Streb etter å oppnå modenhet i den nye verdens samfunn
«Gjør ditt ytterste for å framstille deg godkjent for Gud, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, idet du bruker sannhetens ord på rette måte.» — 2 Tim. 2: 15, NW.
1, 2. a) Hva bør være en kristens mål i livet, og hva bør han gjøre for å nå det? b) Hva innebærer dette, og hva vil det føre til for den enkelte?
Å STREBE etter noe betyr å anstrenge seg for å nå et mål. For en kristen er målet å oppnå Jehovas godkjennelse, og det er et mål som ikke kan sammenlignes med noe annet. For å kunne nå dette målet må vi etterkomme den oppfordringen som blir gitt i Guds Ord: «Gjør ditt ytterste.» Veien til modenhet er en vei vi alle må følge i vår kristne livsførsel. Paulus gir tydelig uttrykk for hvor langt mer verdifull denne veien er enn andre ting, når han sier: «Jeg akter og i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd.» Vi bør verdsette det å oppnå visdom og modenhet i vår livsførsel like høyt. — Fil. 3: 8.
2 Dette innebærer imidlertid en hel del. Det innebærer for eksempel studium, ja, mye studium, noe som koster både tid og åndelige anstrengelser. Men det er også noe mer enn bare studium som skal til, for en moden kristen ønsker å bli «et fullvoksent menneske» som har en omfattende forståelse, slik at han kan gi verdifulle, livgivende opplysninger videre til andre. Jo større kunnskap en har, desto større tro, overbevisning, glede og ansvar vil en få.
3. Hva slags opplysningskilder benytter vi ikke i vårt studium?
3 Studium betyr arbeid, og på samme måte som kroppen utvikles ved mosjon og arbeid, utvikles ens åndelige evner ved beskjeftigelse av sinnet. En oppnår de beste resultater ved et regelmessig studium, idet en følger en bestemt studieplan, slik en gjør på en skole. Dette forutsetter naturligvis at en setter av tid til studium. Det spiller også en viktig rolle hva slags studiemateriale en benytter. Tenk på disse ordene: «Denne verdens visdom er dårskap for Gud.» Etter at Paulus hadde formant de kristne til å gjøre sitt ytterste for å tjene Jehova, formaner han dem til å sky opplysningskilder som er knyttet til ting som hører denne gamle verden til, og derved krenker det som er rettferdig: «Sky tomt snakk som krenker det hellige, for de vil gå videre i større og større ugudelighet.» Av den grunn utelukker vi slikt stoff fra vår omhyggelig utarbeidede studieplan, for vi er først og fremst interessert i den kilde som opplyser oss om det evige liv og de krav vi må oppfylle for å få evig liv, slik at det vil bli mulig for oss å bruke «sannhetens ord på rette måte». — 1 Kor. 3: 19; 2 Tim. 2: 16, 15, NW.
4. a) Hva tilegner vi oss under vårt studium? b) Er det nok bare å studere?
4 I en periode av vår opplæring tilegner vi oss kunnskap og visdom på en måte som kan sammenlignes med den måten en student som begynner sitt medisinske studium, tilegner seg kunnskap på ved å gjennomgå et systematisk og grundig kursus som bringer ham framover i hans studium. Opp til dette punkt har de kunnskaper han har tilegnet seg, vært av teoretisk art, og han har stort sett fått dem gjennom bøker og forelesninger, men han må lære å anvende dem i praksis før han kan bli en fullt utdannet praktiserende lege eller kirurg. Bare det å ha gjennomgått et teoretisk studium er ikke nok til å kvalifisere ham til å være lege, for det er nødvendig å ha praktisk erfaring. Slik er det også med en tjener for Jehova, ettersom Han gjennom sitt Ord innbyr alle til å være «ordets gjørere, og ikke bare dets hørere». — Jak. 1: 22.
5. Hvorfor vil ikke studium alene gjøre en til en forkynner?
5 Det er nok så at omhyggelig studium og forberedelse er nødvendig for å kunne tilegne seg gode kunnskaper, men en god praktisk opplæring er også nødvendig. En nyutdannet lege utfører ikke en operasjon straks etter at han har mottatt sitt eksamensvitnesbyrd som arbeider først sammen med en erfaren lege i lengre tid for å lære å anvende de kunnskaper han har tilegnet seg gjennom sitt tidligere studium. Slik er det også med en kristen forkynner. Han får praktisk opplæring ved å gå sammen med modne forkynnere for på denne måten å gjøre framskritt, slik at han kan bli en effektiv ordets gjører. Han vil snart bli i stand til å utføre en bedre forkynnelse fra hus til hus, slik de kristne i det første århundre gjorde, og han vil deretter kunne ta det neste skritt som består i å gå tilbake og besøke de mennesker som, har vist interesse, for å opprette hjemmebibelstudier med dem.
