Annen del

 1. a) Hvem skulle ifølge Paulus’ ord til landshøvdingen Feliks få en oppstandelse? b) Hvordan kan vi få vite· hvorvidt slike mennesker vil få en oppstandelse?

DEN kristne apostelen Paulus sto en gang for retten og talte til den romerske landshøvding Feliks som ikke trodde på Bibelen og dens lære om en oppstandelse. Paulus sa: «[Jeg tjener] så mine fedres Gud at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene, og har det håp til Gud, som også disse selv venter på, at en oppstandelse forestår både av rettferdige og urettferdige.» (Ap. gj. 24: 14, 15) Lærer Bibelen at det finnes urettferdige personer i sheol eller hades, det stedet som skal bli tømt for alle sine døde under Guds rike? Vi kan få et pålitelig svar på dette spørsmålet. Hvordan? Jo, ved å få vite hvem som ellers er i sheol (hades), og hva Bibelen har å si om deres livsførsel og stilling mens de levde på jorden.

Også urettferdige mennesker i sheol (hades)

 2. Hvordan bruker Moses i sin fjerde bok ordet sheol i forbindelse med den dommen han uttalte over de tre opprørerne og deres husstander?

² Det hebraiske ordet sheol (LXX: hades) forekommer fire ganger i Bibelens første bok som kalles 1 Mosebok, og som er skrevet av profeten Moses. Neste gang ordet sheol forekommer, er i Bibelens fjerde bok som kalles 4 Mosebok, og som også er skrevet av Moses. Her blir dette ordet brukt to ganger i forbindelse med israelittene Korah, Datan og Abiram og deres familier eller husstander. Disse tre mennene gjorde opprør imot Jehova, og derfor lot han sin profet Moses forkynne sin dom over dem. Først fikk de andre israelitter beskjed om å gå bort fra teltene til de tre opprørerne og deres husstander. Deretter viste Moses at dommen ville komme fra Jehova, da han sa: «Dersom [Jehova] gjør noe som ikke før er hendt dersom jorden lukker opp sin munn og sluker dem og alle deres, så de farer levende ned i dødsriket [sheol; hades], da vet I at disse menn har foraktet [Jehova].» — 4 Mos. 16: 20—30.

 3. Hvilken straff ba Moses om for dem som var blitt dømt, og hvor kom de da denne straffen ble fullbyrdet?

³ Legg merke til at profeten Moses ikke ba om at disse tre husstandene måtte fare ned i evig ødeleggelse. Han krevde ikke at de måtte bli straffet med den verste form for straff som fantes. Han ba om at jorden under dem måtte åpne seg og oppsluke dem levende og begrave dem, slik at de ikke mer var å se, og at de på denne måten måtte fare ned ’i sheol’. Kom de til sheol (hades), eller kom de til et verre sted? De neste versene (4 Mos. 16: 31—33) gir oss svar på det: «Med det samme han hadde endt denne tale, da revnet jorden under dem; jorden lukket opp sin munn og slukte dem og deres boliger og alle de folk som hørte Korah til og alt det de eide, og de fór levende ned i dødsriket [sheol; hades, LXX] med alle sine; jorden skjulte dem, og de omkom og ble utryddet av menigheten.»

 4, 5. a) Hvordan ble dommen fullbyrdet over Korah dengang? b) Hvem av hans familie eller husstand ble spart, og hvorfor?

⁴ Anføreren Korah var tydeligvis ikke blant dem som på denne måten fór levende ned i sheol. Han var levitt og befant seg øyensynlig i tabernaklets forgård sammen med de 250 levitter som hadde tatt parti for Korah mot Moses og Aron. «Og det fór ild ut fra [Jehova] og fortærte de to hundre og femti menn som hadde båret fram røkelsen.» — 4 Mos. 16: 35.

⁵ Ved at jorden således på mirakuløst vis åpnet seg, og ved at det kom mirakuløs ild, ble disse tre opprørerne og deres familier eller husstander omtrent samtidig utryddet av Israels menighet. Sheol eller hades holder dem tilbake. Korahs sønner tok ikke parti for sin far, og derfor ble de ikke brent opp. Fjerde Mosebok 26: 9—11 sier: «Men Korahs barn [sønner, NW] omkom ikke.» Se også innledningsordene til Salmene 42—49, 84, 85, 87, 88.

