Vær en god tilhører!
«Hør på meg! Så skal I ete det gode, og eders sjel glede seg ved de fete retter.» — Es. 55: 2.
1. Hvilke viktige kanaler for tilegning av kunnskap er vi i besittelse av?
DA Jehova Gud utstyrte menneskekroppen med to ører, skaffet han til veie en av de viktigste kanaler for tilegning av kunnskap som vi har. I løpet av våre første leveår lærte vi å tale og forstå et språk ved hjelp av dem. På den tiden var de vår viktigste kanal for tilegning av kunnskap. Gjennom hele resten av livet fortsetter vi å vokse i kunnskap som følge av den muntlige veiledning vi får av våre foreldre og av lærere, arbeidsgivere og andre. Øynene spiller naturligvis også en viktig rolle i denne forbindelse. En mener at det er ved hjelp av disse to organene, ørene og øynene, at vi lærer 98 prosent av alt det vi lærer i løpet av vår levetid. Men i hvor stor utstrekning våre ører skal tjene som en kanal for tilegning av kunnskap, avhenger av vår evne til å lytte og høre etter.
2. Hvilken betydning har vår evne til å høre etter for at vi skal kunne vokse i kunnskap?
2 I Ordspråkene 18: 15 står det: «Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.» Vi tilegner oss kunnskap gjennom ørene når vi lytter til andre mennesker. Det betyr at vi må være oppmerksomme og tenke nøye over det de sier. Det betyr at vi må anstrenge oss for å hindre at tankene blir opptatt med andre ting, for hvis vi lar tankene flakke omkring, kan det føre til at vi blir som døve, selv om våre ører fungerer som de skal. For at du virkelig skal kunne høre, må ditt sinn være mottagelig for de lyder som blir overbrakt gjennom ørene. Det har sikkert mange ganger hendt at noen har fortalt deg noe mens du har tenkt på andre ting. Senere har du så oppriktig hevdet at det aldri er noen som har fortalt deg det. Ørene overførte lyden til sinnet, men du hørte det ikke fordi du ikke hørte etter.
3. Hvordan taler Gud til oss i dag, og hvorfor bør vi lytte til ham?
3 Jehova Gud, vår Skaper, er en kilde til uendelig stor visdom og kunnskap, og vi kan stadig lære av ham. I hans Ord står det: «[Jehova] er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand.» (Ordspr. 2: 6) Han taler til oss som lever nå, gjennom sitt skrevne Ord, Bibelen. Enten vi bruker øynene og leser det som står der, eller bruker ørene og hører på når noen leser høyt fra den, tilegner vi oss den kunnskap som Gud ga bibelskribentene i gammel tid. På denne måten får vi rikelig med åndelig næring. Jehova Gud sier derfor med god grunn i Esaias 55: 2: «Hør på meg! Så skal I ete det gode, og eders sjel glede seg ved de fete retter.» Når vi lar vårt sinn ta til seg av den oppbyggende kunnskap og de sunne ting Gud tilveiebringer i sitt inspirerte Ord, kan vi oppnå god åndelig helse. Akkurat som fedme er et tegn på sunnhet sammenlignet med den avmagrede tilstand underernærte mennesker befinner seg i, er åndelig fedme et tegn på åndelig sunnhet, og de som hører på Jehova, vil få «glede seg ved de fete retter» og oppnå en slik sunnhet.
4—6. a) Hvorfor er Samuel et eksempel på en god tilhører? b) Hvilke andre bibelske personer kan nevnes som gode eksempler i denne forbindelse, og hvorfor?
4 Profeten Samuel var en god tilhører. Han fulgte nøye med når Jehova talte til ham. Da han ennå var en ung gutt, ropte Jehova til ham mens han lå i sitt rom. Samuel svarte: «Tal, din tjener hører!» (1 Sam. 3: 10) Fordi Samuel ikke lot sine tanker være opptatt med andre ting mens Jehova talte, for eksempel med de plikter han skulle ta hånd om i templet den dagen, kunne han huske alt det Jehova hadde sagt, og senere fortelle det til ypperstepresten Eli. Han lyttet oppmerksomt og var fullstendig oppslukt av det Jehova sa til ham. Han satte i så måte et godt eksempel for oss.
