Foreldre, hvordan oppdrar dere barna deres?
«Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.» — Ordspr. 22: 6.
1. a) Når bør foreldrene begynne å tenke på sitt barns framtid, og hvilket grundig opplæringsprogram bør de sette opp? b) Hvilket mål bør foreldrene innprente i sitt barns sinn at det bør strebe etter, og hvilken forsikring har foreldrene hvis de adlyder det påbud som blir gitt i Ordspråkene 22: 6?
FORELDRE! Allerede før deres barn blir født, bør dere tenke på dets framtid, de mål dere vil holde fram for det, og hvordan det med deres hjelp kan nå disse målene. Begynn allerede da å sette opp en rekke forskrifter, og gjør det så grundig og fullstendig som det er mulig for dere å tenke ut. Stå rustet til å lære deres barn hvordan det må forholde seg ved hvert skritt det tar framover på livets vei. Når barnet begynner å få forstand, ja, i den tidligste barndom, kan dere forklare for det hvilke muligheter det har i framtiden. Vis det de plikter og det ansvar det har. La det få undervisning og veiledning i hvordan det kan oppfylle sine plikter, unngå de farer det kan komme ut for, og sikre seg de velsignelser det kan oppnå. Innprent hver dag i barnets sinn at evig liv er det mål det bør strebe etter, og led det så ved det eksempel dere selv setter, skritt for skritt på den vei i livet som dere har stukket ut for det, inntil hvert skritt er blitt en fast vane. Be til stadighet om at Jehova må velsigne all denne undervisning og opplæring. Da vil dere ha adlydt følgende påbud av Jehova: «Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.» (Ordspr. 22: 6) Guds Ord forsikrer oss om at en slik opplæring av et barn mens det er lite og lett påvirkelig, aldri vil være forgjeves, og at barnet aldri vil legge av slike gode vaner.
2. Hva betyr det hebraiske ordet hhanákh, og hvilken innstilling bør foreldrene ha når det gjelder oppdragelsen av sine barn?
2 Det hebraiske ordet hhanákh, som er blitt oversatt med «lære», betyr også «innvie» eller «hellige». Det blir ofte brukt i forbindelse med at en person innvier seg til Gud, eller at et hus eller noe annet blir helliget til tjenesten for Gud. Dere foreldre, hellige derfor deres barn til Gud. Gi det så undervisning og opplæring som et Guds barn som han har betrodd i deres varetekt. «Se, barn er [Jehovas] gave, livsfrukt er en lønn.» (Sl. 127: 3) Hvis foreldrene gir akt på slike formaninger og oppfører seg slik at de blir gode eksempler for barna, da vil deres sønner og døtre ha klart for seg hvilken vei de bør følge i livet, og de vil ikke finne noen rimelig grunn til å forlate den.
3. Hva i forbindelse med dyrene må foreldre innprente sine barn å dra lærdom av?
3 Dyrene gjør seg stor umak med å oppdra ungene sine, slik at de blir lært opp til hvordan de kan fortsette å holde seg i live. Ta for eksempel dådyrmoren og hennes lille kalv. Hva vet den nyfødte dådyrkalven om den farlige pumaen og om hvordan den skal unngå å bli et bytte for dette kraftige dyret? Praktisk talt ingenting. Men Jehova har utrustet dådyrmoren med visdom med hensyn til hvordan hun skal kunne holde ungene sine i live. Instinktivt oppdrar dådyrmoren ungene sine slik at de lærer hvordan de skal kunne redde livet når de er i fare. Hennes første regel er at ungene må lære seg ubetinget lydighet. Når en fare truer, befaler dådyrmoren ungen sin å legge seg ned og holde seg helt ubevegelig. Kalven er godt kamuflert, og når den holder seg helt rolig, kan ikke dens fiende se den. Pumaen brøler for å skremme ungen og få den til å røre på seg, slik at den røper sitt skjulested. Det lille dådyret kunne kanskje tro at det ville være klokere å gjøre et byks og løpe for livet. Men hvor langt tror du det ville kunne komme før den sultne pumaen slo kloen i det? Ikke særlig langt. Ungen adlyder derfor sin mor og forholder seg stille inntil faren er over. Så vender moren tilbake til ungen og gjør det klart for den at den igjen kan bevege seg fritt omkring. Den lille kalven hopper lykkelig omkring. Moren slikker den kjærlig fordi den har vært lydig. Ja, lydighet fører til liv, ulydighet fører til død. Det er meget viktig at menneskelige foreldre innprenter sine barn dette, så de kan dra lærdom av det.
