Hjelp til å forstå profetier
1. Hva betyr følgende uttrykk: forbilde, motbilde, skygge, virkelighet, profetiske bilder og mønster?
NÅR man foretar en nærmere gransking av temaet Bibelens profetier, støter man på betydningsfulle uttrykk som blir vanlig brukt. Vi vil nevne noen av disse uttrykkene. Et forbilde er et bilde eller en framstilling av noe som skal skje en eller annen gang i framtiden. Motbildet er virkeligheten, det som forbildet framstiller. Forbildet kan med rette kalles en skygge; motbildet virkeligheten. Dramatiske episoder og opplevelser tjener som forbilder, og et studium av dem vil gi et rimelig faksimile eller et bilde av virkeligheten, og derfor kalles de profetiske bilder. Et forbilde er også et mønster, som tjener som en hjelp til å forstå virkeligheten, og det kan fortsette å bli utført helt til virkeligheten inntreffer, lik en skygge som strekker seg fram til den gjenstand som kaster skyggen.
2, 3. Hva slags forbilledlige framstillinger har vi? Nevn noen vanlige profetiske tall som brukes i Bibelen. Hva symboliserer tallet 4? Gi eksempler.
2 Slik de bibelske profetier er bevart for oss i Skriften, inneholder de en mengde «forbilledlige framstillinger», og visse nøkkel-uttrykk i dem kan gi oss et utgangspunkt så vi forstår deres oppfyllelse. (Hebr. 9: 23, NW) Disse forbilledlige framstillinger kan forekomme av 1) profetiske tall, 2) profetiske mønster, 3) profetiske symboler, 4) profetiske skikkelser, 5) profetiske dramaer eller 6) profetiske steder, eller de kan bestå av en kombinasjon av dem.
3 Man finner at de vanlige profetiske tall er 4, 6, 7, 10, 12 og 70. Tallet fire symboliserer i profetiene svært ofte noe firkantet eller noe altomfattende. Tanken av noe altomfattende gis i uttrykkene «jordens fire hjørner» og «himmelens fire hjørner». (Es. 11: 12; Jer. 49: 36; Dan. 8: 8; Åpb. 7: 1, 2) Guds rettvise universelle organisasjon blir for eksempel symbolisert av de fire levende skapninger som er beskrevet både av Esekiel og Johannes. — Esek. 1: 5; Åpb. 4: 6, NW.
4, 5. Hva symboliserer tallene 6 og 7? Gi eksempler.
4 Det symbolske tallet seks representerer ufullkommenheten, og blir svært ofte brukt for å hentyde til saker som har med Satan og hans organisasjon å gjøre. Husk at den unaturlige kjempen som var en bror av Goliat, hadde seks fingrer på hver hånd og seks tær nå hver fot. (2 Sam. 21: 20, KJ) Tallet på Satans villdyrlignende organisasjon på jorden er seks hundre, seksti og seks, altså tre multipla av seks, og det betegner dens ufullkommenhet og avskyelighet. — Åpb. 13: 18.
5 Åndelig eller usynlig fullstendighet symboliseres av tallet sju. Det var sju lamper i lysestakene i tabernaklets hellige del, og dette framhevet en åndelig fullstendighet. (2 Mos. 25: 27) Tallet sju ble meget ofte brukt i forbindelse med de levittiske regler for ofringer og renselser. (3 Mos. 14: 7, 8) I Åpenbaringen blir det talt om «sju menigheter», «sju gull-lysestaker» og «sju stjerner», og alt dette har en betydning som innbefatter en åndelig eller usynlig fullstendighet. — Åpb. 1: 4, 12, 16, NW.
6, 7. Hva symboliserer tallene 10 og 12? Gi eksempler.
6 Som en motsetning til den åndelige fullstendighet, har vi det symbolske tallet ti, som hentyder til jordisk eller synlig fullstendighet. Vi har profetien i Sakarias 8: 23 som forutsier at ti menn skal gripe fatt i en jødes kappeflik og si: «Vi vil gå med eder; for vi har hørt at Gud er med eder.» Dette er et bilde på de «andre får»s klasse som går sammen med den salvede levning på veien til den nye verden. (Joh. 10: 16) I Åpenbaringen 2: 10 tales det om «trengsel i ti dager», og med det menes det hele summen av jordiske lidelser. Et annet eksempel er at beskrivelsen av Satans jordiske dyrelignende organisasjon sier at den har ti horn, og derved antyder at den har fullstendig jordisk makt eller herredømme. — Åpb. 13: 1.