6. a) Hvordan kan en bedømme om en går framover mot modenhet? b) Hva vil en moden forkynner fortsette å gjøre?
6 Den nye forkynneren som streber etter å oppnå modenhet, bør ha god likevekt i tjenesten. Han stopper ikke opp når han har oppnådd dette, for når han er blitt så moden at han kan hjelpe andre, vil han med glede hjelpe også dem til å gå framover mot modenhet. Han vil stadig granske sin evne til å undervise den nye som han hjelper eller gir opplæring, og forvisse seg om at han setter det rette eksempel og gir passende veiledning, slik at den andre også kan oppnå modenhet. Det bringer stor glede og tilfredshet å hjelpe en annen til å bli en forkynner og se hvordan han blir formet i likhet med leiret i en pottemakers hånd. En moden forkynner og lærer vil gjøre alt han kan for å hjelpe nye i tjenesten, med å studere, med å besvare bibelske spørsmål og på alle andre måter som kan være oppbyggende. Det følger stor glede og tilfredshet med det å se hvordan det blir knyttet et kjærlighetens bånd mellom den som underviser, og den som blir undervist. Et slikt sterkt bånd mellom brødre vil ikke så lett bli ødelagt.
Åndelig modenhet hos menn
7. a) Hva sier Bibelen om åndelig modenhet? b) Hvordan vil en moden mann gi akt på sin handlemåte?
7 Kristne brødre eller forkynnere som har oppnådd åndelig modenhet, blir fordelaktig omtalt i Bibelen. «De eldste [modne] som er gode forstandere, skal aktes dobbelt ære verd, mest de som arbeider i tale og lære.» Det kreves av en moden mann i vår tid at han fortsetter å tale om og forkynne det gode budskap om Riket, og at han hjelper andre som ønsker å gjøre det samme, for når han stadig gir akt på seg selv og på sin tjeneste, vil han bli rikt velsignet. Når en åndelig moden mann handler i samsvar med det som er nevnt her, bruker han sannhetens ord på rette måte. — 1 Tim. 5: 17; 4: 16; 2 Tim. 2: 15, NW.
8. Hva er noen av de forpliktelser som hviler på en kristen forkynner?
8 En kristen forkynner er også forpliktet til å ta seg av sin eventuelle hustru eller andre kvinner i sitt hus med tanke på deres åndelige velferd. Akkurat som Kristus Jesus tar seg av sitt legemes lemmer, må mannen ta seg av sin hustru som er ett kjød med ham, sine barn og sine kristne brødre i menigheten.
Åndelig modenhet hos kvinner
9. Hva anerkjenner kristne kvinner?
9 Kristne kvinner eller søstre må anerkjenne sitt overhode, slik at de fullt ut kan forstå hvilken stilling de må innta, og hvilken handlemåte de må følge for å oppnå åndelig modenhet. En gift kvinne blir formant til å elske sin mann. Dette er en fortjenstfull handlemåte.
10. Med hvilke ord ble Føbe anbefalt, og hvorfor?
10 Kvinnene i den første kristne menighet var vel ansett og blir rosende omtalt. En slik kvinne var Føbe, som apostelen Paulus sa følgende om: «Jeg anbefaler eder Føbe; vår søster, som er menighets-tjenerinne i Kenkreæ, at I tar imot henne i Herren, som det sømmer seg for de hellige, og går henne til hånde i alt som hun måtte trenge eders hjelp i; for hun har også gått mange til hånde, ja meg selv.» (Rom. 16: 1, 2) Disse ordene viser at Føbe var en moden forkynner i menigheten, at hun hadde omtanke for sine medmennesker og dem som arbeidet flittig i Jehovas tjeneste.
11. a) Hvilke prisverdige egenskaper blir lagt for dagen av modne søstre? b) Hvilken oppførsel advarte Paulus mot?
