Det som Gud har lovt

NÅR du leser i avisen om nye problemer og kriser som til stadighet oppstår, føler du da trang til å si: ’Hvis det bare kunne bli en forandring’? For at det skal bli bedre tider for oss, må vi bli befridd for det stress og de ergrelser og skuffelser som vi nå erfarer.

Det er akkurat dette Gud har lovt i sitt Ord, Bibelen. Han vet hvordan menneskene er skapt, og han vet at de trenger hvile fra press og bekymringer. De blir bokstavelig talt helt utmattet på grunn av den situasjon de er i. Salmisten sa: «Han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.» (Sl. 103: 14) Han har lovt å utfri menneskeheten ved hjelp av en rettferdig regjering, en regjering som skal erstatte alle de systemer som kommer til kort i dag, og frambringe et sunt, fredelig samfunn av mennesker på jorden. Denne regjering er det rike som Kristus Jesus lærte sine etterfølgere å be om. — Matt. 6: 9, 10.

Denne regjeringens overhode er han som sa til de menneskene som på hans tid lengtet etter bedre tider: «Kom til meg, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile! Ta mitt åk på eder og lær av meg! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler.» — Matt. 11: 28, 29.

Men hvordan kan vi være sikker på at denne regjering vil bringe en slik utfrielse? Hvordan kan vi vite at slike løfter ikke bare er som de løfter de politiske ledere i dag kommer med?

Hvis en person lover noe, og vi vet at han tidligere har holdt det han har lovt, har vi tillit til at han også vil oppfylle de løfter han nå kommer med. Gud har for sin del gitt oss en beretning om nettopp dette. For mange hundre år siden handlet han med Israels folk på en slik måte at det gir oss et godt begrep om hans evne til å innføre bedre tider og hva det betyr når han sier at han skal gi folk fred og hvile. — Es. 32: 17, 18.

Gud forteller oss dessuten spesielt at han har sørget for å la alt dette bli nedskrevet for at det skal tjene som forbilder som viser hva han vil gjøre i verdensomfattende målestokk til varig gagn for mennesker over hele jorden. La oss se nærmere på noen av disse forbildene. — 1 Kor. 10: 11; Rom. 15: 4.

Da et folk hvilte

Gud var klar over at mennesket hadde behov for hvile fra press og bekymringer, og derfor sørget han for at Israels folk i fortiden hadde et sabbatsår hvert sjuende år. Intet annet folk har nytt godt av en slik hvileperiode. Hvilket gagn hadde de av en slik ordning, og hvordan var dette sammenlignet med det vi ser nå?

Når Israel adlød Gud og holdt de foreskrevne sabbatsår, ble de ikke forstyrret av sine fiender. Jorden hadde gagn av sabbatsåret ettersom den ikke ble dyrket det året og derfor fikk anledning til å gjenvinne sin fruktbarhet. De fattige som kanskje ikke fikk arbeid det året, led ingen nød, for de hadde full adgang til å forsyne seg av alle de kornsorter, grønnsaker og frukter som vokste av seg selv.

Jordeieren som vanligvis arbeidet jevnt i seks år, hadde nå ekstra tid til overs for sin familie, for i dette landbrukssamfunnet var han i stor utstrekning fri fra sitt arbeid. Han kunne nå vie åndelige ting, undervisning og opplæring av barna og utvikling av familielivet større oppmerksomhet og derved styrke familiebåndene og hindre den splittelse og kriminalitet som så mange familier er hjemsøkt av i dag. Det ble heller ikke lagt noe økonomisk press på ham, for ingen kreditorer kunne kreve å få tilbakebetalt et lån det året. — 3 Mos. 25: 2—7; 5 Mos. 15: 1—3.

Hvert 50. år skulle dessuten være et jubelår. Dette var et år med enda mer fullstendig hvile, et ’frihetsår’. I jubelåret ble det truffet de samme foranstaltninger som i sabbatsåret, men de var mer omfattende. Nasjonene i dag kan lære mye av de lover som gjaldt for jubelåret.

I begynnelsen av jubelåret ble all gjeld ettergitt. Alle som hadde solgt sin eiendom, vendte tilbake til sin arv. Den ble overdratt ham uten vederlag. Hvis han hadde solgt seg selv til en annen som dagarbeider for å betale en gjeld, ble han frigitt på den første dag i dette ’frihetsår’. — 3 Mos. 25: 8—22.

