Et profetisk forbilde for vår tid
«Jeg er [Jehova], . . . nå forkynner jeg nye ting; før de spirer fram, lar jeg eder høre om dem.» — Es. 42: 8, 9.
1. Hva gjør Jehova i forbindelse med at han lar sine profetier bli oppfylt?
JEHOVA er de sanne profetiers Gud. Idet han lar sine egne profetier gå i oppfyllelse, arbeider han hele tiden henimot sin storslagne hensikt, som går ut på å fjerne alle opprørere fra universet. I gammel tid ble det imidlertid sagt at «Herren, [Jehova], gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene». (Amos 3: 7) I vår tid kan også Guds tjenere være forvisset om at han i forveien vil gjøre dem kjent med hva som skal skje, slik at de kan handle på en måte som vil føre til frelse for dem selv og andre. — 1 Tim. 4: 16.
2, 3. a) Hvordan kan vi vite at begivenheter i gammel tid har en profetisk betydning? b) Hva var det som gjorde størst inntrykk på deg da du leste Josva, kapitlene 1—6?
2 «Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom.» (2 Tim. 3: 16) Dette innbefatter ikke bare de profetier som har direkte med avgjørelsen av det gamle stridsspørsmålet mellom de to ’ættene’ å gjøre, men også mange dramatiske begivenheter som Jehova har stått bak i sitt folks historie. Mange av disse begivenhetene skulle tjene som en advarsel for oss som lever nå. «Dette hendte dem som forbilder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet.» (1 Kor. 10: 11) Noen av disse dramaene, som ble utspilt i fortiden, viser hvordan Gud vil vinne seier over sine fiender, og hvilket arbeid vi har det privilegium å utføre når vi deltar i seierstoget.
3 Ett slikt drama ble utspilt da Josva og Israels folk dro inn i det lovte land. Du kan lese den spennende beretningen om dette i Josvas bok, kapitlene 1—6. Vi vil foreslå at du slår opp i din bibel og leser disse kapitlene, slik at du bedre kan forstå betydningen av dette dramaet.
Nidkjær for Jehovas sak
4. Hvilke ting når det gjelder Josvas bakgrunn, er av interesse for oss i vår tid?
4 La oss se litt på Josvas bakgrunn. Omkring 40 år tidligere hadde Josva, slik den bibelske beretning viser, sammen med Kaleb oppfordret de misfornøyde israelittene til å dra opp og ta i besittelse det ’overmåte gode land’ som Jehova hadde lovt å gi dem. På grunn av mangel på tro gikk disse israelittene til grunne i ørkenen, men Jehova bevarte Josva for at han skulle lede en ny generasjon av israelitter inn i dette landet, et land som ’fløt med melk og honning’ — og det i en alder av om lag 80 år! I denne henseende var Josva lik mange trofaste pionerer i vår tid som til tross for en høy alder fremdeles tar ledelsen i tjenesten for Gud og på den måten setter et enestående eksempel for andre. — 4 Mos. 14: 6—9; 5 Mos. 31: 7, 8.
5. a) Nevn noen av Josvas egenskaper. b) Hvordan kan vi få den samme styrke som Josva hadde?
5 Josva var en stridsmann, og det er noe vi også bør være — teokratiske stridsmenn som er i stand til å bruke «Åndens sverd», Guds Ord. (Ef. 6: 11—18) Josva var våken, fryktløs og grundig når det gjaldt å utføre de oppdrag han hadde fått, og vi kan legge den samme innstilling for dagen, for vi kan hente styrke fra den samme kilde som Josva hentet styrke fra. Vi bør i likhet med Josva gi nøye akt på Jehovas ord i Josva 1: 7—9:
«Vær du bare riktig frimodig og sterk, så du akter vel på å gjøre etter hele den lov som Moses, min tjener, lærte deg! Vik ikke av fra den, hverken til høyre eller til venstre, så du kan gå viselig fram i alt det du tar deg fore! Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn, men du skal grunne på den dag og natt, så du akter vel på å gjøre etter alt det som står skrevet i den; da skal du ha lykke på dine veier, og da skal du gå viselig fram. Har jeg ikke befalt deg: Vær frimodig og sterk, frykt ikke og reddes ikke? For [Jehova] din Gud er med deg i alt det du tar deg fore.»
