De troende som lever nå, og som aldri skal dø

1, 2. Hvor har millioner av mennesker som elsker Jehova Gud, ikke noe ønske om å oppnå evig liv, og hvilke ord som Jesus Kristus uttalte, husker de?

DET bor i dag flere milliarder mennesker på jorden. Millioner av disse lærer nå at de har den enestående anledning å fortsette å leve på jorden uten noen gang å behøve å dø. Mange av disse husker kanskje den gamle salmen: «Så ta da mine hender, Og før meg frem Inntil jeg salig ender I himlens hjem!» Det finnes imidlertid millioner av mennesker som elsker den suverene Herre, Jehova Gud, men som ikke har noe ønske om å komme til himmelen. Deres gudgitte håp går ut på at paradiset skal bli gjenopprettet her på jorden og til slutt komme til å omfatte hele kloden. Det er der de ønsker å leve i all evighet i menneskelig fullkommenhet under en rettferdig, himmelsk regjerings styre. (Lukas 23: 43, NW) De husker de bemerkelsesverdige ordene Jesus Kristus rettet til Marta like før han skulle oppreise hennes bror, Lasarus, fra de døde. Dette er ord enhver som lever i dag, bør tenke alvorlig over. Jesus sa:

² «Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.» — Johannes 11: 26.

3. Hvilket foredrag ble holdt den 24. februar 1918, og hvilke begivenheter som fant sted i det året, gjorde at dette foredraget foreløpig ikke ble holdt flere ganger?

³ Menn og kvinner nå i det 20. århundre ble gjort oppmerksom på dette bemerkelsesverdige håp søndag den 24. februar 1918 i Los Angeles i California i USA. Ved denne anledningen holdt den daværende presidenten for Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap for første gang det offentlige foredraget med tittelen «Millioner av nålevende mennesker skal aldri dø».a Dette var nettopp på det tidspunkt da den første verdenskrig, som også De forente stater var blitt innblandet i, nærmet seg sin klimaks. Dette epokegjørende bibelske foredraget kunne nå foreløpig ikke holdes flere ganger, spesielt på grunn av at Selskapet Vakttårnets president og sju av hans medarbeidere ved hovedkontoret i Brooklyn i New York ble arrestert kort tid deretter, den 8. mai 1918. Tidligere, den 12. februar 1918, hadde myndighetene i Canada forbudt Selskapets nyeste innbundne bok, Den Fuldbyrdede Hemmelighed, og også Bible Students Monthly (Bibelstudentenes månedsskrift), traktater som Selskapet utgav, og som ble delt ut gratis. Den 14. mars handlet også myndighetene i De forente stater i samsvar med denne rettsavgjørelsen og forbød Den Fuldbyrdede Hemmelighed og et nummer av Bible Students Monthly i tilknytning til denne boken. Den 21. juni, etter en rettssak som hadde pågått i flere uker, dømte så De forente staters føderale domstol Selskapets president, dets kasserer, de to medforfatterne til Den Fuldbyrdede Hemmelighed, tre andre medlemmer av staben ved hovedkontoret i Brooklyn og Selskapets italienske oversetter til å sone lange fengselsstraffer i det føderale fengsel i Atlanta i Georgia. Den 4. juli 1918, mens den første verdenskrig fremdeles raste, ble alle åtte overført fra Brooklyn i New York til det føderale fengsel i Atlanta i Georgia.

4. Hvordan ble de som utgjorde resten av Jehovas folk da åndelig talt som døde, og hva kan sies om deres himmelske håp?

⁴ Før etterfølgende vinter følte Selskapet at det var nødvendig å flytte fra Brooklyn i New York til Pittsburgh i Pennsylvania. En underretning om flytting stod på side 290 i den engelske utgaven av bladet Vakttårnet for 1. oktober 1918. Verden over ble unge medlemmer av de internasjonale bibelstudenters menigheter holdt i forvaring i militærleirer og til og med i fengsler. Åndelig talt ble Jehovas innviede, døpte folk som om de var døde, især når det gjaldt det å forkynne evangeliet eller det gode budskap på en frimodig måte. De følte det som om de var kommet til slutten av sitt jordiske løp og snart skulle bli herliggjort til liv i himmelen. Men det var ikke tilfellet, for i november måned undertegnet de nasjoner som var innblandet i verdenskrigen, en våpenstillstandserklæring. Freden var et faktum, og på den krigsherjede jorden fantes det fortsatt en rest av Jehovas tilbedere.