4. Hva må foreldrene selv kjenne til før de kan lære sine barn bibelske prinsipper, og hvilket bibelsk råd blir gitt til barna?
4 Før foreldrene lærer sine barn ut fra Guds Ord, Bibelen, hvilke prinsipper de må følge for å bevare sitt liv, må foreldrene selv kjenne til disse prinsippene og la seg lede av dem. Moses sa til de israelittiske foreldre: «Disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte.» Deretter sa han: «Du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» (5 Mos. 6: 4—9) Jehova pålegger barna å høre på slike teokratisk opplærte foreldre: «Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære! Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals! Når du går, skal de lede deg; når du ligger, skal de verne deg, og når du våker, skal de tale til deg. For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet.» Barna må bli gjort kjent med at det er Jehovas vilje at de skal gi akt på foreldrenes undervisning, for det er en vei til livet. — Ordspr. 6: 20—23; 4: 10—13, 20—24.
Hjemmet — et sentrum for oppdragelse
5. Hva er sentret for teokratisk oppdragelse, hvem er overhodet for det, og hvorfor er denne lederstilling så nødvendig?
5 Hjemmet er sentret for teokratisk oppdragelse. Det som skjer i hjemmet, vil ha innflytelse på barnet hele livet. Overhodet for dette oppdragelsessentret er faren. Han har ansvaret for å ta ledelsen i å undervise sine barn. Bibelen understreker den store rolle fedrene spiller med hensyn til sine barns oppdragelse når den sier: «Dere, fedre, irriter ikke deres barn, men fortsett å oppdra dem i Jehovas tukt og myndige råd.» (Ef. 6: 4, NW) Dr. Benjamin Spock sier: «Enkelte fedre har den oppfatning at det utelukkende er morens oppgave å ta seg av spebarnet og barna. Dette er en uriktig oppfatning.» Bibelen viser at en mann må være sammen med sine barn av hensyn til deres utvikling. Hvis han ikke er sammen med dem, vil det ha uheldige følger i denne henseende. Et barn er glad i sin far. «Min far vet hva han snakker om,» sier barnet. Men når faren ikke underviser det eller ikke tar hånd om ledelsen, eller når han er altfor kritisk eller for streng og hard, føler barnet seg såret. Det venter noe mer av sin far, og med rette.
6. Hvilke fem faktorer viste en undersøkelse var det sentrale i forbindelse med oppdragelsen i hjemmet?
6 Det ble nylig foretatt en undersøkelse som viste at det var fem ting som skilte en større gruppe forbryterske barn fra en større gruppe ikke-forbryterske barn. Denne undersøkelsen strakte seg over en periode på ti år og viste at følgende faktorer var årsak til denne forskjellen: 1) farens tukt, 2) morens tilsyn, 3) farskjærlighet, 4) morskjærlighet og 5) familiens samhold. Det var overraskende å oppdage hvor stor vekt barna la på at deres far ledet, elsket og tuktet dem. Den altfor strenge, harde og ufornuftige faren tapte stort, mens derimot den vennlige faren som med fast hånd ledet sine barn, seiret stort. Den likegyldige moren som lot sitt barn flakke omkring på gatene, ble betegnet som en dårlig mor. Man kan derfor ikke se bort fra følgende kjensgjerning: om barna kommer til å handle riktig eller galt, er i stor utstrekning avhengig av den oppdragelse de får av faren og moren i hjemmet.
