«Hver på sin plass»
«De ble stående hver på sin plass rundt leiren.» — Dommerne 7: 21.
1, 2. Sammenlign Guds gjerninger med menneskers gjerninger.
HVA tenker du på når du sammenligner harmonien i Guds skaperverk med den uorden som kjennetegner det menneskelige samfunn? Får det deg ikke til å tenke på det bibelskribenten skrev under inspirasjon: «Gud er ikke uordens Gud, men fredens Gud»? (1. Korinter 14: 33) Disse ordene av apostelen Paulus viser at Gud ikke kan være ansvarlig for all forvirringen i verden. Jehova vet hvordan han skal ordne tingene, slik at alt som blir styrt etter hans lover, har sin bestemte plass. Hele hans skaperverk vitner om dette. Den stadig større kunnskap menneskene har tilegnet seg om universet, har gjort det klart for dem at det er preget av orden og harmoni. Uansett hvilken del av himmelhvelvingen menneskene retter sine teleskoper mot, kan de se at stjernene og planetene befinner seg på sin plass og beveger seg i sin bane på en ordnet måte.
2 Hvor annerledes er det ikke når vi vender oppmerksomheten mot det samfunn som består av egensindige mennesker her på jorden! Der hersker det stor forvirring og uorden og en drepende rivalisering! Menneskene er splittet i politisk, religiøs, sosial og rasemessig henseende og nedtynget av uløselige problemer. Kriminaliteten er så utbredt at det er umulig å avsløre og straffe alle lovbrytere. Selv soldater i de forskjellige lands hærer som en forutsetter skal tjene under streng disiplin, bryter ofte reglene.
3. Hva blir de kristne sammenlignet med, men hva slags kamp kjemper de?
3 Det er derfor ikke så merkelig at Jehova er interessert i at det hersker fred og orden, ikke bare i universet, men også blant dem som representerer ham på jorden. De enkelte kristne blir som hans tjenere sammenlignet med disiplinerte soldater i en hær. Apostelen Paulus skrev at hver enkelt skulle være «en lojal Kristi Jesu soldat». (2. Timoteus 2: 3, Today’s English Version) Hver enkelt av oss bør ha et ønske om å «stride den gode strid». (1. Timoteus 1: 18) Vi bør imidlertid alltid huske at den kamp vi kjemper, ikke er kjødelig, men åndelig. Den er rettet mot de usynlige «verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet». — Efeserne 6: 12.
4. Hvorfor vil Satans angrep på Guds tjenere ikke lykkes?
4 De styrker som er underlagt «denne verdens Gud», ønsker imidlertid å skremme Guds tjenere, slik at de mister motet og flykter for fienden. (2. Korinter 4: 4) Men motstandernes taktikk vil slå feil, for det er Jehova som leder tingene, og det er han som ’lærer våre hender opp til strid’. (Salme 18: 35) Vi blir oppmuntret med forsikringen om at «dette er ikke deres kamp, men Guds». (2. Krønikebok 20: 15) Gjennom sin mektige Hærfører, Kristus Jesus, vil Jehova lede kampen til seieren er vunnet. Han forsikrer derfor sine lojale tjenere om at de aldri vil bli gjort til skamme. De vil aldri behøve å måtte trekke seg tilbake på grunn av motstandernes angrep. — Salme 18: 26, NW.
5. Hva slags strategi gav Jehova Gideon beskjed om å følge, og hvorfor?
5 I en spennende, inspirert beretning om et slag som ble utkjempet i dommertiden i det gamle Israel, flere hundre år før vår tidsregning, gjør Jehova oss oppmerksom på noen prinsipper for krigføring som vi som ’Kristi soldater’ gjør vel i å gi akt på. Det var på dommer Gideons tid at en sverm av demontilbedere trengte inn i Israel, tallrike «som gresshopper». (Dommerne 6: 5) Jehova gav Gideon beskjed om hvordan Israels hær skulle møte denne tilsynelatende truselen. I strid med alle menneskelige oppfatninger av strategi fikk Gideon beskjed om å redusere hæren fra 32 000 mann til 10 000 og deretter fra 10 000 til bare 300 mann. ’Med disse,’ sa Jehova, «vil jeg berge dere». — Dommerne 7: 2—7.