5. Hvilken landflyktighet kan denne åndelig talt sovende tilstand sammenlignes med, men hva hadde Guds Ord forutsagt?

⁵ Hva skulle nå skje? Jehovas profetiske Ord hadde forutsagt at hans tilsynelatende døde vitner skulle bli gjenopplivet og på ny bli sterkt opptatt i hans kongelige tjeneste på jorden. I forbindelse med konflikten under den første verdenskrig var de kommet i en åndelig tilstand som kunne sammenlignes med den israelittene var i etter at hovedstaden i deres land, Jerusalem, var blitt ødelagt av Babylons militære styrker i 607 f. Kr. og de var blitt deportert til det fjerntliggende Babylon, hvor de skulle være i en åndelig talt sovende tilstand i 70 år.

6. Hvordan ble profeten Esekiel brukt til å fremstille et profetisk bilde av gjenreisningen av det jødiske folk og gjenopprettelsen av tilbedelsen i deres hjemland?

⁶ Jehovas profet Esekiel, som selv var i landflyktighet i Babylon, kom inn på de forhold fortidens israelitter levde under i 607—537 f. Kr. I et av sine syner så han en dal full av tørre ben. Det ble sagt til ham at disse benene, som lå utover dalen, var et bilde på hele Israels hus i dets landflyktige tilstand. Da Esekiel på Guds befaling profeterte over disse benene som lå spredt omkring, la de seg inntil hverandre og ble til skjeletter, og disse skjelettene ble kledd med kjøtt. Til slutt kom det livsånde i dem, og de reiste seg opp og ble stående. (Esekiel, kapittel 37) I den forbilledlige oppfyllelsen av denne profetien var dette et bilde på hvordan israelittene skulle bli utfridd av Babylon etter at det hadde falt, og på hvordan de skulle bli levende igjen som et folk og tilbe sin barmhjertige Gud i et gjenoppbygd tempel i landets gjenreiste hovedstad, Jerusalem.

7. Hva ble forutsagt i Åpenbaringen 11: 3—13, og hva kan det sammenlignes med?

⁷ Flere hundre år etter at de på den måten var blitt gjenreist som et folk, ble noe lignende forutsagt i et symbolsk språk i Åpenbaringen 11: 3—13:

«’Men jeg vil sette mine to vitner, kledd i sørgetøy av sekk, til å profetere i 1260 dager.’ . . . Men når de har fullført sitt vitnesbyrd, da skal dyret som stiger opp fra avgrunnen, føre krig mot dem, seire over dem og drepe dem. Likene deres skal bli liggende på gaten i den store byen . . . Men etter tre og en halv dag kom det livsånde fra Gud i dem; de reiste seg opp og stod på sine føtter, og de som så dem, ble grepet av stor frykt. Da hørte de en høy røst fra himmelen som sa til dem: ’Stig opp hit !’ Og de steg opp til himmelen i en sky, midt for øynene på sine fiender. I samme stund kom det et stort jordskjelv.»

8, 9. a) Når i vår tid gikk et lignende kall til virksomhet ut til Guds folk, som åndelig talt var i en død tilstand? b) Hvordan blir det profetiske kallet gjengitt i et symbolsk språk i Jesaja 26: 19?