11 Filips fire døtre som var jomfruer, viste en rett oppførsel og verdsatte fullt ut Jehovas Ord, for det sies om dem at de profeterte eller forkynte. (Ap. gj. 21: 9, NW) I sitt første brev til Timoteus omtaler Paulus andre prisverdige egenskaper som blir lagt for dagen av en moden kvinne, nemlig at hun er «én manns hustru, har vitnesbyrd om gode gjerninger, har oppfostret barn, har vært gjestfri, har vasket de helliges føtter, er kommet de nødlidende til hjelp, har lagt vinn på all god gjerning». En eldre kvinne eller enke som har levd i samsvar med slike prinsipper og vist en rett oppførsel, har gjort seg fortjent til å bli vist omtanke. Andre egenskaper som ikke er rosverdige, men som apostelen Paulus gjør oss oppmerksom på for at vi ikke skal etterligne dem, er slike egenskaper som blir lagt for dagen av dem som er «ørkesløse, idet de farer omkring i husene, og ikke alene ørkesløse, men også med sladder og uvedkommende ting, så de taler det som utilbørlig er». — 1 Tim. 5: 9—13.
12. Hvilke andre egenskaper blir lagt for dagen av en moden kvinne?
12 Kvinner som har lagt en slik oppførsel for dagen at de har vunnet Jehovas godkjennelse, har gjort alt for å behage familiens overhode. De har gjort godt mot sin mann, sin familie og sine medmennesker. En kristen hustru har blant annet den egenskap at hennes mann fullt ut kan stole på henne. Hun gjør godt mot ham, hun lager mat til sin familie, hun tar seg av de nødvendige plikter i huset, så alt kan være i orden, slik det bør være i et kristent hjem. I Ordspråkene, kapittel 31, vers 26, finner vi følgende fordelaktige omtale av en kvinne som har disse ønskverdige egenskapene: «Hun opplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.» Dette viser at hun ikke bare lar sin modenhet komme til uttrykk ved at hun utfører sine plikter i hjemmet, men også på grunn av den visdom hun har tilegnet seg, vet hva Jehovas Ord sier angående hennes stilling i menigheten. Hun er en kvinne som ’frykter Jehova og skal prises’. Ettersom hun frykter Jehova, handler hun ikke i strid med det som kreves av en moden kvinne i Guds organisasjon. De som kjenner henne, vil tale vel om henne og beundre henne både for hennes kristne personlighet og for den måten hun utfører sine kristne plikter på.
Åndelig modenhet hos barn og unge mennesker
13, 14. a) Hvilke eksempler på god barneoppdragelse har vi? b) Hvordan bør kristne barn ta imot opplæring?
13 Den unge mannen Timoteus fikk en utmerket opplæring av sin mor Eunike og sin mormor Lois. Det var imidlertid nødvendig at han selv var villig til å lære og ta imot undervisning allerede mens han var barn. En slik innstilling er rosverdig hos barn og unge mennesker også i vår tid, og er noe som vinner anerkjennelse. Paulus omtalte Timoteus på en fordelaktig måte da han sa: «Da du fra barndommen av kjenner de hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.» (2 Tim. 3: 15) Det kreves både av barn og av voksne at de legger ydmykhet for dagen og har et virkelig ønske om å lære. Jesus sa at alle måtte bli som barn for å kunne bli opplært. Det betyr at en må være lærvillig. Det er alltid en glede å se barn som følger de råd og tar imot den opplæring deres foreldre gir dem, som lar seg forme i samsvar med den gode oppdragelsen de får, og som av seg selv underkaster seg den. De bør også huske formaningen om å tenke på sin skaper i sin ungdoms dager. (Pred. 12: 1) Også når det gjaldt dette, la vår Herre Jesus Kristus en god ånd for dagen allerede mens han var barn, og satte derved det rette eksempel ved først og fremst å tenke på sin Fars gjerning. Han sa: «Jeg må være i min Faders hus.»
14 Det er nok så at det er foreldrenes plikt å undervise sine barn i sannheten fra Guds Ord og lære dem opp til å bli unge forkynnere, men det er også barnas plikt å ta imot den opplæring deres foreldre gir dem, å vokse fram til modenhet og ikke legge opprørskhet for dagen. — Ef. 6: 1—4; Kol. 3: 20, 21.