5 Hva gjør du når du er til stede på et bibelsk foredrag? Lytter du like oppmerksomt som Samuel gjorde? Eller lar du tankene flakke omkring, slik at du går glipp av mye av det som blir sagt? Hvis du bare hører etter med et halvt øre, kan du ikke vente å gå framover i kunnskap og forståelse av Guds Ord. Kan du tenke deg at Jesu apostler bare lyttet med et halvt øre da Jesus talte til dem på Oljeberget om ting som skulle skje i de siste dager? Det er ikke sannsynlig at noen av dem tenkte på andre ting — at de for eksempel lurte på om en fugl som hoppet omkring i nærheten, ville finne noen mark, eller om noen av deres slektninger var blant de menneskene som de kunne se i templets forgård på den andre siden av Kedron-dalen. De konsentrerte seg uten tvil 100 prosent om det Jesus sa. Ved å lytte til ham viste de at de var forstandige. De fikk trosstyrkende og livgivende opplysninger fra Guds egen Sønn.
6 Apostlene lyttet så oppmerksomt til det Jesus sa da han var på jorden, at de flere år senere kunne huske detaljene. Åtte år etter Jesu død nedskrev Matteus slike detaljer i det som nå er Matteus’ evangelium. Sekstifem år senere skrev apostelen Johannes mange detaljerte opplysninger om hva Jesus hadde sagt og gjort, i det som nå er Johannes’ evangelium. Guds ånd hjalp dem til å huske det de hadde hørt, men hvis de ikke hadde hørt etter, ville ikke detaljene ha festet seg i deres sinn, slik at den hellige ånd kunne ha minnet dem om dem. (Joh. 14: 26) Å gjøre det til en vane å høre etter når noen taler om sannheten i Guds Ord, er like viktig for oss som det var for apostlene.
Gjør det til en vane å høre etter
7. Hvor stor prosentdel av det vi hører, er det vanlig at vi oppfatter, og hva kan vi gjøre for å forbedre vår oppfatningsevne?
7 Cirka 45 prosent av all den tid vi har forbindelse med andre mennesker, bruker vi til å lytte. Trass i at dette er en av de ting vi bruker mest tid til, er det blitt anslått at vi bare får tak i omkring 25 prosent av det vi hører, fordi vi ikke lytter på en effektiv måte. Noen mennesker får kanskje tak i enda mindre. Det er virkelig anstrengelsene vel verdt at du prøver å forbedre din evne til å høre etter, i betraktning av at det har så stor betydning i det daglige liv. Du må gjøre deg bevisste anstrengelser for å forbedre deg hva dette angår. Så snart du oppdager at tankene flakker omkring under et foredrag, bør du anstrenge deg for å feste sinnet på det ørene hører. Ettersom det er absolutt nødvendig å ha kunnskap ut fra Guds Ord for å kunne stå i et godt forhold til Gud, bør du gjøre ditt ytterste for å vise det mer enn forbigående oppmerksomhet.
8. Hvordan kan en person bli «døv» trass i at hans ører fungerer som de skal?
8 Ved å anstrenge deg kan du gjøre det til en vane å være en god tilhører, men det vil ta tid å legge av den dårlige vane å la tankene flakke omkring under et foredrag. Slike mentale avstikkere kan føre til at du blir døv for det taleren sier, selv om ørene dine fungerer som de skal. Først når du har kommet tilbake fra dine avstikkere, vil de ordene som går inn gjennom ørene dine, bli oppfattet i ditt sinn. Men da er det ofte vanskelig å få tak i tråden, fordi du har gått glipp av noen av foredragsholderens argumenter. Du ville ha mye mer gagn av talen hvis du anstrengte deg for å overvinne tendensen til å la tankene flakke omkring. Når du først har gjort det til en vane å høre etter, vil det være lettere for deg å ha sinnet festet på det ørene hører.
