Kan musikk øve en dårlig innflytelse?
«HVORDAN kan musikk øve en dårlig innflytelse?» spør du kanskje. «Det er da bare lyder.» Det er sant nok, men lyder kan ha stor innvirkning på oss. Hvem reagerer ikke på lyden av et skrik midt på natten? Og hva med en smittende latter? Når noen i en forsamling ler rett ut, fører det ofte til at hele forsamlingen bryter ut i uhemmet latter.
Musikk har makt
Omsett nå disse lydene til musikk. Avhengig av hvilken type sang eller musikk en lytter til, vil en snart trampe takten med føttene, svinge med kroppen, knipse med fingrene eller nynne til. En hel forsamling kan reagere på den måten. Hva er det som får dem til å reagere på den måten? Det er lyden av musikken.
David, som vi har nevnt tidligere, tjente en gang som musiker ved kong Sauls hoff. Den unge David var «flink til å spille» harpe. Musikken hans hadde en beroligende virkning på den plagede Saul. — 1. Samuelsbok 16: 17—23.
Musikk setter følelsene i sving. Tilhørerne kan sprette opp og begynne å danse når et jazzband stemmer i en kjent melodi. De som elsker klassisk musikk, blir kanskje sterkt følelsesmessig engasjert når de lytter til 1812-ouverturen av Tsjaikovskij. De forestiller seg nesten at de er til stede på slagmarken mens kampen raser, kanonene drønner og seiersklokkene ringer. Ja, musikk har stor makt.
Politikere og herskere har i århundrer benyttet seg av denne makten for å påvirke folks hjerte. På hvilken måte? Ved hjelp av nasjonalsanger og andre patriotiske sanger. Tenk bare på hvordan Hitler og hans nasjonalsosialistiske parti ved hjelp av nasjonalsangen Deutschland, Deutsehland über alles fikk med seg massene på dødens og ødeleggelsens vei! Som en kuriositet kan nevnes at teksten ble sunget til en melodi av Haydn. Britene på sin side sang inderlig God Save the King. Hitler var for øvrig svært begeistret for Wagners musikk.
Musikkens evne til å påvirke sinnene var også kjent i bibelsk tid. Beretningen i 2. Mosebok forteller at mens Moses var på Horeb-fjellet og fikk lovtavlene av Jehova, ble israelittene utålmodige og bad Moses’ bror, Aron, om å lage en annen gud til dem — en støpt gullkalv. Så arrangerte de en religiøs høytid og bar fram offer til denne avguden. Og hva gjorde de deretter? «De satte seg ned for å spise og drikke, og så stod de opp for å danse.» — 2. Mosebok 32: 1—6.
Da Moses og Josva kom ned fra fjellet, hørte de rop og larm fra israelittenes leir. Josva trodde at det var hærrop. Men Moses tydet larmen annerledes. Han hørte sang, men «ikke seierssang og ikke skrik over nederlag». Han sa: «Det er sang og skrål jeg hører.» Moses hørte at dette ikke var noen oppbyggende sang. Hva var det egentlig han hørte? Jo, folket sang og danset rundt gullkalven. De deltok i uhemmet avgudsdyrkelse mens de sang og danset. Musikken spilte en fremtredende rolle i deres falske og umoralske tilbedelse. — 2. Mosebok 32: 7—25.
De kristne i vår tid kan lære noe av dette. For det første ser vi at musikk kan påvirke oss. Den moderne verden er svært musikkorientert. Men hører vulgære sanger og popmusikk med sensuelle overtoner, som ansporer til løsaktig moral, hjemme blant Jehovas vitner? Overhodet ikke! I de senere år har imidlertid enkelte eldste og foreldre sett gjennom fingrene med dette, og mange har ikke tatt det så nøye. Noe av den musikken som er blitt spilt, har fremhevet umoral, opprør, narkotikamisbruk og spiritisme.
Betyr dette at musikk i seg selv nødvendigvis øver en negativ innflytelse? Nei. Som vi har sett, ble det benyttet musikk i forbindelse med den hellige tilbedelse av Jehova. Og i lignelsen om den bortkomne sønnen sa Jesus at faren feiret sønnens hjemkomst med «musikk og dans». — Lukas 15: 25.
Kan musikk uttrykke en filosofi?
I vår moderne tid spiller musikken en mye mer pågående rolle i det daglige liv. I de siste tiårene har det dukket opp en stor, verdensomfattende industri som hvert år produserer hundrevis av millioner grammofonplater og kassetter. For 100 år siden måtte folk som ønsket å lytte til musikk, gå og høre på noen som opptrådte, eller selv spille, og det skjedde kanskje ikke så ofte. I dag er det å lytte til musikk blitt en dagligdags foreteelse. Spørsmålet er derfor: Kan musikk uttrykke en filosofi? Kan musikk påvirke et menneskes tenkemåte eller livsstil?