Alle må framelske åndens frukter
15. Hvilke egenskaper, bør en kristen forkynner framelske?
15 Noe som er av stor betydning for å oppnå modenhet og åndelig sunnhet, er å framelske åndens frukter. Disse fruktene bør derfor spille en stor rolle i vårt liv og bli lagt for dagen i vår daglige livsførsel. Hvilke frukter eller egenskaper er så dette? Det er tro, dyd, selvkontroll, utholdenhet, gudhengivenhet, broderlig hengivenhet og kjærlighet. «For hvis disse ting finnes i dere, og det i overflod, vil de hindre dere i å være uvirksomme eller ufruktbare når det gjelder den nøyaktige kunnskap om vår Herre Jesus Kristus.» (2 Pet. 1: 5—8, NW) Disse ordene gir et omriss av hele den modningsprosess som finner sted i en kristens liv uansett alder eller kjønn. Disse vakre «klær» for et menneskes hjerte og sinn blir omtalt av apostelen Paulus med følgende ord: «Ikle dere . . . de ømme egenskaper medlidenhet, godhet, et ydmykt sinn, mildhet og tålmodighet. Fortsett å bære over med hverandre og tilgi hverandre villig. . . . Men ikle dere i tillegg til alt dette kjærlighet, for den er et fullkomment enhetens bånd.» (Kol. 3: 12—14, NW) Det er ikke her tale om bokstavelige klær, men om den modenhet en sann kristen har oppnådd. Det tales om de fullkomne egenskaper Jesus Kristus var i besittelse av, og det fullkomne eksempel han satte for oss.
16. Er det nok for en kristen å være et godt menneske, eller er det noe mer som må til?
16 Et menneske kan ha levd et eksemplarisk liv ifølge denne verdens normer i likhet med den rike unge mann som kom til Jesus, og som hadde holdt hele loven. Hans medmennesker betraktet ham uten tvil som et eksempel, ja, også vår Herre Jesus Kristus elsket ham. «Da så Jesus på ham og fikk ham kjær og sa til ham: Ett fattes deg; gå bort, selg alt det du har, og gi det til de fattige, . . . kom så og følg meg! Men han ble ille til mote over den tale og gikk bedrøvet bort; for han var meget rik.» (Mark. 10: 21—23) Hva var det han manglet? Jo, han manglet kjærlighet, den egenskap som er så viktig for at mennesker skal kunne bli forent. Å holde seg til det som i vår tid tilsvarer loven, og å lytte til ordet og tro på det er ikke nok for å bli anerkjent av Jehova. Det et noe mer som må til. Den rike unge mann manglet kjærlighet og forsto ikke nødvendigheten av å bli en Jesu Kristi etterfølger.
Hva det vil føre til å strebe etter å oppnå modenhet
17. Hvilken vei må vi følge, og hva må vi stadig ha i tankene? Hvordan blir en slik handlemåte belønnet?
17 Hva er vårt mål, eller hva er det vi søker å gjøre til vår livsgjerning når vi stadig studerer og streber etter å oppnå modenhet? En sann, innvigd tjener for den allmektige Gud vil med overbevisning og ettertrykk si: FORKYNNERGJERNINGEN. For å kunne følge en slik vei må vi ikke vike av fra den, hverken til høyre eller til venstre, vi må ikke engang gjøre det midlertidig. Vi må fortsette målbevisst framover. Vi må ikke bli liggende etter eller betrakte vår innvielse til Gud på en likegyldig måte. Noen vil kanskje mene at det er umulig å komme i en slik stilling. De tenker: «Det vil aldri hende meg.» De mener det er utenkelig at en kan miste den modenhet en har oppnådd etter å ha brukt så mye tid til å fylle sitt sinn med Jehova Guds Ord og tilegne seg de egenskaper som kjennetegner en sann kristen. I stedet for å tenke slik bør vi ha samme innstilling som apostelen Paulus, som sa: «Brødre! jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: . . . [jeg jager] mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra.» Vi bør være fullstendig klar over at det ikke finnes noen slik garanti som ’engang frelst, alltid frelst’. Vi må alltid fortsette å anstrenge oss for å gjøre framskritt helt inntil vi når enden på den kristne vei vi går på, det vil for medlemmer av den lille hjords vedkommende si, inntil de dør og deretter oppnår udødelighet i Guds himmelske rike, og for de ’andre fårs’ vedkommende inntil de har oppnådd Guds godkjennelse og får liv her på jorden etter Harmageddon. — Fil. 3: 13, 14.
18. Hva kan vi lære av Akans handlemåte?
18 Når vi tillitsfullt går framover på veien til modenhet for å bli et fullvoksent menneske, vil vi ta lærdom av den handlemåte som ble fulgt av Israels folk, som sto i paktsforhold til Jehova. Fra tid til annen avvek Israels folk fra den rette vei og unnlot å vise troskap og hengivenhet overfor Gud og henfalt til avgudsdyrkelse og havesyke, begjær etter materiell vinning. En av dem som gjorde dette, var Akan. I sin streben etter materiell vinning og som følge av havesyke rakte han sin hånd ut etter noe som ikke tilhørte ham, og tok det, ja, han tok noe som det var forbudt å ta. Han stjal 200 sekel sølv og en gullstang som veide 50 sekel. Disse tingene virket så tillokkende på ham at han i all hemmelighet gjemte dem i sitt telt. Hvilken pris måtte han ikke betale for denne rikdom som han bare var i besittelse av en kort tid! Hans forbrytelse ble avslørt av den trofaste Josva, og så ble Akan og hele hans familie steinet til døde og deretter brent. — Jos. 7: 16—26.
