt dette, er boken «Gud er sanndru», et hjelpemiddel til bibelstudium som er blitt brukt i 19 år, og som er blitt trykt i over 19 millioner eksemplarer på 44 språk. Et særlig plagsomt budskap hva dette angår, var det som ble trykt i brosjyren Hvem er «Ordet» ifølge Johannes? som ble sendt til praktisk talt alle religiøse ledere i kristenheten. Det er blitt trykt over ni millioner eksemplarer av den, slik at den kunne bli distribuert over hele verden. De mange brev som religiøse ledere i vrede skrev til denne brosjyrens utgivere, er et bevis for at den plaget dem. Et annet eksempel på denne plagen var det spesielle nummeret av Awake! for 22. april 1964 (Våkn opp! for 8. oktober 1964), som hadde tittelen «En undersøkelse av grunnlaget for vår tids religion», og som er blitt trykt i et opplag på 6 196 655 eksemplarer. Ja, i en lang rekke av Selskapet Vakttårnets publikasjoner er vår tids «Egypts land» blitt avslørt som et ødelagt land som ikke har noen godkjent stilling innfor Gud, og som ikke eies av ham. Dette avslørende budskap som Jehovas vitner har forkynt under ledelse av den større Moses, Jesus Kristus, har virkelig tjent som en plage.
Den femte plage — pest
7. Hva besto den femte plagen av?
7 På Faraos anmodning ba Moses til Jehova for Egypt, og den fjerde plagen opphørte. Men Farao forherdet på nytt sitt hjerte, og derfor sendte Jehova den femte plagen, som skulle ramme Egypts husdyr. Moses sa: «Da skal [Jehovas] hånd komme over ditt fe på marken.» Plagen kom over dem alle, «over hestene, over asenene, over kamelene, over storfeet [kuene] og over småfeet [sauene og geitene] med en forferdelig pest». «Jehova gjorde følgelig dette . . . og alle slags husdyr i Egypt begynte å dø; men ingen av Israels sønners husdyr døde.» — 2 Mos. 9: 3, 6, vers 6 fra NW.
8—11. Hva er det som i vår tid svarer til den femte plagen?
8 Hva er denne plagen et bilde på? I Bibelen blir husdyr, spesielt får og kveg, ofte brukt som et bilde på mennesker, som er lik lastdyr. Ettersom alle Egypts husdyr ga Egypt støtte, er de et godt bilde på dem som støtter det motbilledlige Egypt i vår tid, det vil si Satans organisasjon. Og akkurat som alle slags husdyr døde, men ikke bokstavelig talt alle husdyr, finner vi at alle slags mennesker som støtter det motbilledlige Egypt, både store og små, gamle og unge, menn og kvinner, mennesker av forskjellige nasjonaliteter og raser, dør billedlig talt hva det å støtte Satans organisasjon angår, som følge av det plagsomme domsbudskap som forkynnes av Guds folk. Denne plagen er spesielt et bilde på de budskaper som er rettet til oppriktige, rettferdselskende mennesker som i uvitenhet støtter Satans organisasjon, budskaper som oppfordrer dem til å gå ut av denne organisasjonen og ta standpunkt for Jehova og hans rike.
9 Selv om alle de sju årlige budskaper som ble kunngjort av Jehovas vitner fra 1922 til 1928, ble avsluttet med en slik oppfordring, var det spesielt resolusjonen av 1927, som ble vedtatt på deres internasjonale stevne i Toronto i Canada, som understreket dette trekket ved den tjeneste som ble utført av Jehovas levning, som Moses’ bror, Aron, var et bilde på. (2 Mos. 9: 27) Legg merke til hvor treffende dens språk er. I denne resolusjonen heter det blant annet: «Det finnes ingen grunn til lenger å støtte og opprettholde dette . . . system. Gud byder i denne forvirringens time menneskene å vende seg bort fra den organiserte kristenhet og opphøre med å støtte den, fordi den er Djevelens organisasjon. I stedet bør menneskene sverge Gud Jehova og hans rike troskap, hvoretter de til gjengjeld vil oppnå full frihet og utallige velsignelser som Gud nå har i beredskap for dem.» Over 3 900 000 eksemplarer av denne resolusjonen ble distribuert i brosjyreform på mange språk.