Tenk på hvordan situasjonen er der hvor de har reklame i radio og fjernsyn. Mange reklameinnslag er ledsaget av musikk. Ved hjelp av musikken blir derved produktets navn prentet inn i sinnet — også i sinnet til barn og spedbarn.
I det gamle Israel ble musikk brukt på lignende måte, men i en langt mer opphøyd hensikt. Salmene ble sunget til musikk, noe som uten tvil hjalp folket til å huske teksten. Bibelen forteller for eksempel at da Salomos tempel ble innviet, var de levittiske sangerne samlet og også andre «med cymbler, harper og lyrer, og sammen med dem hundre og tjue prester som blåste i trompeter. Med ett stemte trompetblåserne og sangerne i, alle som en, til [Jehovas] lov og pris». Denne musikken var inspirerende og oppbyggende. Den var til pris for Jehova. — 2. Krønikebok 5: 12, 13.
Ved denne anledningen sang og spilte de sannsynligvis Salme 136, og musikken hjalp dem uten tvil til å huske ordene. Dette illustrerer poenget — at musikk kan overbringe et budskap. Musikk kan også være et middel til å slå til lyd for et produkt eller en filosofi eller til å anbefale en livsstil, enten musikken blir ledsaget av ord eller ikke. Dette er tilfelle i dag også, både når det gjelder klassisk musikk og mer moderne musikalske uttrykksformer.
The Encyclopaedia Britannica sier for eksempel følgende i sin biografi over Ludwig van Beethoven, «som av mange blir betraktet som den største komponist som noen gang har levd»: «Mer enn noen av sine forgjengere åpenbarte han på en levende måte den makt musikken har til å uttrykke en livsfilosofi uten det talte ords hjelp.» Pastoralesymfonien er et eksempel på dette. Den forteller tydelig om Beethovens kjærlighet til naturen. Ja, musikk kan virke ansporende på oss og innvirke på våre følelser.
Som et annet eksempel kan vi nevne verkene til den østerrikske komponisten Gustav Mahler, som nå er på moten blant den klassiske musikks tilhengere. En musikkforsker sier at denne komponisten var «besatt av døden», og han omtaler «den uopphørlige søken etter en mening med livet som gjennomsyret Mahlers liv og musikk». Musikkforskeren sier om innholdet i Mahlers Symfoni nr. 1: «Gleden over livet formørkes av at han er helt besatt av døden.» Han sier videre: «Symfoni nr. 2 begynner med dødstanken . . . og kulminerer i en vedkjennelse av den kristne tro på udødeligheten. . . . Det religiøse element er svært fremtredende i disse verkene.» Spørsmålet er da: Kan Mahlers religiøse forvirring, tvangstanker og nevroser påvirke tilhøreren?
Et annet eksempel er Vårofferet av Stravinskij. Denne ballettmusikken skildrer en hedensk seremoni hvor en ung jomfru danser seg til døde for å blidgjøre vårguden. En kommentator skrev at denne seremonien «blir her uttrykt ved hjelp av musikk som først og fremst kjennetegnes av rytmen — av hypnotiserende, kompulsive rytmemønstre». Virkningen er skremmende og kanskje også urovekkende. Ja, «en regnet med at den ville kullkaste europeernes fastsatte normer for musikktradisjon».
Også klassisk musikk bør følgelig få deg til å stoppe opp og spørre: Vil det at jeg lytter uforholdsmessig mye til en bestemt type musikk, gjøre meg nedtrykt eller overspent? Kommer komponistens livsfilosofi til å sive igjennom og kanskje påvirke min tankegang i negativ retning? Hvis musikken ikke undergraver troen på Skaperen og hans storverk, kan komponistens innflytelse naturligvis være helt nøytral eller til og med svært positiv. Og en kan jo lytte til musikk uten engang å vite hva komponisten har tenkt på. I så tilfelle vil den betydning musikken eventuelt får, helt og holdent avhenge av tilhørerens fantasi.
Kan så disse kriteriene anvendes på moderne musikk? Er moderne musikk oppbyggende eller nedbrytende? Kan den representere en fare for de kristnes moral og åndelighet? Den neste artikkelen vil analysere disse og andre spørsmål.
[Bilde på side 5]
Musikk kan bli brukt til å fremme fordervelige mål
[Bilder på side 6]
Er all den musikken de har skrevet, oppbyggende?
MAHLER
WAGNER
STRAVINSKIJ