Arkeologien og landet bekrefter sannhetens Ord

«Så skal I da av alt eders hjerte og av all eders sjel kjenne at ikke et eneste ord er blitt til intet av alle de gode ord [Jehova] eders Gud har talt over eder; de er alle sammen oppfylt for eder, ikke et eneste ord derav er blitt til intet.» — Jos. 23: 14.

 1. Hvem ga Jehova det lovte land til, og til hvem har han gitt sitt Ord?

DET lovte land, som Jehova Gud ga til sitt folk Israel, bekrefter beretningene i sannhetens Ord, Bibelen, som han har gitt som en uvurderlig gave, ikke bare til israelittene, men til alle som ønsker å tilbe ham. Ordet henviser til landet, og landet bekrefter det som står i Ordet. Landet og arkeologiske funn tilbakeviser bibelkritikernes påstander. Vi er sikre på at du vil være interessert i noen av disse funn og i de kommentarer til dem som autoriteter på det arkeologiske område har kommet med.

 2, 3. Siter noen autoriteter som viser at arkeologien har gjort bibelkritikerne til skamme.

² «Det er absolutt riktig å si at bibelsk arkeologi har gjort mye for å rette på det inntrykk mange hadde ved slutten av forrige århundre og begynnelsen av dette århundre, nemlig at den bibelske histories pålitelighet i mange tilfelle kunne dras i tvil,» sier J. A. Thompson i boken The Bible and Archaeology (Bibelen og arkeologien).

³ «Steder og byer som ofte nevnes i Bibelen, kommer atter frem i dagens lys i Palestina. Deres beliggenhet og deres utseende stemmer nøyaktig overens med Bibelens beskrivelser,» sier Werner Keller i innledningen til boken Men Bibelen hadde rett, og han fortsetter: «[Det var] en setning som stadig meldte seg for meg: Men Bibelen hadde rett!»

 4. Er Bibelens beretning om vannflommen blitt bekreftet av verdslige vitnesbyrd?

⁴ Har du noen gang hørt at Bibelens beretning om vannflommen er blitt dratt i tvil? Den er blitt spottet og hånt av enkelte bibelkritikere, som derved har ført vanære over Gud og Kristus Jesus og øvd en skadelig innflytelse på mange mennesker. Arkeologiske utgravninger har imidlertid bekreftet sannferdigheten av den bibelske beretningen om vannflommen, som vi finner i 1 Mosebok, kapittel 7. Arkeologiske funn bekrefter også den bibelske beretning om et «tårn som når opp til himmelen». — 1 Mos. 11: 3, 4.

 5. Forklar ved å gjøre bruk av kartene hvor noen av de stedene som arkeologene har kunnet lokalisere, og som er nevnt her, ligger.

⁵ Blant de steder som blir nevnt i beretningen i kapitlene 10 og 11 i 1 Mosebok, og som arkeologene har kunnet lokalisere, er byene Kalah, Erek, Ur i Kaldea og Karan. Og personer som blir nevnt i 1 Mosebok, kapittel 11, nemlig Peleg, Serug, Nakor, Tarah og Haran, blir omtalt på de leirtavlene med kileskrift som ble funnet i ruinene av Mari-palasset. Det gamle Sikem og oaseområdet Be’erseba blir også omtalt.

 6. Fortell hva utgravningene ved Jeriko har vist, og forklar ved å benytte et av kartene hvor denne byen lå.

⁶ Ødeleggelsen av den gamle byen Jeriko på vestsiden av den store sprekkedalen er omtalt i Josva 6: 20, 24, hvor det blir fortalt om hvordan Jerikos murer på mirakuløs måte falt da hebreerne under Josvas ledelse inntok byen. Da det ikke fantes noen arkeologiske funn som bekreftet den bibelske beretning, ble dens pålitelighet uten videre dratt i tvil. Dette er imidlertid ikke mulig lenger. Arkeologien bekrefter den bibelske beretning om ødeleggelsen av byen. Utgravningene ved Jeriko ble påbegynt i 1930. Arkeologene fant at de dobbelte murer som omga byen, hadde falt ned langs skråningen, som om de var blitt veltet av et jordskjelv eller av en usynlig kraft. Det var bygd hus på bjelker som var lagt over de to murene, og ett sted sto ennå en del av muren igjen. Det kan ha vært her Rahabs hus, som Bibelen forteller ble bevart, har ligget. Arkeologene fant tegn som tydet på at byen var blitt utsatt for en voldsom ild. Den var blitt brent. Det kan ikke ha vært tale om noen alminnelig brann, for askelaget var usedvanlig tykt, og det så ut til at alt tilgjengelig brensel var blitt samlet sammen for at ødeleggelsen skulle bli fullstendig. Byen var ikke blitt plyndret, og det var ikke blitt foretatt noen vesentlig gjenoppbygging av den før flere hundre år senere, omtrent på kong Akabs tid, da den ifølge Bibelen ble gjenoppbygd. Hvis en i dag drar til den store sprekkedalen og beser det sted hvor ruinene av det gamle Jeriko ligger, vil en kunne se hvordan arkeologien bekrefter den bibelske beretning.