9. Hva betyr det at vi skal vise de ting vi har hørt, «mer enn vanlig oppmerksomhet»?
9 I Hebreerne 2: 1 (NW) står det: «Det er derfor det er nødvendig at vi viser de ting vi har hørt, mer enn vanlig oppmerksomhet, for at vi aldri skal drive vekk.» Apostlene ’viste mer enn vanlig oppmerksomhet’ når de lyttet til Jesus. De hørte virkelig etter. Å vise mer enn vanlig oppmerksomhet er ikke å høre etter med et halvt øre. Det er ikke å la sinnet være opptatt med ting en gjorde i går, eller ting en planlegger å gjøre i morgen. Det er ikke å tenke på et personlig problem eller bekymre seg for noe mens en annen snakker. Å vise mer enn vanlig oppmerksomhet under et foredrag betyr å ha sinnet festet på det foredragsholderen sier, og tenke på hvordan en kan anvende de bibelske prinsipper eller råd han framholder, i sitt liv. Det som gjør et bibelsk foredrag så verdifullt, er ikke den som framfører det, men de opplysninger han redegjør for ut fra Guds Ord. Alt som står i Guds skrevne Ord, er verdt mer enn den vanlige oppmerksomhet vi viser de mer dagligdagse ting.
Hvordan en kan forbedre sin evne til å lytte
10—12. a) Hvorfor er det viktig å være interessert i det som blir sagt? b) Hvilke forutinntatte oppfatninger vil en god tilhører ikke ha?
10 For at en skal kunne være en god tilhører, må en være interessert i det som blir sagt. Da Gud ga Noah målene til arken, oppfattet Noah alle sammen fordi han var interessert i det Gud sa til ham, og fulgte oppmerksomt med. Men en som på forhånd gjør seg opp den mening at det emnet foredragsholderen skal behandle, er tørt og uinteressant, begår en feil som er ganske vanlig blant dårlige tilhørere. En slik innstilling skaper mangel på interesse og tilskynder sinnet til å beskjeftige seg med andre ting. Når foredraget er ferdig, vil kanskje en som har fulgt med, nevne noen av de interessante opplysninger og gode argumenter som foredragsholderen kom med, men som den som ikke hørte etter, gikk glipp av. Da vil han kanskje ønske at han hadde fulgt bedre med, og han blir kanskje overrasket over å høre hvor mye det er han ikke har fått tak i.
11 En god tilhører er ikke forutinntatt mot et emne. Han trekker den slutning at foredragsholderen ikke ville stå der framme og snakke hvis han ikke hadde noe å si, og han følger derfor med for å lære så mye som mulig. Det er bedre å gjøre det enn å kaste bort tiden med å sitte og vri seg på stolen og ønske at foredragsholderen snart skal bli ferdig. I stedet for på forhånd å gjøre deg opp den mening at emnet er uinteressant, bør du bestemme deg for å finne noe av interesse i foredraget, for eksempel en opplysning som du ikke hadde kjennskap til fra før av, en ny måte å si en ting på eller et argument som kan brukes. Det at du anstrenger deg for å finne noe av interesse, kan gjøre det lettere for deg å følge oppmerksomt med.
12 Noe annet som bidrar til at en følger dårlig med, er at en på forhånd trekker den slutning at foredragsholderen ikke har noe å fortelle. Dette er en fallgruve som gode tilhørere unngår. De er klar over at andre mennesker vet ting som de selv ikke vet, og at foredragsholderen sannsynligvis fant fram en rekke verdifulle opplysninger da han forberedte seg til foredraget. De følger derfor nøye med for å få tak i disse opplysningene og føyer dem til den kunnskap de allerede har.
13. Hvorfor er det galt å trekke den slutning at en mindre dyktig foredragsholder ikke har noe å si som det er verdt å lytte til?