10 Siden den tid er det blitt gitt lignende oppfordringer, for eksempel den poengterte oppfordring som finnes i den resolusjonen som ble vedtatt av Jehovas vitner på deres stevne på Yankee Stadium og Polo Grounds i New York i 1958. I sin avslutning oppfordrer den «alle som elsker et liv i lykke under en rettferdig regjering, og som får kjennskap til denne resolusjonen, til å legge seg dens betydning på hjerte og ære himmelens og jordens Skapers navn og vende seg til Hans rike ved Kristus fordi det er den nye verdens rettmessige regjering». Denne resolusjonen ble distribuert i et antall av 70 millioner eksemplarer på 50 språk. Dette budskapet plager fortsatt det motbilledlige Egypt og oppfordrer folk til å følge befalingen i Åpenbaringen 18: 4: «Gå ut fra henne [Babylon den store], mitt folk, for at I ikke skar ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager!» Det er ikke slik å forstå at Babylon den store og det symbolske Egypt er ett og det samme. Nei, Babylon den store er den religiøse del av det symbolske Egypt, Satans synlige organisasjon. Ved å fly fra vår tids Babylon eller dø i den forstand at en ikke støtter det, dør en billedlig talt hva det å gi sin støtte til vår tids «Egypt» angår, akkurat som husdyrene i det gamle Egypt døde.
11 Hver årsrapport for Jehovas vitner, som blir offentliggjort i hvert nummer av The Watchtower for 1. januar (om lag to måneder sener i Vakttårnet) og i Jehovas vitners årbok som nå kommer ut på flere språk, viser hvor omfattende denne plagen er. Hvordan det? Jo, for den viser hvor mange mennesker som skiller seg ut fra vår tids «Egypt» ved å innvie seg til Jehova og bli døpt i vann. I løpet av tjenesteåret 1963 var det 62 798 og i 1964 var det 68 236 mennesker som gjorde dette. Bare det at disse opplysningene blir offentliggjort, utgjør en plage for vår tids «Egypt»
Den sjette plage — byller og blemmer
12, 13. Hva besto den sjette plagen av?
12 Selv om alle slags husdyr i det gamle Egypt døde av den femte plagen, ble «Faraos hjerte . . . hardt, og han lot ikke folket fare». Jehova advarte derfor om at den sjette plagen skulle komme, og i lydighet mot Jehovas befaling tok Moses aske eller sot (NW) fra en ovn og «kastet den opp i været; og det ble byller som brøt ut med blemmer, både på folk og fe. Og tegnsutleggerne [de magipraktiserende prester, NW] kunne ikke holde stand mot [stå framfor, NW] Moses for byllenes skyld; for det var kommet byller på tegnsutleggerne og på alle egypterne». — 2 Mos. 9: 7—11.
13 Denne plagen førte vanære over Imhotep, den egyptiske legekunstens gud, for ingen av de egyptiske leger kunne helbrede denne sykdommen. Den var særlig ydmykende for Egypts magi-praktiserende prester. De hadde tidligere tilsynelatende etterlignet de to første plagene som Moses iverksatte, og de måtte innrømme at den tredje plagen, som besto i mygg, ble frambrakt ved «Guds finger». (2 Mos. 8: 1—19) Men den sjette plagen var virkelig så vanærende for dem at de ikke kunne tre fram for Farao. Noen bibelkommentatorer hevder at denne plagen besto i svart spedalskhet eller Egypts byller, som kalles elefantsyke, og som høyst sannsynlig var den sykdom Job ble angrepet av noen år tidligere. (Job 2: 6—12) Det kan så være, men det var i hvert fall en hudsykdom som var kjennetegnet av byller, hevelser, sår og hudutslett, og den var utvilsomt ytterst smertefull, noe som framgår av den virkning den hadde på Egypts prester.
14—16. På hvilken måte er vår tids «Egypt» blitt plaget av den sjette plagen?