 7. Nevn noen andre av de mange steder som utgravningene har brakt for dagen, og forklar hvor en finner dem på det store kartet.

⁷ Arkeologene har også funnet ruinene av en annen by som ble inntatt av israelittene under Josvas ledelse, nemlig byen Hasor, og de har også funnet beviser for at den ble ødelagt av Josva. Et skriftlig vitnes byrd fra en annen kilde enn Bibelen om at israelittene virkelig var i Kana’ans land, er Neftoah-monumentet (Jos. 15: 9), hvor dette omtales. Blant de mange ting som utgravningene har brakt for dagen, er ruinene ved Betel (Dom. 1: 22—25), beliggenheten til visse filisteiske byer (Jer. 25: 17, 20), ruinene av Gibea (1 Sam. 10: 20—26), landsbyen Mikmas (1 Sam. 13: 5, 23), det sted hvor David drepte Goliat (1 Sam. 17: 2, 3), ruinene av Betsan og Astarte-templet (1 Sam. 31: 10), Megiddo, i den nordlige delen av Jisre’el-dalen, med dets store staller (1 Kong. 9: 15), Esjon-Geber, som var kjent for sine kobberforekomster og sin skipsbygging (1 Kong. 9: 26), det sted hvor Gebal lå (Esek. 27: 9), festningsverkene i Mispa (1 Kong. 15: 16, 22) og de kongelige palasser i Samaria med kunstgjenstander av elfenbein og annet luksuriøst utstyr (1 Kong. 22: 39).

 8. Fortell hva Bibelen har å si om kong Mesa.

⁸ Sannhetens Ord sier i 2 Kongebok 1: 1: «Etter Akabs død falt Moab fra Israel.» Og i 2 Kongebok 3: 4, 5 blir dette bekreftet: «Mesa, kongen i Moab, hadde meget fe, og han betalte i skatt til Israels konge hundre tusen lam og ull av hundre tusen værer. Men da Akab var død, falt kongen i Moab fra Israels konge.» Kapitlet fortsetter med å fortelle om hvilke tiltak kong Joram traff mot Mesa, kongen i Moab. Moabittene ble slått og storlig ydmyket.

 9. Hvordan har arkeologien bekreftet det Bibelen sier om kong Mesa?

⁹ Arkeologene har funnet en beretning om opprøret som kong Mesa har skrevet på en stein, den såkalte Moabittsteinen eller Mesasteinen. Beretningen på denne steinen, som ble reist av kong Mesa, blant annet til minne om hans opprør, er skrevet på en dialekt som skiller seg ubetydelig fra bibelsk hebraisk. Denne steinen ble funnet i 1868 i Moabs område, østenfor Dødehavet. Det framgår av innskriften at kongen av Moab tilba guden Kamos. Han nevner imidlertid Israels Gud, Jehova, i sin beretning. Den falske guden Kamos kunne ikke frelse Moab. Det Mesa skrev på Moabittsteinen, kunne ikke skjule Jehovas seier over Moab. Jeremias sa: «Fortapt er Kamos’ folk.» Og Sefanias profeterte: «[Det skal] gå Moab som Sodoma og Ammons barn som Gomorra.» (Jer. 48: 46; Sef. 2: 9) Det var nettopp slik det gikk med Mesa og hans folk, moabittene. Innskriften på Moabittsteinen inneholder ikke bare tetragrammet, skrevet med hebraisk-fønikiske bokstaver, men den nevner også 14 steder som blir omtalt i den bibelske beretning. Det har nå lenge vært mulig for forskerne å studere denne steinen.