⁸ På lignende måte måtte det etter krigen gå ut en oppfordring til dem som utgjorde den åndelig talt døde rest av Jehovas innviede folk. Den gikk ut på at de måtte gå til handling og tjene som hans vitner, slik at de kunne iakttas av alle jordens innbyggere. I det første etterkrigsåret, 1919, gikk det ut en slik oppfordring til dem, etter at de var blitt klar over det forhold at Jehova Gud hadde en viktig hensikt med at han hadde latt dem få leve i kjødet på jorden. De var fullt ut klar over at uten hans hjelp kunne de ikke utrette noen ting så lenge de ennå befant seg i en fiendtlig innstilt verden. (Jesaja 26: 18) Da tiden var inne, fikk de denne forsikringen og befalingen fra den allmektige Gud, i samsvar med de profetiske ordene i Jesaja 26: 19, som er blitt bevart til gagn for dem:

⁹ «Dine døde skal bli levende, de døde legemer som tilhører meg, de skal stå opp. Våkn opp og rop av fryd, dere som bor i støvet! For din dugg er en lysende dugg [som kattostenes dugg, NW], og jorden gir døde tilbake til livet.»

10. Fra hvilken anledning henter Jehova her de ordene han bruker, men hvorfor er språket passende også i denne forbindelse?

¹⁰ Her bruker Jehova et språk som passer på det tidspunkt da de gjenløste døde menneskene vil få en bokstavelig oppstandelse under det styre som vil bli utøvd av det himmelske rike med Jesus Kristus, Gjenløseren, som konge. I likhet med fortidens israelitter, som ble bortført fra sitt land og det liv de levde der, og åndelig talt begravd i Babylon i 70 år, ble resten av de åndelige israelitter i vår tid truet med å bli utryddet i årene 1914—1918. Da den første verdenskrig endte i 1918, var de som et ’lik’ åndelig talt.

11. a) Bare hvem kunne få i stand en åndelig gjenfødelse, og hvilken plante blir her brukt for å betegne en duggfrisk tilstand? b) Hvilken oppfordring skulle nå gå ut til Jehovas folk?

¹¹ Som den store Livgiver ville Jehova sørge for at disse «døde» ble levende igjen som hans salvede vitner. Han kunne reise dem opp. Nå når de muligheter som etterkrigstiden bød på, hadde åpnet seg for dem, var tiden ikke lenger inne til å sørge og være som døde, som dem «som bor i støvet». Tiden var nå inne til at Jehova skulle vekke dem opp til åndelig liv og få dem til å bryte ut i jubelrop fordi de var i live og kunne tjene ham, og dette var noe som ikke kunne utsettes. (Salme 126) De skulle ikke være tørre som lik, som dem «som bor i støvet», men de skulle være dekket av livgivende dugg, som om de var blitt badet i den rikelige mengden av dugg fra den lavtvoksende, krypende dvergkattosten. Den større Kyros, Jesus Kristus, regjerte nå i himmelen, og Jehovas tid var nå inne til at de skulle bli utfridd av landflyktigheten i det dødbringende landet Babylonia. De skulle ikke lenger være i landflyktighet, i en dødlignende uvirksomhet, som kunne sammenlignes med den landflyktighet fortidens israelitter var i i Babylonia. Tiden var nå inne til at de skulle slippes fri og oppleve en åndelig gjenfødelse, som kunne gi dem det mot de trengte for å dra bort fra Babylon den store, den falske religions verdensrike. På akkurat det rette tidspunkt lød Guds befaling: «Dra bort fra henne, mitt folk.» (Åpenbaringen 18: 4) Ved straks å adlyde denne befalingen og ikke lenger underordne seg under Babylon den store og hennes verdslige allierte unngikk de å bli fordømt av Gud.

12. a) Hvordan skulle Jehovas folk skjule seg for Guds vrede, og hvor lenge? b) Hvordan ville Babylon den store deretter bli avslørt, og hva ville det føre til?

¹² I Jesaja 26: 20, 21 sies det videre: «Gå inn i kamrene dine, mitt folk, lukk dørene etter deg! Hold deg skjult en liten stund, til vreden er gått over! Se, [Jehova] går ut fra sin bolig; han vil straffe dem som bor på jorden, for deres synd og skyld. Da skal jorden la det komme for dagen, det blod som er utøst der, og ikke lenger skjule de drepte.» Det ville nå ikke gå lang tid, bare som «en liten stund», før Jehova fullt ut lot Babylon den store bli rammet av hans fordømmelse ved å la hennes verdslige allierte tilintetgjøre henne før de selv blir tilintetgjort i «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» på Harmageddons slagmark. (Åpenbaringen 16: 14, 16) Da vil det komme for en dag hvor mye blod Babylon den store har gjort seg skyldig i å utgyte, og hun vil bli krevd til regnskap for det. Det vil ikke lenger bli dekket over eller ignorert hvor mange menneskeliv hun enten direkte eller indirekte er ansvarlig for. Det vil komme til et oppgjør ved at morderen blir henrettet. Mange er de vitner for Jehova som er blitt drept av Babylon den store!