Hvilken hvile og trygghet ga ikke denne ordningen folket! Den holdt landets økonomi i fullstendig likevekt. Den hindret at noen ble svært rike og andre svært fattige, slik det er i noen land i dag. Den hindret også inflasjon. Verdien av landeiendommene var stabil, og lønningene var også stabile. — 3 Mos. 27: 16—19; 25: 50.

Hvilken kontrast er ikke dette til situasjonen i verden i dag! Stigende omkostninger fører til stigende priser for forbrukerne, noe som igjen gjør det nødvendig å øke lønningene. Dette kan se ut til å være bra for en stund, men så kommer regnskapets dag. Gjelden øker kolossalt, og inflasjonen griper om seg. Hva blir resultatet? Først går enkeltpersoner fallitt, og deretter skjer det samme med hele landet. Landets ressurser blir brukt opp. Det å utføre et ensformig arbeid ved et samlebånd gjør dessuten selv arbeidere med høye lønninger utilfredse og ulykkelige.

Men under Guds ordning ble det tatt hensyn til menneskeverdet. En mann skulle ikke for alltid trelle under et eller annet ubehagelig rutinearbeid. Alle hadde frihet til å bruke sin forstand og sine talenter og evner til beste for nasjonen. Familien ble holdt sammen. Alle fikk utdannelse, og mange ble undervist i spesielle fag. Alle kunne lese og skrive, og undervisning i åndelige spørsmål holdt folkets moral på et høyt nivå. Det at de holdt seg til Guds lov, førte til velsignelse og frambrakte denne lykkelige tilstand.

Hvile for hele jorden

Noen vil kanskje spørre: ’Hvilken forbindelse har dette med vårt håp om at det skal bli bedre tider?’ Jesus Kristus, Guds utnevnte Konge over jorden, sa at det har en forbindelse. Jesus antydet ikke at menneskene måtte vende tilbake til det gamle Israels levemåte for å få det bedre, eller at de måtte leve som folk gjorde i gamle dager uten noen moderne bekvemmeligheter eller uten å benytte seg av den moderne utvikling. Sabbatene var tvert imot et bilde på noe som var større og varigere.

Jesus gjorde folket oppmerksom på at sabbatslovene ikke bare var noe som var blitt lagt på dem som en byrde. Han sa: «Sabbaten ble til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld.» Deretter kom han med en meget viktig uttalelse. Han sa: «Så er da Menneskesønnen herre også over sabbaten.» — Mark. 2: 27, 28.

Bedre helse er absolutt nødvendig for virkelig å kunne glede seg over bedre tider. Legg merke til at Jesus viste at han var ’herre over sabbaten’, ved å utføre mange av sine mest oppsiktsvekkende helbredelsesgjerninger på den jødiske sabbatsdag. Jødenes religiøse ledere forsto ikke den virkelige hensikten med sabbaten og motsatte seg sterkt de barmhjertige gjerninger Jesus gjorde på denne hviledagen. Han helbredet imidlertid på sabbaten for forbilledlig å vise hva som skulle finne sted på den større hvile- eller sabbatsdag, hans tusenårige styre over jorden.

Jesus visste at det at han ga sitt liv som et offer for menneskeheten, ville avskaffe den ukentlige sabbat og sabbatsårene — de profetiske ’skygger’ av framtidige goder. (Ef. 2: 15; Kol. 2: 13, 14) Det at han helbredet syke og oppreiste døde, var derfor bare goder som var av midlertidig varighet og til oppmuntring for oss som lever i dag, vi som ser fram til at disse forholdene skal få en fullstendig og varig oppfyllelse i løpet av Rikets sabbat. Apostelen Paulus sa angående dette til de kristne: «La . . . ingen dømme eder . . . i spørsmål om høytid eller nymåne eller sabbat; disse ting er en skygge av det som skulle komme, men legemet [virkeligheten, NW] hører Kristus til.» — Kol. 2: 16, 17.

Varig helse og evig liv

Skal vi forstå det slik at også dødelige sykdommer, for eksempel hjertesykdommer og kreft, vil bli fjernet når vi får de bedre tider som Guds regjering vil skape? Ja, vi behøver ikke å frykte for at menneskene under Rikets styre vil bli hjemsøkt av de sykdommer som legene forgjeves forsøker å bekjempe i dag.