6. Hvordan kan vi vise enda større nidkjærhet enn Josva gjorde?
6 Josva hadde Guds lov i form av de fem første bøkene i den boken som i vår tid utgjør Bibelen, og muligens Jobs bok. I dag har vi om lag 60 inspirerte bøker i tillegg til disse, nemlig de bøkene som ble skrevet av profetene, de skriftene som blir kalt Salmene, og Jesu jødiske disiplers skrifter. Når vi nå skuer inn «i frihetens fullkomne lov», kan vi bli dyktiggjort til å utføre langt større gjerninger enn Josva gjorde. (Jak. 1: 25; Joh. 14: 12) Ja, vi burde vise større nidkjærhet enn Josva gjorde. Og vi vil helt sikkert alltid være nidkjære for Jehovas sak hvis vi grunner på Jehovas Ord dag og natt og flittig leser og studerer de inspirerte skrifter.
Organisert med tanke på teokratisk krigføring
7. a) Når begynte dramaet å få sin oppfyllelse, og hvorfor ble levningen av det åndelige Israel velsignet? b) Hvordan utgjør Josva et passende bilde på Jesus?
7 Jehova hadde gitt befaling om at Kana’ans land skulle inntas. Josva hadde en urokkelig tro på Jehova, og israelittene viste en lignende tillit til Josva og sa til ham: «Alt det du har befalt oss, vil vi gjøre, og hvor du sender oss, vil vi gå.» (Jos. 1: 16) Etter den første verdenskrig la de som tilhørte levningen av det åndelige Israel, som da ble reorganisert med tanke på at de skulle avlegge et vitnesbyrd om Guds rike, en lignende lojalitet og villighet for dagen, og Jehova velsignet dem gjennom den større Josva, Jesus Kristus. Hvor passende er det ikke at navnet «Jesus» er den tilsvarende greske formen for det hebraiske navnet «Josva», som betyr «Jehova er frelse»!
8. Hva ble billedlig framstilt ved Kana’an og Jeriko, og på hvilken måte?
8 Josva sendte nå ut to speidere for at de skulle utspeide Kana’an, og sa til dem: «Gå av sted og se eder om i landet og særlig i Jeriko!» (Jos. 2: 1) «Kana’an» betyr «ydmyket». Dette landet kan sies å være et bilde på det «land» som Satans organisasjon, Satans «ætt», har på jorden. Den avguderiske byen Jeriko, som var den første byen som israelittene inntok, ser ut til å være et bilde på «Babylon, den store», som kristenheten er en viktig del av, og som vil bli ’brent opp med ild’, når Gud iverksetter dommen over den nåværende tingenes ordning. — Åpb. 17: 5, 16, 18.
9. Hva er motbildet til utspeidingen av Kana’an?
9 De to speiderne dro i hemmelighet inn i Jeriko og gikk direkte til Rahabs hus, hvor de fikk herberge. På vei dit var de i stand til å danne seg et bilde av situasjonen i Kana’an og i Jeriko. På lignende måte ble Jehovas vitner da de i vår tid tok fatt på den teokratiske krigføring, ved hjelp av Guds profetiske Ord klar over at Satan har en stor organisasjon på jorden, at den falske religion utgjør den mest fordervede delen av den, og at alt sammen utgjør Satans synlige «ætt», som om kort tid vil bli tilintetgjort.
10. a) Hvem blir billedlig framstilt ved Rahab? b) Hva er det som viser at Rahab hadde tatt avstand fra falsk religion?
10 Men hvem er Rahab et bilde på? Hennes navn kan foruten «vid; bred» bety «i frihet», noe som kan antyde at hun hadde frigjort seg fra Kana’ans demoniske religion. Hun må også ha frigjort seg fra sin tidligere beskjeftigelse som skjøge, ellers ville Jehova ikke ha ledet speiderne til hennes hus. (5 Mos. 23: 17, 18) Hun utgjør et passende bilde på en klasse mennesker som kommer ut av den babyloniske religion, og som blir hånt og spottet av dens tilhengere. Det er den klasse får-lignende mennesker som oppfyller Jesu profeti i Matteus 25: 34—40 idet de viser godhet mot Kristi brødre. Det er den ’store skare’, som i likhet med Rahab kommer for å høre om Jehovas mektige gjerninger og for å vise at de er klar over at Jehova er «Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede». — Jos. 2: 11; Åpb. 7: 9, 10.
