Hva sier Bibelen?
Hva med «barmhjertighetsdrap»?
KVINNEN led av en uhelbredelig sykdom og lå for døden. En dag kom hennes sønn til sykehuset. Han gikk inn på det rommet hvor hun lå, og fyrte av tre skudd som drepte henne. Han forsøkte ikke å skjule det han hadde gjort, men sa: «Nå er det slutt på lidelsene hennes. Jeg skjøt henne.»
Denne mannen ble tiltalt for mord, men juryens dom lød: «Ikke skyldig.» Hvorfor ble det avsagt en slik dom? Tydeligvis fordi mannen drepte sin mor for å gjøre slutt på hennes lidelser. Dette var et tilfelle av «barmhjertighetsdrap» eller eutanasi (et gresk ord som betyr «lett, rolig død»).
En hører fra tid til annen om barmhjertighetsdrap i nyhetene. «Drapsmennene» har ofte de beste motiver. De ønsker å sette en stopper for pasientens lidelser når legene ikke lenger kan gi noe håp. Det hender til og med at den syke bønnfaller andre om å ta hans liv.
Hvilket syn bør de kristne anta i slike situasjoner? Hvilken holdning bør de innta til aktiv eutanasi, det vil si, det å ta en annens liv med fullt overlegg? Hva med passiv eutanasi, det vil si, det å la en dødssyk pasient dø ved enten å unnlate å sette i gang eller å avbryte livsforlengende behandling?
Dette er vanskelige situasjoner. Sterke følelser kan gjøre seg gjeldende og gjøre det vanskelig å vise sunn dømmekraft. Men Bibelen inneholder visse prinsipper som vil kunne hjelpe oss til å vurdere tingene på rette måte.
Bibelen viser at Gud betrakter menneskelivet som noe dyrebart, som noe hellig. Det sjette av De ti bud lyder: «Du skal ikke begå drap.» (2 Mos. 20: 13, UGT) Bibelen definerer drap eller mord i 4 Mosebok 35: 20, 21, hvor vi leser: «Dersom en støter til noen av hat eller kaster noe på ham med vilje så han dør, . . . da skal den som slo late livet; han er en manndraper.»
Passer «barmhjertighetsdrap», som ikke er et utslag av hat eller fiendskap, til denne beskrivelsen? Hvis noen griper til aktiv eutanasi, må en jo si at det er noe som blir gjort «med vilje», at det er tale om å handle med overlegg. Og kan ikke det å ’kaste noe’ på vedkommende, sammenlignes med det å skyte vedkommende eller å gi ham en pille eller en sprøyte?
Noe annet vi må ta i betraktning, er at Bibelen sier at de kristne må ha «en god samvittighet». (1 Pet. 3: 16) At det å begå «barmhjertighetsdrap» kan føre til at en får dårlig samvittighet, framgår av det Robert S. Morison skrev i Scientific American for september 1973: «Det overveldende flertall av leger og ganske sikkert også det store flertall av lekfolk viker instinktivt tilbake fra slike aktive tiltak som å foreskrive en kjent gift eller å pumpe en stor boble inn i en åre.»
Jehova Gud krever også at de kristne skal ’være lydige mot de foresatte øvrigheter’. (Rom. 13: 1) Barmhjertighetsdrap er ulovlig i de fleste land. Det er riktignok få som har fått lovens strengeste straff for denne forbrytelsen. Det er imidlertid ikke bare frykten for straffen, men også hensynet til samvittigheten som bør tilskynde de kristne til å adlyde landets lover. — Rom. 13: 5.
De som ønsker å innrette sitt liv i samsvar med Bibelens prinsipper, vil derfor aldri ty til aktiv eutanasi, for de respekterer Guds syn på livets hellighet og ønsker å bevare en god samvittighet og adlyde landets lover.
Men hvordan forholder det seg hvis det er spørsmål om hvorvidt en skal sette i gang eller fortsette en spesiell behandling når døden ikke er til å unngå? Legene vil kanskje si at det beste de kan gjøre, er å forlenge dødsprosessen ved å anvende forskjellige mekaniske innretninger, for eksempel respiratorer som gjør at lungene fortsetter å puste, hjertestimulatorer og lignende apparater. Den slags behandling kan være svært kostbar og bare øke den døendes lidelser. Krever Bibelen at slike tiltak blir truffet? Nei, det vil ikke være et brudd på Guds lov å la døden inntre på en naturlig måte. Det er ikke noe i Bibelen som sier at en må forlenge en dødsprosess som allerede er i full gang.
Men i denne forbindelse er det nødvendig å vise stor forsiktighet. I Bio-Science for august 1973 kommer Sissela Bok inn på de problemer legene står overfor når de skal avgjøre hvorvidt de skal avbryte en behandling og la et menneske dø:
«Den første oppgaven — å bekjempe sykdom og død — må vise seg å være ugjennomførlig hvis legene skal kunne oppgi den uten å angre det. Men det er alltid vanskelig å si med sikkerhet at den er ugjennomførlig i et bestemt tilfelle; å vite at døden er uunngåelig for en pasient. Sjansen for at diagnosen er feil, er alltid til stede; selv de dyktigste diagnostikere gjør feil når det gjelder å forutsi døden (Kamisar 1958). Og selv når diagnosen er riktig, kan det være at prognosen blir berørt av nyere medisinsk utvikling.»
Det er derfor svært vanskelig å avgjøre hvorvidt en skal la være å gi ekstraordinær behandling når pasienten er dødssyk. Hvert enkelt tilfelle er spesielt på mange måter, og avgjørelsen må treffes med Guds syn på livet i tankene. Men de som skal treffe en slik avgjørelse, må vurdere kjensgjerningene omhyggelig før de trekker den slutningen at et menneske er i ferd med å dø.
Grunnen til at folk tenker på «barmhjertighetsdrap», er ofte at det ikke ser ut til å være noe håp om lindring for den som lider. Selv om noen tilfelle er av en slik art at vitenskapen ikke har noe å stille opp med, framholder Bibelen det håp at sykdom og død skal forsvinne fra jorden i nær framtid. Åpenbaringen 21: 1—4 taler om en ny tingenes ordning, som symbolsk blir omtalt som «en ny himmel og en ny jord», hvor «døden [ikke skal] være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer».
I denne nye ordning vil det ikke bare bli slik at ingen lenger blir syke, men de som nå har forskjellige lidelser, vil bli helbredet for bestandig. (Es. 33: 24; 35: 5—7) I Johannes 5: 28, 29 gir Jesus dette løftet: «Alle de som er i gravene, skal høre hans røst, og de skal gå ut.» Apostelen Johannes «så» dette vidunderlige løftet om en oppstandelse gå i oppfyllelse, slik vi leser i Åpenbaringen 20: 11—15:
«Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud . . . Og havet ga tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket ga tilbake de døde som var i dem.» Det betyr at alle de døde i dødsriket (menneskehetens felles grav) vil komme tilbake til livet og få mulighet til å fortsette å leve i all evighet med fullkommen helse på en paradisisk jord.
Ifølge Bibelen lever vi nå i ’enden’ eller de «siste dager» for denne tingenes ordning. (Matt. 24: 3—34; 2 Tim. 3: 1—5) Det betyr at Guds nye ordning vil bli en realitet i denne generasjon. For et glederikt budskap det er! Og mens vi nå venter på at den nye ordning skal bli en realitet, får vi følgende råd i Bibelen: «Kast på Herren det som tynger deg! Han skal holde deg oppe.» — Sl. 55: 23.