7 Det symbolske tallet tolv antyder et tall på fullstendighet i forbindelse med den teokratiske organisasjon. Den forbilledlige teokratiske organisasjon i Israel hadde tolv stammer. (2 Mos. 28: 21) Jesus utnevnte tolv apostler som grunnvollen for sitt åndelige Israel. (Matt. 10: 2; Ef. 2: 20) I Åpenbaringen 7: 4—8 finner vi dessuten en oppregning av det åndelige Israels tolv stammer, som utgjør Kristi teokratiske rikes organisasjon. To ganger tolv, tallet «24», ser også ut til å hentyde til den teokratiske organisasjon. — Åpb. 4: 4.
8. Hva symboliserer tallet 70? Gi eksempler. Hvordan skal tallene 1000 og 144 000 forstås i Åpenbaringen, og hvorfor?
8 Etter som sytti er et produkt av 7 og 10, symboliser det en omfattende fullstendighet. Legg merke til følgende eksempler hvori dette symbolske tall blir brukt. Den forbilledlige oppfyllelse av det oppdrag som ble gitt etter vannflommen om at menneskene skulle formere seg, nådde på symbolsk måte en omfattende fullstendighet da 70 ætter hadde oppstått etter Noah. (1 Mos. 10: 1—32) Enda israelittene hadde latt være å holde de fleste av de 138 sabbatsår da landet skulle hatt hvile, erklærte Jehova at landet skulle ligge øde i sytti år forat deres forsømmelse derved kunne bli oppveid på en omfattende og fullstendig måte. (2 Krøn. 36: 21) Som en hjelp til å gjennomarbeide sitt distrikt i Judea på en omfattende måte, sendte Jesus ut sytti disipler. (Luk. 10: 1) Det kan også nevnes at når det i Åpenbaringen forekommer andre tall enn de symbolske tall som her er nevnt, skal de tas bokstavelig, som tilfellet er med tallet 1000 i Åpenbaringen 20: 4, 5 og tallet 144 000 i Åpenbaringen 14: 1.
9. Gi eksempler på profetiske mønster.
9 Det ble gitt mange profetiske mønster i fortiden, og de har alle stor betydning på virkelighetenes område. Det tabernakel som Moses reiste i ørkenen, var for eksempel et fullstendig mønster eller bilde av himmelske motbilder. (2 Mos. 25: 9; Hebr. 8: 5, KJ) Det tempel som til slutt ble bygd i Jerusalem av Salomo, ble bygd for å være et mønster eller et bilde av himmelske ting. (1 Krøn. 28: 19; Hebr. 9: 23, KJ) Alt inventaret i tabernaklet og templet var i seg selv forbilledlige framstillinger. Slik var det med alteret, lysestaken, karene, bordet og skuebrødene, paktens ark og så videre, alle sammen hadde de stor betydning på de teokratiske virkeligheters område. — 2 Mos. 25: 9; Jos. 22: 28; Hebr. 9: 1—5, 10.
10, 11. Nevn betydningen av noen profetiske symboler. Nevn den betydning eller virkelighet som enkelte profetiske skikkelser har.
10 Av profetiske symboler behøver vi bare å nevne noen få. Salvings-olje symboliserte Guds ånd eller virksomme kraft. (2 Mos. 30: 30, 31; Es. 61: 1; Luk. 4: 18) Bruk av palmegrener betegner hyllest og lovprisning, som tilfelle var da den store folkemassen hyllet Jesus ved hans inntog i Jerusalem. (Joh. 12: 13; Åpb. 7: 9) En krone symboliserer retten til å herske som konge. (2 Kong. 11: 12; Esek. 16: 12: Åpb. 2: 10; 14: 14) En hest symboliserer i alminnelighet krigsutstyr. — Sak. 1: 8; Jer. 8: 6; Åpb. 6: 2; 19: 11.
11 Av profetiske skikkelser er det ikke nødvendig å peke på så mange. Abraham var i alminnelighet et bilde på Jehova Gud, som er den store Far som skal velsigne alle jordens slekter. Isak var et bilde på Kristus Jesus. Melkisedek var i store trekk et forbilde på Kristus Jesus i hans embete som kongelig yppersteprest. (Luk. 16: 24; Hebr. 11: 18, 19; 7: 15, 16) Moses var også et strålende forbilde på Kristus Jesus. (Ap. gj. 3: 22) Og for å nevne enda en, så var også David, den tapre stridsmann og den høyt elskede, et bilde på Kristus Jesus, som er den større David. — Matt. 17: 5.