 6. Hvor vidtrekkende er Guds vrede ifølge 5 Mosebok 32: 22, og hvordan er dette i samsvar med Amos 9: 2?

⁶ I Bibelens femte bok, 5 Mosebok, brukte Moses ordet sheol. I sin avskjedssang til Israels menighet advarte Moses israelittene om hvor grundig Gud vil gi uttrykk for sin brennende vrede mot dem som gjennom falsk tilbedelse vekker hans nidkjærhet. Jehova Gud lot denne advarselen lyde gjennom Moses med følgende ord: «En ild er opptent i min vrede og brenner til dypeste dødsrike [sheol]; den fortærer landet og dets grøde og setter fjellenes grunnvoller i brann.» (5 Mos. 32: 22) I et billedlig språk blir vi advart om at Jehovas brennende vrede trenger helt ned til roten av tingene. Den kommer så grundig til uttrykk at hvis menneskene forsøker å grave seg like langt ned i jorden som til sheol i et forsøk på å unnslippe, vil de bli innhentet av Jehova. Hans evne til å fullbyrde ødeleggelse strekker seg like langt som menneskene kan gå. (Amos 9: 2) Jerusalem var en by som var bygd på en fjelltopp, men den ble likevel innhentet av Guds vrede og ødelagt.

 7. Hvem talte Korah, Datan og Abiram imot, og hva er grunnen til at deres opprør ikke fikk langt verre følger?

⁷ I de ovenfor nevnte tilfelle med israelittene Korah, Datan og Abiram må vi ikke glemme at de gjorde opprør og talte mot profetiske skikkelser. Både Moses, som var profet, og hans bror, Aron, som var yppersteprest, var forbilder på Jesus Kristus som også var profet og yppersteprest. (5 Mos. 18: 15—19; Ap. gj. 3: 20—23; Heb. 3: 1, 2; 5: 4—6; 9: 23—26) Da Jesus var på jorden, og noen talte imot ham, sa han: «Hvis noen for eksempel sier et ord imot Menneskesønnen, skal det bli ham tilgitt; men hvis noen taler imot den hellige ånd, skal det ikke bli ham tilgitt, hverken i den nåværende tingenes ordning eller i den som skal komme.» (Matt. 12: 32, NW) Korah, Datan og Abiram talte mot de to menn, Moses og Aron, som var profetiske forbilder på Menneskesønnen, Jesus Kristus. Hvis det ikke hadde vært så, kunne de ha fått en langt verre straff enn det å fare ned i sheol eller hades sammen med sine husstander.

 8. Hvordan kan det sies at kong David uttrykte seg i likhet med Moses, da han talte til Salomo om benjaminitten Sime’i?

⁸ David, den første jødiske kongen i Jerusalem, uttrykte seg på lignende måte som profeten Moses. Han var også et profetisk forbilde på Jesus Kristus, som ble født som en etterkommer av David i hans kongelige familie. Da David ga de siste formaninger til sin sønn Salomo som han hadde overgitt tronen i Jerusalem til, sa han: «Så har du og benjaminitten Sime’i fra Bahurim, sønn av Gera, hos deg; det var han som bante meg så stygt den dag jeg dro til Mahana’im; men siden kom han meg i møte ned til Jordan, og jeg tilsvor ham ved [Jehova] og sa: Jeg skal ikke la deg dø for sverdet. Men la ham nå ikke bli ustraffet! Du er en vis mann og vil nok vite hva du skal gjøre med ham, så du lar hans grå hår fare med blod ned i dødsriket [sheol].» I sin tid fulgte Salomo sin fars påbud. — 1 Kong. 2: 8, 9, 42—46.

 9. Hvordan gjorde han det også i forbindelse med sin tidligere hærfører Joab?

⁹ Angående sin forhenværende hærfører Joab sa den gamle David til sin etterfølger, Salomo: «Du vet og hva Joab, Serujas sønn, har gjort mot meg — hva han gjorde mot begge Israels hærførere, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, hvorledes han drepte dem og utøste blod i fredstid som om det var krig, og lot det komme blod på beltet han hadde om sine lender, og på skoene han hadde på sine føtter, som om det var krig. Gjør derfor som din visdom lærer deg, og la ikke hans grå hår fare med fred ned i dødsriket [sheol].» Til beste for freden og enheten i riket fant Salomo det i sin tid nødvendig å sende sin herfører Benaja av sted for å drepe Joab som hadde søkt tilflukt ved Jehovas alter. «Så gikk Benaja, Jojadas sønn, opp og hogg ham ned og drepte ham, og han ble begravd ved sitt hus i ørkenen.» (1 Kong. 2: 5, 6, 28—34) Joabs grå hår fór således ikke med fred ned i sheol. — Se til sammenligning 1 Mosebok 42: 38.