Levende medarbeidere av dem som er skjult

13. a) Hvilken velsignelsesrik gjenopprettelse fant sted i etterkrigsåret 1919? b) På hvilken vei vendte de ifølge Jesaja, kapittel 5, tilbake til en tilstand av endeløs glede?

¹³ I året 1919 kom Guds godhet virkelig til uttrykk. De internasjonale bibelstudenter hadde satt i gang et arbeid over hele USA for å samle underskrifter til en petisjon, men den 21. mars, før dette arbeidet var blitt fullført, ble de åtte representantene for Selskapet gitt adgang til å stille kausjon, og den 25. mars ble de løslatt fra fengslet i Atlanta for ikke mer å vende tilbake dit. Hvorfor slapp de å vende tilbake? Grunnen til det var at de senere ble renvasket og funnet ikke skyldige i noen forbrytelse mot De forente stater. En tid senere samme år ble Selskapets hovedkontor flyttet tilbake til Brooklyn i New York, til den adressen det hadde hatt tidligere. De som utgjorde resten av de åndelige israelitter, ble således utfridd av den trelldom de hadde vært i under Babylon den store, og vendte tilbake til sitt rette åndelige område i sin Guds øyne. De vendte tilbake til åndelig liv og virksomhet i Jehovas tjeneste på en symbolsk vei, slik det var forutsagt i Jesaja 35: 8—10: «Den hellige vei skal den kalles.» Profetien sier videre: «De som [Jehova] har løst ut, vender nå tilbake. De kommer til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede skal møte dem, sorg og sukk må rømme.»

14. a) Hvilket stevne ble holdt i september 1919, og hvilken publikasjon skulle nå bli utgitt? b) Hvilket sted flyttet utgiverne tilbake til, og hvilken trykkerivirksomhet ble påbegynt?

¹⁴ Det samme etterkrigsåret, 1919, ble det holdt et stevne i Cedar Point i Ohio i dagene fra 1. til 8. september, og der ble et nytt trekk ved arbeidet i etterkrigstiden gjort kjent, nemlig utgivelsen av et 32-siders blad, The Golden Age (som på norsk skulle komme til å hete «Den Gylne Tidsalder»). Dette bladet skulle komme ut annenhver uke som et søsterorgan til bladet The Watch Tower (Vakttårnet). Den 1. oktober 1919 utkom det første nummeret av dette nye bladet (nå Awake!, på norsk Våkn opp!). Det viste seg å tjene en betimelig hensikt ved ikke bare å gjøre dem som trodde på Gud, oppmerksom på det kommende millenium eller tusenårsrike, men også ved å avsløre Babylon den store og vise at hun var dømt til å bli ødelagt om kort tid. Senere, i The Watch Tower for 15. desember 1919, ble det kunngjort at adressen til utgiverne av dette bladet nå igjen var 124 Columbia Heights, Brooklyn, New York. Når det gjaldt bladet The Golden Age, ble det i dets 15. nummer, datert 14. april 1920, kunngjort at det fra nå av ble trykt i 35 Myrtle Avenue, i bydelen Brooklyn i New York, hvor Selskapet Vakttårnets første trykkeri lå. I dag har Selskapet og dets avdelingskontorer trykkerier rundt om på kloden.

15. Hva var dette gjenreisningsarbeidet en oppfyllelse av, og hvilken forbindelse hadde det med det «tegnet» Jesus forutsa?