19. Er den stilling en kan på i Jehovas organisasjon, i seg selv en garanti for at en vil oppnå Guds godkjennelse?
19 Vi bør også tenke på hvordan en av Israels konger engang var i besittelse av stor visdom og hadde det enestående privilegium å bygge Jehovas tempel. Salomo ble selvisk trass i alle de vidunderlige velsignelser Jehova utøste over ham, og han avvek fra den sanne tilbedelse av Jehova i en slik grad at han begynte å tilbe sine hedenske hustruers guder. En slik handlemåte kunne bare føre til døden, og det var også den dommen Jehova avsa over Salomo, som derfor ikke vil få noen oppstandelse. (1 Kongebok, kapittel 11) Dette var ikke bare noe som forekom blant dem som var under lovpakten, men som vi skal se, også blant de første kristne.
20. Hvilke fristelser må en være på vakt overfor? Nevn eksempler.
20 I den første kristne menighet var det også mennesker som uten tvil ble betraktet som modne kristne, men som senere avvek fra den rette vei fordi de ble oppslukt av andre ting. Hymeneus og Filetus hånte sannheten og vek bort fra den ved å si at oppstandelsen allerede hadde funnet sted. Ved sin opprørske handlemåte nedbrøt de troen hos noen og ble utstøtt av menigheten. (2 Tim. 2: 17—19) Materialismen viste seg å være meget tillokkende og besnærende, og en av Paulus’ medarbeidere ble oppslukt av den. Paulus sa: «Demas forlot meg, fordi han fikk kjærlighet til den nåværende verden.» (2 Tim. 4: 10) Han hadde engang forlatt tingene i denne verden, men var ikke villig til å holde seg atskilt fra verden og tjene den allmektige Gud trofast og hengivent.
21. a) Hva hendte med en av apostlene? b) Hvordan omtaler Peter en slik handlemåte?
21 Et av de mest bemerkelsesverdige eksempler på en som ble opprørsk, er den troløse apostel som forrådte Kristus Jesus for 30 sølvpenger. (Matt. 26: 15) Det er tydelig at tenkemåten til Judas Iskariot og andre av samme slag som han viser at slike mennesker fullstendig har mistet sin modenhet eller ikke lenger bryr seg om å legge modenhet for dagen. En slik forrædersk handlemåte er avskyelig i betraktning av at slike mennesker engang hadde renset seg fra denne verdens urenheter, men så igjen gjorde seg urene. Vi bør alltid huske på at det å følge en slik handlemåte er verre enn ikke å ha kjent sannheten i det hele tatt. Peter sa: «Det var bedre for dem at de ikke hadde kjent rettferdighetens vei, enn at de kjente den og så vendte seg bort fra det hellige bud som var overgitt dem. Det er gått dem som det sanne ordspråk sier: Hunden vender seg om til sitt eget spy; og den vaskede so velter seg i søle.» (2 Pet. 2: 21, 22) De var ikke aktpågivende og lot seg ikke lede av nøyaktig kunnskap, og de ble derfor ledet på avveie av den synd som ble begått av mennesker som trosset loven, og mistet således sin standhaftighet. — 2 Pet. 3: 17, NW.
22. Var det bare i den første kristne menighet at det var noen som falt fra?
22 De som stadig streber etter å oppnå modenhet, er klar over at det ikke bare var i den første kristne menighet at det var noen som falt fra, for i vår tid har vi vært vitne til «den onde slave»-klasses frafall, og dessuten sett hvordan mange andre mennesker har gått tilbake til den gamle verden på grunn av selviskhet, mangel på respekt og uvillighet til å utholde forfølgelse, eller på grunn av umoral, avgudsdyrkelse eller fordi de har falt i en annen av de listige snarer som Satan denne verdens gud, har satt opp. — Matt. 24: 48—51, NW.
23. a) Hva må en tilføre sinnet for at det skal bli modent? b) Hva oppfordrer Selskapet til?