7. Hvorfor erstatter ikke søndagsskolene hjemmet som et sentrum for oppdragelse?
7 Foreldrene må ikke bedra seg selv ved å tro at de adlyder Guds påbud om å oppdra sitt barn når de sender det av sted til en eller annen søndagsskole eller til et eller annet religiøst møte. Barnet må få den grunnleggende religiøse undervisning i hjemmet. Foreldrene må ikke bare skyve dette ansvaret over på andre. De rapporter som foreligger, viser at Guds velsignelse ikke hviler over søndagsskoleordningen. Trass i at det er over 36 millioner barn som går på en av de nærmere 300 000 søndagsskolene i De forente stater, er det «få av dem som blir forvandlet slik at de blir fylt av den samme Kristi ånd som disiplene var fylt av», sa en fremtredende prest. Vi ønsker ikke at våre barn i sin oppvekst skal ernære seg av en føde som er utilstrekkelig og gir dem en svak tro, men vi ønsker at de skal få sunn åndelig føde som gjør dem til modne kristne menn og kvinner som har fornyet sin personlighet. Hjemmet er det rette sted for en slik undervisning, og foreldrene må ta ledelsen i den.
Et spesielt program for hver dag
8. Hvilket spesielt program bør foreldrene sette opp for barna, og hvorfor er det så viktig å fastsette en bestemt tid for hver dag?
8 Oppdragelsen i hjemmet vil gi bedre resultater hvis foreldrene setter opp et spesielt program for hver dag som barna skal følge. En bestemt tid hver dag bør settes av til å lese i Bibelen, etterfulgt av en kort repetisjon for å se om barna forsto det som ble lest. Den samme framgangsmåten bør bli fulgt hver dag når dagsteksten blir drøftet og kommentert ut fra Jehovas vitners årbok (engelsk) eller ut fra Vakttårnet. Man må også sørge for at det hver uke blir holdt et hjemmebibelstudium med barna og et Vakttårn-studium for familien som barna tar del i. Sørg for at det blir fastsatt en bestemt dag og en bestemt tid for disse studiene, slik at barnet nøyaktig vet hva det skal gjøre på denne bestemte dagen og til den bestemte tiden. Har man først lagt seg til gode studievaner, vil det være lett å fortsette med dem. Når barnet er hjemmefra, vil det for ettertiden alltid ha tankene vendt mot det som mor og far holder på med til de forskjellige tider. Dette knytter barnet nært til familiekretsen, og det vil få det til å tenke på alt det gode det lærte mens det var hjemme.
9. Nevn noe av det foreldrene bør lære barna opp til, og forklar hvorfor.
9 Barn har meget lett for å feste tingene i hukommelsen. Lær dem opp til å bruke sitt sinn til å huske viktige skriftsteder i Bibelen. Lær dem å uttale nøyaktig navnene på Bibelens bøker og andre bibelske navn og ord. Undervis dem i den bibelske lære. Oppøv i dem evnen til å treffe rette avgjørelser og til å skille mellom rett og galt. Lær dem opp til å utvise viljestyrke. Det vil hjelpe dem til å motstå fristelser når de blir eldre. Lær dem at de må dele det de har, med andre. Det vil skape en gavmildhetens ånd i dem. Vær sen til å kritisere, men snar til å vise medfølelse. Barna må lære å vise respekt for det som er hellig, vise hensyn overfor eldre brødre og søstre, medlidenhet med syke og vennlighet mot alle. (3 Mos. 19: 32) Man må lære dem å være ydmyke og beskjedne og vise god moral. Når et barn er omkring ti år gammelt, er det sterkt opptatt av seksuelle spørsmål. Innprent i dets mottagelige sinn de bibelske prinsipper med hensyn til moral. Undervis det i hva det kan og ikke kan gjøre når det er sammen med noen av det motsatte kjønn, hvordan det skal oppføre seg ved selskapelige samvær og andre anledninger. Ikke bare de store ting, men også de små, har meget å si i løpet av disse årene da barna er så mottagelige for inntrykk. Derfor, dere foreldre, oppdra deres barn! Lær dem opp til å passe på at de er rene og ordentlige i klærne, at de fører et pent språk, og at de oppfører seg sømmelig både hjemme og ute blant mennesker. Lær dem å holde sitt rom, sine sko og klær og andre ting i orden. Gjør det klart for dem at det er forskjell på å sløse med penger og å bruke dem på en forstandig måte, på å være gjerrig og å være gavmild. La dem få være med og gi av sine egne lommepenger til vedlikehold av Rikets sal. La dem selv betale for den litteraturen de trenger. På den måten lærer de pengenes verdi å kjenne. Lær dem å be oppriktige, meningsfylte bønner. Lær dem gode manerer, og de vil komme til å være dere takknemlig for at dere har oppdratt dem på denne måten, og dere vil komme til å erfare stor glede fordi dere har vært tålmodige og utholdende: «Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede seg over ham. La din far og din mor glede seg, og la henne som fødte deg, juble!» Men «en uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham». «Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.» (Ordspr. 23: 24, 25; 17: 25, 21) Det er den oppdragelse barna får mens de er små, som gjør hele forskjellen.