¹⁵ I og med alt dette gjenreisningsarbeidet, som til å begynne med ble utført i liten målestokk, fikk virksomheten etter krigen sin begynnelse. Den tid var kommet da ’alt det som Gud hadde talt om fra eldgamle dager gjennom sine hellige profeter, skulle gjenopprettes’ som et bevis for den herliggjorte Jesu Kristi usynlige gjenkomst og nærvær. (Apostlenes gjerninger 3: 21) Det at Jehovas innviede folk nå ble utfridd av det motbilledlige Babylon og gjeninnsamlet, var en del av «tegnet . . . på avslutningen på tingenes ordning» (NW), som Jesus forutsa i sin profeti i Matteus, kapitlene 24, 25, Markus, kapittel 13, og Lukas, kapittel 21.

16. Hvem vendte tilbake til Juda land sammen med israelittene i år 537 f. Kr.?

¹⁶ Dermed var alt klart for noe annet av stor betydning som skulle finne sted. Hva var det? La oss i denne forbindelse huske at da de landflyktige israelittene forlot Babylon i 537 f. Kr. i kraft av det dekret som ble utstedt av Kyros den store, Babylons erobrer, drog et stort antall ikke-israelitter tilbake sammen med dem til Juda land. Disse innbefattet tempeltjenerne eller nethinim, de mannlige og kvinnelige slavene og de fremmede sangerne. — Esra 2: 43, 58, 64, 65, 70; 3: 1; 6: 21, 22; 1. Krønikebok 9: 1, 2.

17. Hvem er disse ikke-israelittene et bilde på i dag, og hvem kan de også sammenlignes med?

¹⁷ Disse ikke-israelittene er et bilde på dem som i dag hører budskapet om Guds rike med Jesus Kristus, den større Kyros, som konge, og som har sluttet seg til resten av åndelige israelitter etter at den ble utfridd av Babylon den stores og hennes verdslige alliertes herredømme i etterkrigsåret 1919. De kan også sammenlignes med de ikke-israelittene, en stor flokk av alle slags folk, som sluttet seg til israelittene da de forlot Egypt under ledelse av Moses i 1513 f. Kr. — 2. Mosebok 12: 37, 38; jevnfør Åpenbaringen 7: 9—17.

18. Når ble disse menneskene, som kan sammenlignes med sauer, gjort oppmerksom på at de hadde det privilegium å innvie seg, og når symboliserte flere hundre av dem sin innvielse?

¹⁸ De svarer dessuten til de «andre sauer», som den gode Hyrde, Jesus Kristus, sa at han også skulle lede, slik at de til slutt skulle komme til å utgjøre «én hjord» sammen med de åndelige sauer i «denne kve» (LB), hvor arvingene til Guds himmelske rike befinner seg. (Johannes 10: 16)b I nummeret for 6. juni 1934 av bladet The Golden Age, side 574, under underoverskriften «Jonadab-klassen», ble de som tilhørte disse symbolske «andre sauer», gjort oppmerksom på at de hadde det privilegium å innvie seg til Jehova Gud gjennom Kristus og avlegge et offentlig vitnesbyrd om dette ved å bli døpt i vann. I en tale på stevnet i Washington den 31. mai 1935 identifiserte Selskapets president de «andre sauer» med den ’store skare’ som blir profetisk omtalt i Åpenbaringen 7: 9—17. På stevnets neste dag ble 840 døpt, og de fleste av disse hadde det håp å oppnå liv her på jorden under Guds rikes styre.

19. a) Hva sa Jesus i Johannes 11: 26 om aldri å dø? b) Hva er det som forener nasjonene før Harmageddon og hva vil de selv oppleve i denne krigen?

¹⁹ Det vil her være passende å se litt nærmere på Jesu Kristi ord i Johannes 11: 25, 26: «Den som tror på meg, skal leve [bli levende, NW] om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.» Alle kjensgjerninger siden krigsåret 1914 viser at vi nå lever i «endetiden», ja, i «avslutningen på tingenes ordning». (Daniel 12: 1—4; Matteus 24: 1—3, NW) Til tross for at Jehovas vitner har forkynt «dette gode budskap om riket» verden over siden 1919, har nasjonene, også nasjonene i kristenheten, nektet å underordne seg under dette messianske rike, som har vært opprettet i himmelen siden 1914. Motstanden mot Guds rikes rettmessige styre og mot forkynnelsen av det forener nasjonene, og de blir på den måten samlet til «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon. Denne globale «krigen» vil bety fullstendig ødeleggelse for disse troløse nasjonene. Den vil bety enden for denne tingenes ordning. — Åpenbaringen 16: 14—16; Matteus 24: 14, NW.