23 Akkurat som det er nødvendig regelmessig å ta til seg bokstavelig føde for å holde kroppen i live, er det nødvendig at en hver dag tar til seg åndelig føde fra Guds Ord for å nære sinnet. Det er ikke nok bare å lese, men det må studium til, for det krever at en anstrenger seg med tanke på å tilegne seg kunnskap. Når det er ens mål å oppnå åndelig skjelneevne, må en vende seg til Guds Ord. Ifølge Josva 1: 8 skulle en lese lovens bok dag og natt, og dette skulle en ikke gjøre på en planløs måte, men med et bestemt mål for øye. Hensikten med dette var å hjelpe leseren til å oppnå lykke på sine veier og til, å gå viselig fram.’ Ja, det er meget viktig, å studere Bibelen flittig hver dag. Tvers over fasaden på Vakttårnets Bibel- og Traktatselskaps åtte- og nietasjes høye bygninger i Brooklyn (hvor de fleste av Selskapets bibler og bibelske hjelpemidler blir trykt) står det skrevet følgende betydningsfulle ord med store bokstaver, slik at alle som går forbi, kan lese det: «Les daglig Guds Ord, Bibelen.» Denne oppfordringen er noe alle mennesker bør følge, og da særlig alle kristne.
24. a) Hvilke hjelpemidler har Selskapet utgitt for å hjelpe menneskene selv om de «har Bibelen»? b) Hvordan la Filip modenhet for dagen da han traff en som søkte etter sannheten?
24 For å øke forståelsen av Bibelen har den nye verdens samfunn i mange år utgitt slike hjelpemidler til studium som bladet Vakttårnet og bøker og brosjyrer. Mange vil kanskje si: «Jeg har Bibelen og leser også i den.» Men tenk på de dårlige forhold som rår i verden i dag, og det til tross for at det finnes over en milliard bibler! Dette viser at det er noe mer enn bare privat bibellesning som må til. Vi husker sikkert følgende hendelse som fant sted på den første kristne menighets tid: En som søkte etter sannheten, satt og leste i Esaias’ bokrull da en Guds tjener kom forbi og spurte ham om han forsto det han leste. Han svarte: «Hvorledes skulle jeg vel kunne det uten at noen veileder meg?» Filip benyttet denne anledningen til å hjelpe den interesserte mannen ved å forklare Esaias’ profeti for ham på en forståelig måte, og deretter ble mannen døpt. Dette er et enestående eksempel på hvordan Filip la modenhet for dagen ved utførlig å forklare profetien for den interesserte. Filip hadde ikke anledning til å forberede seg og kunne heller ikke slå opp i noe som han kunne henvise til, men benyttet på en dyktig måte den kunnskap han allerede hadde tilegnet seg, og viste derved at han var moden. — Ap. gj. 8: 30—39
25. Hvordan hjalp en annen moden forkynner en som nettopp var blitt troende?
25 Saulus fra Tarsus som senere ble kalt Paulus, måtte først komme sammen med en tjener for Jehova for å få undervisning, før han ble en fullvoksen forkynner. Det fortelles at han først ble ledet til Damaskus, hvor Ananias hjalp ham og underviste ham i grunnsannhetene. Ananias la modenhet for dagen ved denne anledningen ved å gi Paulus den rette undervisning. — Ap. gj. 9: 17—19.
Oppnå modenhet ved å komme sammen med menigheten
26. Gjennom hvilken foranstaltning som Jehova har truffet, kan vi oppnå modenhet?
26 I dag finnes det over 22 000 menigheter av Jehovas forkynnere verden over. Ordningen med menigheter er en foranstaltning som den allmektige Gud har truffet for å hjelpe dem som allerede har oppnådd modenhet, til å bevare sin modenhet, og for å styrke dem som streber etter å bli modne. Det avhenger selvfølgelig ikke bare av menigheten om en skal kunne høste gagn av denne foranstaltningen, men også av en selv.
27, 28. a) Hvilken formaning har de kristne fått angående betydningen av å være til stede på menighetens møter? b) Hva slags møter har den nye verdens samfunn ordnet med, og i hvilken hensikt?
27 Til de første kristne ble det helt fra begynnelsen av, nemlig fra pinsefestens dag, sagt: «Omvend eder, og enhver av eder la seg døpe.» Peter formante, dem videre med mange andre ord, «og de holdt trolig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brøds-brytelsen og ved bønnene». Betydningen av å komme sammen var noe som ble understreket helt fra begynnelsen av. Paulus understreket også dette i sitt brev til hebreerne hvor han ga dem følgende formaning: «La oss ta hensyn til hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, og ikke unnlater å komme sammen, som noen har for skikk, men oppmuntrer hverandre, og det så meget mer som dere ser dagen nærme seg.» Det var dengang over 25 år etter pinsefestens dag — tydeligvis noen som forsømte å komme på møtene, og som således holdt på å miste den modenhet de hadde oppnådd ved regelmessig å være til stede på slike møter. (Ap. gj. 2: 38, 40, 42; Heb. 10: 24, 25, NW) Hvordan er det med kristne forkynnere som lever nå i det 20. århundre, 1900 år etter denne formaningen ble nedskrevet? Er vi forsømmelige, og viser vi ringeakt for kravet til de kristne om å komme sammen for å bli åndelig styrket?