6. Beskriv Gideons og de 300 soldatenes angrep på midjanittene.
6 De 300 soldatene ble utstyrt med horn og store tomme krukker med fakler inni. I nattens mulm og mørke plasserte Gideon dem rundt leiren til midjanittene og deres allierte. De fikk påbud om å høre etter signalet fra Gideon og så gå til handling. Lojal lydighet og en handlemåte som var nøye i samsvar med Gideons påbud, var viktig. Da alle var på plass, gav Gideon signalet. De 300 «blåste i horn og knuste krukkene sine [som skjulte faklene]. Faklene holdt de med venstre hånd, og i den høyre hadde de hornene som de blåste i. Og så ropte de: ’Dra sverdet for [Jehova] og for Gideon!’ De ble stående hver på sin plass rundt leiren. Da begynte alle som var i leiren, å løpe og rope, og de rømte». Fienden var slått. — Dommerne 7: 19—22.
7. Hvilke spørsmål kan en stille i forbindelse med denne bibelske begivenheten?
7 Her vil det være på sin plass å tenke over følgende: Ville Jehova ha gitt israelittene en slik stor seier hvis de 300 hadde stilt seg likegyldig til hans ordrer? Hvordan ville det ha gått hvis de hadde unnlatt å vente på Gideons signal, eller hvis de hadde unnlatt å ta med seg noe av det utstyr Gideon hadde forsynt dem med? Ville de ha seiret hvis de selv hadde funnet seg andre fordelaktige stillinger rundt fiendens leir som de mente var å foretrekke framfor den plassen de hadde fått anvist? Her er det noen viktige prinsipper som vi bør la oss lede av i dag, ettersom ’det som hendte med dem, skulle være eksempler til rettledning for oss’. — 1. Korinter 10: 11.
8. Hvem må vi se hen til for å vinne seier i vår krigføring?
8 I vår kristne krigføring må vi anerkjenne Jehova i alt det vi gjør. Vi må se hen til ham og stole på at han vil gi oss seier. En kløktig uttenkt menneskelig strategi kan på den annen side ikke garantere noen seier. «Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd,» sier Jehova. (Sakarja 4: 6) I den daglige kamp for sannhet og rettferdighet vil vi, som er kristne, derfor sky verdslige oppfatninger og metoder som er i strid med de prinsipper Gud har fastsatt til veiledning for sitt folk. Hvis vi er tilbøyelige til å søke veiledning hos verdslige mennesker, vitner det om at vår tro på Guds evne til å komme oss til unnsetning når vi har behov for det, er svekket. Vi bør ha en like sterk overbevisning som bibelskribenten Jakob (1: 5). Han sa: «Dersom noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, og han skal få; for Gud gir til alle, villig og uten bebreidelser.»
«Se på meg og gjør likedan!»
9, 10. a) Hvem er vår Hærfører i dag? b) Hvordan kan vi «se på» ham?
9 Kristus Jesus, den større Gideon, har nå overtatt den fulle kommando over sine synlige så vel som sine usynlige styrker. Gjennom ham åpenbarer Jehova gradvis sine hensikter og de tidspunkter han har fastsatt for begivenheter som har tilknytning til hans folk. Hvor oppmuntrende er det ikke å tenke på at Kristus Jesus leder sine ’soldaters’ virksomhet på jorden og derved garanterer at de vil vinne en endelig seier! I samsvar med sitt løfte er han med dem «alle dager inntil verdens ende». — Matteus 28: 20.