14 Hva er det som svarer til denne plagen i vår tid? Åpenbaringen 16: 2 gir oss en ledetråd, for det står der at som følge av at Guds vredesskål ble uttømt, kom det vonde og farlige byller på dem som hadde dyrets merke, og som tilba dets bilde. Den boken som har tittelen «’Babylon the Great Has Fallen!’ God’s Kingdom Rules!» («’Babylon den store har falt!’ Guds rike hersker!»), viser at denne plagen begynte i 1919, da det ble forutsagt at Folkeforbundet skulle slå feil. Det var i året 1921 at Vakttårnet for første gang identifiserte det symbolske havdyret i Åpenbaringen, kapittel 13, som Satans synlige politiske organisasjon og ikke som et kirkelig system, og det avguderiske dyrets «bilde» ble identifisert som Folkeforbundet. Det kan sies at denne plagen i likhet med de andre plagene har to sider i vår tid. En side består i å bruke Bibelen for å vise hvordan Jehova betrakter vår tids «egyptere», tilbederne av dyrets «bilde», og den andre består i den pine som denne avsløringen volder dem. Ettersom Egypt står for hele Satans synlige organisasjon, berører denne plagen de religiøse ledere og veiledere både i kristenheten og i den hedenske verden.
15 Denne plagen nådde et tidlig høydepunkt den 8. september 1922 da Joseph F. Rutherford som president for Selskapet Vakttårnet under Jehovas vitners stevne i Cedar Point i Ohio henledet oppmerksomheten på at kong Ussias ble spedalsk som følge av at han overmodig blandet sammen religion og politikk i Jerusalem ved at han som konge dristet seg til å ofre røkelse i templet — et privilegium som bare var forbeholdt prestene av Levi stamme — og ved sin overmodighet og den straff han fikk, var kong Ussias et forbilde på kristenheten. (2 Krøn. 26: 1, 16—23) Dommer Rutherford påpekte så at kristenheten godtok Folkeforbundet som en menneskelaget erstatning for Guds rike, og sa: «De fornektet således Herrens og hans rikes komme,» og Jehova Gud betraktet dem straks som spedalske eller fulle av byller og blemmer og følgelig også som urene. Og akkurat som den sjette plagen som kom over Egypt, var et uttrykk for Jehovas vrede og førte pine med seg, var også det hans innvigde folk kunngjorde angående disse ting, et uttrykk for hans vrede og noe som førte pine med seg. Slike uttalelser om hans vrede over de mennesker som hadde dyrets «merke» og tilba dets bilde, Folkeforbundet, pinte de motbilledlige egyptere i det 20. århundre.
16 Siden da har Selskapet Vakttårnet, som er Jehovas kristne vitners forlag, utgitt og sørget for distribuering av mye litteratur som viser at Folkeforbundets etterfølger, De forente nasjoner, er en nytteløs, menneskelaget erstatning for Guds rike. Et særlig slående eksempel på dette i den senere tid var det spesielle nummeret av Awake! for 8. oktober 1962 (Våkn opp! for 22. april 1963) som hadde tittelen «De forente nasjoner eller Guds rike?» Selskapet Vakttårnet trykte 5 269 268 eksemplarer av Awake! for 8. oktober 1962. Alle de publikasjoner som inneholder Guds domsbudskap, og som er blitt distribuert, viser hvor urene, elendige og åndelig syke de som støtter disse menneskelige planer, må være i Guds øyne. Det at dette domsbudskapet er blitt offentliggjort, har vært meget smertefullt for dem som støtter disse politiske midler til fred og sikkerhet i verden både innenfor og utenfor kristenheten, og det er en del av den sjette plagen.
Den sjuende plage — hagl, ild og torden
17, 18. a) Hvorfor fortsatte Jehova å handle med Farao? b) Hva besto den sjuende plagen av i gammel tid?