Tukt og opplæring
10. Hvorfor er Manoahs bønn og handlemåte et godt eksempel for foreldre i vår tid?
10 Dere foreldre, be Jehova om at han må veilede dere i hvordan dere kan gi deres barn den rette tukt og opplæring. Manoah, Samsons far, ønsket at hans sønns oppvekst skulle foregå på rett måte. Han ba derfor Jehova om at han måtte veilede ham i hvordan han skulle oppdra gutten sin. «Hør meg, [Jehova]!» ba Manoah, «La den Guds mann som du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med det barn som skal fødes!» «Og Gud hørte Manoahs bønn; og Guds engel kom» og lærte dem. Deres sønn vokste opp til å bli en trofast tjener for Jehova. (Dom. 13: 8—14) Følg dette gode eksemplet. Be til Jehova om å få hans veiledning, og følg så den rettledning han gir gjennom sitt Ord.
11. Hvorfor trenger også barn med gode forsetter å bli passet på og ledet, og hva sier forskjellige autoriteter angående oppdragelse av barn?
11 Et barn kan ha gode forsetter, men det er likevel et barn og må behandles som et barn. Man må til stadighet passe på det, for «dårskap er bundet fast til den unges hjerte», sier Ordspråkene, «tuktens ris driver den bort». Når foreldrene underviser barna, må de innenfor rimelighetens grenser være konsekvente. De må føle, tale og handle slik de ønsker at barnet skal gjøre det, og de må også sørge for at barnet oppfører seg slik. Til sine tider kan det være på sin plass å bruke det bokstavelige riset for å bevare freden og respekten for familien. Bibelen gir følgende råd: «La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø. Du slår ham med riset, men du frelser hans sjel fra dødsriket [sheol, NW].» (Ordspr. 22: 15; 23: 13, 14) Dr. Spock sier: «En fast ledelse som skriver seg fra kjærlighet, er ikke bare gagnlig for barna — de elsker den også!» Faren og moren må vise så stor omsorg for sitt barn at de lærer det hva som er rett, og hva som er galt. J. Edgar Hoover, som er sjef for det amerikanske statspoliti, sa: «Når det blir gitt tukt på en rett og konsekvent måte, skaper det stolthet og respekt. Og barn ønsker i høy grad å bli tuktet. Tilsynelatende kan det se ut som om de setter seg opp imot det, men i sitt indre, hvor karakteren blir dannet, ønsker et barn å få vite hva det har lov til, og hva det ikke har lov til å gjøre. Det trenger veivisere som kan hjelpe det til å orientere seg i verden. Det ser hen til sine foreldre for at de skal lede det på rett vei. Hvis foreldrene er late eller likegyldige eller alt for overbærende, er det da så merkelig at et barn mister kjærligheten til dem og respekten for dem? Hvordan kan et barn fortsette å se opp til en far eller en mor som stadig inngår kompromiss og gir etter for det?» Dommer Philip B. Gilliam ved ungdomsdomstolen i Denver i Colorado kom med en lignende uttalelse da han ga et direkte råd som er av interesse og til hjelp for samvittighetsfulle foreldre. Han sa: «Unge mennesker trenger å få meget kjærlighet av sine foreldre. Dette betyr at de må tuktes strengt, noe de både trenger og lengter etter. Det betyr også at man på en forstandig måte må gi noe av sitt eget, sin erfaring og sin dømmekraft.» Avhold deg derfor ikke fra å tukte et lite barn ved å gi det ris. Det vil ikke drepe det. Det vil gi det forvissning om at du har omsorg for det. Følgende skriftsteder understreker det forstandige ved å gi tukt: Ordspråkene 3: 11, 12; 4: 1; 13: 1, 24; 19: 18; 22: 15; 23: 13, 14.