10 Ettersom Kristus Jesus nå er innsatt på tronen og leder alle som kjemper for sannhet og rettferdighet, kan vi i forening ’se på ham og gjøre likedan’, akkurat som de 300 soldatene så på Gideon og gjorde som han. (Dommerne 7: 17) Men hvordan kan vi i dag «se på» Kristus? Han er jo usynlig! Vi kan «se på» ham i den forstand at vi oppfatter de tegn han gir gjennom sin synlige utnevnte «tjener», som han har satt over alle Rikets jordiske interesser. (Matteus 24: 45—47) Gjennom denne kanal blir hans ledelse og hans strategi brakt videre til alle som er hans ’soldater’. Disse soldatene kan ikke tillate seg å gå framover på egen hånd eller bli utålmodige fordi det ikke går slik som de hadde tenkt. Det er vår usynlige Hærfører som fastsetter de rette tidspunkter. Det som er viktig å ta i betraktning, er hans syn på tingene, ikke vårt eget personlige syn.
Det utstyr som Gud har tilveiebrakt
11. Hva slags utstyr bruker Jehovas tjenere i dag?
11 Den større Gideon vet hvilket utstyr hans soldater på jorden har bruk for. Vi trenger ikke bokstavelige våpen og rustninger, for vi kjemper ikke mot våre medmennesker. Vi deltar i en åndelig krigføring. Våre våpen ’har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus, rive ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og ta hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus’. (2. Korinter 10: 4, 5) Uansett hvilken motstand trofaste kristne stridsmenn møter, må de bli dyktige til å bruke det utstyr Gud har tilveiebrakt, slik at de kan gjøre som apostelen Paulus gjorde, nemlig ’forkynne hele Guds råd’. — Apostlenes gjerninger 20: 27, EN.
12. a) Hvorfor var Gideons lille gruppe så effektiv? b) Hvorfor er Jehovas tjenere så effektive i dag?
12 Gideons menn måtte handle som én mann og bruke sitt utstyr for å oppnå det ønskede resultat. Da de knuste 300 krukker, løftet 300 fakler høyt i været, blåste i 300 horn og lot sine høye rop runge i den stille natten, hadde det en overveldende virkning på midjanittene. Er det ikke slik at også nå får den forente kunngjøringen av Guds rike og hans hevn fienden til å overdrive omfanget av det budskap som blir forkynt, og den faren det utgjør for dem? Hvorfor er det slik? Det er fordi alle som tilhører Jehovas folk, med glede overholder tidspunktene for sine spesielle budskaper til verden ved å handle i samsvar med den veiledning de får fra den større Gideon gjennom hans utnevnte «tjener». Men sett at hvert enkelt av Jehovas vitner selv bestemte når og hvordan Guds budskap skulle forkynnes. Hvordan skulle da det verdensomfattende vitnesbyrd noensinne kunne bli avlagt? Det er innlysende at det er Jehovas vilje at vi har «den samme sinnsinnstilling som Kristus Jesus [den større Gideon] hadde, slik at [vi] i samstemmighet med en munn kan herliggjøre vår Herre Jesu Kristi Gud og Far». — Romerne 15: 5, 6, NW.
13, 14. Hva er det som gir kraft til det budskap Jehovas tjenere forkynner i dag? Jehova sin røst foran den fylking han fører’. — Joel 2: 9, 11.
13 Den kraft som forener, er Jehovas ånd og hans Ord, Bibelen. Heldigvis går vi ikke ut og forkynner vår egen oppfatning av Bibelens budskap. For at vår tenkning og vår undervisning skal være harmonisk, har Jehova tilveiebrakt en mengde hjelpemidler til bibelstudium i form av publikasjoner. På den måten unngår vi den drepende mangel på enhet og alle de motstridende læresetninger som vi finner i kristenheten og i den hedenske verden. Vi demper eller utvanner heller ikke Guds budskap til nasjonene, et budskap som inneholder et storslått håp, men som også advarer om hevn og gjengjeldelse. Vi er fullstendig klar over at trompeten må lyde høyt og tydelig. — 1. Korinter 14: 8.