Vi bør heller ikke tro at det er umulig for menneskene å være fullkomment friske i all evighet. Jesus helbredet de alvorligste sykdommer uten å ta betaling for det. Han helbredet blinde og stumme. (Matt. 9: 27—34) Han helbredet krøplinger og lamme. (Luk. 5: 18—26; 13: 11—17) Han helbredet alvorlige tilfelle av demonbesettelse. (Matt. 8: 28—34; Luk. 8: 26—39) Han helbredet den mest fryktede sykdom på den tiden — spedalskhet. (Mark. 1: 40—45) Ved å bruke sin makt under sitt styre over jorden kan han gjøre alle lydige mennesker fullkomne både på sinn og legeme.

Men hva med dem som allerede har dødd? Jesus overså ikke dem, men ga i sin godhet en forsmak på oppstandelsen ved å bringe mennesker tilbake fra døden; én brakte han tilbake til livet etter at han var blitt lagt i graven. — Matt. 9: 18—26; Luk. 7: 11—17; Joh. 11: 38—44.

Overflod av mat til livets opphold

Det er heller ingen grunn til å være redd for at det skal bli matmangel i løpet av den tiden Kristus hersker som herre over Guds store sabbat. Kongen vil vite hva hans undersåtter trenger. (Joh. 2: 25; jevnfør Matteus 6: 7, 8.) Jesus viste sine evner og sin medfølelse da han i nærheten av Gennesaret-sjøen «ynkedes inderlig» over en skare på 5000 (og ved en annen anledning 4000) menn, foruten kvinner og barn, og skaffet mat til alle sammen. I begge tilfellene gjorde han det ved mirakuløst å øke mengden av noen få brød og noen få fisker. — Matt. 14: 14—21; Mark. 8: 19, 20.

Flere hundre år før dette viste Gud selv hvordan han vil sørge for rikelig med mat under Rikets sabbat. Hvordan gjorde han det? Ved å sørge for rekordavlinger i det året som gikk forut for sabbatsåret og jubelåret, slik at det var nok til to eller til og med tre års forbruk. — 3 Mos. 25: 20—22.

Fred og trygghet

Materielle ting og god helse vil naturligvis ikke i seg selv føre til lykke. Det må også herske fred — ikke bare en politisk fred mellom nasjonene, men også fred mellom alle jordens innbyggere, uansett hvilken rase de tilhører, eller hvilken bakgrunn de har.

Hvor deilig vil det ikke være når du trygt kan gå ut og være borte fra huset uten å måtte låse dørene! Hvor gledebringende vil det ikke være å ha naboer som virkelig er interessert i din fred og i ditt ve og vel! Hvor godt vil det ikke være å vite at hverken du selv eller dine barn vil bli revet bort på grunn av krig, forbrytelser eller sykdom!

For lenge siden forutsa Gud og ga en billedlig framstilling av denne tilstand med virkelig fred og trygghet. Det var i en profeti angående «en ny himmel og en ny jord» (det vil si, Jesu Kristi himmelske regjering og den nye, jordiske tingenes ordning under det tusenårige styre).

Det var Guds profet Esaias som uttalte denne profetien før israelittene ble ført i fangenskap i Babylon i år 607 f. Kr. fordi de ikke holdt Guds lover. Gud trøstet dem ved å vise dem at han ville føre dem tilbake til deres land. Han sa:

«Det skal ikke mer komme derfra noe diebarn som bare lever få dager, eller en gammel mann som ikke fyller sine dagers mål; nei, en ung mann skal den være som dør hundre år gammel, og hundre år gammel skal den synder bli som forbannes.» — Es. 65: 17, 20.

I løpet av de 70 år israelittene hadde vært i fangenskap, hadde de vendt seg bort fra avgudsdyrkelsen og tjente igjen Gud i sannhet. (Jer. 29: 10) Da de vendte tilbake, kunne de føle seg trygge i stedet for stadig å frykte for sine fiender. De følte det ikke lenger slik som de hadde følt det 70 år tidligere, da Nebukadnesar hadde kommet og slått i hjel både gammel og ung. (Klag. 2: 21) I deres gjenopprettede tilstand ville et barn bli voksent, og en mann ville leve et normalt antall år; han ville ikke bli drept av sverdet, av hunger eller av pest.

