Guds skribenter — hvem var de?
Bibelen har én forfatter, Jehova Gud, men han brukte menneskelige redskaper til å skrive ned dette Ord for oss. Hvem var disse skribentene!
JEHOVA Gud skrev selv de ti bud på tavler av stein. Til å skrive hele resten av Bibelen brukte han menneskelige redskaper. Det var minst 35 av disse skribentene, og de var alle sammen jøder. De kom fra alle lag av befolkningen, og det var et tidsrom på hele 1500 år mellom den første og den siste av dem. Disse hellige «menn talte drevet av den Hellige Ånd». — 2 Pet. 1: 21; Rom. 3: 1, 2.
Det vil være styrkende for vår tro å få vite hvem disse forskjellige menn var. Det er nok så at vi ikke har direkte uttalelser å holde oss til i hvert enkelt tilfelle, men det finnes likevel tilstrekkelig med beviser, slik at en kristen kan gjendrive alle argumenter fra skeptikere som bygger sitt angrep på Bibelens pålitelighet på striden om hvem som skrev de forskjellige av dens bøker.
Moses blir oppgitt som den som har skrevet Pentatevken, det vil si Bibelens fem første bøker. De var opprinnelig én bok, som ble delt for å gjøre den mer håndterlig. Vi leser flere, ganger at Moses skrev eller fikk befaling om å skrive, selv om det i selve mosebøkene ikke sies så mange ord om at Moses skrev dem. — 2 Mos. 34: 27; 4 Mos. 33: 1, 2; 5 Mos. 31: 9.
Det er ikke bare logisk og i samsvar med jødisk tradisjon å hevde at Moses virkelig skrev disse bøkene, men det bekreftes også av Bibelen for øvrig. Vi finner der om lag 200 henvisninger til «Mose lovbok» og lignende uttrykk i 27 forskjellige bibelske bøker. — Jos. 8: 31; 2 Kong. 21: 8; Esras 6: 18; Ap. gj. 15: 21.
Vi forstår av det foregående at det meste av de fem mosebøker ikke byr på noen problemer. Moses skrev bare ned det han så og hørte. Men hvordan er det med det som står i mosebøkene om skapelsen, menneskets syndefall, vannflommen, byggingen av Babels tårn og andre hendelser? Det kan påvises at Moses fikk disse opplysningene fra minst 11 tidligere nedskrevne beretninger.
Det er gjort arkeologiske oppdagelser som viser at menneskene kunne skrive før vannflommen. Det er derfor rimelig å trekke den slutning at Adam kunne skrive, og det blir også slått fast ved det vi leser i 1 Mosebok 5: 1 (NW): «Dette er boken om Adams historie.» Det ordet som her er oversatt med «historie», er toledóth, som blant annet betyr historie eller historisk opprinnelse. En slik opplysning som den nevnte forekommer som en etterskrift på et dokument og kalles et kolofon, og det viser hvem som har skrevet det foregående. Vi finner det samme uttrykket i 1 Mosebok 2: 4, hvor det står: «Dette er himmelens og jordens historie, da de ble skapt.» Det er sannsynlig at Adam også skrev denne beretningen. Bibelen nevner foruten disse to beretninger også ni andre som Moses gjorde bruk av, nemlig i 1 Mosebok 6: 9; 10: 1; 11: 10, 27; 25: 12, 19; 36: 1, 9; 37: 2.