14 Det er derfor på sin plass at vi alle verdsetter verdien av det utstyr Jehova har tilveiebrakt med tanke på vår kristne krigføring. Han gir oss også god veiledning i hvordan det skal brukes, slik at vi kan få avlagt et effektivt vitnesbyrd for enkeltpersoner og for nasjonene. Det er ikke røsten til en enkelt person som roper i ørkenen, men det er en høy, gjennomtrengende advarsel som gir gjenlyd i hele verden. På den måten ’løfter Jehova sin røst foran den fylking han fører’. — Joel 2: 9, 11.
«Hver på sin plass»
15. Hva ville det ha vært utenkelig at noen av Gideons menn skulle gjøre?
15 Det ville være utenkelig at en av Gideons 300 menn skulle komme med innvendinger etter at han hadde fått tildelt sin plass, og ønske å bytte plass med en annen eller til og med selv finne seg et gunstigere sted. Det ville være ensbetydende med at han satte sin egen dømmekraft over den som Jehova brukte til å lede angrepet, nemlig Gideon. Det ville være å vise mangel på ydmykhet og å unnlate å vente til Jehovas tid var inne til å gjøre en forandring. Hvordan skulle en som hadde en slik innstilling, oppriktig kunne istemme ropet: «Dra sverdet for [Jehova] og for Gideon!»?
16. Hvordan vil ydmykhet hjelpe oss til å utføre vår oppgave?
16 I Jehovas ordning i dag må hver enkelt av oss først og fremst ha Jehovas hensikt og hans rikes interesser i tankene. Vi må trofast utføre den oppgave vi har fått tildelt, uansett hvor i organisasjonen det måtte være. (1. Korinter 4: 2) Vi må også vise ydmykhet, noe som ikke harmonerer med det å forfremme seg selv. Det prinsippet som Kristus Jesus framholdt, får sin anvendelse i alle situasjoner: «Den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.» (Matteus 23: 12) Og Jakob sier: «Ydmyk dere [ikke bare for mennesker, men] for Herren, så skal han opphøye dere.» — Jakob 4: 10.
17. Er Jehova interessert i hver enkelt av oss?
17 På bakgrunn av dette forstår vi fullt ut betydningen av ordene i Dommerne 7: 21: «Hver på sin plass.» La oss være tilfreds med å tjene i Jehovas organisasjon der hvor han setter oss, og utføre arbeidet så trofast vi kan. Vær forvisset om at Han som ser at selv en liten spurv faller til jorden, er mye mer interessert i oss når vi lojalt utfører den oppgave vi er blitt tildelt. (Matteus 10: 29—31, NW) Han vet hva slags opplæring vi trenger, og hvilket arbeid vi er skikket for. Han handler derfor med oss i samsvar med dette. Vi kan være sikker på at vi ikke blir oversett. — 1. Peter 5: 10.
18. Hvorfor har vi så stor tillit til Jehova i dag?
18 I dag står alle Guds tjenere under den større Gideons, Kristi Jesu, kommando. Forent ønsker vi å tjene med tanke på opphøyelsen av Jehovas navn og ydmykt holde oss ’hver på vår plass’, slik han påbyr. Vi er forvisset om at Jehovas strategi vil sikre en endelig seier. Og vi er også forvisset om at Jehova ser vår lojale lydighet og vil belønne oss med «det virkelige liv» i sin nye ordning, for hans Ord sier: «Bli standhaftige, urokkelige, ha alltid rikelig å gjøre i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid i forbindelse med Herren ikke er forgjeves.» — 1. Timoteus 6: 19; 1. Korinter 15: 58, NW.
Husker du disse punktene?
□ Hvorfor var Gideons strategi helt forskjellig fra verdslige oppfatninger av krigføring?
□ Hva var det som satte Gideon i stand til å vinne en slik fullstendig seier?
□ Hvordan kommuniserer Jehova med sine tjenere i dag?
□ Hva er den rette innstilling som ’Kristi soldater’ bør ha til sin oppgave i dag?
[Uthevet tekst på side 23]
Gideon og hans menn viste lojal lydighet og handlet nøye i samsvar med Jehovas befalinger. Dette gav dem en stor seier
[Bilde på side 25]
Jehova har tilveiebrakt det viktige utstyr vi trenger i vår krigføring i dag