12, 13. Hva er profetiske dramaer? Gi eksempler på noen slike. Nevn den betydning eller virkelighet som enkelte profetiske steder har.
12 I profetiske dramaer er det et annet moment man må ta i betraktning i tillegg til noen av de førnevnte forbilledlige framstillinger. Det er handlingsmomentet eller det som blir gjort og sagt, som har profetisk betydning i tillegg til de profetiske skikkelser og andre forbilder. Disse dramaer kan svare til levende filmbilder, som har virkeligheter eller en oppfyllelse i en større målestokk. Vi har for eksempel dramaet om Rut, som er nedtegnet i hele Ruts bok. Esters bok betraktes også som et helt profetisk drama. Et annet berømt profetisk drama i Bibelen er det om Josef og hans brødre, som det berettes om i 1 Mosebok, fra 37: 2 til 50: 26. Disse dramaer blir i våre dager hurtig gjort til virkelighet, og det er en betagende opplevelse å kunne se og være med på det.
13 Endelig er det mange steder i Bibelen som har en profetisk betydning, og de har gjerne en bestemt åndelig anvendelse. Egypt er for eksempel vanligvis et bilde på Satans verden. (Åpb. 11: 8) Løftets land er i alminnelighet et bilde på Guds rike med dets fulle overhøyhet og herredømme over jorden. (1 Mos. 13: 14, 15; Rom. 4: 13) Jerusalem er svært ofte et bilde på Guds universelle organisasjon i himmelen, og ble identifisert som det av Paulus i Galaterne 4: 26. Sist, men ikke minst, har vi eksemplet med Babylon, hovedstaden i Satans første jordiske rike, som er et bilde på Satans kvinne eller synlige og usynlige organisasjon. — Åpb. 18: 2, 7.
OPPFYLLELSER
14. Hvor mange oppfyllelser kan bibelske profetier ha? Gi eksempler på noen profetier som bare har én oppfyllelse.
14 Etterat vi nå har behandlet de mange forskjellige slags forbilledlige framstillinger som finnes i Bibelens profetier, oppstår spørsmålet: Har de guddommelige profetier mer enn én oppfyllelse? Det kommer alt an på profetien, for det er noen profetier som bare har én oppfyllelse, andre har to oppfyllelser og noen har til og med tre oppfyllelser. Alt dette vitner om den store visdom som den store opphavsmann til profetiene la for dagen ved at Han kunne skjule så mange hellige hemmeligheter i det begrensede antall åpenbaringer og uttalelser. Den første og sannsynligvis den største profeti som finnes i Bibelen, er den som er nedtegnet i 1 Mosebok 3: 15, der det står om den store åndelige Ætt Kristus Jesus, som skal opphøye Guds navn. Den er et eksempel på en profeti som bare har en fullstendig oppfyllelse. Andre eksempler på profetier som bare har én oppfyllelse i forbindelse med Kristus Jesus og hans tjeneste, er Salme 16: 10; 22: 17; Esaias 53: 3; Jeremias 31: 31; Hoseas 11: 1; Mika 5: 1; Sakarias 11: 12. I den velkjente profeti i Daniel 9: 24—27 angående Messias’ komme antyder profetien selv at den bare har én oppfyllelse. I det 24. verset sier den at Messias’ komme, som fant sted høsten år 29 e. Kr., skulle «besegle syn og profeti» (KJ), og det betydde at etter det tidspunktet skulle ikke dette skriftstedet bare være en profeti eller et syn lenger. Begivenheten skulle bli en historisk virkelighet, og slik er det også gått.
15, 16. Gi eksempler på profetier som kan ha to eller tre oppfyllelser.