17 Jehova hadde sendt seks plager over Farao og hans nasjon, og likevel var Faraos hjerte fortsatt forherdet. Hvorfor handlet Jehova, den allmektige, med denne stivsinnede, stolte, men likevel ubetydelige mannen på denne måten? Jehova fortalte ham hva som var grunnen til det: «For nå hadde jeg allerede rakt ut min hånd og ville slått deg og ditt folk med pesten, så du var blitt utslettet av jorden; men derfor lot jeg deg bli i live at jeg kunne vise deg min makt, og mitt navn kunne bli kunngjort over hele jorden.» Ja, ved å gå fram på denne måten gjorde Jehova seg et navn og viste Farao hvor stor og mangfoldig hans guddommelige makt er. Etter at Jehova fortalte Farao grunnen til at han fulgte en slik handlemåte overfor ham som han gjorde, advarte han ham om den sjuende plagen: «Ennå stiller du deg i veien for mitt folk og vil ikke la dem fare. Se, jeg vil på denne tid i morgen sende et forferdelig haglvær, som det aldri har vært make til i Egypt, like fra den dag det ble til, og til nå.» — 2 Mos. 9: 15—19.
18 Farao nektet å gi akt på advarselen, og derfor lot Jehova Gud Moses rekke sin hånd opp mot himmelen, «og [Jehova] lot komme torden og hagl, og det fór ild ned på jorden, og [Jehova] lot falle hagl over Egypts land. Det kom hagl, og midt i haglskuren lyn i lyn, . . . Bare i Gosens land, hvor Israels barn bodde, falt det ikke hagl». — 2 Mos. 9: 22—26.
19—21. a) Hva berørte den sjuende plagen? b) Hva var tordenen, haglet og lynet et bilde på?
19 Som følge av at denne plagen besto av torden, ild og hagl som kom fra himmelen, kan det sies at den berørte himmelen, luften og jorden. Den minner oss om den sjuende plagen i Åpenbaringen 16: 17—20 som ble tømt ut i luften, som folk innånder. Det står der: «Og den sjuende engel tømte sin skål ut i luften; og en høy røst kom fra templet i himmelen, fra tronen, og sa: Det er skjedd! Og det kom lyn og røster og tordener, og det kom et stort jordskjelv, et slikt som ikke har vært fra den tid menneskene ble til på jorden, så stort. Og den store by ble delt i tre deler, og folkenes byer falt, og Babylon, den store, ble ihukommet for Gud, at den skulle få begeret med hans strenge vredes vin. Og hver øy vek bort, og fjell ble ikke funnet.» Denne plagen i Åpenbaringen var et uttrykk for Guds vrede over den ånd som folkene i verden innånder. Den er Djevelens ånd, og den frambringer sine frukter blant menneskene. Et budskap som henledet oppmerksomheten på dette, ble kunngjort i Detroit i Michigan i 1928, og det het «En erklæring imot Satan og for Jehova». Det la utvetydig skylden for hele menneskehetens lidelser på Satan Djevelen og advarte om at Harmageddon hurtig nærmet seg. Alt som er blitt skrevet for å avsløre den rolle Satan spiller i verdens anliggender, er en del av denne plagen over vår tids «Egypt» og dets Farao. Den innbefatter derfor slike artikler i Vakttårnet som «Spottesangen over Satan Djevelen»b og «Bekjentgjørelsen av Satans dødsdom»c og alle andre artikler som er blitt skrevet for å avsløre Satans usynlige innflytelse på verdens anliggender, innbefattet den artikkelen i Vakttårnet for 15. mai 1964 som avslørte hva «verdens ånd» er.
20 I det gamle Egypt ble den sjuende plage også ledsaget av torden og ild eller lyn. Denne plagen består derfor også i vår tid av tordnende advarsler om Guds dommer over det motbilledlige Egypt, Satans synlige organisasjon, som skal bli fullbyrdet i Harmageddon-slaget. Disse symbolske tordenbrakene ble forårsaket av åndelige lynglimt, sannhetsstråler som kommer fra Jehovas himmelske tempel. Denne plagen advarer om at en ikke kan finne noen sikkerhet i vår tids «Egypt», og alle som ikke vil gi akt på denne advarselen, og som kommer til å dø i Harmageddon, vil bli lik de egypterne i gammel tid som ikke ga akt på advarselen og døde av haglet.