28 Gjennom den nye verdens samfunn er det blitt ordnet med rikelige anledninger for oss til å komme sammen. Det oppstår derfor følgende spørsmål: Er vi til stede ved alle møtene, det vil si ved det ukentlige Vakttårn-studium, som er det viktigste møte Selskapet har ordnet med for å hjelpe dem som tror på Guds Ord ved det ukentlige tjenestemøte, hvor forkynnerne får praktisk opplæring i forkynnergjerningen; ved den ukentlige teokratiske tjenesteskole, hvor det blir lagt vekt på å undervise i talekunst og å forberede lærerike prekener; ved det ukentlige bokstudium hvor et bibelsk emne blir studert ved hjelp av en av Selskapets bøker; og ved det offentlige foredrag, som blir holdt hver søndag, og hvor det blir redegjort for et aktuelt emne?
29. a) Er det nok bare å innvie seg til Gud? b) Hvilken betydning har menigheten og møtene for de kristne?
29 Noen er dessverre av den oppfatning at etter at de har innvigd seg og er blitt døpt, kreves det ikke noe mer av dem. Vi bør imidlertid ikke glemme at vår innvielse bare er en begynnelse. Mener du at det ikke er nødvendig å være regelmessig til stede på møtene? Hvis du gjør det, tyder det på at du ikke betrakter menigheten som noe som er av livsviktig betydning for en kristen. I stedet for å innta en slik likegyldig og umoden holdning bør du spørre deg selv: Hva kan jeg gjøre for å være til stede på alle møtene? Ordningen med menigheter er en foranstaltning Jehova har truffet, for å hjelpe alle til å vokse fram til modenhet. Bare tenk på hvor viktig det er å være til stede hver uke på disse fem møtene som hvert er på en time! De hjelper kristne forkynnere til alltid å være oppmerksom på sitt forhold til den allmektige Gud, til å holde seg à jour med oppfyllelsen av Bibelens profetier, og til å være våkne for tjenesten som vi regelmessig tar del i. Ja, hvert møte vi er på, vil bidra til at vi vokser i modenhet, og gir oss også anledning til å hjelpe våre brødre til å bli åndelig modne.
Bønn
30. a) Hvilket stort privilegium hjelper oss til å oppnå modenhet? b) Hvordan hjelper det oss til å oppnå modenhet?
30 Vi har hver dag mange anledninger til å tale med Gud. Ja, vi kan regelmessig henvende oss til ham i bønn. Når vi kommer fram for Jehova, evighetens store Konge, i bønn, må vi være sikker på at våre ord gir uttrykk for den rette respekt. Paulus sa at vi skulle være «vedholdende i bønnen». Når vi taler med Gud på denne måten, tenker vi ikke bare på oss selv, men også på andre. Paulus viste at han gjorde dette, da han sa; «Jeg kommer eder i hu i mine bønner,» og han sa også hvorfor han gjorde det, nemlig for «at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Fader, måtte gi eder visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap [nøyaktig kunnskap, NW] om seg, og gi eders hjerte opplyste øyne, så I kan: forstå hvilket håp det er han har kalt eder til». Vi ser også her hvordan visdommens ånd er knyttet sammen med det å tilegne seg nøyaktig kunnskap. Dette viser hvor viktig det er å lytte når Gud taler til oss gjennom sitt Ord, og å gi nøye akt på det vi hører. Hvor takknemlige bør vi ikke være overfor Jehova fordi han har tillatt oss og oppfordret oss til å be til ham! Det er ikke tvil om at bønn også er en hjelp for oss til å trenge fram mot modenhet. — Rom. 12: 12; Ef. 1: 16—18.