15 Mange profetier har fått en forbilledlig oppfyllelse på Israels folk, og får så en fullstendig oppfyllelse senere. Den forbilledlige oppfyllelse blir med andre ord selv til en profeti som peker fram mot en enda større begivenhet. Profetien i 2 Mosebok 23: 31 forutsa for eksempel grensene for Løftets land som Israel en dag skulle komme i besittelse av. Denne profetien fikk sin forbilledlige oppfyllelse på Davids tid, da han i tiden mellom 1077 f. Kr. og 1037 f. Kr. utvidet riket så det fikk de grenser som var fastsatt av Gud. Men denne profetien får sin oppfyllelse når den kongelige Ætt Kristus Jesus i Harmageddon med makt utvider sitt herredømme til jordens ytterste ender. Vi får la det være nok med ett eksempel til. Malakias 3: 1 forutsier at «brått skal han komme til sitt tempel, Herren som I søker». Dette fikk sin forbilledlige oppfyllelse den 11. og 12. nisan år 33 e. Kr., da Kristus Jesus renset det bokstavelige tempel i Jerusalem og drev ut pengevekslerne. (Matt. 21: 12, 13; Mark. 11: 11—17) Men Malakias’ profeti fikk sin fullstendige og endelige oppfyllelse i 1918, da Herren kom til templet for å holde dom.
16 Man sier om profetier som har tre oppfyllelser, at de for det første har en forbilledlig oppfyllelse; for det annet en miniatyr-oppfyllelse eller delvis oppfyllelse (virkeligheten i liten målestokk); og for det tredje en fullstendig eller endelig oppfyllelse (virkeligheten i full målestokk). Et utmerket eksempel på en slik profeti har vi i Esaias 40: 3—11. Denne profetien fikk sin første eller forbilledlige oppfyllelse da den jødiske levning vendte tilbake fra Babylon i 537 f. Kr. for å gjenopprette den sanne tilbedelse. Den fikk sin annen oppfyllelse eller miniatyr-oppfyllelsen (i liten målestokk) da døperen Johannes ryddet veien for Kristus Jesus, så han kunne gjenopprette den sanne tilbedelse for den jødiske levning på den tiden. (Matt. 3: 3) Men den samme profetien har fått sin tredje og endelige oppfyllelse (i full målestokk) ved at den kristne levning ble fridd ut fra det motbilledlige Babylon i 1919 og ble ført tilbake til den sanne tilbedelse.
17. Gi et eksempel på en profeti som blir oppfylt i forskjellige avsnitt som løper parallelt med hverandre.
17 Det er også en slags profetier som blir oppfylt i forskjellige avsnitt som løper parallelt med hverandre. Den første oppfyllelse eller miniatyr-oppfyllelsen av profetien i Joel 3: 1 om den hellige ånds utgytelse faller for eksempel i to deler. Første avsnitt av denne første oppfyllelse fant sted på pinsedagen i år 33 e. Kr., da den jødiske levning fikk åndens gaver. (Ap. gj. 2: 16, 17) Men tre og et halvt år etter, høsten år 36 e. Kr., fikk hedningen Kornelius og hans hus en utgytelse av den samme ånd, og dette var det annet avsnitt av den første oppfyllelsen. (Ap. gj. 10: 44) I den fullstendige oppfyllelse fant første del sted våren 1919, da ånden ble utgytt for å sette i arbeid den salvede kristne levning som hadde bestått dommen i templet i 1918. Tre og et halvt år senere, høsten 1922, begynte så Rut- og Ester-klassen av den salvede levning å komme til og ble satt i arbeid. Disse begivenhetene i 1919 og 1922 er direkte paralleller til begivenheten i år 33 og 36 e. Kr.
HVORDAN DE PRØVES, OG NÅR DE BLIR FORSTÅTT
18. Hvordan kan man prøve om profetier er sanne?
18 Hvordan kan man prøve om profetier er sanne, så man kan vente at de får en oppfyllelse? Bibelen gir selv regelen som setter den sanne tilbeder i stand til å avgjøre om en profeti er sann eller falsk. Den regelen består av tre deler. For det første må profeten tale i Jehovas navn, og derved vise at han har myndighet til å tale. For det annet må profetiens innhold ha til formål å vende tilhøreren til Jehova i sann tilbedelse. For det tredje må profetien på et eller annet tidspunkt få en tidlig eller første oppfyllelse. (5 Mos. 18: 20, 21; 13: 1—5; 18:22) De profeter som profeterte for kong Akab, var falske fordi de ikke talte i Jehovas navn. (2 Krøn. 18: 5) De profeter som blir nevnt i Jeremias 2: 8, var også falske, for de vendte ikke sine tilhørere til Herrens veier, noe som ville vært til gagn for dem. Like før Jerusalem ble beleiret av babylonierne, spottet Jeremias kong Sedekias, og sa at hans profeter som hadde forutsagt at Babels konge ikke skulle gå mot Jerusalem, i sannhet var falske etter som deres profetier ikke ble til virkelighet. (Jer. 37: 19) En annen prøve en kan gjøre på åpenbaringer og inspirerte uttalelser, for å få avgjort om de er sanne eller ikke, er beskrevet i 1 Johannes 4: 1 (NW): «Elskede, tro ikke enhver inspirert uttalelse, men prøv de inspirerte uttalelser for å se om de kommer fra Gud, for mange falske profeter er gått ut i verden.» Hva angår alle de profetier som har fått sin delvise oppfyllelse for lang tid siden, og som derved er blitt bevist å være sanne, kan vi være forvisset om at deres fullstendige oppfyllelse helt og fullt vil bli til virkelighet i Guds rette tid.