21 Ja, det kom også hagl i forbindelse med den sjuende plagen, akkurat som det kom hagl i forbindelse med den sjuende skål som ble uttømt, slik det blir vist i Åpenbaringen, kapittel 16, og etter at det ble blåst i den sjuende basun, slik det blir vist i Åpenbaringen 11: 15—19. Ilden og det knusende hagl i den sjuende plagen over det gamle Egypt minner oss om det som står i Jeremias 23: 29: «Er ikke mitt ord [når det blir fullbyrdet] som en ild, sier [Jehova], og lik en hammer som knuser berg?» Hagl består av frossent vann, og det er følgelig et bilde på de innbundne bøker som er blitt utgitt av Selskapet Vakttårnet, og som inneholder harde, knusende bibelske sannheter. Slike hjelpemidler til bibelstudium som bøkene Enemies (Fiender) og Religion bevirket at det åndelige hagl fortsatte, og det gjorde også det offentlige foredraget «Kristenheten har sviktet Gud! Hva følger etter dens ødeleggelse?» som ble holdt over hele verden i 1962. Og nå gjør en plage med åndelig hagl seg gjeldende som følge av kunngjøringen av de budskaper som finnes i den 704-siders bibelske studieboken «Babylon the Great Has fallen!» God’s Kingdom Rules! og den to timer lange filmen «Det evige gode budskap forkynnes jorden rundt».
22. Hva er det som fremdeles gjenstår av hagl-plagen?
22 Når det gjelder denne hagl-plagen, som består av konsentrerte, harde åndelige sannheter og tordnende advarsler som rettes mot det motbilledlige Egypt i vår tid, ser det ut til at dens klimaks ennå hører framtiden til. Boken «Babylon the Great Has Fallen!» God’s Kingdom Rules! sier på sidene 574 og 575: «Det harde, uforanderlige budskap om Guds hevn som blir rettet mot Satans synlige organisasjon, vil hagle ned over menneskene. Det vil være et forvarsel om deres ødeleggelse. Det var ikke meningen eller ventet at det symbolske haglvær skulle omvende menneskeheten i denne fremskredne utvikling av verdensforholdene. . . . Det faktum at ’plagen av det var meget stor’, viser at Jehovas vitner mot slutten vil foreta en usedvanlig stor kunngjøring av Guds hevn.» På grunnlag av denne uttalelsen stiller vi følgende spørsmål: Hvorfor blir dette plagsomme, hagl-lignende budskap forkynt når det ikke skal omvende menneskene? Jo, det skal bli forkynt for at de onde kan være helt sikre på hvem det er som forårsaker deres ødeleggelse, og hvorfor han gjør det.
Den åttende plage — gresshopper
23. 24. Hvilke interessante ting legger vi merke til i forbindelse med den åttende plagen?
23 Da Farao så hvor stor skade haglet og ilden hadde gjort, ga han uttrykk for at han angret, men hans anger varte bare så lenge plagen varte. Så snart haglet sluttet å falle, ombestemte han seg, og Jehova sendte derfor Moses og hans talsmann, Aron, til Farao for å advare ham om den åttende plagen, som besto av gresshopper. Vi leser om den i 2 Mosebok 10: 13—15: «Da det ble morgen, førte østenvinden gresshoppene med seg. Og gresshoppene kom inn over hele Egypts land og slo seg ned i hele Egypt i store mengder; . . . og de åt opp alle urter i landet og all frukt på trærne som haglet hadde levnet, og det ble intet grønt tilbake på trærne eller på markens urter i hele Egypts land.»
24 Gresshoppene i Egypt kan bli over sju centimeter lange. Under den loven som Gud ga gjennom Moses, ble gresshopper betraktet som rene insekter som kunne spises, og de blir også spist i Orienten i vår tid. Dette var den største gresshoppeplagen det gamle Egypt noensinne hadde sett, og gresshoppesvermene formørket himmelen. Bare den advarsel som Moses og Aron kom med, var nok til å bringe Faraos tjenere i harnisk over den framgangsmåte deres hersker fulgte. Farao kalte derfor Moses og Aron tilbake etter først å ha avvist dem. Men da Moses og Aron insisterte på at hele Israel og ikke bare mennene skulle få lov til å dra ut i ørkenen for å tilbe Jehova, drev Farao dem ut fra sitt åsyn i vrede. Av den grunn kom denne plagen, og den forårsaket ikke bare en katastrofal ødeleggelse og berøvet landet for det som var igjen etter de foregående plagene, men den utgjorde også en strålende seier over de egyptiske guder som fikk æren for fruktbarheten og grøden. Farao skyndte seg å sende bud etter Moses og Aron og ga uttrykk for at han angret, men senere lot han igjen sitt hjerte bli forherdet. En lærer ikke av erfaring med mindre en har en rett hjertetilstand.