Arkeologene har funnet ut at slike beretninger ble skrevet med en kileformet griffel på bløte leirtavler, som så ble tørket i solen. Denne skriften kalles kileskrift, og ble benyttet også etter at blekk og papyrus kom i bruk. Leirtavlene ble overlevert fra slekt til slekt, og slike leirtavler ble uten tvil brakt gjennom vannflommen av Noah og hans sønner. Moses, som var opplært i all egypternes visdom, ville ikke ha noe vanskelig for å tyde skriften på disse tavlene og oversette innholdet til hebraisk, som han og hans folk talte på den tiden da de dro ut av Egypt. Det behøver ikke nødvendigvis være slik at Moses kopierte disse beretningene ord for ord. Han ble ved inspirasjon ledet til å foreta en redigering, på samme måte som han ble ledet med hensyn til hva han skulle berette om sin egen tid. Disse 11 historiske beretningene omfatter tiden fra skapelsen til 1 Mosebok 37: 2, til Jakobs og hans sønners tid. De som foruten Adam skrev og eide disse dokumentene, var Noah, Noahs sønner, Tarah, Ismael, Isak, Esau og Jakob, De øvrige beretninger fra tiden før hans egen levetid kunne Moses lett ha fått fra sin far Amram, som uten tvil hørte dem av sin bestefar Levi, som ble meget gammel. — Ap. gj. 7: 22.
Fra Josvas bok til Esters bok
Hva Josvas bok angår, så finnes det sterke omstendighetsbeviser til støtte for den jødiske tradisjon som sier at den bærer navnet til den som skrev den. Josva 6: 25 sier at Rahab levde på den tiden da boken ble skrevet, og det viser at den ble skrevet av en som levde da de omtalte begivenheter fant sted. Det er derfor fornuftig å tro at det var Josva som skrev den. Hva kan dessuten være mer logisk enn å trekke den slutning at når Jehova brukte Moses til å skrive ned det som hendte i hans levetid (og før), ville han bruke Moses’ etterfølger til å gjøre det samme? Som Moses’ medhjelper hadde Josva god anledning til å lære å nedskrive beretninger.
Hvem skrev den neste boken, Dommernes bok? Det var høyst sannsynlig Samuel. Denne boken bruker stadig uttrykket «i de dager var det ingen konge i Israel», og det tyder på at det var en konge i Israel da boken ble skrevet. Den forteller også at jebusittene fremdeles var i Jerusalem. Ettersom de ble drevet ut tidlig i kong Davids regjeringstid, må boken ha blitt skrevet i kong Sauls regjeringstid, og derfor i Samuels levetid. Ville det ikke være rimelig om Jehova brukte sin fremste talsmann på jorden på den tiden til å nedskrive sitt Ord? — Dom. 1: 21; 17: 6.
Ved hjelp av et lignende resonnement kommer man til at det er Samuel som har skrevet Ruts bok. Hva de to Samuelsbøker angår, er det imidlertid innlysende at Samuel ikke kan ha skrevet den andre, ja, ikke engang hele den første, for det fortelles om Samuels død i 1 Samuel 25: 1. Har det funnet sted et bedrag? Nei, slett ikke! De to bøkene var opprinnelig en bok, og det er derfor rimelig å trekke den slutning at de to profetene Natan og Gad, som var Samuels etterfølgere, fullførte den og foretrakk å være anonyme. — 1 Krøn. 29: 29.
Når vi så kommer til de to Kongebøker, viser det seg igjen at den slutning man må trekke av Bibelen, nemlig at det er Jeremias som har skrevet dem, støttes av den jødiske tradisjon. Mange hebraiske ord og uttrykk forekommer bare i disse to bøkene og i Jeremias’ profeti, noe som tyder på at de er skrevet av samme skribent. Alle disse tre bøkene gir uttrykk for verdsettelse av Loven og brennende nidkjærhet for den rene tilbedelse av Jehova. Kongebøkene forteller om forholdene i Jerusalem etter at fangenskapet hadde begynt, og dette viser at skribenten ikke var blitt ført til Babylon, noe Jeremias heller ikke var. Jeremias’ bok og Kongebøkene utfyller hverandre, idet forskjellige begivenheter bare blir nevnt i en av bøkene hvis de er utførlig beskrevet i en av de andre. Noe som også tyder på at Jeremias har skrevet disse bøkene, er det faktum at enda Kongebøkene omtaler profetene, nevner de ikke Jeremias, enda så betydningsfull hans gjerning var. Den eneste fornuftige forklaring på dette er at Jeremias utelot all omtale av seg selv i Kongebøkene fordi han hadde fortalt om sin gjerning i den boken som bærer hans navn.