13 Foredragsholderen er kanskje ikke så flink til å ordlegge seg, men det gir en ikke noen grunn til å trekke den slutning at han ikke er verd å høre på. Det betyr ikke at det stoffet han framfører, er av liten verdi. Apostelen Paulus var tydeligvis ikke noen stor taler, men de tingene han hadde å si, gjorde at han var verd å lytte til. I sitt annet brev til korintierne forteller han hvilken oppfatning noen hadde om hans evner som taler. Han sier: «For brevene, sier de, er myndige og djerve; men det legemlige nærvær er skrøpelig, og hans tale aktes for intet.» (2 Kor. 10: 10) De som overså hans svakheter som taler og lyttet til det han hadde å si, fikk langt større forståelse av Guds Ord og hensikter. Framføringen, grammatikken, sammenhengen og uttalen er følgelig ikke de viktigste faktorene i et foredrag, skjønt det er lettere å følge med når framføringen er levende, sammenhengen er god og grammatikken og uttalen er riktig. Bevisene, argumentene, kjensgjerningene og prinsippene er av størst betydning.
14. Forklar hvordan den hastighet vi tenker med, kan bidra til at vi blir dårlige tilhørere.
14 Noe annet som gjør at mange er dårlige tilhørere, er at vi tenker mye hurtigere enn vi snakker. Det er blitt anslått at folk gjennomsnittlig snakker 125 ord i minuttet, men når en snakker til en forsamling, snakker en gjerne litt saktere, cirka 100 ord i minuttet. I betraktning av at vi gjerne tenker i en gjennomsnittlig hastighet av i det minste mellom 400 og 500 ord i minuttet, betyr det at vårt sinn får god tid til å beskjeftige seg med uvedkommende ting under et foredrag. En god tilhører bruker denne tiden til å innprente det foredragsholderen sier, i sitt sinn, og dette kan gjøres på mange forskjellige måter.
15, 16. Hva kan det faktum at vi tenker hurtigere enn vi snakker, hjelpe oss til?
15 Mens du sitter og hører på et foredrag, kan du prøve å tenke deg hva som vil bli det neste punktet foredragsholderen trekker fram. På den måten kan du benytte det at ditt sinn arbeider fortere, til å komme foredragsholderen i forkjøpet, for å si det slik, og hvis du da har gjettet riktig, vil punktet bli kraftig innprentet i ditt sinn, fordi du to ganger har hatt det i tankene. Hvis foredragsholderen på den annen side kommer inn på et annet punkt enn det du ventet, kan du sammenligne de to punktene for å finne ut hvorfor foredragsholderen valgte det punktet han gjorde. Det å trekke sammenligninger og stille opp kontraster er den beste måte å lære på.
16 Vær våken for hvilke opplysninger foredragsholderen bruker til støtte for det han sier. Det vil hjelpe deg til å vurdere foredraget. Når han gjør pauser, kan du raskt repetere det han har sagt, i ditt sinn og tenke over hvordan han understreker og utdyper temaet. Analysér punktene i forhold til temaet. Temaet kan sammenlignes med navet i et hjul, som alle støttepunktene, eikene, er festet til. Noen foredragsholdere har dessverre ikke noen særlig sammenheng i sine foredrag og unnlater å framheve temaet. Når det er tilfelle, må en anstrenge seg enda mer enn vanlig for å hindre at tankene blir opptatt med andre ting.
17. Hvorfor er det bedre å merke seg prinsipper enn kjensgjerninger?
17 En tilhører som virkelig husker det han har hørt, er ikke bare våken for kjensgjerninger. Kjensgjerninger kan best huskes når de har en tydelig sammenheng med argumentet og støtter det. Hvis en ikke oppdager noen slik sammenheng, vil en snart glemme de kjensgjerninger som blir framholdt. Gode tilhørere er derfor først og fremst våkne for den hovedtanken som kjensgjerningene støtter. På denne måten får de tak i prinsippene og kan bruke dem som tråder til å binde hele foredraget, kjensgjerningene innbefattet, sammen til et hele. En vil huske kjensgjerningene når en husker hvorfor de blir framholdt, hvilke prinsipper de støttet. Prinsippene er som kroker som kjensgjerningene blir hengt på. Når du gjenkaller prinsippene i erindringen, vil du vanligvis huske kjensgjerningene samtidig.
