-
19. del — nøytrale kristne i Amerika under den annen verdenskrigVakttårnet – 1956 | 1. mars
-
-
foretagende. Hvis det var tilfelle, ville det å sende kollektbøssen rundt i en kirke, gjøre kirkens tjeneste til et kommersielt foretagende. . . . En stat kan ikke kreve noen avgift for det å nyte en rettighet som garanteres av den føderale konstitusjon. . . . Retten til å kreve salgstillatelse og ilegge skatt i forbindelse med utøvelsen av disse friheter, er faktisk like mektig som retten til å øve sensur, som denne domstol gang på gang har avvist. . . . Dommen i saken Jones v. Opelika er i dag blitt opphevet. Uten lenger å være bundet av dens hemmende presedens, kan vi atter sette rettigheten til omvandrende evangelister som kunngjør sin religiøse tro og sine læresetninger ved hjelp av litteraturspredning, på den høye plass konstitusjonen gir dem.»h
Dette var store, dyrebare ord! Dette var også en enestående seier som bidro sterkt til å bygge høyere det voksende bolverk mot inngrep i religionsfriheten. Det ligger nå ingen juridiske hindringer i veien for vitnenes forkynnelse fra hus til hus. Deres apostoliske måte å forkynne på er blitt skrevet inn i landets lover.i
(Fortsettes)
-
-
Vær tilfreds med å arbeideVakttårnet – 1956 | 1. mars
-
-
Vær tilfreds med å arbeide
«Det er Guds gave til mennesket at enhver skal ete og drikke og glede seg over alt sitt strev.» — Pred. 3: 13, RS.
1. Hva velger Jehova å gjøre, og hvordan virker det på ham å gjøre det?
JEHOVA er den høyeste i hele universet. Han har ikke noe overhode. Han tar ikke imot ordrer fra noen. Han må ikke stå til regnskap for noen. Han har absolutt frihet til å gjøre som han ønsker, til å gjøre hva som helst. Han velger den handlemåte som gjør ham lykkelig, og han blir kalt den lykkelige Gud. Den gledebringende handlemåte han velger å følge, er å arbeide. Han blir ikke trett av å arbeide. «[Jehova] er en evig Gud, den som har skapt jordens ender; han blir ikke trett, og han blir ikke mødig.» Da han hvilte eller forfrisket seg etterat den sjette skapelsesdag var endt, kan det derfor ikke ha vært fordi han måtte gjenvinne sin styrke: «I seks dager gjorde Jehova himlene og jorden, og på den sjuende dag holdt han opp og begynte å forfriske seg.» Jehova holdt ikke opp med eller hvilte ikke fra alt arbeid, men bare fra dette spesielle skapelsesarbeid, og da det var fullført, betraktet han det og bemerket at det var såre godt, at det var i overensstemmelse med hans fullkomne norm og han ble forfrisket og var tilfreds over fullførelsen av dette arbeid, som var av ypperste kvalitet. Det var en glede og en tilfredsstillelse og en forfriskelse for Jehova, Skaperen, å se dette fine arbeid fullført. — Es. 40: 28; 2 Mos. 31: 17, NW, fotnote.
2. Hva foretrekker Jesus, og med hvilke resultater?
2 Som et bevis for at Jehova fortsetter å arbeide i løpet av sabbaten eller skapelsesukens sjuende dag, har vi Jesu ord: «Min Fader arbeider inntil nå; også jeg arbeider.» Disse ordene viser også at Jesus arbeider. Han gjør det arbeid Jehova setter ham til. Han gjør Guds gjerning villig og uten tvang, og ga uttrykk for at han fryder seg over å
-