«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens 15. bok — Esras

Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

Skribent: Esras

Sted skrevet: Jerusalem

Fullført: ca. 460 f. Kr.

Omspenner: 537—467 f. Kr.

 1. I hvilke profetier ble det gitt forsikring om at Jerusalem skulle bli gjenoppbygd?

DET nærmet seg slutten på de 70 år da Jerusalem ifølge profetien skulle ligge øde. Babylon hadde riktignok ord på seg for aldri å ville slippe sine fanger fri, men Jehovas ord skulle vise seg å være sterkere enn den babyloniske makt. Utfrielsen av Jehovas folk var i sikte. Jehovas tempel, som var blitt ødelagt, skulle bli gjenoppbygd, og Jehovas alter skulle igjen ta imot sonoffer. Jerusalem skulle igjen gjenlyde av fryderop og lovprisning fra de sanne tilbedere av Jehova. Jeremias hadde forutsagt hvor lenge landet skulle ligge øde, og Esaias hadde profetert hvordan utfrielsen av de fangne skulle finne sted. Esaias hadde til og med omtalt perseren Kyros som ’Jehovas hyrde’, som skulle styrte det overmodige Babylon ned fra dets stilling som den tredje verdensmakt som blir omtalt i den historiske beretning i Bibelen. — Jer. 25: 12; Es. 44: 28; 45: 1, 2.

 2. Når og under hvilke forhold falt babylon?

² Denne ulykken rammet Babylon om natten mellom den 5. og 6. oktober i 539 f. Kr., da Belsasar, Babylons konge, og hans stormenn drakk og skålte for sine demonguder. Noe som gjorde deres hedenske drikkelag enda verre, var at de brukte de hellige karene fra Jehovas tempel som drikkebegre! Hvor betimelig var det ikke at Kyros var der den natten for å oppfylle profetien! «År 539 f. Kr. ble byen [Babylon] erobret av Kyros,» sier Illustrert Norsk Bibel-Leksikon (bind 1, spalte 366). «Året 539 f. Kr. vendte Kyros seg mot Nabonid [Belsasars far og medregent] og den babyloniske hær led nederlag,» sier Werner Keller i Men Bibelen hadde rett (1956, side 260). Til dette føyer The Encyclopædia Britannica, 11. utgave, bind 7, side 707, sitt vitnesbyrd: «Vi vet ikke hvorfor krigen med Babylon, som var blitt uunngåelig, ble utsatt til 539. Også her ødela Kyros i et eneste felttog en mektig stat. Nabonids hær ble slått; Babylon selv forsøkte ikke å gjøre noen motstand, men overga seg den 16. tishri . . . i 539 til den persiske hærføreren Gobryas.»

 3. Hvilken kunngjøring fra Kyros gjorde det mulig at tilbedelsen av Jehova kunne bli gjenopptatt nøyaktig 70 år etter at landet ble lagt øde?

³ Årstallet 539 f. Kr. er et absolutt årstall, det vil si at det er et årstall som er fastslått, bevist og godtatt av den verdslige historie. Året etter, som begynte i mars 538, begynte Kyros sitt første fullstendige regjeringsår som verdenshersker, og det var i løpet av dette året, en eller annen gang før mars 537, at Kyros «lot utrope i hele sitt rike» at jødene skulle få vende tilbake til Jerusalem for å gjenoppbygge Jehovas hus.a En trofast levning av jøder dro tilbake tidsnok til å oppføre et alter og frambære offer på det i den «sjuende [jødiske] måned», som svarer til september-oktober i 537, og således nøyaktig i den samme måned som Nebukadnesar 70 år tidligere hadde lagt Juda og Jerusalem øde. — Esras 1: 1—3; 3: 1—6.

 4. a) Hva handler boken om, og hvem skrev den? b) Når ble den skrevet, og hvilken tidsperiode omspenner den?

⁴ Gjenopprettelse! Det er dette Esras’ bok handler om. Det at beretningen fra kapittel 7, vers 28, gjengis i første person, «jeg», viser tydelig at skribenten var Esras. Som «en skriftlærd mann, vel kjent med Mose lov», og som en troens mann som «hadde satt sin hu til å granske [Jehovas] lov og gjøre etter den og til å lære folk lov og rett i Israel», var Esras like godt kvalifisert til å nedskrive denne historiske beretning som han hadde vært til å nedskrive Krønikebøkene. (Esras 7: 6, 10) Ettersom Esras’ bok er en fortsettelse av Krønikebøkene, blir det i alminnelighet antatt at den er blitt nedskrevet samtidig som dem, nemlig omkring 460 f. Kr. Den omspenner 70 år, fra den tiden jødene var et sønderbrutt og atspredt folk som var stemplet som «dødens barn», og til det annet tempel ble fullført og presteskapet ble renset etter at Esras vendte tilbake til Jerusalem. — Esras 1: 1; 7: 7; 10: 17; Sl. 102: 21.