10. Visste David hva han talte om når han brukte uttrykket sheol, og til hvilket sted ba han derfor Salomo om å føre Joab og Sime’i ned?

¹⁰ Kong David visste hva han talte om da han ga sin sønn Salomo slike påbud angående Joab og Sime’i. Han forsto betydningen av de ord han brukte. Han visste hva sheol betydde. I 11 av sine salmer brukte David under inspirasjon ordet sheol, og han anvendte det i den rette betydningen.a Han forutsa i Salme 16: 10 Jesu Kristi oppstandelse fra sheol. Jesu oppstandelse dannet grunnlaget for at alle andre som er i sheol, kan bli oppreist under Guds rikes herredømme ved hans Messias, Jesus, Davids etterkommer. Da David ga Salomo beskjed om å bringe Joab og Sime’i med vold ned i sheol, visste han derfor at han ikke ba Salomo om å føre disse ulydige mennene ned i evig tilintetgjørelse uten noe håp om en framtidig tilværelse.

11. Hva sa David i sin bønn i Salme 31: 18, 19 angående hvor de ugudelige måtte bli tause, og hvorfor var dette det rette sted?

¹¹ De salmer som David og andre israelitter skrev, er i harmoni med Davids påbud til Salomo angående det sted som slike mennesker som Sime’i og Joab skulle fare til. I Salme 31: 18, 19 bønnfaller David Gud med følgende ord: «[Jehova], la meg ikke bli til skamme! for jeg kaller på deg. La de ugudelige bli til skamme, bli tause [hvor?] i dødsriket [sheol]! La løgnens lepper bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!» Når vi leser Davids bønn, så la oss huske på at den ble skrevet under inspirasjon av Guds ånd, og at David brukte de rette uttrykk og stedsangivelser.

12. Hvordan bønnfalt David i Salme 9: 18—21 Gud på grunn av de nasjoner som ikke tok Gud i betraktning?

¹² Den inspirerte David bønnfalt i Salme 9: 18—21 Gud på grunn av de nasjoner som ikke tok Gud i betraktning, og som derfor planla å gå til angrep på David og hans folk: «De ugudelige skal fare ned til dødsriket [sheol], alle hedninger, som glemmer Gud. For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig. Reis deg, [Jehova]! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn! La frykt komme over dem, [Jehova]! La hedningene kjenne at de er [dødelige, NW] mennesker!»

13. Hvem er det som ifølge Job 21: 7—14 går ned i sheol?

¹³ Det Job sa angående det stedet ugudelige mennesker kommer til etter døden, var ikke en dødssyk manns forvirrede uttalelser. Han sa: «Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt? . . . De lever sine dager i lykke, og i et øyeblikk farer de ned til dødsriket [sheol]. Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.» — Job 21: 7—14.

14. Hva er det som ifølge Job 24: 19, 20 sluker syndere?

¹⁴ Job sa også om dem som synder: «Tørke og hete sluker snøvann, dødsriket [sheol] dem som synder. Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mer, og ondskapen blir som et splintret tre.» — Job 24: 19, 20.

15, 16. a) Kommer dyrene til sheol eller hades når de dør? b) Hvordan blir dåraktige mennesker, om de enn er i herlighet, ført ned i sheol? Hvordan forholder det seg imidlertid med de oppriktige?

¹⁵ Kommer dyr, for eksempel får, til sheol eller hades? Nei, de kommer ikke dit, selv om deres døde kropper er blitt begravd sammen med døde mennesker, eller selv om mennesker som tror at både dyresjeler og menneskesjeler er udødelige, har lagt bilder av dyr i gravsteder. Men akkurat som hjelpeløse får blir slaktet i stort antall, er mennesker fra alle samfunnslag, både rike og fattige, blitt slaktet eller drept i stort antall og har således kommet ned i de døde menneskers felles grav i jordens skjød. (Sl. 44: 23; Rom. 8: 36) Korahs levittiske sønner sang om dette i Salme 49: 13—16:

¹⁶ «Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne. Således går det dem som er fulle av selvtillit [dårskap, NW] og dem som følger dem etter og har behag i deres tale. Som en fårehjord føres de ned i dødsriket [sheol], døden vokter dem [som om de var slaktede får, dødens hjord], og de oppriktige hersker over dem, når morgenen bryter fram [den dag de oppriktige blir utfridd], og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket [sheol], så de ikke har noen bolig mer. Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets [sheols] vold, for han skal ta meg til seg.»