11. a) Hvordan brukte speiderne den tiden de var hos Rahab, og hva er dette et bilde på? b) Hva roser Guds Ord Rahab for?
11 Vi kan være forvisset om at speiderne ikke kastet bort tiden ved å snakke med Rahab om unyttige ting. Hvilken enestående anledning hadde de ikke til å undervise henne i Guds lov! I vår tid gleder Jehovas salvede vitner seg på lignende måte over at de kan undervise dem som blir foraktet av verden, om Guds vei til frelse. De følger derved det eksempel Jesus satte. (Matt. 21: 31; 11: 19) Rahab arbeidet med lin, og var uten tvil flittig i sin gjerning, men nå var hun ivrig etter å vise sin tro ved en gjerning som ville gjøre det mulig for henne å inngå en pakt med israelittene. Guds Ord roser henne for dette og sier: «I ser at mennesket blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke ved tro alene. I like måte Rahab, skjøgen; ble hun ikke rettferdiggjort ved gjerninger, da hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei?» — Jak. 2: 24, 25; Jos. 2: 6, 12, 13.
12. a) Hvordan må den ’store skare’ handle i vår tid, slik det blir forbilledlig vist ved Rahab? b) Hva er den «skarlagenfargede snor» et bilde på?
12 Nå, i de «siste dager», må den ’store skare’ samarbeide med dem som tilhører den salvede levning av Kristi brødre, og ha et ønske om å beskytte dem. De skal dessuten utføre et meget presserende arbeid, som går ut på å forkynne for andre mennesker. Dette ble på en fin måte billedlig framstilt ved at Rahab holdt speiderne skjult og så sendte dem av gårde til et trygt sted oppe i fjellene, og ved den nidkjærhet hun deretter viste når det gjaldt å hjelpe sin familie. Men det var en ting til som krevdes! Rahab hadde firt speiderne ned fra sitt vindu med et reip. Denne «snor av skarlagenfarget tråd» kan ha vært den samme snor som speiderne sa at Rahab måtte binde i sitt vindu. De som hadde kommet sammen i hennes hus, måtte bli der, slik at de kunne oppnå den beskyttelse som denne skarlagenfargede snor kunne gi dem, og ikke gå ut derfra for at de ikke skulle dø og deres blod komme over deres eget hode. Dette minner om den beskyttelse Gud ga de førstefødte i Israel i de husene som var blitt merket med blod ved den første påske, og også om de tilfluktsbyene hvor en som av vanvare hadde slått noen i hjel, kunne få beskyttelse, slik at han ikke ble henrettet på grunn av blodskyld. Den «skarlagenfargede snor» peker på den foranstaltning Gud i vår tid har truffet for at den ’store skare’ skal oppnå frelse, en foranstaltning hvor Jesu offer er av avgjørende betydning. (Heb. 9: 19, 28) De som kommer ut av Babylon den store, må fortsette å være under denne ordning.
13. Hvilken helhjertet tjeneste utførte Rahab, og hva er den et profetisk bilde på?
13 Etter at speiderne hadde dratt, må Rahab ha gjort seg ekstra store anstrengelser for å hjelpe sin familie. Som ikke-israelitt må hun ha foretatt en personlig innvielse til Jehova, i likhet med dem som tilhører den ’store skare’, som nidkjært samarbeider med den salvede levning av det åndelige Israel og deltar i den verdensomfattende, bibelske undervisningskampanje som pågår i vår tid. Du er kanskje en av disse, og du har kanskje hatt den glederike opplevelse å hjelpe noen av din egen familie til å oppnå trygghet ved å lede et hjemmebibelstudium med dem. Eller du har kanskje studert med andre, som er blitt som «brødre og søstre og mødre og barn» for deg i åndelig forstand, slik at de nå har håp om å oppnå evig liv i den kommende tingenes ordning. (Mark. 10: 30) Måtte alle dere som på den måten er blitt samlet inn, og som har innvigd dere til Jehova gjennom Kristus, fortsette å vise tro på grunnlag av Jesu utgytte blod! Det vil bety frelse for dere, akkurat som den «skarlagenfargede snor» betydde frelse for Rahab og hennes hus. — Jos. 2: 17—21; 1 Joh. 1: 7.