12. Vis hvordan en tilsynelatende klar beskjed kan virke forvirrende på et barn. Hva må foreldrene gjøre for at deres påbud blir tydelige nok for barna?
12 Det er ikke alltid det vil være mest fornuftig å slå et barn når det har vært ulydig. Ofte vil foreldrene oppnå gode resultater ved å legge takt, likevekt, visdom og litt sunn fornuft for dagen. Et varmt smil er meget avvæpnende. Selv små barn kan ikke motstå det. Før du skjenner på barnet, så forviss deg om at det er det som har handlet urett, og ikke du. Du kan kanskje si: «Ole, ikke rable i Selskapets bøker, ellers vanker det ris!» Dette synes klart nok for deg, men er det klart nok for Ole? Du lar ham få tegne i andre bøker. Han ser også at du streker under i Bibelen, og den lille tenker: «Hvorfor kan da ikke jeg tegne i denne?» Når du oppdrar ditt barn, så undervis det slik at det forstår tingene. «Dette er fars bok. Du må ikke tegne i den.» Eller du kan si: «Denne boken skal leveres på feltet, så du forstår nok at du ikke må tegne i den.» Forklar grunnen til at du gir ham dette påbudet. Det er ikke alltid det vil hjelpe å slå ham.
13, 14. a) Hvilket mål ønsker foreldrene å sette fram for sine barn, og hvordan? b) På hvilken måte kan foreldrene oppdra sine barn når de tar dem med i tjenesten fra hus til hus? c) Hvilke egenskaper vil hjelpe barna til å se at tjenesten er en ønskverdig løpebane som de bør følge? d) Hvordan kan foreldrene oppdra sine barn til å utføre arbeid og påta seg ansvar?
13 Teokratiske foreldre ønsker å vekke et ønske i sine barn om å bli en tjener for Jehova. Sett derfor tidlig dette fram som et mål for dine barn. Du kan best gjøre dette ved at du selv er et godt eksempel. Ta med deg barnet ditt når du er ute i tjenesten fra hus til hus, når du går på gjenbesøk, og når du leder dine hjemmebibelstudier. Forklar barnet hvorfor du utfører denne tjenesten. Du må forvisse deg om at barnet forstår hvorfor det ventes av det at det skal gjøre dette, og hvordan det skal gjøre det. Fortell det hvorfor du ved en dør holdt nettopp denne prekenen, og hvorfor du tilbød en bok i stedet for bladene. Få det til å uttale seg. Gi det respekt for dine avgjørelser ved at du kommer med fornuftige grunner for dem. Det er best at du ikke alltid bare dikterer framgangsmåten. — 2 Mos. 12: 26, 27.