I Krønikebøkene blir prestegjerningen utførlig behandlet, og det tyder på at en prest, for eksempel Esras, har skrevet dem. Noe som også taler for det, er likheten mellom de siste ordene i 2 Krønikebok og noen av de første ordene i Esras’ bok. Det finnes i disse bøkene mange kaldeiske uttrykk som tydeligvis er brakt med fra Babylon, og det tyder også på at de er blitt skrevet på Esras’ tid. Det er derfor ikke uten god grunn at den jødiske tradisjon holder på at Esras har skrevet Første og Annen Krønikebok.
Esras’ bok forteller om to grupper av bortførte som kom tilbake fra Babylon til Jerusalem. Esras tok ledelsen over den andre av disse gruppene, og han er derfor den nærmeste til å fortelle oss om den, noe han også gjør i første person i kapitlene 7, 8 og 9. Hva Nehemias’ bok angår, så sies det i første vers: «Nehemias’, Hakaljas sønns historie», og da den også er skrevet i første person, er det innlysende at den er skrevet av Nehemias.
Hvordan er det så med Esters bok? Hvem kunne være bedre skikket til å skrive den enn Esters fetter Mordekai? Han hadde de beste betingelser for å kjenne alle begivenhetene, og han hadde Jehovas velsignelse. Jødenes Store synagoge og Josephus kom også til at den er skrevet av ham.
Fra Jobs bok til Malakias’ bok
Det er mulig at Jobs bok er den eldste av alle Bibelens bøker. Job nevnes i Esekiel 14: 14, 20 og i Jakob 5: 11, og det viser at Job virkelig har levd. Alt tyder på at det er Moses som har skrevet Jobs bok. Den er full av storslagen og betagende poesi som minner om den vi finner i 2 Mosebok 15 og i 5 Mosebok 32. Man finner de samme uttrykk i Jobs bok som i Pentatevken. Dessuten fant begivenheten i Jobs bok sted omkring den tiden da Israel var undertrykt i Egypt, så Moses kan ha fått høre om Job da han var i Midians ørken etter at han hadde flyktet for Farao. Ledende menn blant de første kristne holdt også på at det var Moses som hadde skrevet Jobs bok.
Mange tror at David skrev alle salmene, men det er ikke tilfelle. Han skrev bare 72 av de 150 salmene. Andre som var med på å skrive Salmenes bok, var Moses, Salomo, Asaf og Korahs barn, og 34 av salmene er anonyme. Hva den neste boken, Salomos ordspråk, angår, så vises det i selve boken at Salomo skrev de første 29 kapitlene, Agur det 30. og kong Lemuel det 31. kapitel. Predikerens bok (1: 1, 12) viser at kong Salomo har skrevet den, og det samme framgår av titelen på den neste boken, Salomos høysang.
De neste fem bøkene i Bibelen ble skrevet av Esaias, Jeremias (to), Esekiel og Daniel. Det er blitt utgitt en hel flom av litteratur som prøver å bevise at Esaias ikke skrev hele den boken som bærer hans navn. Forfatterne av disse skriftene kan imidlertid ikke bli enige om hvorvidt boken ble skrevet av to, tre eller til og med flere forskjellige «Esaias’er». Men kan ikke en bok ha forskjellige uttrykksmåter alt etter de budskaper den bringer, uten at den nødvendigvis er skrevet av flere personer? Jo, selvfølgelig! Den inspirerte apostel Paulus avgjør saken for de kristne, for han kommer med sitater fra alle deler av boken og nevner at de skriver seg fra Esaias. Se Romerne, kapitlene ni og ti.
Profeten Jeremias blir med rette regnet for å ha skrevet Klagesangene. Både skrivemåten og tidspunktet for nedskrivingen viser umiskjennelig at det er tilfelle.