Delingen av vannet
14, 15. a) Hvordan viste Josva sin tro? b) Hvilket miraklet inntraff nå, og hva er det et bilde på?
14 La oss nå sammen med speiderne dra tilbake til Josvas leir. Det var på den tid av året da det var flom i Jordan, og kana’anittene må ha ment at Josva var fra forstanden som forsøkte å gå over elven. Men Josva viste tro på Jehova, hvis nærvær var representert ved paktens ark i israelittenes midte. I likhet med mange trofaste pionerer i vår tid «sto Josva tidlig opp», og han førte så hele leiren av millioner av israelitter ned til elven. Neste dag gikk prestene i forveien ned til elvebredden med «[Jehovas], all jordens Herres ark». Og da prestene rørte med sine føtter ved elvens vann, hendte det noe forbausende! «Da stanset det vann som kom ovenfra,» og det vann som rant ned til Salthavet, «løp helt bort». — Jos. 3: 1, 13, 15—17.
15 Hvilket enestående bevis var ikke dette mirakel for at Jehova var med sitt folk! Det finnes lignende beviser for at Jehova er med sitt folk i vår tid. I denne tiden, da verdens folk når «flomstadiet», både hva antall og ondskap angår, har Jehovas kristne vitner modig trådt ut iblant dem. Rikets budskap har dannet et skarpt og tydelig skille mellom vannet «ovenfra», de rettferdig innstilte menneskene, og den store masse som styrter av sted til sin ødeleggelse i Harmageddon. Og akkurat som prestene som bar arken, «sto på tørr grunn midt i Jordan uten å røre seg; og hele Israel gikk tørrskodd over», har Jehovas salvede vitner i vår tid fortsatt å være «standhaftige, urokkelige» og alltid hatt «rikelig å gjøre i Herrens gjerning», slik at mange på den måten er blitt hjulpet til å oppnå frelse. — Jos. 3: 14—17; 1 Kor. 15: 58, NW.
16. Hvilket minnesmerke reiste Josva, og hva er motbildet til dette?
16 Josva betraktet Jehovas mirakel som noe så viktig at han tok 12 store steiner opp av Jordan og reiste dem opp i Gilgal som et vitnesbyrd for kommende generasjoner av Israels barn. Han satte også opp 12 andre steiner, ute i elven, der hvor de prestene som bar arken, hadde stått. Jordans virvlende vannmasser måtte deretter passere disse steinene, som sto der som et vitnesbyrd om det som hadde funnet sted. På lignende måte kan ikke de framstormende vannmasser som menneskeheten i vår tid utgjør, ignorere det verdensomfattende domsbudskap som har tiltatt i styrke siden 1919, da det først ble forkynt. Gleder du deg ikke over at du nå kan være med på å avlegge dette vitnesbyrd? Det blir avlagt «for at alle folk på jorden skal kjenne at [Jehovas] hånd er sterk, og for at I alle dager skal frykte [Jehova] eders Gud». — Jos. 4: 14—24.
17. Hvordan er forholdene i verden i vår tid, slik det ble forbilledlig vist ved forholdene i Kana‘an?
17 Men forandret det mirakel Jehova her utførte, kana’anittenes hjertetilstand? Nei, langt ifra! Deres hjerte ble «fullt av angst», men det førte ikke til at de ydmyket seg. Beskrivelsen av kana’anittene og det de holdt på med, som vi finner i 3 Mosebok 18: 3, 21—27 og 5 Mosebok 18: 9—12, viser tydelig at de hadde sunket altfor dypt og var altfor moralsk fordervet til at de noensinne kunne angre og vende seg til Jehova. De var ikke i stand til å se Jehovas ånds kraft. Landet kunne bare bli renset ved at de ble utryddet. I vår tid ser vi også at «hele verden er i den ondes vold», og at den synker stadig dypere i moralsk henseende. «Den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt,» er nær! Hele Satans organisasjon må bli ødelagt. — Jos. 5: 1; 1 Joh. 5: 19, LB; 2 Pet. 3: 7.