10. Hvor finnes ifølge en autoritet ruinene av Sodoma og Gomorra?

¹⁰ «[Det skal] gå Moab som Sodoma og Ammons barn som Gomorra,» sa Sefanias. Hvilken skjebne fikk så Sodoma og Gomorra og deres nabobyer på sletten? «I dag kan vi med bestemthet si at . . . gåten om de to byenes undergang er løst,» sier Werner Keller. Det forholder seg slik at disse ødelagte byene på sletten ligger i ruiner i et område som nå står under vann i sørenden av Dødehavet, hvis vann har steget etter at disse byene ble ødelagt. Det er virkelig sant at «arkeologiske funn og dokumenter av alle slag fra den tid . . . da Israel fullt ut hadde inntatt . . . Palestina, . . . har kastet stadig større lys over den bibelske tradisjon». «Som en oppsummering kan vi si at vi nå igjen kan betrakte Bibelen, fra begynnelsen til slutten, som et autentisk religionshistorisk dokument,» sier arkeologen Albright.

11. Nevn noen av de byer som på en forunderlig måte viser hvor nøyaktig Guds profetier blir oppfylt, og forklar hvor en finner dem på kartene.

¹¹ At Jehovas profetiske uttalelser om at han ville la sine fiender i fortidens forskjellige byer bli rammet av ødeleggelse, gikk i oppfyllelse, er noe ruinene av disse byene viser. Slike ruiner bekrefter på en forunderlig måte nøyaktigheten av de uttalelser Guds profeter kom med. En autoritet nevner i denne forbindelse Tyrus, Sidon, Betel, Samaria, Jerusalem og Babylon og det som hendte med egypterne, edomittene og filistrene. Arkeologene har foretatt utgravninger i Hasor, Korasin, Nasaret, Cesarea, Samaria, Sikem, Silo, Betel, Jeriko, Gibeon, Gibea, Jerusalem, Qumran, Bet-Sur, Lakis, Gebir og Esjon-Geber, men dette er på langt nær alle de byer hvor utgravninger er blitt foretatt.

12. Hvor finner en byene Lakis og Aseka på kartet, og hvordan bekrefter de det som sies i Guds Ord?

¹² På det store kartet i dette nummeret av bladet kan du i Shefela-området finne byene Lakis og Aseka, som lå i nærheten av hverandre. Ruinene av begge disse byene er blitt gravd ut. Disse utgravningene har avdekket arkeologiske skatter som omfatter en mengde ting som bekrefter de bibelske beretningene. I 1935 ble det i ruinene av en vaktstue i Lakis’ byport funnet 18 beskrevne potteskår. Disse viste seg å være en rekke brev, og samlingen er nå kjent som Lakis-brevene. Disse brevene bekrefter det Bibelen sier om varsling av brann i Jeremias 6: 1 (NW), og de omtaler Lakis som en naboby til Aseka, en by som blir nevnt i Jeremias 34: 7. De bekrefter det Bibelen sier om at Lakis og Aseka var de siste to faste byer som var igjen i Juda. De bekrefter den kjensgjerning at Juda i strid med Jehovas befalinger dro ned til Egypt for å søke hjelp; I Lakis-brevene finner vi beretningen om denne militære forpost, som holdt stand mot Nebukadnesar. De viser dessuten at jødene på den tiden ikke var redde for å bruke navnet Jehova. Tetragrammet, de fire hebraiske bokstavene som utgjør Guds navn, Jehova, forekommer flere steder i Lakis-brevene.

13. a) Nevn to fjell som blir omtalt i Bibelen, og som en i vår tid finner i Samaria. b) Nevn noen andre kjente navn. Hvor finner en dem på kartet?