18. Nevn en måte å ta notater på som kan hjelpe en til å bli en bedre tilhører og få bedre tak i det foredragsholderen sier.
18 Det å ta notater vil også være en god hjelp til å huske det som blir sagt. Bruk to ark og skriv prinsippene på det ene og kjensgjerningene på det andre. Gjør notatene så korte som mulig, slik at du kan bruke det meste av tiden til å høre etter. En god tilhører hører vanligvis etter i flere minutter uten å ta notater, og så gjengir han hovedinnholdet av det han har hørt, i en kort setning. Da vil han også få tid til å analysere foredraget, repetere det som er blitt sagt, og gjøre seg opp en mening om hva som er det neste punktet som vil bli behandlet.
Fordelene ved å være en god tilhører
19. Nevn noen av de fordeler en kan oppnå ved å være en god tilhører.
19 I forretningsverdenen blir en person høyt verdsatt når han viser at han er en god tilhører, og husker instrukser som blir gitt muntlig. Men noe som er av langt større betydning, er den gagnlige kunnskap om åndelige ting en kan tilegne seg ved å være en god tilhører under bibelske foredrag som blir framført på de stevnene Jehovas vitner har, og i deres Rikets saler. Ettersom de fleste mennesker ikke har tid til å foreta all den bibelforskning som ligger bak disse foredragene, kan de øke sin kunnskap ut fra Guds Ord i betydelig grad ved å være gode tilhørere. Nye, stimulerende synspunkter og argumenter som kommer fram i slike foredrag, kan styrke deres tro og øke deres verdsettelse av Bibelens sannhet. Gode råd som blir gitt, hjelper dem til å fortsette å ha god oppførsel og en sunn innstilling. Ja, det er mange fordeler ved å følge godt med.
20. Hva kan bibelske foredrag i vår tid sammenlignes med, og hvorfor er de så gagnilge?
20 Vi kan sammenligne disse bibelske foredragene med de taler om Guds lov som ble holdt når Israels nasjon kom sammen som en stor forsamling. Kort tid etter at israelittene hadde gått over Jordan-elven og inn i det lovte land, kom de sammen på den måten. Byene Jeriko og Ai hadde falt, og folket samlet seg i en trang dal mellom Ebal-fjellet og Garisim-fjellet. Josva leste så opp Guds lov for dem fra et sted hvor alle kunne se ham, sannsynligvis på Ebal-fjellet, hvor han hadde bygd et alter. (Jos. 8: 30—35) En stemme kan lett høres tvers over denne trange dalen. Det de hørte, minnet dem om hva Gud krevde av dem, og om at de var avhengige av ham. Bibelske foredrag i vår tid tjener den samme hensikt.
21. Hvor er det rimelig å tro at israelittenes barn befant seg mens Josva talte til folket, og hvorfor var det til deres eget beste?
21 Det er vanskelig å tenke seg at foreldre som var samlet i denne dalen, lot sine barn rusle eller løpe omkring eller snakke mens Josva talte. Barna var sannsynligvis sammen med sine foreldre og hørte på det Josva sa, skjønt mye av det sikkert var vanskelig for dem å forstå. De lærte å vise respekt for Guds Ord, og de la et godt grunnlag for å vokse til åndelig modenhet. Skulle det være annerledes i vår tid?
22. Hvordan kan foreldre lære sine barn å bli gode tilhørere?
22 Helt fra barna er ganske små, kan de lære å sitte stille under foredragene og følge med. De kan oppmuntres til å plukke ut et par punkter fra foredraget og så fortelle foreldrene om dem etterpå. Foreldrene kan også stille dem spørsmål for å høre hva de har fått tak i. Dette vil oppmuntre barna til helt fra de er ganske små, å bestrebe seg på å bli gode tilhørere, slik at de når de blir større, alltid kan være rede til å forsvare seg for dem som krever dem til regnskap for det håp som bor i dem. — 1 Pet. 3: 15.