17. Hvordan ble et råd, fra Akitofel betraktet, men hvem forrådte han?

¹⁷ Ved kong Davids hoff var det en mann som nøt stor anseelse. Denne mannen var Akitofel, Davids fortrolige rådgiver. «I den tid gjaldt et råd som Akitofel ga, like så meget som om en hadde spurt Guds ord til råds; så meget gjaldt hvert råd av Akitofel både hos David og hos Absalom.» (2 Sam. 16: 23) Akitofel forrådte imidlertid kong David og slo seg sammen med hans opprørske sønn Absalom.

18. a) Hvordan døde Akitofel, og hvem ble han begravd hos? b) Hvilken straff ifølge Salme 55: 14—17 ba David om måtte komme over de troløse?

¹⁸ På et rådgivermøte som Absalom holdt, sørget Gud for at Akitofels listige råd ble gjort til intet. Akitofel gikk derfor hen og begikk selvmord, han hengte seg. «Han . . . ble begravd i sin fars grav.» (2 Sam. 17: 23) En mener at den troløse person som kong David sikter til i Salme 55, er Akitofel. Angående denne troløse venn sier David under inspirasjon: «Men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning — vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blant den glade høytidsskare. Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket [sheol]! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte. Jeg vil rope til Gud, og [Jehova] skal frelse meg.» — Sl. 55: 14—17.

19. a) Hvem var David i denne forbindelse et forbilde på? b) Hvem var Akitofel et forbilde på, og hvorfor er hans motbilde utelukket fra å få en oppstandelse?

¹⁹ Kong David var et profetisk forbilde på sin mest fremtredende etterkommer, Jesus Kristus, Rikets evige arving. Akitofel forrådte således ikke Messias eller Kristus selv, men ham som bare var et forbilde på Messias. I samsvar med denne kjensgjerning ba David om at enhver som begikk forræderi i likhet med Akitofel som forrådte ham, skulle fare levende ned i sheol, akkurat som Korahs, Datans og Abirams familier eller husstander hadde gjort på Moses’ tid. Akitofel var imidlertid et forbilde på Judas iskariot som forrådte den virkelige Kristus til hans fiender for 30 sølvpenger. Judas Iskariot begikk derfor en langt verre forbrytelse enn Akitofel, og Jesus kalte ham derfor ikke «sheols sønn», men «ødeleggelsens sønn».b Jesus kalte ham også en «djevel». (Joh. 17: 12, NW; 6: 70, 71) Det at Judas ble ødelagt, utelukker enhver mulighet for oppstandelse for ham.

20. Hvorfor er mange i samsvar med Ordspråkene 5: 5, 6 og 7: 27 blitt brakt ned i sheol eller hades før tiden?

²⁰ Selv blant israelittene var det noen som ikke ga akt på Guds lov. Han lot derfor andre bringe dem ned i sheol før tiden. Blant dem som ble benyttet som redskaper til å bringe et menneske ned i den døde menneskehets felles grav før tiden, var skjøgen. Angående henne advarer Ordspråkene 5: 5, 6 oss med følgende ord; «Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket [sheol]. På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.» Hvis vi følger henne, vet vi hvor vi vil ende, nemlig i døden, i sheol. Gå derfor ikke til hennes hus, eller til det stedet hvor hun holder til, for «fra hennes hus går veier til dødsriket [sheol], de fører ned til dødens kamre». (Ordspr. 7: 27) Mange menn har på denne måten på grunn av sin umoral kommet til sheol eller hades før tiden.

21. Hvor kommer ifølge Ordspråkene 9: 13—18 uforstandige menn som innlater seg med en skjøge?

²¹ Vi bør ikke være så uforstandige som en skjøge ved å lytte til hennes ord som kan friste oss til kjønnslig umoral. «Til den som er uten forstand, sier hun: Stjålet vann er søtt, og brød som etes i lønndom, smaker herlig. Men han vet ikke at der bor dødningene [de som er kraftløse i døden, NW], at hennes gjester er i dødsrikets [sheols] dyp.» (Ordspr. 9: 13—18) Skjøgen er kanskje knyttet til et hedensk tempel for falsk religion, men det forandrer ikke saken. Den falske gud som blir tilbedt i et slikt tempel, kan ikke redde tilbederen fra de katastrofale følger av en umoralsk handlemåte, selv om slike handlinger blir utført i tilknytning til religiøse seremonier.