¹³ I det åttende kapittel i Josvas bok sies det at Josva bygde et alter for Jehova på Ebal-fjellet, og at hele Israel, med sine eldste og tilsynsmenn og sine dommere og levittiske prester, de fremmede og de innfødte, samlet seg foran Ebal-fjellet og Garisim-fjellet. Deretter ble alle lovens ord, velsignelsen og forbannelsen, lest opp for Israel. Garisim-fjellet og Ebal-fjellet eksisterer den dag i dag. Du kan dra til disse fjellene. I 1963 dro hundrevis av Jehovas vitner til det sted hvor disse fjellene ligger, og til andre steder i det lovte land, og her ved Garisim-fjellet og Ebal-fjellet i den sørlige delen av Samaria drakk mange av dem i likhet med Jesus vann fra Jakobs brønn, den dype brønnen med det kalde, friske vannet som en fremdeles finner i nærheten av landsbyen Sykar. Jordan-elven, Gennesaret-sjøen, byene Betlehem og Hebron, Hinnoms dal og mange, mange andre byer og steder eksisterer fremdeles, og du kan besøke dem. Hvem som helst kan bese dem, og bare ved sin eksistens bekrefter de beretningene i sannhetens Ord.

14. Hva så Jesus fra Oljeberget, og hva kan en i vår tid se fra dette berget?

¹⁴ De sistnevnte eksemplene er meget tydelige, og det er også følgende eksempel, som viser hvor nøyaktig Bibelen angir hvor Jesus kom med sin store profeti. Markus 13: 3 sier at Jesus «satt på Oljeberget rett imot templet». Oljeberget ligger der fremdeles. Hvis du ser derfra mot vest, forbi Getsemane hage og over Kedron-dalen, vil du kunne se de østlige murene av den nåværende byen Jerusalem, og du vil kunne se det sted hvor det vakre tempel som var avbildet på Selskapet Vakttårnets kalender for 1968, lå på Jesu tid. På det sted hvor dette templet en gang lå, ligger nå en muhammedansk moské, Klippemoskéen. Både landet og stedet er der; geografien bekrefter det som står i Markus 13: 3. Da Jesus satt på oljeberget, kunne han se templet, og fra Oljeberget kan en i dag se det sted hvor templet lå.

15. Hvilket arkeologisk funn bekrefter at Pontius Pilatus har levd, og hvor ble dette funnet gjort?

¹⁵ I forbindelse med Pontius Pilatus, den romerske landshøvdingen i Jerusalem på Jesu Kristi tid, som kom til å spille en fremtredende rolle i tilknytning til Jesus henimot slutten av Jesu tjeneste på jorden, er det nylig i kystbyen Cesarea blitt gjort verdifulle arkeologiske funn. Pilatus var tidligere kjent fra den bibelske beretning og fra skriftene til gamle historieskrivere, særlig Josephus, men noen arkeologiske funn var ikke blitt gjort i forbindelse med ham. I 1961 fant imidlertid en ekspedisjon italienske arkeologer fra Milano universitet i nærheten av Cesarea en steintavle på 78X58 centimeter hvor de latinske navnene Pontius Pilatus og Tiberius forekommer. Dette er et arkeologisk bevis for at Pilatus har eksistert. Jehovas vitner vet at Pilatus har levd, ettersom det står i Bibelen. Men hva med dem som ikke tror på Bibelen? Hva vil de si om Pontius Pilatus-innskriften?

16. Hvilken betydning har det for oss at arkeologien bekrefter den bibelske beretning?

¹⁶ Det blir stadig gjort funn som bekrefter at det som står i sannhetens Ord, er til å stole på. Det som er blitt trukket fram her, er bare en liten del av det bevismateriale som finnes. Hvilken virkning bør det at vi har fått kjennskap til disse ting, ha på oss? Til hvilket gagn vil det være for oss? Hvilken betydning har det for oss at arkeologien bekrefter den bibelske beretning? På hvilken måte er det lovte land, denne enestående gave fra Jehova, til hjelp for oss som lever nå? Når vi har kunnskap om Bibelen og dette landet og ser hvordan både arkeologien og selve landet bekrefter det som står i Bibelen, bør det øke vår verdsettelse av sannhetens Ord. Akkurat som gamle manuskripter som er blitt funnet, har hjulpet forskerne til å rekonstruere Bibelens ekte, opprinnelige tekst, har de mange kulturgjenstander som er blitt gravd fram, på en overbevisende måte bekreftet at de ting som står i Bibelen, til minste detalj er pålitelige både hva historie, kronologi og geografi angår.

17, 18. a) Hva sa en overbibliotekar ved British Museum angående arkeologien og Bibelen? b) Hva sa arkeologen Glueck?