 5. Hvilken tilknytning har Esras’ bok til Nehemias’ bok, og hvilke språk ble den skrevet på?

⁵ Det hebraiske navnet Esras betyr «hjelpen». Esras’ bok og Nehemias’ bok var opprinnelig én bokrull. (Neh. 3: 32, NW, fotnote, 1955-utgaven) Senere delte jødene den i to og kalte de to bøkene Første og Annen Esras’ bok. Moderne hebraiske bibler kaller de to bøkene for Esras og Nehemias, slik også andre moderne bibler gjør. Deler av Esras’ bok (4: 8 til 6: 18 og 7: 12—26) ble skrevet på arameisk og resten på hebraisk, ettersom Esras var godt kjent med begge disse språkene.

 6. Hva har arkeologien bekreftet med hensyn til Esras’ bok?

⁶ Esras var blitt betrodd det oppdrag å sørge for at den kongelige befaling om å undervise jødene i Jehovas lov ble utført. (7: 25) Beretningen i Esras’ bok blir støttet av arkeologiske funn, og de viser at han utførte sin oppgave grundig. Papyrustekster som er blitt funnet så langt sør som Elefantine i det sørlige Egypt, inneholder for eksempel anvisninger fra perserkongen Darius II til jødene der om hvordan påsken skal feires på rette måte.b Hva angår spørsmålet om hvorvidt Esras’ bok er kanonisk, skriver W. F. Albright i sin avhandling The Bible After Twenty Years of Archaeology: «Arkeologiske data har derfor uten mulighet for tvil bevist ektheten av Jeremias’, Esekiels, Esras’ og Nehemias’ bøker; de har stadfestet både det tradisjonelle bilde av begivenhetene og deres rekkefølge.»

 7. Hva er det som viser at Esras’ bok fullt ut er en del av den guddommelige beretning?

⁷ Selv om de greske skrifters nedskrivere ikke direkte siterer fra eller henviser til Esras’ bok hersker det ingen tvil om at den hører med til Bibelens kanon. Boken inneholder beretningen om hvordan Jehova handlet med jødene fram til den tid da de hebraiske skrifter ble samlet, et arbeid som ifølge den jødiske tradisjon hovedsakelig ble utført av Esras. Esras’ bok bekrefter dessuten alle profetiene angående gjenopprettelsen, og det viser at den er en viktig del av den guddommelige beretning, som den også stemmer overens med, og den bidrar således til å opphøye den sanne tilbedelse og hellige Jehova Guds store navn.

INNHOLDET AV ESRAS’ BOK

 8. Beskriv hendelsesforløpet fram til slutten av de 70 år da landet skulle ligge øde.

⁸ En levning vender tilbake (1: 1—3: 6). Jehova vekker slike tanker i perserkongen Kyros’ ånd at han utsteder et dekret om at jødene skal få vende tilbake til Jerusalem og bygge Jehovas hus. Han oppfordrer de jøder som ønsker å bli igjen i Babylon, til å støtte foretagendet med frivillige bidrag, og han treffer tiltak for at de tilbakevendende jøder skal ta med seg de karene som ble oppbevart i det opprinnelige tempel. En leder som tilhører Juda kongelige stamme, og som er en direkte etterkommer av kong David, nemlig Serubabel (Sesbassar), blir utnevnt til stattholder og skal lede de utfridde, og Josva er ypperstepresten. (Esras 1: 8; 5: 2; Sak. 3: 1) En levning på nesten 50 000 trofaste tjenere for Jehova, innbefattet prester, levitter og ikke-israelittiske slaver og tempelarbeidere, gjennomfører denne om lag 1600 kilometer lange reisen. Da den sjuende måned i den jødiske kalender kommer, har de slått seg ned i sine byer, og de samler seg så i Jerusalem om høsten i 537 f. Kr. for å frambære offer på det alter som var blitt reist på det samme sted som templets alter sto, og for å feire løvsalenes fest. Nøyaktig til fastsatt tid ender således de 70 år da landet skulle ligge øde!

 9. Hvordan begynner tempelarbeidet, men hva skjer i det etterfølgende året?

⁹ Templet gjenoppbygges (3: 7—6: 22). Det blir samlet materialer, og i det annet år etter at de har kommet tilbake, blir grunnvollen til Jehovas tempel lagt, mens mange jubler høyt av glede og andre, som har sett det første hus, gråter. De omboende folkene, som er jødenes motstandere, tilbyr seg å hjelpe til med byggingen idet de sier at de søker den samme Gud, men den jødiske levning avviser bestemt å inngå noe som helst forbund med dem. Motstanderne forsøker stadig å gjøre jødene motløse og skremme dem fra å arbeide, og det holder de på med like fra Kyros’ regjeringstid og fram til Darius’ regjeringstid. I regjeringstiden til «Artaxerxes» (mageren Gaumata, 522 f. Kr., en tronrøver som hersket før Darius) får de til slutt arbeidet stanset ved en kongelig befaling. Dette forbudet varer til «det annet år av perserkongen Darius’ regjering», over 15 år etter at templets grunnvoll ble lagt. — 4: 4—7, 24.