22. Hvilket sted unngår den som går på «livets vei», i motsetning til den som går på den veien som fører til skjøgen?

²² Veien til livet går i motsatt retning av veien til det stedet hvor skjøgen holder til og driver sin virksomhet. «Den forstandige går livets vei oppover for å unngå dødsriket [sheol] der nede.» (Ordspr. 15: 24) Veien til ulovlig kjønnslig tilfredsstillelse av sine lidenskaper og til skjøgen er den veien som fører til det stedet hvor de som dør før tiden, befinner seg.

Hva så med hedningene?

23. Hvilke spørsmål oppstår etter at vi nå hovedsakelig har undersøkt hvordan det forholder seg med slike personer som Job, Abraham og Abrahams etterkommere?

²³ I vår undersøkelse av hva Bibelen har å si om dette emne, har vi inntil nå hovedsakelig beskjeftiget oss med slike personer som gjennom en pakt eller ved ren tilbedelse av Jehova var knyttet til ham, slik for eksempel Job, Abraham og Abrahams etterkommere, israelittene, jødene eller hebreerne var. Men hvordan forholder det seg med de mennesker som jødene kalte hedninger? Hvor befinner de seg etter døden? Hvor sier Guds skrevne Ord at de er? Kan de også få nyte godt av Guds foranstaltning for en oppstandelse fra sheol?

24, 25. a) Hvilken holdning ga Jehova sitt folk påbud om å innta overfor de avgudsdyrkende egyptere? b) Hva sa profeten Esekiel til Egypts Farao og hans larmende hop?

²⁴ Egypterne som dyrket avguder, var hedninger. I det 16. og 17. århundre før vår tidsregning undertrykte de i mange år israelittene på det grusomste. Likevel sa Gud i sin lov til israelittene som han ga dem gjennom profeten Moses: «Du skal ikke avsky egypteren, for du har levd som fremmed i hans land. Deres ætt i tredje ledd kan få være med i [Jehovas] menighet.» (5 Mos. 23: 7, 8) Da Jehova Gud en gang sammenlignet Egypts konge med et tre som skilte seg ut fra andre trær, sa han gjennom sin profet Esekiel følgende til «Farao, Egypts konge, og til hans larmende hop»:

²⁵ «Så sier [Jehova], Israels Gud: Den dag han fór ned i dødsriket sheol], lot jeg vanndypet sørge; jeg tildekket det for hans skyld, . . . Ved braket av hans fall fikk jeg folkeslag til å skjelve, da jeg lot ham fare ned i dødsriket [sheol] med dem som farer ned i graven; da ble de trøstet i dødsrikets land [landet der nede, NW] alle Edens trær, de beste og fagreste på Libanon, alle de som suget vann til seg. Også de for ned med ham i dødsriket [sheol] til dem som var drept med sverdet; for som hans arm hadde de sittet i hans skygge midt iblant folkene. . . . Således skal det gå Farao og hele hans larmende hop, sier [Jehova], Israels Gud.» — Esek. 31: 1, 2, 15—18.

26—29. Hvem befinner seg ifølge Esekiel 32: 18—31 i sheol foruten Egypts Farao og hans larmende hop?

²⁶ Farao, Egypts konge, og hans larmende hop er imidlertid ikke de eneste hedninger eller ikke-jøder som er nede i sheol eller hades. Jehova Gud, for hvem sheol eller hades er nakent og åpent, forteller oss at foruten de døde egypterne er det også mange andre hedninger der. I fortsettelsen av sin profeti angående det gamle Egypt sier Jehova Gud til sin profet Esekiel:

²⁷ «Menneskesønn! Syng en gravsang over Egypts larmende hop og la den fare ned, den og herlige folkeslags døtre, til dødsrikets land [landet der nede, NW], sammen med dem som farer ned i graven!» De gamle egypterne praktiserte omskjærelse, men til deres ergrelse skulle de i døden komme til å ligge sammen med hedninger som ikke praktiserte omskjærelse:

²⁸ «Kjempenes høvdinger taler midt ut fra dødsriket [sheol] om ham og hans hjelpere: De har fart ned, de ligger der, de uomskårne, drept med sverdet. Der er Assur [Assyria, NW] og hele hans skare, . . . Der er Elam og hele hans larmende hop rundt omkring hans grav; alle sammen er drept, falt for sverdet, de som uomskårne fór ned til dødsrikets land [landet der nede, NW], de som hadde utbredt redsel for seg i de levendes land og bar sin skam sammen med dem som farer ned i graven. . . .