19. Når kan profetiene forstås? Hvem er fortolkere?
19 Når kan profetiene forstås? Herren sa til Daniel: «Og du, Daniel, gjem disse ord og forsegl boken inntil endens tid!» (Dan. 12: 4) Dette viser at de videre oppfyllelser av profetiene er forseglet inntil de håndgripelige fakta inntreffer som begynner å oppfylle dem. Det ser derfor ut til å være en fornuftig og sikker regel at profetier ikke kan forstås før de er i ferd med å bli oppfylt eller før de er blitt oppfylt. Som den store Fortolker gjør Jehova kjent betydningen av sine åpenbaringer i sin rette tid, og menneskers spekulasjoner kan ikke kaste lys over profetienes virkelige betydning før tiden. Jehova har tilveiebrakt en kanal, den «tro og kloke slave»-klasse, som får åndelig «mat i rette tid», og denne åndelige mat består blant annet av forståelsen av profetiene mens de er i ferd med å oppfylles. (Matt. 24: 45, NW) Jehovas vitner selv er ikke fortolkere av profetiene og kan heller ikke være det. Men så snart de «høyere myndigheter», Jehova og Kristus Jesus, åpenbarer fortolkningene gjennom den kanal de har tilveiebrakt, kunngjør Guds folk dem over hele verden for å styrke troen hos alle rettferdselskere.
PROFETERING I DAG
20, 21. I hvilken forstand profeterer Jehovas vitner i dag?
20 Etter som Joel 3: 1, som får sin fullstendige oppfyllelse etter 1919, forutsier at Gud skal utgyte sin ånd over alle slags mennesker og «eders sønner, og eders døtre skal tale profetiske ord; eders oldinger skal ha drømmer, eders unge menn skal se syner», i hvilken forstand er det da Jehovas vitner profeterer i dag? Jehovas folk hevder ikke at de har inspirasjon i dag. Men de ber til stadighet om å få mer av Guds hellige ånd, så de kan forstå alle de profetier som allerede er uttalt og er blitt bevart til det endelige forkynnelsesarbeid som Jehovas vitner nå utfører. De vet at de inspirerte, ufeilbarlige profetiske skrifter vil bli oppfylt på en korrekt måte for dem. De studerer flittig de syner og drømmer som Guds trofaste menn i fortiden hadde. De kan sitere og kopiere Guds inspirerte menns skrifter, og kan anvende dem i samsvar med kjensgjerningene. De kan se hvordan Gud ved Kristus Jesus fortolker dem gjennom de begivenheter og kjensgjerninger som han lar inntreffe. Deretter kunngjør og forkynner de trofast de åpenbarte profetier til jordens ytterste ender. De profeter som forkynner for Jehova i det tjuende hundreåret, er de som gransker Bibelen for å få del i den økende kunnskap om de guddommelige uttalelser.
21 Jehovas vitner blir nok stemplet som ulykkesprofeter av den gamle verden, men i virkeligheten er de lysets budbringere for dem som ønsker sann religion. «Nå har ikke vi fått verdens ånd, men den ånd som er fra Gud, forat vi kan kjenne de ting som Gud i sin godhet har gitt oss. Disse ting taler vi også, ikke med ord som er lært av menneskelig visdom, men med dem som er lært av ånden, idet vi forbinder åndelige saker med åndelige ord.» (1 Kor. 2: 12, 13, NW) Lik de tapre profeter i det gamle Israel kjemper derfor Jehovas vitner i dag på Jehovas side i den store striden, advarer folk om Guds vredes dag og gir forstandige råd til de ærlige, så de kan finne veien til å unnfly. Selv ikke den verste forfølgelse kan hindre Guds profeter i vår tid fra å fullføre sitt oppdrag som en sky av vitner om Guds overhøyhet.