14 Vennlighet, varme og forståelse bidrar meget til å skape et ønske i barnet om å bli et Jehovas vitne. Det er ikke nok bare å si til din sønn eller datter: «Jeg vil at du skal bli en tjener for Jehova.» Barnet må ut fra det eksempel du foregår det med, finne gode grunner for å bli en slik tjener. Barnet tar det du sier og gjør, i det hele tatt din oppførsel, opp til overveielse når det bestemmer seg for om det skal ta opp forkynnergjerningen eller ikke. Når du samtidig med at du oppdrar barnet, også viser det kjærlighet og ømhet, da vil det se at tjenesten er en ønskverdig løpebane som det bør følge. Fortell barnet ditt hvor gjerne du vil at det skal være med deg til Rikets sal, og hvor fornøyd du er med de kommentarene det gir, og de notater det gjør. Oppmuntre det så ofte du kan, og gjør det i oppriktighet. Dette vil føre til svært gode resultater. Gi uttrykk for din verdsettelse av selv det minste arbeid det utfører. Det kan være at barnet arbeider sent og ikke alltid er så svært flink, men glem ikke at det bare er et barn. Det trenger lengre tid til å forstå og gjøre tingene. Gjør ikke et stort nummer av alle ting. Få alt til å se naturlig, lett og riktig ut når du lærer barnet noe. «Så lenge et arbeid er moro,» sier en far som har gjort sine erfaringer, «er ungene som dynamoer, men når et arbeid blir rutinemessig eller krever en eller annen ekstra anstrengelse, da forsvinner de.» Sørg derfor for at det blir «moro» for dem å vaske opp, å klippe plenen, å vaske bilen, å gjøre rent i Rikets sal og å ta del i virksomheten ved tjenestesentret og ute på feltet. Ha imidlertid tålmodighet med barna. Det tar tid å utvikle gode arbeidsvaner og få en rett innstilling. Men når de voksne foregår barna med et godt eksempel, og det er et godt samarbeid mellom de voksne og barna, kan man nå det mål man har satt seg i forbindelse med forkynnergjerningen. Dr. Charlotte D. Elmott, som er leder for det høyere skolevesen i Santa Barbara i California, uttalte: «Så snart unge mennesker får øvelse i et arbeid, begynner de virkelig å bli voksne.» Oppdra dem til å påta seg små oppdrag til å begynne med og deretter større arbeider og større ansvar. Snart vil de være i stand til å ta ledelsen i tjenesten og påta seg en tjeners oppgaver. Hold ikke dette privilegium borte fra dem. La også barnet ditt få lære et yrke og kanskje ha en hobby. Det vil hjelpe det til å bli likevektig når det blir eldre.
Små ting betyr så meget
15. Hvordan kan foreldrene benytte seg av takt når de oppdrar sine barn?
15 Barn er meget fintfølende. Små ting betyr så meget for dem. «Hvis bare far eller mor satte større pris på det jeg gjør,» sier de. Vis at du setter pris på det de gjør. Ros barna når de fortjener å få ros. Vær medfølende og forståelsesfull. Du kan si: «Jeg syntes at denne skriftlige repetisjonen var temmelig vanskelig, men du klarte det likevel riktig godt.» Ha alltid noe godt å si, for det tar brodden av din kritikk. «Jeg syntes du holdt en god elevtale på den teokratiske tjenesteskolen, gutten min. Men gå inn for å forbedre deg på de punktene skoletjeneren nevnte.» Irettesett bare når det er absolutt nødvendig med en irettesettelse. Selv da kan man mildne den med kjærlighet, ømhet og en forståelsesfull tone. Tenk på følgende ord: «Skjenn [En irettesettelse, NW] virker bedre på den forstandige.» Det sies også til oss at vi ’må være milde imot alle’, og det innbefatter også at vi er det imot våre barn. — Ordspr. 17: 10; 2 Tim. 2: 24, 25; Gal. 6: 1.
16. Hva er det aller viktigste når det gjelder oppdragelsen av barn, og hvorfor er det viktig at foreldre tar seg tid til å høre på sine barn?