25, 26. Hvilken ødeleggelse har gresshoppeplagen forårsaket i vår tid, og hvordan har den kommet til uttrykk?
25 Hva var denne plagen et bilde på? Den bokstavelige plagen berørte det Egypt hadde igjen av matforsyninger, og skapte hungersnød, men den skadet ikke Jehovas folk i landet Gosen. Jehova Gud sendte disse gresshoppene, og i motbildet svarer dette til den avsløring hans vitner i vår tid kommer med i forbindelse med den religiøse føden i det motbilledlige Egypt, og som viser at dette «Egypt» ikke har noen livgivende åndelig føde.
26 Denne plagen viser hvordan det motbilledlige Egypt ser ut i Jehova Guds øyne hva åndelig føde angår. De bibelske sannheter som blir offentliggjort av hans åndelige levning, som ble forbilledlig framstilt av Aron, under ledelse av den større Moses, Jesus Kristus, beviser at det motbilledlige Egypts læresetninger og skikker er falske, og at det ikke er liv i dem. Kommersialismen, politikken, vitenskapsmennene, filosofene og alle som utøver falsk religion, innbefattet det katolske presteskap, protestantene, fundamentalistene og modernistene med sin evolusjonsteori, har ikke kunnet avhjelpe denne situasjonen. Det ble vist at de motbilledlige egypterne ikke hadde noen åndelig føde som var av noen verdi. Denne avsløring av den åndelige hungersnød i vår tids «Egypt» var en plage som rammet «egypterne». Dette emnet om verdens åndelige hungersnød er blitt behandlet i Vakttårnet, Våkn opp! og offentlige foredrag av Jehovas vitner. I den senere tid har denne plagen kommet til uttrykk gjennom slike publikasjoner som Hva har religionen gjort for menneskeheten? og «Babylon the Great Has Fallen!» God’s Kingdom Rules! Alle slike budskaper, som er rettet mot all falsk religion og avslører den åndelige hungersnød i vår tids «Egypt», viser at det ikke er en eneste grønn ting i form av åndelig føde tilbake, og at de som er klar over sitt åndelige behov, må vende seg til et annet sted for å få det dekket.
Den niende plage — mørke
27, 28. a) Hva besto den niende plagen av, og hvorfor var den det største slag som fram til da var blitt rettet mot Egypts guder? b) Hvordan reagerte Farao da den hadde opphørt?
27 Da Farao i det gamle Egypt ikke dro lærdom av den åttende plage, sendte Jehova Gud den niende plage, som besto av mørke. I 2 Mosebok 10: 21—29 sies det at det var et mørke som var så tykt at en kunne ta på det, som om det var en tykk tåke. Ja, mørket var så tykt at ingen egypter flyttet seg fra sitt sted i løpet av de tre døgnene det varte. Israelittene hadde det imidlertid lyst der de bodde, for de ble spart for denne plagen, akkurat som de ble spart for de fem foregående plager. Denne plagen førte vanære over solguden Amon-Ra og over måneguden Thot, som var Osiris’ rådgiver, og som også ble regnet for å være den som holdt solen, månen og stjernene gående i sine baner. Den må ha vært det største slag som fram til da var blitt rettet mot Egypts guder. Hvorfor det? Jo, fordi egypterne framfor alt var hengitt til tilbedelsen av solen og lyset.
28 Ved slutten av denne plagen med unaturlig mørke gikk Farao med på å la alle israelittene dra av sted for å tilbe Jehova i ørkenen. Men da Moses og Aron insisterte på at israelittene skulle ta med seg sine husdyr for at de kunne frambære offer, utbrøt Farao: «Gå fra meg, vokt deg, kom ikke mer for mine øyne! For på den dagen du kommer for mine øyne, skal du dø!» Moses svarte rolig: «Du har talt rett; jeg skal aldri mer komme for dine øyne.» — 2 Mos. 10: 28, 29.