Tilsynsembete — en belønning for modenhet
31. Hvilke ytterligere tjenesteprivilegier kan en moden forkynner bli belønnet med?
31 En kristen som tilegner seg kunnskap, innvier sitt liv til Jehova, kommer sammen med hans organisasjon og fortsetter å trenge fram mot modenhet, har ytterligere privilegier i vente. Alt en gjør, bør en naturligvis gjøre av hjertet som for Jehova og ikke for å bli sett av mennesker. (Kol. 3: 23) Et tilsynsembete i en menighet blir ikke gitt for å oppmuntre en kristen til å trenge fram mot modenhet, men er snarere noe som blir gitt som en belønning til modne kristne som ønsker å tjene av et villig hjerte og i ydmykhet under Guds veldige hånd. (1 Pet. 5: 2, 5, 6) En kristen forkynner som streber etter å bli «et fullvoksent menneske», får kanskje med tiden i oppdrag å undervise en liten gruppe kristne som kommer sammen i et privat hjem. Dette gir ham en enestående anledning til å hjelpe og lære opp nye forkynnere i tjenesten fra hus til hus, å vise dem hvordan en leder hjemmebibelstudier, og hvordan en forkynner det gode budskap om Riket ved å gjøre gjenbesøk. Senere blir han kanskje betrodd den oppgave å være en assisterende tjener i en menighet. Til sist vil han kanskje kunne bli tilsynsmann for en menighet ved at han påtar seg de plikter som følger med en slik stilling, og alltid stoler på Jehova og er klar over at det er Jehovas organisasjon av får-lignende mennesker han vokter.
32, 33. a) Hvilke spesielle tjenesteprivilegier står åpne for en moden forkynner? b) Hva vil hjelpe en kristen til å kvalifisere seg til disse spesielle tjenester?
32 En har kanskje også anledning til å ta del i heltidstjenesten eller å reise til et sted hvor behovet er stort, for — ofte under vanskelige forhold — å hjelpe Guds «andre får». Andre muligheter en har, er å tjene som områdetjener og besøke forskjellige menigheter eller å bli seksjonstjener. Foruten disse tjenesteprivilegier finnes det også andre privilegier som er tilgjengelige for en moden kristen. Han kan for eksempel bli misjonær og tjene i et fremmed land, eller kanskje arbeide ved avdelingskontoret i det landet han bor i, og således bli et medlem av Betel-familien.
33 Dette kan bli omtalt som en prosess som består i gradvis å gå framover for å utvikle og oppnå modenhet. Dette er ikke lett og ikke noe en oppnår uten anstrengelser eller ved et mirakel. En må stadig studere, tenke, handle, forkynne og legge kjærlighet og åndens frukter for dagen. En må stadig være innstilt på gi på en uselvisk måte. Når en har oppnådd en viss modenhet, kan en være med på å bære andres byrder, noe som er en kristens plikt og et uttrykk for kjærlighet. — Gal. 6: 2.
34. Hvordan viste Paulus sin modenhet?
34 Det følger vidunderlige velsignelser med kristen modenhet. Paulus viste dette da han hadde kommet så langt at han kunne innby andre til å bli hans etterfølgere, akkurat som han var Kristi etterfølger. Ja, han var sannelig et fullvoksent menneske i troen, og kort før han avsluttet sin løpebane her på jorden, sa han tillitsfullt: «For jeg ofres allerede, og tiden for min bortgang er for hånden. Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger da rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på hin dag, dog ikke meg alene, men alle som har elsket hans åpenbarelse.» — 2 Tim. 4: 6—8; 1 Kor. 11: 1.
35. Hvordan bør vi se på det å strebe etter å oppnå modenhet i den nye verdens samfunn?
35 Å oppnå modenhet må være alle kristnes mål, for modenhet gir stor tilfredshet og glede i tjenesten. Streb etter å oppnå kristen modenhet, for jo nærmere en føler seg forbundet med andre og med Jehova, desto større glede oppnår en. Modenhet hjelper oss også til alltid å være klar over Jehovas velsignelser. La derfor ikke noe hindre deg i å bli «et fullvoksent menneske» i Jehovas nye verdens samfunn. Måtte det være vårt mål å oppnå modenhet for å kunne prise Jehova og hans store og opphøyde navn både ved våre gjerninger og ved vårt eksempel, slik at også andre kan se hvilken handlemåte de bør følge, en handlemåte som blir omtalt av Paulus med følgende velvalgte ord til filippenserne: «La oss da, så mange av oss som er modne, ha denne sinnsinnstilling; og hvis dere har en annen tilbøyelighet i sinnet i en eller annen henseende, så vil Gud åpenbare den ovenfor nevnte innstilling for dere. La oss i hvert fall, i den utstrekning vi har gjort framgang, fortsette å vandre ordentlig i samme spor.» — Fil. 3: 15, 16, NW.