Esaias’ profeti sier videre:

«Og de skal bygge hus og bo i dem og plante vingårder og ete deres frukt; ikke skal de bygge og en annen bo, ikke skal de plante og en annen ete; . . . De skal ikke gjøre seg møye forgjeves og ikke føde barn til en brå død; for de er en ætt velsignet av Herren, og sitt avkom får de ha hos seg. Og det skal skje: før de roper, skal jeg svare, mens de ennå taler, skal jeg høre.» — Es. 65: 21—24.

Etter at israelittene hadde vendt tilbake fra fangenskapet i Babylon og Jehovas profeter hadde formant dem til å sette de åndelige interesser på førsteplassen, begynte de å bygge og plante og hadde framgang. Ingen inntrengende fiender fratok dem deres eiendom, og de mistet den heller ikke på grunn av økonomiske vanskeligheter. De fostret ikke opp barn som senere falt i krig, ble offer for forbrytelser eller døde i ung alder. De ble velsignet av Jehova i mange år. Men senere ble de igjen ulydige og forfalt som nasjon betraktet. Hvorfor tillot Gud dette?

Tiden var ennå ikke inne til at Guds messianske rike skulle herske. Tiden var heller ikke inne til at de «nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor», som apostelen Peter skrev om, skulle opprettes. Det som skjedde den gangen, var bare en forbilledlig oppfyllelse, en oppfyllelse i liten målestokk. — 2 Pet. 3: 13.

En forsikring om at det skal bli paradisiske forhold

Men hvordan kommer virkeligheten til å bli under Guds messianske styre? Gud gjorde alle disse gode tingene for sitt folk i fortiden når de lyttet til ham. Han vil gjøre det samme igjen i mye større målestokk for alle dem som lytter til og tror på hans løfter i dag, for det er hans hensikt å opprette et paradis på jorden, å innføre helt nye forhold som skal vare for evig.

Jesus talte om dette paradiset til en ugjerningsmann som hang døende på pelen ved siden av ham. Denne mannen, som med rette ble straffet for en forbrytelse, ga uttrykk for sin tro på Kristi kommende rike, og dette fikk Jesus til å love ham at han skulle bli oppreist og få anledning til å oppnå liv i dette paradiset. — Luk. 23: 39—43, NW.

Legg også merke til noen av de andre løfter som Gud har gitt. Mange av dem oppfylte han allerede i mindre målestokk i det sjette århundre før Kristus for å styrke vår tro og vårt håp:

«Ørkenen og det tørre land skal glede seg, og den øde mark skal juble og blomstre som en lilje. Den skal blomstre og juble, ja juble og synge med fryd . . . For kilder bryter fram i ørkenen, og bekker i ødemarken.» — Es. 35: 1, 2, 6.

Disse løftene fikk sin oppfyllelse i liten målestokk da Israel vendte tilbake fra Babylon. Deres land hadde ligget fullstendig øde, uten mennesker og uten husdyr. Bare villdyr hadde holdt til der i 70 år. Det meste av landet var som en ørken. Men Gud, som fant behag i at de vendte tilbake til den sanne tilbedelse, fikk vann til å bryte fram, og i løpet av kort tid begynte landet å blomstre og bære rik grøde.

Jehova har lovt å utøse varige velsignelser over dem som tilber ham under Rikets styre, velsignelser i likhet med dem han utøste over de hjemvendte israelitter:

«Jeg vil den dag gjøre en pakt for dem med markens dyr og himmelens fugler og jordens kryp; og bue og sverd og krig vil jeg sønderbryte og utrydde av landet, og jeg vil la dem bo i trygghet.» — Hos. 2: 18.

Hvis israelittene hadde fortsatt å være trofaste, ville de ha hatt varig fred. Men de gjorde opprør mot Gud. Under Kristi himmelske styre vil det ikke finne sted noe opprør. Hvorfor ikke? Fordi Jesus Kristus på grunnlag av det sonoffer han har tilveiebrakt for menneskeheten, gradvis vil føre lydige mennesker fram til fullkommenhet og fjerne selviskhet og griskhet fra jorden. Dette er den store forskjellen mellom grunnlaget for den fred som hans styre vil bringe, og grunnlaget for den fred som verdens ledere forsøker å opprette.

Ved å anvende Bibelens prinsipper kan vi nå delvis overvinne dårlige tilbøyeligheter og vanligvis holde dem under kontroll. Men når Kristi offer fullt ut blir anvendt, vil lydige mennesker oppnå fullstendig åndelig, mental og fysisk helbredelse og ha full kontroll over sine evner og fullstendig overvinne alle sine ufullkommenheter. — Jevnfør Romerne 7: 18—25.