20. a) Hvilken spennende opplevelse vil de mennesker som kan sammenlignes med sauer, da ha på jorden? b) Hvilken bok vil de ønske å få skrevet sitt navn inn i, og hvilken garanti vil det at deres navn blir skrevet inn i den, utgjøre for dem?

²⁰ Da vil bare de troende mennesker som kan sammenlignes med sauer, og som tilhører den gode Hyrdes ’ene hjord’, unnslippe døden. Dette innbefatter den ’store skare’ av de «andre sauer». I synet i Åpenbaringen 7: 9—17 blir de som tilhører denne skaren, fremstilt som mennesker som blir bevart i live gjennom «den store trengsel» og får komme inn i den tusenårige tingenes ordning på jorden. (Matteus 24: 21, 22, NW) Hvorfor skulle disse noensinne behøve å dø bort fra jorden? Under Kristi styre vil de få anledning til å oppnå evig liv i det gjenopprettede jordiske paradis. (Åpenbaringen 20: 1—6) Hvor mange av de over to millioner innviede, døpte vitner for Jehova på jorden i dag som vil bli bevart i live gjennom den nær forestående, verdensomfattende «store trengsel», vil framtiden vise. Men det vil bli en talløs ’stor skare’ av mange folk og språkgrupper. For slike troende mennesker vil det bli mer spennende å komme inn i ordningen etter Harmageddon enn det var for Noah og hans familie å gå ut av arken på den rensede jord etter den verdensomfattende vannflommen. Når det gjelder disse troende mennesker i vår tid, vil Jesu ord få en meget bokstavelig oppfyllelse: «Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. » (Johannes 11: 26) Disse, som således overlever Harmageddon, vil ønske å få sitt navn «skrevet inn i livets bok», som den livgivende Gud vil ha. (Åpenbaringen 20: 7—15) Det at deres navn blir innskrevet i denne boken, vil utgjøre en garanti for at de vil få leve evig på den paradisiske jord.

21. Hva vil disse som overlever Harmageddon, ikke trenge under de 1000 år, og hvem vil de få det privilegium å vitne for fordi de nå har bevart sin ulastelighet som vitner for Jehova?

²¹ Ettersom vi nå har kommet så langt ut i denne «endetiden», som begynte da hedningenes tid endte i 1914, er det uten tvil mange troende og ulastelige menn og kvinner som aldri vil komme til å dø, men som vil fortsette å leve på jorden, Guds fotskammel. Hvilken enestående mulighet ligger ikke foran dem! Fordi de aldri vil dø og bli begravd, vil de ikke trenge noen oppstandelse fra de døde under Jesu Kristi tusenårige styre. Nei, de vil få overleve og kunne ta imot dem som sover i jordens mold, og som kongen Jesus Kristus frembar sitt fullkomne, menneskelige liv for som et gjenløsningsoffer. De som overlever Harmageddon, vil få det privilegium å vitne om alt det Jehova Gud gjorde ved Jesus Kristus nå i «avslutningen på tingenes ordning», for de milliarder som vil bli oppreist. Måtte derfor alle disse i høy grad begunstigede menneskene vise seg å være ulastelige vitner for Jehova Gud nå i denne den mest kritiske av alle tider, til opphøyelse av hans universelle overherredømme.

[Fotnoter]

Husker du dette?

□ Hvordan var den salvede rest blitt som om den var død?

□ Hvordan oppreiste Jehova sine salvede vitner etter krigen, og hvilke privilegier lot han dem få del i?

□ Hvilke profetier var denne gjenopprettelsen en oppfyllelse av?

□ Hva vil de som overlever Harmageddon, ikke behøve å oppleve i tusenårsriket?

[Bilde på side 21]

Jehovas salvede vitner og deres medarbeidere, som blir sammenlignet med sauer, samarbeider helhjertet i forkynnelsen av Rikets budskap