29. Hvordan har den niende plagen kommet til uttrykk i vår tid?
29 Hva motbildet til denne plagen angår, er det slik at kristenheten ikke anerkjenner Jehova Gud som universets lys eller Jesus Kristus som verdens frelser og lys, like lite som det motbilledlige Egypt for øvrig gjør det. Mange setter sin lit til evolusjonen og venter at den skal frelse menneskeheten, og andre setter sin lit til vitenskapen. Mange hedenske religioner holder seg til sine spesielle botemidler. Jødene hevder at jødedommen er verdens lys og menneskenes håp. Den niende plagen åpenbarer det dåraktige ved disse formentlige lys, og den viser at de som setter sin lit til dem eller kunngjør dem for andre, i virkeligheten befinner seg i et beksvart mørke. Ja, de befinner seg ikke bare i et mentalt mørke, men også i det mørke som Guds mishag representerer. Denne plagen kom første gang til uttrykk på en fremtredende måte i forbindelse med det offentlige foredraget «Hvorfor verdensmaktene står for fall — botemidlet», som ble holdt til støtte for en resolusjon som ble vedtatt på det stevnet Jehovas vitner holdt i London i 1926. Resolusjonen viste at Folkeforbundet var et fullstendig feilgrep, for «på grunn av Satans forblindende innflytelse er både de styrendes og de meniges sinn vendt bort fra Gud», og den viste også at det bare er Guds rike som kan fjerne «blindheten og uvitenheten» som så lenge har holdt menneskene i trelldom. (Åpb. 16: 10, 11) Den resolusjonen som ble vedtatt ved de stevnene som ble holdt jorden rundt i 1963, påpekte også at det mørke som representerer Guds mishag, hviler over vår tids «Egypt». Jehovas folk har utgitt mange publikasjoner som viser at det ikke finnes lys eller frelse hos menneskenes formentlige frelsere, det være seg enkeltpersoner, bevegelser eller organisasjoner, for eksempel Folkeforbundet, som ble hyllet som «det eneste lys som finnes». Det offentlige foredraget som ble holdt og den resolusjonen som ble vedtatt ved stevnet i London i 1926, ble trykt som traktat, og det ble distribuert 50 millioner eksemplarer av den. Selskapet Vakttårnet betalte dessuten for en helsides annonse med det samme budskapet i London-avisen Daily News, som da hadde en lesekrets på 800 000. Alle disse publikasjonene som viser hvor tykt det mørke er som hviler over det motbilledlige Egypt, utgjør en del av denne symbolske niende plage, og slike budskaper som blir forkynt av Jehovas vitner, plager virkelig dem som betrakter disse verdslige ting som lys.
[Fotnoter]
a Se til sammenligning H. Rimmers bok Dead Men Tell Tales, side 106.
b Vakttårnet for 15. mars 1950.
c Ibid., 1. desember 1956.
[Bilde på side 513]
I bakgrunnen: «Geistligheten blir anklaget» I forgrunnen [fra venstre mot høyre]: «’Gud er sanndru’»; «Hvem er ’Ordet’ ifølge Johannes?»; spesielt nummer av «Våkn opp!» med tittelen «En undersøkelse av grunnlaget for vår tids religion»
[Bilde på side 516]
«Vakttårnet»; spesielt nummer av «Våkn opp!» med tittelen «De forente nasjoner eller Guds rike?»
[Bilde på side 517]
I bakgrunnen: «Budbringer» I forgrunnen [fra venstre mot høyre]: Vakttårn-artiklene «Spottesangen over Satan Djevelen»; «Bekjentgjørelsen av Satans dødsdom»; «Verdens ånd identifiseres»
[Bilde på side 518]
Ovenfra og nedover: «Fiender»; «Religion»; «’Babylon den store har falt!’ Guds rike hersker!»; manuskript til filmen «’Det evige gode budskap’ forkynnes jorden rundt»