16 Det aller viktigste i oppdragelsen av et barn er at foreldrene elsker det i den forstand at de har hengivenhet for det, at de ønsker at det skal bli et godt menneske, og at de gleder seg over alle dets gode egenskaper. Dr. Spock sier: Et barn «viser sin hengivenhet for sine foreldre ved at det former seg etter deres bilde, ikke bare i den forstand at det etterligner deres dyktighet, deres beskjeftigelse og deres måte å tale på, men også ved at det oppriktig forsøker å oppføre seg like kultivert og være like ansvarsbevisst som de er. Dette er grunnen til at en gutt ønsker å samarbeide med menn, å være modig i fare, høflig overfor kvinner og pålitelig i sitt arbeid, akkurat som sin far. Dette er også grunnen til at en pike får lyst til å hjelpe til i hjemmet, blir glad i småbarn (eller dukker) og omgås de andre i familien på en kjærlig måte, akkurat som sin mor». På samme måte vil deres barn også ønske å etterligne dere i å bli en tjener for Gud. Foregå det derfor med et godt eksempel. Vis barna kjærlighet og sympati. Hør på dem når de forteller om sine problemer og opplevelser. Det at dere hører på dem, gir dem følelsen av at deres tanker er av betydning for dere, og dere får vite hva som bor i deres sinn, slik at dere kan dra omsorg for dem og hjelpe dem med deres problemer. Hvis dere ikke hører på dem, vil noen andre gjøre det, og da kan de komme til å få dårlige råd.
17. a) Hva må ethvert barn få anledning til, og hvordan kan dette ordnes? b) Hvordan kan foreldrene la sitt barn bli fylt av misjonærånd og hva er den største velsignelse foreldrene kan gi sine barn?
17 Oppdra dine barn på samme måte som du selv ville ønske å bli oppdratt. Vær interessert i dem. Foreldre, hvor befinner deres barn seg akkurat nå? Hva holder de på med? Når hadde dere sist en fortrolig samtale med dem? Ethvert barn må få anledning til av og til å ha mor eller far helt for seg selv. La det få denne anledningen ved at dere tar en spasertur sammen med det. Derved vil det komme på en mer fortrolig fot med dere. Ta barnet med dere ut i tjenesten, på landturer og på bilturer. Lek med det. Ta det også med dere til steder hvor det blir arrangert dåp, til alle menighetsmøtene og til Jehovas vitners nasjonale og internasjonale stevner. Arbeid alltid sammen med det så ofte det er mulig. Oppmuntre det til å forkynne og undervise som feriepioner. La det tjene sammen med dere på steder hvor det er nødvendig å avlegge vitnesbyrdet om Riket. La barnet bli fylt av misjonærånd ved at dere forteller opplevelser fra Årboken (engelsk) og tar imot misjonærer og pionerer i deres hjem. Lær deres barn å elske brødrene, Guds Ords sannhet og den nye verdens samfunn, for det er veien til livet. Hvilken større velsignelse kan foreldre gi sine barn enn en god start i tjenesten med å forkynne Riket, i å gå på den veien som fører til evig liv?
18. a) Hvilken oppdragelse har de barn fått som vanligvis oppfører seg i samsvar med den oppdragelse de har fått mens de var små? b) Hva vil en rett barneoppdragelse tjene til rettferdiggjørelse av?
18 Når barna blir opplært til å vise flid, når de blir holdt i tømme og tuktet med en fast hånd og samtidig blir vist kjærlighet, når de blir oppdratt til å utholde vanskeligheter, holde seg på sin plass og være lydige, og når man dessuten foregår dem med et godt eksempel og til stadighet ber for dem og sammen med dem, da vil barna som regel holde seg på veien. Overalt hvor de befinner seg, og så lenge de lever, vil man kunne se de gode resultatene av at de har fått en god oppdragelse. Rett oppdratte barn blir derfor en kilde til stor glede for sine foreldre. Ja, dere foreldre, Jehovas Ord sier: «Den rettferdiges far skal juble.» (Ordspr. 23: 24) Foreldre, oppdra derfor deres barn til å gå på den rette veien. Hvis dere gjør det, vil deres barn bli en glede for dere, en velsignelse for den teokratiske organisasjon, og de vil tjene til rettferdiggjørelse av den ordning Jehova har innført for oppdragelsen av barna, nemlig hjemmet, hvor faren og moren inntar nøkkelstillingene.