18. Hvilken renselse var nødvendig i fortiden, og hvilken renselse er nødvendig i vår tid?
18 Guds folk skulle nå gå til krig for å underlegge seg det lovte land. Men først måtte de bli renset. Den nye generasjon av israelitter som var blitt født i ørkenen, var ikke blitt omskåret. Det var en skam for dem at de befant seg i en slik tilstand. Alt mannkjønn ble derfor omskåret i Gilgal, for at ’skammen fra Egypt skulle bli veltet av’ folket. (Jos. 5: 9) Jehovas folk i vår tid har på lignende måte måttet gjennomgå en «hjertets omskjærelse i Ånden», noe som innbefatter at de er blitt fullstendig renset for de urene ting som hører Satans verden til, og nå viser Jehova udelt hengivenhet ved å tjene ham. Er du en av dem som har innvigd seg til Jehova og nå går inn for å tjene ham av et rent hjerte? — Rom. 2: 29.
19. Hva er den profetiske betydning av de begivenheter som gikk forut for angrepet på Jeriko?
19 Hvor stor må ikke gleden ha vært da den første påsken ble feiret i det lovte land! Og nå, da israelittene begynte å spise av landets grøde, var det slutt med mannaen, som de hadde fått på mirakuløs måte, og som hadde vært deres føde i 40 år. På lignende måte har Jehovas folk i vår tid, som er klar over betydningen av det offer som er blitt frambåret av «Guds lam», begynt å ta til seg mer fast åndelig føde og fått en dypere forståelse av Jehovas profetiske Ord. De er blitt styrket for å ta del i en åndelig krigføring. Og akkurat som «høvdingen over [Jehovas] hær», som utvilsomt var Logos eller «Ordet» (Joh. 1: 1), viste seg for Josva for å styrke ham, er Jehovas folk i vår tid blitt styrket ved Guds Ords forsikring om at den herliggjorte Kristus er med dem og vil lede dem i den teokratiske krigføring. — Jos. 5: 14, 15.
20. Hvilken eiendommelig strategi fulgte Josva, og hvorfor?
20 Men la oss nå vende oppmerksomheten mot Jeriko, en by som var «fast tillukket» bak sine mektige murer. De brannherjede ruinene av denne byen som finnes den dag i dag, viser at den må ha vært nærmest uinntagelig. Ingen menneskelig hær kunne ha inntatt den ved et hurtig angrep. Men en slik hær ville heller aldri av seg selv ha fulgt en slik strategi som den Jehova nå sa at israelittene skulle følge! Alt krigsfolk i Israel skulle gå omkring byen. De skulle gå én gang omkring den hver dag i seks dager. Prestene, med basunene og Jehovas ark, skulle gå i deres midte, og prestene skulle hele tiden støte i basunene. Hvor eiendommelig må ikke dette ha sett ut! Og hvordan må ikke de som sto på murene, ha ledd av dem og hånt og spottet dem! — Jos. 6: 6—9.
21. Hvordan har det at israelittene modig gikk omkring Jeriko, fått sin oppfyllelse?
21 Disse israelittene måtte ha mot for å gå i teokratisk orden omkring denne store byen. Og Jehovas vitner i vår tid må ha mot for å fortsette å gå omkring Babylon den store med dens viktigste festningsverk, kristenheten, og basunere ut domsbudskapet. Men vi gjennomarbeider distriktet om og om igjen, uten å akte på den hån og spott vi blir gjenstand for, og stoler fullt ut på at Jehova er med oss. Domsbudskapet er Guds domsbudskap, og det utgjør en tydelig kunngjøring om at Satans organisasjon av falsk religion vil bli ødelagt. Bare en «hellig sæd», som utøver den rene og sanne tilbedelse, vil bli igjen. — Es. 6: 11—13.