10. a) Hvordan bidrar oppmuntring fra Guds profeter og kongens befaling til at arbeidet blir fullført? b) Hvilken glede særmerker innvielsen av det annet tempel?

¹⁰ Jehova sender nå sine profeter Haggai og Sakarias til Serubabel og Josva for å tilskynde dem til å gjenoppta byggearbeidet, og arbeidet blir gjenopptatt med fornyet iver. Motstanderne klager igjen til kongen, men arbeidet fortsetter med usvekket styrke. Etter at Darius I (Hystaspes) har undersøkt det dekret som opprinnelig ble utstedt av Kyros, gir han befaling om at arbeidet skal fortsette uhindret, og at motstanderne til og med skal skaffe til veie materialer for å lette byggearbeidet. Under stadig oppmuntring fra Jehovas profeter fullfører byggearbeiderne templet på mindre enn fem år. Det blir ferdig i måneden adar i det sjette år av Darius’ regjeringstid, det vil si tidlig på våren i 516 f. Kr., og hele byggearbeidet har tatt om lag 20 år. (6: 14, 15) Guds hus blir nå innvigd med stor glede og med passende offer. Så feirer folket påsken og fortsetter med å holde «de usyrede brøds høytid i sju dager med glede». (6: 22) Ja, fryd og glede særmerker innvielsen av dette annet tempel til Jehovas pris.

11. Hvordan gir kongen Esras ’alt det han ber om’, og hvordan reagerer Esras på dette?

¹¹ Esras vender tilbake til Jerusalem (7: 1—8: 36). Det går nesten 50 år, og vi kommer fram til 468 f. Kr., som er det sjuende regjeringsåret til perserkongen Artaxerxes I (kalt «Longimanus», fordi hans høyre hånd var lengre enn hans venstre). Kongen gir den lovkyndige og skriftlærde Esras ’alt det han ber om’ med hensyn til en reise til Jerusalem for å gi den hjelp som så sårt trengs der. Da kongen gir ham oppdraget, oppmuntrer han jødene til å dra sammen med ham, og han gir Esras kar av sølv og gull til bruk i templet og forsyninger av hvete, vin, olje og salt. Han fritar prestene og tempelarbeiderne for skatt. Kongen pålegger Esras det ansvar å undervise folket og erklærer at enhver som ikke gjør etter Jehovas lov og kongens lov, begår en alvorlig forbrytelse. Fylt av takknemlighet overfor Jehova for den miskunnhet han har gitt uttrykk for gjennom kongen, går Esras straks i gang med å utføre sitt oppdrag.

12. Hvordan viser det seg at Jehova er med Esras’ gruppe på hele reisen?

¹² Det er nå Esras begynner sin beretning som et øyenvitne og skriver i første person. Han samler de tilbakevendende jøder ved elven Ahava for å gi dem de siste instrukser og føye noen levitter til den gruppen på om lag 1500 menn som allerede er samlet. Esras er klar over de farer som er forbundet med den ruten som skal bli fulgt, men avstår fra å be kongen om en eskorte, ettersom det kan bli oppfattet som mangel på tro på Jehova. I stedet utroper han en faste og leder folket i en bønn til Gud om hjelp. De blir bønnhørt, og det viser seg at Jehova holder sin hånd over dem på hele deres lange reise. På den måten lykkes det dem å bringe sine skatter (til en verdi av over 35 millioner kroner) trygt til Jehovas hus i Jerusalem. — 8: 26, 27 og NW; se fotnoter i 1955-utgaven.

13. Hvordan går Esras fram for å få fjernet urenhet blant jødene?

¹³ Rensingen av presteskapet (9: 1—10: 44). Men det har ikke gått bra med alle i de 69 årene de har bodd i det gjenopprettede land! Esras får høre om sørgelige tilstander, ettersom folket, prestene og levittene har giftet seg med hedenske, kana’anittiske kvinner. Den trofaste Esras er sjokkert. Han legger i bønn saken fram for Jehova. Folket bekjenner sin synd og ber Esras om å ’være frimodig og sette det i verk’. (10: 4) Han får jødene til å skille seg fra de fremmede kvinner som de i ulydighet mot Guds lov har giftet seg med, og urenheten blir fjernet i løpet av om lag tre måneder. — 10: 10—14.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

14. Hva viser Esras’ bok med hensyn til Jehovas profetier?

¹⁴ Esras’ bok er for det første nyttig ved at den viser hvor nøyaktig Jehovas profetier blir oppfylt. Jeremias, som så nøyaktig hadde forutsagt Jerusalems ødeleggelse, forutsa også at byen skulle bli gjenoppbygd etter at det hadde gått 70 år. (Jer. 29: 10) Nøyaktig til fastsatt tid viste Jehova sin miskunnhet ved at han førte sitt folk, en trofast levning, tilbake igjen til det lovte land for at de skulle gjenoppta den sanne tilbedelse der.