²⁹ «Der er Mesek-Tubal og hele hans larmende hop, rundt omkring ham er hans graver; . . . Skulle de da ikke ligge hos kjemper, hos dem som er falt blant de uomskårne, som for ned [hvor?] til dødsriket [sheol] med sine krigsvåpen . . .? Dit er Nordens fyrster kommet alle sammen, og alle sidonierne, som for ned med de drepte, . . . Dem skal Farao se, og han skal trøste seg over hele sin larmende hop; drept med sverdet er Farao og hele hans hær, sier [Jehova], israels Gud.» — Esek. 32: 18—31.

30. a) Er det andre hedninger i sheol foruten dem Esekiel nevner, og hva er det som viser dette? b) Hvor oppsiktsvekkende skulle ifølge Esaias ødeleggelsen av det babyloniske herskerdynasti være?

³⁰ Legg merke til denne rekken av hedenske nasjoner hvis døde mennesker befant seg i sheol eller hades, nemlig Egypt, Assyria, Elam, Mesek, Tubal, Edom og Sidon. Men at de døde fra enda flere hedenske nasjoner også er der, framgår av de ordene som Jehovas profet Esaias rettet til kongen av Babel. Han forutsa ødeleggelsen av det babyloniske dynasti av herskere, som hadde holdt jødene i fangenskap i over 70 år. Denne ødeleggelsen skulle være så oppsiktsvekkende at den til og med ville bringe de døde i menneskehetens felles grav i uro, ja, så oppsiktsvekkende at de ville bli vekket opp av sin søvn i døden og med forundring begynne å tale.

31. Hva sammenligner Esaias i kapittel 14 «Babels konge» med?

³¹ Jehovas profet Esaias sammenligner «Babels konge» med et prektig tre som ingen tømmerhogger hittil har kunnet komme nær, men som til slutt blir hogd ned. Profeten Esaias sier til dette babyloniske herskerdynasti:

32, 33. a) Hva skulle komme i uro for kongens skyld og hvem skulle tale til ham? b) I hvilken vanæret tilstand skulle «Babels konge» bringes ned i sheol?

³² «Dødsriket [sheol] der nede kommer i uro for din skyld, når det skal ta imot deg; for din skyld vekker det dødninger, alle jordens fyrster; det får alle folkenes konger til å stå opp fra sine troner [som de var blitt begravd sammen med]. De tar alle til orde og sier til deg: Også du er blitt kraftløs som vi; du er blitt lik oss. Nedstøtt til dødsriket [sheol] er din herlighet, dine harpers klang; under deg er redt et leie av ormer, og ditt dekke er makk.

³³ «Hvor er du ikke falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, du morgenrødens sønn! Hvor er du ikke felt til jorden, du som slo ned folkeslag! . . . til dødsriket [sheol] skal du støtes ned, til hulens dypeste bunn. . . . Alle folkenes konger, alle sammen, de ligger med ære, hver i sitt hus; men du er slengt bort, langt fra din grav, lik en foraktet kvist, du ligger dekket av drepte, som er gjennomboret av sverd, og som kastes ned i en steingrav — lik et nedtrådt åtsel. Du skal ikke bli jordet som de, for ditt land har du ødelagt, ditt folk har du myrdet.» — Es. 14: 4, 9—20.

34, 35. a) Hva viser Esaias’ profeti således angående dem som er i sheol? b) Hvor vil dette emne bli ytterligere behandlet?

³⁴ «Babels konge» eller Babylons kongelige dynasti blir således brakt ned i sheol, men får ikke en slik ærefull begravelse som jordens konger og verdensherskere. Esaias’ profeti viser også at «jordens fyrster» og «folkenes konger» er i sheol eller hades. Slike personer kommer til å være de «store» som står foran den store hvite dommertrone, når ifølge Åpenbaringen 20: 11—13 ’døden og dødsriket [hades; sheol] gir tilbake de døde som er i dem’.

³⁵ Dette omfattende emne vil imidlertid bli ytterligere behandlet i en rekke artikler som vil komme i senere numre av Vakttårnet.

[Fotnoter]

[Bilde på side 275]

Israelittiske opprørere farer ned i sheol