22. Hva er israelittenes lydighet overfor Josvas befaling et forbilde på?
22 Josva hadde sagt til folket: «I skal ikke oppløfte hærrop og ikke la eders røst høre; det skal ikke gå et ord ut av eders munn før den dag jeg sier til eder: Rop nå! Da skal I rope.» (Jos. 6: 10) På lignende måte kunngjør Jehovas vitner i vår tid nidkjært det gode budskap om Guds opprettede rike, men de blir ikke høyrøstet og innlater seg ikke i ordstrid med de forherdede motstanderne i kristenheten. Et «stort svelg» skiller nå disse fra de sanne tilbedere av Gud. (Luk. 16: 26) Det er imidlertid fortsatt mulig for ærlige og oppriktige enkeltindivider å forlate den babyloniske religion. Men de må handle, og de må handle raskt, slik som Rahab og hennes familie gjorde. — Sef. 2: 3.
Aksjonens klimaks
23. a) På hvilken måte var den sjuende dagen annerledes? b) Hvordan reagerer Jehovas vitner på den alvorlige tiden vi lever i, og hva kan de være forvisset om?
23 Så kom den sjuende dag. Kunne israelittene nå sove eller ta det hele litt lettere ettersom de hadde gått så lenge? Nei, langt ifra! Det hadde ikke vært noen sabbatshvile på de foregående seks dagene, og denne sjuende dagen skulle heller ikke være noen sabbat. Denne dagen «sto de tidlig opp, med det samme det tok til å dages». Nå skulle de gå omkring byen sju ganger på bare én dag! Ja, denne siste dagen skulle de gjøre seg større anstrengelser enn de hadde gjort i løpet av alle de seks foregående dagene! (Jos. 6: 15) Og skulle ikke vi, i betraktning av at det nå bare er omkring seks år igjen til slutten av de første 6000 år av menneskets tilværelse, og i betraktning av alle de profetier som viser at kristenheten nå er i ferd med å bli styrtet fra sin opphøyde stilling, nidkjært gjennomarbeide vårt distrikt både sju ganger og mer enn det? Tiden er kort, og budskapet må forkynnes. Dette er ikke en tid til å la hendene synke eller ha vaklende knær. (Sef. 3: 16, 17; Es. 35: 3, 4) Når vi gjør alt vi kan i tjenesten, kan vi være forvisset om at Jehova, den Gud som ’ikke blir trett og ikke blir modig’, vil være i vår midte og styrke oss, akkurat som arken som et symbol på Jehovas nærvær var i Josvas hærs midte da den gikk omkring Jeriko. Han vil fortsette å gi oss styrke etter hvert som vi må gå på med stadig større kraft i dette avsluttende arbeid. — Es. 40: 28.
24. Hvordan kan vi nå delta i den økte virksomheten på den «sjuende dag»?
24 Bladene Vakttårnet og Våkn opp!, som nå har et samlet opplag på over 11 400 000 og som kommer ut to ganger i måneden på alle større språk verden over, er enestående hjelpemidler når det gjelder å kunngjøre budskapet og avlegge det avsluttende vitnesbyrd. Er det mulig for deg å ha en større andel i å distribuere disse bladene etter hvert som enden nærmer seg? Kan du være like flittig som Rahab var, ved å øke din innsats i bibelstudievirksomheten og gjøre god bruk av boken Den sannhet som fører til evig liv og andre hjelpemidler til bibelstudium sammen med Bibelen som den viktigste læreboken? Rahab var uten tvil snar til å merke seg den økte innsats israelittene gjorde på den sjuende dag, slik at hun anstrengte seg ytterligere for å samle inn alle som tilhørte hennes familie. Når vi i vår tid ser de tegn som viser at den falske religion nærmer seg sin ødeleggelse, bør vi på lignende måte gjøre oss større anstrengelser enn noensinne for å samle inn både alle medlemmer av vår egen familie og andre, slik at disse kan bli en del av Guds jordiske familie. — Ef. 3: 14—16.