¹⁷ Arkeologien har således gjort kritikerne til skamme. En kjent britisk forsker som i mange år var leder av og overbibliotekar ved British Museum, sa angående Bibelen: «Arkeologiens beviser har gjenopprettet dens autoritet, og også økt dens verdi ved å gjøre den mer forståelig gjennom en større viten om dens bakgrunn og ramme. Arkeologien har ennå ikke sagt sitt siste ord, men de resultater som allerede foreligger, bekrefter det som troen ville formode, nemlig at Bibelen ikke kan annet enn vinne på at vi får større viten.»

¹⁸ Arkeologen Nelson Glueck sier: «En kan imidlertid nokså kategorisk si at ikke noe arkeologisk funn noen gang har motbevist en bibelsk uttalelse.»a

19. a) Hva har vi funnet at arkeologien bekrefter? b) Hvordan kan vi bli bedre kjent med det lovte land?

¹⁹ Vi har nå vært inne på noen av de arkeologiske kjensgjerninger som bekrefter at det som står i Guds Ord, er sant, og vi har også vært inne på hvilket gagn en kan ha av å ha kjennskap til disse ting. La oss til slutt oppsummere det hele og samtidig nevne noen flere ting i denne forbindelse. Arkeologien bekrefter beretningene om patriarkene og det Bibelen sier om Sauls og Davids regjeringstid. Den hjelper oss til å finne geografiske steder som er nevnt i Bibelen, og tidfeste begivenheter som det fortelles om. Den gjør oss kjent med skikker og forskjellige kulturer i bibelsk tid, den gir oss forskjellige bakgrunnsopplysninger, og den hjelper oss til å forstå betydningen av enkelte ord i Bibelen. Ingen kan benekte at det land som beskrives i sannhetens Ord, eksisterer; det er der. Bør vi så ikke bestrebe oss på å bli så godt kjent med det som mulig? Vi kan få bedre kjennskap til dette landet hvis vi under vårt studium av Guds Ord prøver å finne de steder eller områder som er nevnt i beretningen, på kartene i bibelen vår eller på andre kart. Vi ønsker også å øke vår forståelse av det vi leser i Bibelen, ikke sant? Jo, naturligvis. Det at vi prøver å se landet med dets forskjellige geografiske trekk for oss, vil gi oss en dypere forståelse av det skrevne ord. Når vi på den måten bestreber oss på gradvis å bli bedre kjent med det lovte land, vil vi etter hvert også bli bedre kjent med selve Bibelen.

20. Hvordan bør vi betrakte det lovte land og sannhetens Ord?

²⁰ Landet bringer ære til Skaperen, og vi gleder oss over at han blir æret. Gaven opphøyer Giveren, og vi gleder oss over at Jehova blir opphøyd. Vi setter også stor pris på den gave som Guds Ord utgjør. Vi sier med salmisten: «Dine ords åpenbaring opplyser, den gjør enfoldige forstandige. Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det.» (Sl. 119: 130, 140) Vi er Jehovas tjenere. Vi elsker sannhetens Ord.

21. Hva kan vi si i likhet med Josva?

²¹ De som kritiserer og motsier Guds Ord, holder fram usannheter og forvrenger kjensgjerningene, noe som resulterer i tvil og rådvillhet. Vi er derfor ikke interessert i å høre på dem. Nei, Jehovas vitner vet at det forholder seg slik som Josva ga uttrykk for, og de sier derfor: ’Vi kjenner av alt vårt hjerte og av all vår sjel at ikke et eneste ord er blitt til intet av alle de gode ord Jehova vår Gud har talt over oss; de er alle sammen oppfylt for oss, ikke et eneste ord derav er blitt til intet.’ — Jos. 23: 14.

[Fotnote]

[Kart på side 68]

(Se den trykte publikasjonen)

MESOPOTAMIA

SINEAR

Karan

Ninive

Kalah

Mari

Eufrat

Tigris

Babylon

Erek

Ur

Den persiske bukt

[Bilde på side 69]

Moabittsteinen med Guds navn

[Bilde på side 70]

Et av Lakis-brevene, hvor de gamle hebraiske bokstavene for «Jehova» forekommer

[Bilde på side 71]

Del av innskrift som er funnet i Cesarea. På den annen linje står det «[Pon]tius Pilatus»