Daniels bok har alltid vært et yndet angrepsmål for bibelkritikerne. De later til å være enige om at den ikke kan ha blitt skrevet før flere hundre år etter Daniels tid. Mange av deres angrep er imidlertid blitt vist tilbake av arkeologiske funn, og for de kristne avgjør Kristi ord spørsmålet, for han siterte fra denne boken og nevner at det var ord som profeten Daniel har talt. — Matt. 24: 15.
Etter Daniels bok kommer 12 såkalte små profeter, og hver bok har navn etter skribenten. En mulig unntagelse kan være Malakias, hvis navn betyr «Jahs budbringer» og kan ha vært et pseudonym som ble benyttet av profeten Nehemias fordi han ikke ville trekke oppmerksomheten hen på seg selv. Alt det som omtales i den boken, stemmer fullstendig med forholdene på Nehemias’ tid, men likevel blir ikke Malakias nevnt av Nehemias. Den nidkjærhet Malakias viste, kan sikkert nok måle seg med den nidkjærhet Nehemias la for dagen.
De kristne greske skrifter
Så vidt man vet, begynte Moses på de bibelske skrifter i år 1513 f. Kr., og de hebraiske skrifter ble fullført av Nehemias eller Malakias i år 442 f. Kr. I nesten 500 år inspirerte ikke Gud noe menneske til å skrive. Hvorfor ikke? Uten tvil fordi begivenhetene i den tiden var uten profetisk betydning. Men da Guds Sønn kom til israels folk som deres lovte Messias, var dette ikke lenger tilfelle. Nå fant det sted begivenheter som var av den største betydning, og det kom nye åpenbaringer angående Guds vilje for hans tjenere på jorden. Dette førte til at det ble føyd 27 bøker til Guds Ord, nemlig de kristne greske skrifter, som feilaktig blir kalt «det nye testamente», liksom de hebraiske skrifter feilaktig blir kalt «det gamle testamente».
Hvem var det som skrev bøkene i de kristne greske skrifter? Gamle papyrusmanuskripter og de første kristnes vitnesbyrd hjelper oss til å besvare det spørsmålet. De regnet de fire evangelier for å være skrevet av dem hvis navn de bærer. Lukas omtaler sitt eget evangelium i Apostlenes gjerninger, og det at han skriver i første person når han forteller om noen av sine reiser med Paulus, viser at han skrev begge disse bøkene. Noen har påstått at det ikke var apostelen Johannes som skrev det evangeliet som bærer hans navn, men det er bevist at de tar feil, for i Egypt har arkeologene funnet et fragment av hans evangelium som er skrevet mellom år 100 og år 150. Når et fragment har kunnet komme ned til Egypt allerede på den tiden, viser det at Johannes’ evangelium må ha blitt skrevet i apostelen Johannes’ levetid, og ikke 50 år senere, slik bibelkritikerne påstår.
De neste 14 brev er skrevet av Paulus, og det er bare det siste av dem som ikke navngir ham som skribenten. Følgende kjensgjerninger viser at han også skrev brevet til hebreerne: De første kristne navngir Paulus som skribenten; en tidlig fortegnelse over alle hans brev inneholder også brevet til hebreerne; uttrykksmåten, bruken av logiske argumenter og bekreftende skriftsteder svarer til det som er vanlig i Paulus’ brev. Hva de resterende kristne greske skrifter angår, så har de alle sammen navn etter de menn som har skrevet dem: Jakob, Peter (to brev), Johannes (tre brev og Åpenbaringen) og Judas.
Vi har således minst 35 skribenter fra og med Moses til og med apostelen Johannes, som levde i løpet av et tidsrom på om lag 1600 år, og som ble brukt til å skrive Bibelens 66 bøker. Både kjensgjerningene og de foreliggende omstendighetsbeviser bekrefter at de som skrev disse bøkene, virkelig levde på den tiden de selv hevder at de levde og skrev. Disse opplysningene er ikke bare meget interessante, men de er også meget styrkende for vår tro. De gjør det også mulig for oss å svare når noen går til angrep på Guds Ord, som varer ved til evig tid, til tross for alle fiendens forsøk på å gjøre det til intet. — 1 Pet. 1: 25.