15. a) Hvordan tjente det gjenoppbygde tempel Jehovas hensikt? b) I hvilke henseender manglet det den herlighet som kjennetegnet det første tempel?

¹⁵ Det gjenoppbygde tempel bidro til at tilbedelsen av Jehova igjen ble opphøyd blant hans folk, og det sto som et vitnesbyrd om at han på en vidunderlig måte og i sin barmhjertighet velsigner dem som vender seg til ham med et ønske om å utøve sann tilbedelse. Selv om det ikke hadde den herlighet som kjennetegnet Salomos tempel, tjente det sin hensikt i samsvar med den guddommelige vilje. Det hadde ikke en så stor prakt i materiell henseende. Det hadde heller ikke så mange rikdommer i åndelig henseende, for noen av de ting det manglet, var paktens ark, lovens tavler og det overnaturlige lyset som representerte Jehovas nærvær.c Innvielsen av Serubabels tempel kunne heller ikke sammenlignes med innvielsen av templet på Salomos tid. Det var i høyden 50 000 mennesker til stede, mens et langt større antall var til stede da det første tempel ble innvigd, og antallet av storfe og får som ble ofret, var under én prosent av det antall som ble ofret i forbindelse med innvielsen av Salomos tempel. Det siste huset ble heller ikke fylt med en skylignende herlighet, slik det første ble, og det kom heller ikke noen ild ned fra Jehova som fortærte brennofferne. Begge templene tjente imidlertid sin viktige hensikt, som var å fremme tilbedelsen av Jehova, den sanne Gud.

16. Hvilket annet tempel er imidlertid langt herligere enn begge disse templer?

¹⁶ Denne tilbedelsen blir også fremmet ved det tempel som blir beskrevet av apostelen Peter. Dets grunnvoll er Jesus Kristus, «utvalgt og kostelig for Gud». Det består av «levende steiner» som er bygd opp «til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frambære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus», og for å «forkynne [Guds] dyder» som hans folk. (1 Pet. 2: 4—9) Dette tempel får en meget stor herlighet, er uforlignelig med hensyn til skjønnhet og ønskverdighet og har en prakt som er uforgjengelig og langt større enn et hvilket som helst jordisk byggverk. Det er det tempel for tilbedelse som Jehova selv bygger opp «til en Guds bolig i Ånden». — Ef. 2: 19—22; Åpb. 11: 19.

17. Hvilke verdifulle ting i Esras’ bok kan vi ta lærdom av?

¹⁷ Esras’ bok inneholder mange verdifulle ting som de kristne i vår tid kan ta lærdom av. Vi leser i den om hvordan Jehovas folk ga frivillige gaver til hans gjerning. (Esras 2: 68; 2 Kor. 9: 7) Vi blir oppmuntret ved å lese om hvordan Jehova alltid sørget for og velsignet dem som kom sammen for å prise ham. (Esras 6: 16, 22) Vi har et fint eksempel i tempeltjenerne og de andre troende fremmede som dro av sted sammen med levningen for helhjertet å støtte opp om tilbedelsen av Jehova. (2: 43, 55) Legg også merke til hvordan folket i ydmykhet viste anger da de ble gjort oppmerksom på at de hadde handlet galt ved å gifte seg med hedninger. (10: 2—4) Dårlig omgang førte til at de pådro seg Guds mishag. (9: 14, 15) Det at de med glede og iver gjorde hans gjerning, førte til at de fikk hans godkjennelse og velsignelse. — 6: 14, 21, 22.

18. Hvorfor var gjenopprettelsen av Jehovas folk et viktig skritt fram mot Messias’, Kongens, komme?

¹⁸ Selv om det ikke lenger satt en konge på Jehovas trone i Jerusalem, skapte gjenopprettelsen en forventning om at Jehova til fastsatt tid ville la sin lovte Konge framstå i Davids slektlinje. Det gjenopprettede folk var nå i den stilling at de kunne bevare Guds hellige uttalelser og tilbedelsen av ham inntil Messias framsto. Hvis denne levning ikke hadde vist tro og ikke hadde vendt tilbake til sitt land, hvem ville Messias da ha kommet til? De begivenheter som det blir herettet om i Esras’ bok, er i sannhet en viktig del av den historiske beretning som fører fram til Messias’, Kongens, komme! Det er meget nyttig for oss å studere denne boken i dag.

[Fotnoter]