25. Hva utgjorde klimaks på seierstoget, og hva kan vi i vår tid være forvisset om?
25 Rahabs familie var blitt samlet inn. Idet israelittene nærmet seg slutten på de sju rundene omkring byen, nådde basunklangen sitt høydepunkt. Josva ga nå følgende befaling: «Rop nå! For [Jehova] har gitt eder byen.» (Jos. 6: 16) Da israelittene satte i «et stort skrik», falt Jerikos murer sammen, og folket kunne dra rett inn i byen og slå ned både mennesker og dyr. Bare Rahab og hennes familie overlevde det hele. Hvilken form det endelige seiersrop i oppfyllelsen vil ta, vet vi ennå ikke. Heller ikke vet vi når det skal lyde. (Matt. 24: 36—39) Men vi kan være forvisset om at arbeidet med å kunngjøre Guds dommer og undervise ydmyke mennesker i Bibelens sannhet vil ha framgang og tilta i intensitet helt til det når sin klimaks. Hvilket privilegium vil det ikke da være for Guds folk å kunne stemme i dette store seiersrop og se den falske religions moderne høyborg falle sammen for aldri mer å reise seg igjen! Det vil bli uttalt en evig forbannelse over den, akkurat som det ble over Jeriko. — Jos. 6: 20, 26; 1 Kong. 16: 34.
26. Hvilke framtidsutsikter har den ’store skare’, og hvordan ble dette billedlig framstilt?
26 Men de som overlever, vil i likhet med dem som overlevde Jerikos ødeleggelse ved å vise tro på den «skarlagenfargede snor», kunne se fram til å oppnå rike velsignelser og evig liv på grunnlag av Kristi gjenløsningsoffer. De vil kunne ’bli boende’ som Guds begunstigede folk, slik som det ble billedlig framstilt ved Rahab og hennes familie i fortiden: «Men skjøgen Rahab og hennes fars slekt og alle dem som hørte henne til, lot Josva leve; hun ble boende blant Israels folk inntil denne dag, fordi hun skjulte de menn som Josva hadde sendt for å utspeide Jeriko.» Alle de av den ’store skare’ som samarbeider med levningen av Kristi brødre ved å delta i det store forkynnelses- og undervisningsarbeid som pågår i den domsperiode som vi nå gjennomlever, kan vente at de på lignende måte vil bli velsignet av Jehova. — Jos. 6: 25.
27. Hvilken innstilling bør vi nå legge for dagen, og hvilke velsignelser som minner om de velsignelser Rahab oppnådde, kan den ’store skare’ få del i?
27 Måtte vi alle alltid vise den samme tro som den som kjennetegnet Josva og alle de andre israelittene og Rahab og hennes familie i den betydningsfulle tiden de levde i! En sterk tro og lydighet ble belønnet den gangen: «Ved tro falt Jerikos murer, da de hadde gått omkring dem i sju dager. Ved tro unngikk skjøgen Rahab å gå til grunne med de vantro, da hun hadde tatt imot speiderne med fred.» (Heb. 11: 30, 31) Og Rahab fikk enda et stort privilegium, idet Salmon — muligens en av de to speiderne — tok henne til hustru og hun fødte ham Boas, en av dem som tilhører den lovte ætts kjødelige slektlinje. De som i vår tid viser den samme tro som Rahab viste, får også del i storslagne privilegier, idet de oppnår åndelig fellesskap med dem som er kalt til å være en del av ’ætten’ ved «troen på Kristus Jesus». — Gal. 3: 26—29.
28. Hvilket presserende arbeid kan sanne kristne nå glede seg over å ta del i, og hva er hensikten med dette arbeidet?
28 «Og [Jehova] var med Josva, og ryktet om ham kom ut over hele landet.» (Jos. 6: 27) Jehova vil på lignende måte være med ’Ætten’, Kristus Jesus, når han kjemper for å ødelegge «Babylon, den store», kristenheten innbefattet, og deretter den øvrige delen av Satans Kana’an-lignende «ætt» eller organisasjon, alt til Jehovas hellige navns opphøyelse. Sanne kristne på jorden i vår tid kan glede seg over at de har det privilegium å kunngjøre det presserende budskapet om den visse dom over Satans hop, og over at de på en kjærlig måte kan hjelpe ærlige og oppriktige mennesker til å oppnå beskyttelse og frelse. Måtte Jehova styrke og hjelpe deg i dine bestrebelser for å gjøre din del i det store arbeid som pågår når vi nå går de siste «sju ganger» omkring vår tids Jeriko!
[Bilde på side 90]
Jerikos murer ble ødelagt. Bare Rahab og hennes familie overlevde, fordi de viste tro på den «skarlagenfargede snor». Viser du en lignende, livreddende tro?