I Bibelens siste bok kommer Gud med en forsikring om at de som bor på jorden, skal oppnå varig fred, helse og trygghet:

«Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting [den nåværende onde ordning] er veket bort. Og han som satt på tronen, sa: Se, jeg gjør alle ting nye. Og han sier til meg: Skriv! for disse ord er troverdige og sanne.» — Åpb. 21: 3—5.

En sannhetens Gud som holder sine løfter

Ja, disse ordene er troverdige og sanne. De er ikke som de løfter som blir gitt av politikere som forsøker å bevare sin makt og en fremtredende stilling. Gud forberedte dette for lang tid siden og sørget for at det ble skrevet ned til veiledning for oss. (2 Tim. 3: 16, 17) Som tidligere nevnt har han allerede oppfylt noen av sine løfter i mindre målestokk. Mange andre løfter har han allerede oppfylt, og dette utgjør en sterk forsikring om at vi kan stole på hans ord. La oss trekke fram noen få av dem:

Da Gud for flere hundre år siden lovte å rense jorden ved hjelp av en vannflom, sørget han for at denne vannflommen kom. (1 Mos. 6: 17; 7: 11—24) Da han 400 år i forveien lovte å føre Israel ut av Egypt, skjedde det til den tid han hadde sagt. (1 Mos. 15: 13, 14; 50: 25; 2 Mos. 12: 37—42) Da han nesten 200 år i forveien lovte å få en perser som het Kyros, til å omstyrte Babylon, slik at Israel kunne bli utfridd, skjedde det som han hadde sagt. — Es. 45: 1, 2; 2 Krøn. 36: 22, 23; Esras 1: 1—4.

Det finnes dessuten hundrevis av profetier om Messias som fikk en nøyaktig oppfyllelse på Jesus Kristus, den lovte Befrier og Konge. Det ble forutsagt hvor og hvordan han skulle bli født, når han skulle framstå som Messias, hvordan han skulle bli forrådt, at han skulle dø og bli oppreist, og mange andre ting som det blir for omfattende å komme inn på her. — Mika 5: 1; Es. 7: 14; Dan. 9: 25, 26; Sl. 41: 10; Es. 53: 12; Sl. 16: 10.

Det vil derfor være fornuftig av oss å trekke den slutning at det som Gud har lovt, vil skje akkurat som han har sagt. Vi kan ikke ignorere trofaste menns vitnesbyrd. De søkte ikke selvisk å opphøye seg selv mot slutten av sitt liv, men priste Gud som den som oppfyller sine løfter. Josva, som hadde ledet israelittene under erobringen av det lovte land, sa til dem: «Så skal I da av alt eders hjerte og av all eders sjel kjenne at ikke et eneste ord er blitt til intet av alle de gode ord Herren eders Gud har talt over eder.» — Jos. 23: 14.

Det finnes ikke noen annen kilde enn Bibelen som lover det menneskene virkelig ønsker og trenger. Hvilket annet sted kan en finne et løfte om en ny ordning med virkelig fred, helse, trygghet og overflod, en ordning som er fri for kriminalitet, og hvor det er mulig å oppnå evig liv? Er det ikke dette du virkelig ønsker? Er det ikke verdt å undersøke disse enestående løftene nærmere?

[Bilde på side 10]

Sabbatsåret, som Gud innførte i det gamle Israel, ble brukt til åndelig oppbyggelse og undervisning

[Bilde på side 11]

Jesus helbredet en kvinne som hadde gått krumbøyd i 18 år, og viste derved forbilledlig hvilke enestående helbredelser han vil utføre under sitt tusenårige styre

[Bilde på side 12]

Jesus brakte den døde sønnen til enken i Nain tilbake til livet og ga derved en forsikring om at en oppstandelse vil finne sted under hans styre

[Bilde på side 13]

Jehova sørget for rekordavlinger når hans folk viste lydighet, og ga oss på den måten et forhåndsglimt av hvordan han vil sørge for rikelig med mat under Kristi styre

[Bilde på side 14]

Jesus ga den ugjerningsmannen som hang på pelen ved siden av ham, det løfte at han skulle bli oppreist og få anledning til å oppnå liv på en paradisisk jord

[Bilde på side 15]

Nesten 200 år i forveien forutsa Gud at han skulle få en mann som het Kyros, til å omstyrte Babylon og utfri israelittene