23. Hvordan kan en ha gagn av å lytte til bibelske foredrag over emner som det er vanskelig å forstå?
23 Foredrag over emner som er vanskelige å forstå, setter ens evner som tilhører på prøve. Hvis en er en dårlig tilhører, vil tankene snart begynne å flakke omkring. Etter foredraget vil en gå hjem uten å ha hatt noe gagn av den næringsrike, åndelige føden som er blitt framholdt, og en har derfor latt en anledning til å vokse åndelig sett gå fra seg. En god tilhører vil på den annen side bestrebe seg på å vise mer enn vanlig oppmerksomhet og anstrenge seg til det ytterste for å få tak i prinsippene og de argumenter som blir framholdt til støtte for dem. Selv om han ikke forstår hele foredraget, vil det han forstår, gi ham større bibelkunnskap og forståelse. Han vil ikke slutte å vokse åndelig sett, slik at han bare kan ta til seg åndelig melk. Han styrker grunnlaget for sin tro og skjerper sin evne til å fordøye de dypere ting i Guds Ord. — Heb. 5: 12—14.
24. På hvilken måte kan en ha gagn av å lytte til foredrag som redegjør for de råd og den tukt som blir gitt gjennom Guds Ord, og hvordan kan en vise sin verdsettelse av slike foredrag?
24 Enten en er moden eller umoden, trenger en råd og tukt fra Guds Ord, akkurat som israelittene, for å kunne vite hvordan en skal styre sine skritt. «Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!» (Ordspr. 19: 20) Uten denne veiledning er det svært lett å ta et feilaktig skritt og komme inn på den brede vei, som fører bort fra målet, det evige liv. (Matt. 7: 13, 14) Slike gode råd blir gitt i de foredragene som blir holdt i Rikets sal, og spesielt i de foredragene som blir holdt på de store, årlige seksjonsstevnene Jehovas folk har. Men hvordan er det med en som vandrer omkring på stevneområdet når det blir gitt slike råd? Følger han det råd som blir gitt i Ordspråkene 19: 20? Lærer han hvordan han skal gjøre rette stier for sine føtter sett fra Guds synspunkt? Lærer han hvordan han skal unngå farlige fallgruver? Og hva med dem som går før foredragsholderen er ferdig? Ville de ikke ha mye større gagn av å vente noen få minutter til og høre på alt det foredragsholderen har å si? Ville ikke det være å vise større verdsettelse av en foranstaltning som er truffet i den hensikt å veilede dem og styrke dem i åndelig henseende?
25, 26. Hvorfor er det av største betydning at de kristne nå i denne tiden er gode tilhørere?
25 I løpet av den korte tiden som er igjen for denne gamle tingenes ordning, trenger vi kunnskap og en sterk tro for å kunne avlegge et godt vitnesbyrd for alle slags mennesker i denne gamle tingenes ordning. Vi trenger den bibelske opplysning, de styrkende argumenter, den stimulerende oppmuntring og de gode råd som blir gitt i foredragene på stevnene og i Rikets sal. Gjennom disse foredragene underviser Jehovas organisasjon oss og hjelper oss til å følge en forstandig handlemåte i framtiden. Det er derfor av største betydning å være en god tilhører. Evnen til å lytte bør betraktes som noe som er like viktig som evnen til å tale. Bibelen viser at vi er forpliktet til å tale om de gode ting i Guds Ord, og vi er også forpliktet til å lytte til dem.
26 Når du er en god tilhører, vil din åndelige framgang bli åpenbar, ikke bare for deg selv, men også for dem du taler med. (1 Tim. 4: 15, 16) Lytt oppmerksomt og bruk ørene, som er en gave fra Gud, på rette måte. Den kunnskap du kan tilegne deg ved å være en god tilhører, vil hjelpe deg til å vokse i åndelig henseende og føre til at du får del i evige velsignelser.